Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Transkript

1 Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/ Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers

2 Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger. ( ) Endr. i forskrifter til energiloven. ( ) Endr. i forskrift om energiutredninger. ( ) Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. Oppdateres hvert annet år

3 Infrastruktur - elektrisitetsnettet Produksjon Sentralnettet Regionalnettet Distribusjonsnettet

4 Kunder per nettstasjon, Vest-Agder 2011

5 Leveringspålitelighet

6 Litt om årsak til avbruddene I 2007 var det en periode i februar med mye snøfall på kort tid på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet var et år med mye tordenvær og snø. Mange steder på Agder førte tordenvær til mer avbrudd enn f.eks. vind og snø. I 2010 var det også mye snø, men lave temperaturer gjorde at snøen var tørr, og derfor ikke skapte problemer i samme grad som foregående år.

7 Farsund Utførte tiltak i nettet siste to år Ferdigstillelse av tverrforbindelse ny fylkesvei til Lundevågen Skråveien

8 Farsund Kommende tiltak Distribusjonsnettet fra Vanse via Listeid og videre til Drange (Elledalslinja) er planlagt totalfornyet i løpet av en 5-års periode. Dette vil øke leveringskapasiteten og spesielt leveringspåliteligheten i området da linja har hatt relativt høy feilhyppighet den senere tid.

9 Flekkefjord Større tiltak i nettet siste to år Trolldalen tærtiærstasjon er fornyet og gir økt leveringspålitelighet til Flekkefjord sentrum.

10 Flekkefjord Større kommende tiltak Planlagt ny distribusjonsnettsforbindelse til Hidra via planlagt undervannstunell vil øke forsyningskapasiteten og leveringspåliteligheten på Hidra. Etablering av nye ringforbindelser i Flekkefjord sentrum vil øke leveringspåliteligheten i deler av Flekkejord sentrum. Tiltaket vil kreve graving i sentrumsområdet.

11 Hægebostad Større tiltak i nettet siste to år Ny nettstasjon og fordelingstransformator ved Eiken skole.

12 Hægebostad Større kommende tiltak Distribusjonsnettet fra Rom i Lyngdal kommune til kommunegrense Hægebostad og videre til Bjærum planlegges reinvestert/forsterket i løpet av en 5- års periode. Dette vil øke leveringskapasiteten og leveringspåliteligheten i kommunen betydelig.

13 Kvinesdal Tiltak i nettet siste to år Høyspent luftnett rundt Kvinlog er lagt om til kabel for å imøtekomme utbygginger i området.

14 Kvinesdal Kommende tiltak Det planlegges en rekke mindre lokale reinvesterings-/forsterkningstiltak i distribusjonsnettet i kommunen som vil øke leveringspåliteligheten lokalt. For å legge til rette for nye småkraftverk planlegges det å etablere Austerdalen transformatorstasjon på Moi. Etablering av nye småkraftverk i Kvinesdal, og dermed Austerdalen transformatorstasjon, krever derimot økt transformeringsytelse mot sentralnettet i området. Økning av transformeringsytelse mot sentralnettet er videre avhengig av Statnett sin fremdrift i arbeidet med utvidelse av sitt anlegg på Feda/Raustad.

15 Lyngdal Tiltak i nettet siste to år Omlegging av høyspentnettet fra luftlinje til kabel ved Lyngdal Kristne skole

16 Lyngdal Kommende tiltak Etablering av ny næring og industri i ROM-området krever forsterkning av distribusjonsnettet i området. Dette krever at eksisterende kabelnett i område må forsterkes, og på sikt utvides som medfører graving av kabelgrøfter i området. Det planlegges forsterkning/reinvestering av distribusjonsnettet fra Rom og nordover til grensen til Hægebostad kommune (Snartemo). Dette vil øke leveringskapasiteten og leveringspåliteligheten i området.

17 Sirdal Tiltak i nettet siste to år Flere nye hyttefelt er tilknyttet de siste 2 årene. Ny ringforbindelse er etablert i Sinnes sentrum som øker leveringspåliteligheten i dette området.

18 Sirdal Kommende tiltak Forsterkning/reinvestering av deler av eksisterende distribusjonsnett. Etablering av nye distribusjonsnettsforbindelser i kommunen. Økt transformatorkapasitet mot overliggende nett i øvre del av Sirdal kommune. Disse tiltakene vil både øke forsyningskapasiteten og leveringspåliteligheten i kommunen.

19 Lokal Energiutredning Datakilder Offentlig tilgjengelig: NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat): vannog vindkraft, småkraftpotensial, fjernvarmekonsesjoner NGU (Norges Geologiske Undersøkelse); grunnvarmeanlegg SSB (Statistisk sentralbyrå); energiforbruk ( ), klimagassutslipp, befolkningsutvikling og -prognoser, avfall, næringsliv, skogavvirkning Klif, Enova Fylkesmannen Øvrig energistatistikk: Agder Energi Nett ( ) Agder Energi Varme Norsk Bioenergi AS Kommunene: tilvekst invitert til å komme med innspill om aktuelle planer, befolkningsprognoser, nye utbyggingsområder, energibruk i kommunale bygg

20 Oppvarmingsbehov (avvik fra normalen i kommunen) Oppvarmingsbehov 20 % 15 % 10 % Sammenligner med normal. Mildere enn snittet for , men ikke i % 0 % -5 % -10 % -15 % Naturlig med 10% høyere forbruk i 2010 ifh til 2009 (fordi ca 50% går til oppvarming) Eksempel: Lyngdal Temp.korrigert energiforbruk = Energiforbruk i aktuelt år x (Temp.avhengig %-andel) x (Grd normal år/ Grd målt år) + Temp.uavhengig %-andel

21 GWh GWh Utvikling totalt energiforbruk Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Husholdninger Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri

22 Utviklingen uten industri

23 Energibruk i husholdningene

24 Energiforbruk i husholdningene per husholdning 2009

25 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger 2009

26 Totalt energiforbruk uten industri Lister -historisk og prognose Husholdningene: 1,2 % økning per år ( ) 0,5 % økning per år ( )

27 Klimagassutslipp fra stasjonære kilder

28 Oppsummert Økt spesifikt energiforbruk i husholdningene 10% Redusert spesifikk energibruk i tjenesteyting 5 % Fornybar andel (unntatt el) fra 34 % til 52 %

29 Mål i energi- og klimaplan Øke produksjonen av fornybar kraft med 900 GWh. Øke fornybar varmeproduksjon med 15 GWh

30 Lister som plussregion El. forbruk Lister: 2718 GWh Produksjon vannkraft 6180 Produksjon Eramet 55 Kjent potensial vind 2290 Kjent potensial vann GWh Differanse 6314 GWh Potensial > 3 x elektrisitetsforbruket i regionen

31 Farsund

32 Flekkefjord

33 Hægebostad

34 Kvinesdal

35 Lyngdal

36 Sirdal

37 Eksisterende og potensielle vannkraftverk basert på AE Nett sin kartlegging Eksisterende vannkraftverk Vannkraftpotensialer Installert effekt Midlere årsproduksjon Installert effekt Midlere årsproduksjon (MW) (GWh) (MW) (GWh)* Flekkefjord 150, ,7 Hægebostad 0,25 1,5 Kvinesdal ,5 263,6 Sirdal , ,8 Flere vannkraftpotensialer har ikke estimert årsproduksjon.

38 NVE-Potensial for vannkraft Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 krsum potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1001 Kristiansand 1 4,0 24,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,7 0 0,0 0,0 4 4,4 25, Mandal 1 6,4 30,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,2 0,9 0 0,0 0,0 3 6,6 31, Farsund 0 0,0 0,0 5 2,2 8,9 1 1,3 5,1 5 0,7 3,0 0 0,0 0,0 11 4,2 17, Flekkefjord 1 2,2 8,4 18 7,9 32,4 1 1,1 4,7 45 8,5 34,7 0 0,0 0, ,8 80, Vennesla 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 12 1,7 7,1 0 0,0 0,0 12 1,7 7, Songdalen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1, Søgne 0 0,0 0,0 1 0,6 2,3 0 0,0 0,0 2 0,3 1,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3, Marnardal 2 10,1 48,5 7 3,3 13,5 0 0,0 0,0 28 4,4 18,1 0 0,0 0, ,8 80, Åseral 0 0,0 0,0 19 9,3 38,0 2 2,4 9,8 32 7,1 29,0 0 0,0 0, ,8 76, Audnedal 2 5,6 28,0 4 2,2 9,1 1 1,1 4,6 21 4,1 16,7 0 0,0 0, ,0 58, Lindesnes 3 4,9 22,8 7 4,0 16,6 0 0,0 0,0 14 2,9 12,1 0 0,0 0, ,9 51, Lyngdal 0 0,0 0,0 1 0,7 2,8 1 1,2 5,0 15 2,2 9,0 0 0,0 0,0 17 4,1 16, Hægebostad 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,5 2,0 0 0,0 0,0 3 0,5 2, Kvinesdal 10 32,3 117,8 18 9,1 37,2 6 10,4 42, ,9 52,8 0 0,0 0, ,7 250, Sirdal 2 10,3 38, ,6 63, ,7 92, ,1 70,0 0 0,0 0, ,6 264,5 SUM 22 75,8 318, ,9 224, ,2 164, ,5 259,9 0 0,0 0, ,4 967,1

39 Verna områder

40 Kjent potensial vindkraft Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium NyEffekt (MW) Produksjon (GWh) STATKRAFT AGDER ENERGI Kvinesheia vindkraftverk VIND DA Vest-Agder Lyngdal; Kvinesdal Konsesjon søkt Siragrunnen (offshore) SIRAGRUNNEN AS Vest-Agder; Rogaland Flekkefjord; Sokndal Konsesjon søkt Skorveheia NORSK VIND ENERGI AS Vest-Agder Flekkefjord Konsesjon søkt Håskogheia STATOIL ASA Vest-Agder Flekkefjord Melding mottatt Blåberg HYBRIDTECH BLÅBERG AS Vest-Agder Hægebostad; Kvinesdal Melding mottatt Tonstad TONSTAD VINDPARK AS Vest-Agder Sirdal Melding mottatt Stemmeheia NORSK VIND ENERGI AS Vest-Agder Flekkefjord Melding mottatt Totalt i regionen: 2290 GWh

41 Bioenergipotensial tilvekst

42 Eksisterende fjernvarmeproduksjon Varmesentralen er plassert like ved Lista videregående skole, leverer også til kommunale skolebygg og sykehjem. Oppstart varmeleveranse var i begynnelsen av Basert på biokjel (med lokal flis) som grunnlast og gasskjel som spisslast/backup. Årlig varmeleveranse er beregnet til ca 2,6 GWh/år med 90% av varmeleveransen fra flis. Erfaringene med anlegget er gode, og det vurderes utbygging av et nytt anlegg i sentrum.

43 Annen varmeproduksjon Spillvarme til fiskeoppdrett, fra Eramet 110 GWh Fjernvarme til nærliggende næringsområde, Halvorsenbygget, fra Eramet 12 GWh Midlertidig varmesentral, Lyngdal 1,2 GWh

44 Energieffektivisering i kommunale bygg En energianalyse av de enkelte bygg bør gjennomføres for å identifisere konkrete tiltak. En energianalyse er et godt verktøy for kartlegging av det totale varmebehov. Det er mulig å søke om støtte til energianalyser gjennom kommuneprogrammet til Enova. Se kap 5.5 Energioppfølging: - Et energioppfølgingssystem hvor man overvåker energibruken kan ha god effekt. Automatisering: - I større bygg anbefales det å ha et SD anlegg som styrer varme, lys og ventilasjon etter behov. - Det bør tilstrebes å ha et jevnt effektuttak over døgnet. Varmeanlegg - Dersom ikke SD anlegg er installert anbefales det å ha et styringssystem som tar hånd om varmebehov. - En jevnlig service av kjelanlegg gir et effektivt anlegg - Utvendige varmekabler bør ha behovsstyring. Ventilasjon: - Luftmengder bør justeres etter behov. Det er god økonomi i å redusere luftmengdene i et anlegg på kveldstid dersom bygget ikke er i bruk. - Avtrekksanlegg bør erstattes med balanserte anlegg med roterende varmegjenvinner. - Varmegjenvinnere bør være av roterende type for å få best mulig virkningsgrad - Et jevnlig bytte av filter og støvsuging av kanaler gir et effektivt anlegg. Belysning: - Dersom ikke SD anlegg er installert kan man installere bevegelsessensorer. - Dersom lyskilder må skiftes ut bør lavenergiløsninger velges, gjerne med automatikk for konstant lysstyrke. - Utvendig belysning bør ha fotocelle. - Holdningsendring hos brukerne hvor man slår av lyset når man forlater et rom er effektivt. Bygningsmessig: - Etterisolering - Bytte av vinduer - Bytte av dører

45 Energieffektivisering Kvinesdal

46 Energieffektivisering Lyngdal kommune

47 Tiltaksoversikt Energianalyse

48 KRD rapport Nybygg Regulatoriske virkemidler 9. Forskriftskrav til nybygg i. Krav om passivhusnivå i 2015 krav om «nesten nullenergibygg» med tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i 2020 ii. Krav til dokumentasjon av totale miljøbelastninger iii. Økt fokus på arealeffektivitet i forskriften 2015 iv. Krav til individuell energimåling og avregning av enkeltleiligheter og leietagere fra Legge til rette for enkle prosesser for fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme for energieffektive bygg 11. Kommuner oppfordres i plansammenheng, til å premiere utbyggere som vil bygge med energistandard enn forskriftskravene Økonomisk virkemiddel 12. Etablering av forutsigbare tilskuddsordninger til energieffektive nybygg

49 Plan for utbyggingsområde Lokale energiressurser Energi og effektberegninger Systemløsninger Teknisk/økonomisk vurdering Klimagassanalyser/LCC

50 Eksempel på energivurdering av nytt utbyggingsområde Energibehov for Klyngetun 1 etter TEK 10: Energibehov elektrisitet: kwh pr. år Varmebehov pr. år: kwh/år Dersom det bygges etter lavenergistandard klasse 1 eller passivhusstandard vil varmebehovet reduseres til henholdsvis kwh/år og kwh/år.

51 Energisystem for varme

52 Energisystem for El-produksjon

53