Lokal energiutredning 2011 for Fredrikstad kommune

Transkript

1 for

2 Til notater.

3 Forord Fredrikstad EnergiNett (FEN) og Fortum Distribution legger med dette frem Lokal Energiutredning for 2011 for. forsynes av begge områdekonsesjonærene: Fredrikstad EnergiNett AS (FEN) forsyner kommunedelene Borge, Kråkerøy, Rolvsøy og Sentrum. Fortum Distribution AS (Fortum) forsyner kommunedel Onsøy. Som områdekonsesjonær er man ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning i kommunen. Denne energiutredningen er utarbeidet av Fortum og FEN i samarbeid med Nettkonsult. Forskrift om energiutredninger er nedfestet i følgende forskrifter: Forskrift om energiutredninger. ( ) Endr. i forskrifter til energiloven. ( ) Endr. i forskrift om energiutredninger. ( ) I henhold til forskriften skal områdekonsesjonær minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. I tilknyting til rapporten blir det derfor innkalt til et energiutredningsmøte. Formålet med lokale energiutredninger er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Lokale energiutredninger er et pålegg fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som skal medvirke til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og derved bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningen skal ikke være en plan eller gi noen anbefaling. Den skal være et underlag for aktører som ønsker å realisere aktuelle løsninger. Den lokale energiutredningen skal beskrive nå-situasjonen når det gjelder energibruk i kommunen. Dette omfatter både produksjon, energioverføring og stasjonært bruk av energi. Videre skal den beskrive den forventede energietterspørselen på ulike energibærere i kommunen, og til slutt angi de muligheter man har for å møte den forventede energietterspørselen. skal ihht. Plan- og bygningsloven bidra til å bygge samfunnsriktige løsninger i kommunen. Dette kan eksempelvis være forhold som fremmer hensiktsmessige løsninger for energi. FEN og Fortum ønsker å takke kommunen og andre aktører som har bidratt med innspill til årets utredning. Vi vil samtidig be om tilbakemelding på resultatene i rapporten. 3

4 Innhold Sammendrag Utredningsprosessen Informasjon om kommunen Dagens lokale energisystem Infrastruktur for energi Elektrisitet Annen energi Stasjonært energiforbruk Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Indikatorer for stasjonært energiforbruk Fjernvarme Vannbåren varme Lokale energiressurser Vannkraft Biobrensel Avfall Spillvarme Solenergi Grunnvarme Temperatur på uteluften og vann Energiflyt i kommunen Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk Alternative energiløsninger, energiomlegging og energieffektivisering Innledning Energiløsninger Energieffektive løsninger for nybygg Energieffektivisering i eksisterende bygg Mulige energieffektiviseringstiltak Konvertering av varmekilde Investeringsstøtte fra Enova Kommunal bygningsmasse Normtallsanalyse for kommunal bygningsmasse Potensialet for nye små vannkraftverk Potensial i Østfold og Akershus Potensial i Fredrikstad Statistikkunderlag Temperaturkorrigert forbruk (verdier i GWh) Reelt forbruk (verider i GWh)

5 Sammendrag Som områdekonsesjonær skal Fredrikstad EnergiNett og Fortum Distribution AS lage lokale energiutredninger for alle kommunene hvor de eier distribusjonsnettet. For Fredrikstad EnergiNett AS omfatter det Fredrikstad og Hvaler, og for Fortum Distribution Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl, Våler, Moss og Sarpsborg, samt kommunedel Onsøy i Fredrikstad. Energiutredningene ble i utgangspunktet oppdatert hvert år, men fra 2007 kun hvert annet år. Nettkonsult AS har fått oppdraget med årets oppdatering. Fordelingsnettet for elektrisitet i kan deles inn i fem hovedområder, i tillegg til at Denofa forsynes direkte fra sentralnettet. Forholdet mellom ikke-levert og levert energi var i ,007 % for kommunedel Onsøy og 0,012 % for resten av kommunen. Dette ligger hhv lavere enn gjennomsnittet for kommunene i FEN (0,020 %), og lavere enn kommunene i Fortum Distribution (0,010 %) samt landsgjennomsnittet (0,010 %). Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen var 1875,3 GWh, derav var 1169,2 GWh elektrisitet, 260,4 GWh petroleumsprodukter, 76 GWh gass, 106,5 GWh biobrensel og 263,4 GWh avfall. Husholdningene stod for 35,7 % av energiforbruket i kommunen, tjenesteyting stod for 20 % og industri for 45,9 %, primærnæringen for 0,4 % og fritidsboliger for 0,9 %. Det er potensial for mer utnyttelse av biobrensel, solenergi, avfall og omgivelsesvarme fra grunn og luft i Fredrikstad. Det er verken store eller små vannkraftverk i drift i kommunen, og i følge NVE er det ikke potensial for små vannkraftverk i kommunen og heller ingen vannkraftverk under planlegging. Med de forutsetninger som er gjort i dette arbeidet, kan man anta en økning i energiforbruket i kommunen på omtrent 235 GWh fram mot Forbruket per innbygger er satt konstant for husholdninger, tjenesteyting og primærnæring, så økningen vil følge befolkningsutviklingen. Det forventes økt forbruk av elektrisitet og avfall. 5

6 1 Utredningsprosessen Som områdekonsesjonærer skal Fredrikstad EnergiNett og Fortum Distribution AS utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitne konsesjonsområder, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Dette er en oppdatering av energiutredning fra Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Fortum Distribution (Fortum), Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges geologiske undersøkelser (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I tillegg har det vært skriftlig og telefonisk kontakt mellom Nettkonsult og kommuneadministrasjonen. For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i et eget dokument Vedleggsdel" som også blir liggende på Fredrikstad EnergiNett AS sin hjemmeside. I kapitler i energiutredningen henvises det til Vedleggsdelen for mer informasjon. Vedleggsdelen inkluderer forklaring av utvalgte ord og uttrykk brukt i utredningen, og informasjonskilder benyttet i utredningsarbeidet. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Nettkonsult AS Arild Olsbu arild.olsbu@nettkonsult.no Fredrikstad EnergiNett Anders Lie Anders.Lie@energi1nett.no Fortum Distribution Lars Nordevall Grete Rasmussen lars.nordevall@fortum.com grra@fredrikstad.kommune.no..no 6

7 2 Informasjon om kommunen ligger ved utløpet av Norges lengste elv, Glomma, og har et areal på 290 km 2. I 1994 ble Fredrikstad slått sammen med de fire omkringliggende kommunene Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Storkommunen ble hetende Fredrikstad. Skjærgården består av over tusen store og små øyer. Plasseringen har vist seg som strategisk viktig både militært og økonomisk, spesielt så lenge transportveiene var til vanns. Begrepet "Plankebyen" oppsto i den tiden da Fredrikstad var en av landets viktigste eksporthavner for trelast, skurtømmer og plank, i knutepunktet mellom fløtningselva Glomma og trelastskutenes verdenshav Befolkning Pr 1. januar 2011 hadde innbyggere. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på rundt 0,8 % årlig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal øke med gjennomsnittlig 1,2 % årlig i perioden (Se Figur 2.1). Til sammenligning har innbyggertallet i Østfold hatt en gjennomsnittlig økning på 0,9 % årlig de siste ti årene, og SSB forventer en årlig økning på 0,9 % i perioden fram mot Figur 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Kommunedel Sentrum består av bybebyggelse med høy befolkningstetthet. Dessuten er det her vi finner det største industriområdet: Øra. Det gamle skipsverftområdet FMV (Værste) er i dag kjøpt tilbake til byen av lokale investorer som ser muligheter til vekst i høyteknologisk industri kombinert med boliger og rekreasjon. I de andre kommunedelene er det hovedsaklig spredt boligbebyggelse som tetner til i sentrumsnære områder. I 2011 bodde 91 % av innbyggerne i tettbygde strøk. Til sammenligning bodde 84 % av innbyggerne i Østfold og 79 % av innbyggerne i landet i tettbygde strøk. Kartet i Figur 2.2 viser bosetningsmønsteret i kommunen. Figur 2.2 Bosetningsmønster 7

8 Tabell 2.1 Informasjon om befolkningsstruktur Fredrikstad Østfold Norge BOLIGTYPE 2011 Enebolig 54 % 56 % 52 % Tomannsbolig 14 % 11 % 9 % Rekkehus og lign. 14 % 14 % 12 % Boligblokk 14 % 15 % 23 % Bygning for bofellesskap 1 % 1 % 2 % Andre bygningstyper 3 % 3 % 3 % HUSHOLDNINGER, 2011 Andel av husholdningene som besto av en person TETTBYGD, 2011 Andel av befolkningen i tettbygd strøk 37 % 37 % 40 % 91 % 84 % 79 % Andelen av boliger i kommunen som er eneboliger var 54 % i Se Tabell 2.1. Det er jevnt med gjennomsnittet for fylket og landet. 37 % av husholdningene i kommunen besto i 2011 av én person. Tilsvarende tall for Østfold er også 37 %, mens for landet som helhet er det 40 %. Gjennomsnittlig antall personer pr husholdning var 2,2, dette er identisk med landsgjennomsnittet. Husholdningene i Norge blir generelt mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. Klimatiske forhold Fredrikstad ligger vest i Østfold og grenser mot Oslofjorden. Kommunen har kystklima, med relativt varme somre og milde vintre. Figur 2.3 viser hvordan oppvarmingsbehovet har variert de siste 11 årene, sett i forhold til normalen. Normalen er middeltallet for perioden Den lyseblå linja viser gjennomsnittet for I 2010 var oppvarmingsbehovet 15 % høyere enn normalen, mens alle de øvrige årene har vært mildere enn normalt. Figur 2.3 Oppvarmingsbehov sett i forhold til normalen for , basert på graddagstall Oppvarmingsbehovet er beregnet ved hjelp av graddagstall. Graddagstallet for en dag er forskjellen mellom middeltemperaturen utendørs og en basistemperatur som er satt til 17 C. Tallene summeres over hele året og blir totalt graddagstall for ett år. Graddagstallene benyttes til temperaturkorrigering. 8

9 Næringsliv Figur 2.4 Sysselsetting 4. kvartal 2009 I er bygg- og servicenæringen, som inkluderer varehandel og hotellog restaurantvirksomhet, den største næringen målt etter antall ansatte. Figur 2.4 viser at hele 37 % av arbeidsplassene i kommunen tilhører denne sektoren. Helse- og sosialtjenester og industri er også viktige sektorer i kommunen med henholdsvis 23 % og 14 % av arbeidsplassene. Utslipp av klimagasser Kyoto-avtalen legger føringer for hvor store utslipp av klimagasser de forskjellige landene som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med 1 % i forhold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Avtalen trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden I perioden økte de samlede klimagassutslippene i Norge med omtrent 8 %. Det totale utslippet i Norge 2010 var på ca. 53,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I forbindelse med nasjonalbudsjettet 2011 er det utarbeidet prognoser som tilsier at dersom tiltak ikke iverksettes vil utslippet være 57,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er en økning på 16 % i forhold til 1990-nivå. Prognosen inkluderer full rensing av CO 2 -utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Klimagassutslippene deles inn i prosessutslipp og utslipp fra stasjonær og mobil forbrenning. Stasjonær forbrenning vil si bruk av fossile brensler til oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Sett bort fra utslippene fra olje- og gassutvinning står stasjonær forbrenning for 21 % av de nasjonale utslippene. 9

10 Figur 2.5 viser hvordan de stasjonære utslippene per person i 2009 fordeler seg på de ulike sektorene, for hver kommune i Fortums konsesjonsområde sammenlignet med snittet for Østfold og Norge. Fredrikstad har høye utslipp fra andre næringer sammenlignet med andre kommuner i fylket og utslippene fra industri er høyere enn hos en del av de andre kommunene, men lavere enn fylkesgjennomsnittet. Husholdningenes utslipp er jevnt med fylkesgjennomsnittet i Østfold. Figur 2.5 Stasjonære klimagassutslipp fordelt på kilder 2009 Aktuelt energi- og klimaarbeid i kommunen Fredrikstad utarbeidet allerede i 2001 en klima- og energiplan, som var på rullering i Planen har følgende visjon for kommunen: Gjennom miljøpolitikken skal Fredrikstad kommune ta sin del av ansvaret for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Fredrikstadsamfunnet skal ha alle muligheter til å velge miljøvennlige løsninger, og at vi foretrekker disse framfor alternativer som forurenser mer. Kommunen deltar i programmet Fremtidens byer byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø sammen med 11 andre kommuner samt Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Hovedmålet for utviklingsarbeidet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Alle kommuner i Østfold er siden 2008 en del av nettverksprosjektet Livskraftige kommuner i regi av KS og Østfold fylkeskommune hvor temaet vil være samarbeid om utforming og oppfølging av energi- og klimaplaner. Det er etablert to grupper bestående av bykommunene og landkommunene. Fylkeskommunen vil ha en koordinerende rolle. Fredrikstad er innenfor programmet blitt landets første klimacoach-kommune, og skal hjelpe andre kommuner med å satse på klima og energisparing. Fredrikstad har startet opp arbeidet med å oppdatere sin energi og klimaplan fra

11 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi inkluderer blant annet elektrisitetsnettet, fjernvarmenettet og rørnettet for gassdistribusjon Elektrisitet Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca 85 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er 50 kv, 66 kv og 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Figur 3.1 Skisse av elektrisitetsnettet Figur 3.1 viser en illustrasjon av elektrisitetsnettet i Norge. Fordelingsnettet for elektrisitet i kan deles inn i følgende hovedområder: Sentrum: Borge: Kråkerøy: Rolvsøy: Onsøy: Hovedsaklig jordkabelnett med driftsspenning 10 kv. Jordkabel- og luftlinjenett med driftsspenning 18 kv. Jordkabel- og luftlinjenett med driftsspenning 18 kv. Jordkabel- og luftlinjenett med driftsspenning 18 kv. Jordkabel- og luftlinjenett med driftsspenning 18 kv. Sentrum forsynes fra 5 sekundærstasjoner, samt en tertiærstasjon, i et masket nett. Området sentrum omfatter også Østsiden, Gamlebyen og Øra, dvs. gamle. Det er ca 500 nettstasjoner som transformerer spenningen ned til hver enkelt sluttbruker, og antallet sluttbrukere i kommunedelen er Borge forsynes fra 1 sekundærstasjon, og nettet er stort sett masket. I Borge er det ca 200 nettstasjoner og sluttbrukere. Områdene Torsnes og Årum forsynes via luftlinjer. Nordre del av Borge har også innmating fra sekundærstasjon i Fortum Distributions forsyningsområde. 11

12 Kråkerøy forsynes fra 1 sekundærstasjon. Nettet er stort sett masket og forsyner ca 150 nettstasjoner med til sammen sluttbrukere. Den sydlige delen av Kråkerøy forsynes via luftlinjer. Rolvsøy forsynes fra 1 sekundærstasjon. Nettet er masket og forsyner ca 100 nettstasjoner med til sammen sluttbrukere. Nordre del av Rolvsøy forsynes via luftlinjer. Onsøy forsynes fra 3 sekundærstasjoner. Nettet er masket og forsyner ca 340 nettstasjoner med til sammen sluttbrukere. Denofa forsynes via regionalnettet til Hafslund Nett AS. Deler av virksomheten ved Denofa er lagt ned. Forbruket til Denofa er imidlertid opprettholdt i lastprognosene, da dette er et attraktivt område for denne typen virksomhet og en forventer at området vil bli benyttet til tilsvarende eller annen kraftkrevende industri i fremtiden. Eksempler på gjennomførte tiltak: Kabel (Minnestøtta, Damstredet essokvartalet, St.Olavsgt, Hans Nilsen Haugesvei, Glemmen gård) Nettstasjon ombygging (Bryggerifellet, Habornveien, Gjøkvika, Koltorpneset, Liløkka) Planlagte tiltak i nettet fremover er: Tilknytning av nye kunder Inspeksjoner, befaringer og gjennomføring av vedlikehold Ombygging/utskifting av mastearrangement til bakkebetjente anlegg dette avsluttes 2016 Utskifting av råtebefengte lavspentmaster Erstatte plastisolerte (PEX) høyspentkabler som er av dårlig kvalitet. Erstatte alle dagens strømmålere med såkalt Avanserte målings- og styringssystemer, (AMS) frem til Etablere ringforbindelser og forsterke lavspenningsnett under enkelte transformatorkretser Ny jordslutningsspole i Gloppe Utbedre flaskehalser i nettet Fjerne og erstatte oljefylte muffer Fornye RTU, kontrollanlegg og relevern (Gamlebyen, Brogata, Oredalen) Etablere nye fjernstyrte bryterpunkter i nettet Tabell 3.1 viser hovedtallene fra Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sin avbruddsstatistikk for årene Statistikken dekker de 18 kommunene, og Fredrikstad er delt opp i Fredrikstad (kommunedel Onsøy) som ligger i Fortum Distributions konsesjonsområde og Fredrikstad (unntatt Onsøy) som ligger i FENs område. Statistikken viser hvor mange avbrudd det er registrert pr rapporteringspunkt (trafo), hvor lenge avbruddene totalt har vart i timer pr rapporteringspunkt og hvor mange prosent ikke levert energi på grunn av avbrudd utgjør i forhold til total levert energimengde. Avbrudd som registreres må ha en varighet på lenger enn 3 minutter. 12

13 Tabellen viser at antall avbrudd, avbruddsvarighet og ikke levert energi i prosent av levert energi i Fredrikstad har stort sett ligget lavere gjennom perioden enn gjennomsnittet for Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og landet. Tabell 3.1 Avbruddsstatistikk Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett, Energi 1 Follo Røyken og Norge i perioden Kommune Antall avbrudd/ Varighet totalt timer/ Ikke levert energi i rapporteringspunkt rapporteringspunkt % av levert energi Aremark 5,6 5,2 2,1 2,7 7,1 6,0 3,2 3,5 0,060 0,043 0,020 0,028 Askim 0,8 1,2 1,9 0,8 0,7 1,6 2,6 1,0 0,003 0,005 0,020 0,007 Eidsberg 0,9 1,2 1,3 0,2 0,7 2,5 1,3 0,3 0,008 0,015 0,007 0,002 Enebakk 6,4 6,3 1,1 4,0 2,7 6,3 1,0 3,4 0,015 0,070 0,005 0,024 Fredrikstad (kommunedel Onsøy) Fredrikstad (unntatt Onsøy) 1,7 1,6 1,3 0,4 2,2 2,0 2,1 0,4 0,017 0,016 0,020 0,007 1,9 1,6 1,1 1,9 1,5 1,3 0,5 1,3 0,008 0,006 0,006 0,012 Halden 1,9 2,0 1,4 2,1 2,8 1,3 1,0 2,5 0,010 0,006 0,008 0,014 Hobøl 2,6 0,8 0,9 2,1 2,4 0,9 0,3 3,1 0,022 0,009 0,003 0,020 Hvaler 5,7 3,6 3,4 7,8 8,2 3,4 6,5 8,9 0,074 0,034 0,066 0,123 Marker 3,9 2,9 2,7 4,7 3,1 2,1 1,6 2,2 0,031 0,012 0,009 0,012 Moss 0,4 0,9 0,6 0,5 0,5 1,3 0,5 0,3 0,003 0,008 0,007 0,004 Nesodden 5,8 0,9 1,6 1,3 1,8 0,7 1,0 1,3 0,014 0,005 0,012 0,012 Rømskog 4,8 8,1 4,3 3,2 8,5 7,6 1,5 2,0 0,098 0,066 0,016 0,026 Sarpsborg 3,0 1,4 2,2 2,6 4,1 1,8 2,4 2,2 0,022 0,008 0,016 0,012 Ski 0,3 1,3 1,8 1,5 0,3 2,2 1,7 1,7 0,001 0,013 0,007 0,007 Skiptvet 2,5 2,1 3,9 0,4 1,5 1,9 1,8 0,2 0,010 0,013 0,011 0,001 Spydeberg 1,8 1,1 1,5 0,9 2,2 1,2 1,4 1,0 0,014 0,009 0,017 0,010 Røyken 2,8 3,0 1,6 1,1 2,8 2,3 4,0 1,9 0,027 0,021 0,049 0,020 Våler 3,2 3,5 3,9 3,5 2,8 4,6 3,6 2,5 0,020 0,045 0,038 0,028 Energi 1 Follo Røyken totalt Fredrikstad EnergiNett totalt Fortum totalt Distribution 3,1 2,6 1,6 1,8 1,7 2,7 2,1 2,0 0,011 0,019 0,018 0,013 2,6 2,0 1,5 2,9 2,8 1,7 1,6 2,6 0,012 0,007 0,010 0,020 2,1 1,8 1,8 1,7 2,5 2,0 1,7 1,6 0,013 0,010 0,013 0,010 Norge 2,9 3,0 2,5 2,1 3,8 3,9 3,0 2,5 0,013 0,014 0,012 0,010 13

14 Figur 3.2 Forhold mellom ikke-levert og levert elektrisitet, for 2010 og gjennomsnittet (%) Figur 3.2 viser forholdet mellom ikke-levert og levert elektrisitet for kommunene, nettselskapene og Norge. Fjernvarme Annen energi Fredrikstad Fjernvarme AS (FFAS) ble etablert 28/2-2000, og overtok da Øra Fjernvarme som har levert fjernvarme siden 1990 fra Fredrikstad EnergiNett AS. FFAS har bygget ut fjernvarmenettet i Fredrikstad mer eller mindre kontinuerlig siden Siden årsskiftet 2007/2008 har det vært et sammenhengende fjernvarmenett fra Øra til FMVområdet, med total lengden av nettet på over 16 kilometer. Leveransen er på ca 43 GWh. Selv om selskapet på mange måter er kommet over i en mer driftspreget fase, gjenstår det fortsatt store utbygginger i årene fremover. Dette gjelder både innenfor eksisterende konsesjonsområde, men ikke minst innenfor det nye konsesjonsområdet på vestsiden av Glomma. I 2009 fikk selskapet en ny konsesjon, for området fra Trara i syd til og med industriområdet Valle i nord. Dette er et spennende område hvor deler av området er bebygget, men hvor store arealer er under utvikling og det foreligger konkrete planer for utbygging av deler av området. Det er et potensial for levering av ca. 17 GWh til eksisterende bygg og et potensial på ca. 10 GWh til nye bygg. Området vil innledningsvis bli forsynt med energi fra en midlertidig varmesentral. På sikt er det mest sannsynlig at også dette området vil bli forsynt fra Bio-El Fredrikstad på Øra. Figur 3.3 viser et kart over både det gamle og nye konsesjonsområdet 14

15 Figur 3.3 Kart over konsesjonsområdet i Fredrikstad 15

16 Fjernvarmenettet forsynes fra følgende varmesentraler: Varmesentral Glemmen Gård: En 5 MW biobrensel En 9 MW oljekjel-/elkjel Varmesentral Øra: En 4,5 MW oljekjel En 2 MW elektrokjel Varmesentral Bio-E1 Fredrikstad: To 17 MW varmevekslere med varme levert fra FREVAR En 22 MW varmeveksler med varme levert fra Bio-El Fredrikstad Varmesentral på sykehuset i Fredrikstad: Fire 2 MW oljekjeler To 2 MW elektrokjeler Mobile varmesentraler(containere) og bruk av midlertidig e elektrokjeler: En 0,58 MW oljekjel container En 2,5 MW oljekjel og en 0,9 MW elektrokjel container En 3,2 MW oljekjel container En 2,1 MW oljekjel container I Fredrikstad har det siden 1984 vært produsert energi i form av høytrykksdamp fra avfall. Nærliggende industri er kunde. Det er Fredrikstad vann- avløp- og renovasjonsforetak (FREVAR) KF som eier og drifter anlegget. Siden 2008 har de også hatt ansvar for operatøropplæring, oppstart og etablering av permanent drift i Bio-El Fredrikstad AS (HME- BEF). HME-BEF skal i tillegg til å levere avfallsbasert varme til industrien og Fredrikstad Fjernvarme, produsere elektrisitet. Totalt vil disse anleggene forbrenne ca tonn avfall, og dermed erstatte et oljeforbruk på ca 350 GWh. Fjernkjøling På det gamle FMV- området bygges det, parallelt med fjernvarmenettet, ut et nett for levering av fjernkjøling. Foreløpig er det kun den nye stadion, kontorbygget hvor COWI holder til og det nye Høgskolebygget som er tilknyttet nettet. Imidlertid forventer man at de fleste nye bygg som skal bygges på dette 850 mål store området i tur og orden vil knytte seg til nettet. Selskapet har inngått en ramme avtale med Værste AS vedrørende nye bygg på deres del av området. Selskapet har også gitt Jotne Eiendom AS et tilbud om levering av fjernkjøling, men her er det så langt ikke inngått noen avtale. FFAS ser på sikt et potensial på 9 GWh fjernkjøling Biodrivstoff I Fredrikstad produseres nå både biometan og biodiesel. Biometan er renset biogass (metangass) som produseres av slambehandling og utråtning av matavfall på FREVAR sitt anlegg. Det er gjort tilgjengelig som miljøvennlig drivstoff for bil, buss og lastebiler gjennom et samarbeid mellom AGA AS og Fredrikstad Biogass AS. Uniol er utbygger og eier av en biodieselfabrikk på Øra i Fredrikstad. Der benyttes raps, soya og animalske kilder som råvarer. 16

17 3.2 Stasjonært energiforbruk Dette kapitlet presenterer utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk, fordelt på energibærere og brukergrupper. Se Vedleggsdelen for en nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. For fritidsboligene er det kun registrert elektrisitetsforbruk. Fjernvarme blir presentert i et eget kapittel basert på data oppgitt fra fjernvarmeprodusentene Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Figur 3.4 Utvikling i bruk av energibærere Figur 3.4 viser totalt stasjonært energiforbruk i kommunen for perioden fordelt på energibærere. Forbruket av alle energibærerne har variert en del i løpet av perioden. Det høyeste elektrisitetsforbruket var i 2001, og det laveste i Biobrenselforbruket hadde også en topp i 2001 og en ny, mindre topp i Bruken av petroleum var størst i 2003, men har deretter avtatt slik at forbruket i 2009 var betydelig lavere enn forbruket i Siden 2005 er det benyttet en del avfall, og forbruket har vært nokså stabilt siden da. Totalt sett var forbruket i ,7 GWh (9 %) lavere enn i Det er reduksjonen i elektrisitets- og petroleumsforbruket som er hovedgrunnen til denne reduksjonen. Tabell 3.2 viser forbruk og fordeling mellom energibærerne. Tabell 3.2 Energiforbruket fordelt på energibærere i 2009 Energibærer Prosentandel Energiforbruk [GWh] Elektrisitet 62,3 1169,2 Petroleumsprodukter 13,9 260,4 Gass 4,1 76,0 Biobrensel 5,7 106,5 Avfall 14,0 263,4 17

18 Figur 3.5 Bruk av energibærere i 2009 Figur 3.5 viser hvordan energiforbruket fordeles på de ulike energibærerne i Elektrisitet er den klart mest brukte energibæreren og husholdningene sto for 44 % av elektrisitetsforbruket, mens tjenesteyting sto for 29 % og industri for 26 %. Industrien sto for mesteparten av avfall-, gass- og petroleumsforbruket, mens så og si alt biobrenselet ble benyttet i husholdningene. Forbruket av elektrisitet er mange ganger større enn forbruket av de andre bærerne, så skalaen på de neste grafene vil være ganske ulik. Elektrisitet Forbrukstallene for elektrisitet er hentet fra Fortum Distribution og Fredrikstad EnergiNett sine kundedatabaser. Elektrisitetsforbruket vises for perioden Nettselskapene bearbeider forbrukstallene fortere enn SSB, og har følgelig også forbrukstall for Forbrukstallene for tidligere år er noe bearbeidet. Dette er beskrevet i Vedleggsdelen. Figur 3.6 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene Figur 3.7 Prioritert og uprioritert elektrisitet Figur 3.6 viser det stasjonære elektrisitetsforbruket i brukergruppene i perioden Forbruket har variert gjennom perioden innen alle brukergruppene. Husholdningene hadde en betydelig reduksjon fram til 2004, men fra 2005 har forbruket vært nokså stabilt, med en liten økning det siste året. Industriens forbruk er betydelig redusert i løpet av perioden, mens tjenesteytingen har økt forbruket. Totalt sett ble det brukt 212,9 GWh (16 %) mindre elektrisitet i 2009 enn i Figur 3.7 viser fordelingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del av totalen. 18

19 Petroleumsprodukter Figur 3.8 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene I Figur 3.8 ser man hvordan petroleumsforbruket utviklet seg fra 2000 til For samtlige sektorer, viser figuren en forbrukstopp i Dette kan ha sammenheng med de høye strømprisene ved årsskifte Det har vært en betydelig reduksjon i bruk av petroleumsprodukter fra 2003, primært innen industri. Gass Figur 3.9 Forbruk av gass i brukergruppene Figur 3.9 viser utviklingen i gassforbruket i perioden 2000 til Forbruket av gass innenfor de ulike brukergruppene har holdt seg ganske stabilt gjennom hele perioden, med unntak av industrien der det var en økning fram til 2008, men en tydelig reduksjon det siste året. 19

20 Biobrensel Figur 3.10 Forbruk av biobrensel i brukergruppene Figur 3.10 viser utviklingen i biobrenselforbruket i perioden 2000 til Forbrukstallene for biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike kommunene. Dette fører til en større usikkerhet i tallmaterialet. Det høye forbruket innen industri i 2001 er mest sannsynlig ikke riktig. Det er primært husholdningene som forbruker biobrensel, og forbruket har variert en del i løpet av perioden, men var i 2009 på samme nivå som i Innenfor tjenesteyting har forbruket vært stabilt lavt gjennom perioden Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Det totale stasjonære energiforbruket er fordelt på de fem brukergruppene husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Kun de brukergruppene som forbruker energi i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. Figur 3.11 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk Figur 3.11 viser hvordan forbruket i de ulike brukergruppene utviklet seg i perioden 2000 til I løpet av perioden har forbruket gått ned, hovedsakelig grunnet en reduksjon i industriens forbruk, men også husholdningene har redusert forbruket. Tjenesteyting har derimot økt forbruket litt i løpet av perioden. Tabell 3.3 viser forbruk og fordeling mellom brukergruppene i

21 Tabell 3.3 Energiforbruket fordelt på brukergrupper i 2009 Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk [GWh] Husholdninger 35,7 668,6 Tjenesteyting 20,0 374,8 Primærnæringer 0,4 8,4 Fritidsboliger 0,9 16,2 Industri 45,9 807,5 Figur 3.12 Forbruket i de ulike brukergruppene i 2009 Figur 3.12 viser hvordan energiforbruket til brukergruppene ble fordelt på de ulike energibærerne i Industri var den største brukergruppen. Elektrisitet var den mest brukte energibæreren og sto for over 74 % av forbruket i alle brukergruppene bortsett fra industri. Industrien brukte 37 % elektrisitet og 33 % av fall. Fritidsboligene står kun oppført med elektrisitetsforbruk, siden SSB ikke skiller ut disse i sine statistikker. Husholdninger Figur 3.13 Energibruk i husholdningene Figur 3.13 viser hvordan forbruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til Forbruket ble betydelig redusert fra 2002 til Deretter gikk det litt opp til 2005, og har siden vært relativt stabilt. Det er i hovedsak elektrisitetsforbruket som påvirker totalen. Bruken av petroleumsprodukter er redusert betydelig siden toppen i Forbruket av biobrensel er også redusert det siste året. 21

22 Tjenesteytende sektor Figur 3.14 Energiforbruk i tjenesteytende sektor Figur 3.14 viser hvordan energiforbruket i tjenesteytende sektor har vært i perioden 2000 til Figuren viser en reduksjon i forbruket det meste av perioden, for så øke kraftig fra 2006 til 2007, og svakt de siste to årene. Elektrisitet utgjør 89 % av forbruket, og det er økningen i dette forbruket som virker inn på hovedtrenden. Industri Figur 3.15 Energibruk i industrien Figur 3.15 viser utviklingen av energiforbruket i industrien for perioden 2000 til Forbruket har variert mye i perioden, men noe skyldes usikkerhet i avfall- og biobrenseltallene. Fra FREVAR vet vi at det er benyttet avfall som energikilde i industrien også før Elektrisitet, petroleum og avfall er de viktigste energibærerne. Siden 2006 ser vi en betydelig reduksjon i industriens forbruk, hovedsakelig grunnet en reduksjon i elektrisitets- og petroleumsforbruket. 22

23 3.2.3 Indikatorer for stasjonært energiforbruk Dette kapittelet viser utvalgte trender for hvordan energiforbruket utvikler seg i kommunen samt sammenligning av kommunens energiforbruk med nabokommuner, området og landet som helhet. Indikatorene som presenteres her er: Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per husholdning 2009 (kwh/husholdning) Stasjonært energiforbruk i tjenesteytende sektor per innbygger 2009 (kwh/innbygger) Figur 3.16 Totalt stasjonært energiforbruk per innbygger Figur 3.16 viser det totale stasjonære energiforbruket i kommunen per innbygger for perioden I 2009 var det totale stasjonære energiforbruket i kommunen kwh/innbygger. Det er kun forbruket av avfall per innbygger som har økt i perioden. Figur 3.17 Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger Figur 3.17 viser at det stasjonære energiforbruket i husholdningene i kommunen per innbygger er betydelig redusert i perioden Reduksjonen skjedde hovedsakelig i starten av perioden, og siden 2004 har forbruket per innbygger vært nokså stabilt. I 2009 var det stasjonære energiforbruket i husholdningene kwh/innbygger. I husholdningene er det forbruket av fjernvarme per innbygger som har økt. 23

24 Figur 3.18 Energiforbruk i husholdningen per husholdning 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.18 viser stasjonært energiforbruk i husholdningen per husholdning i 2009 for kommunene i Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sitt konsesjonsområde. har et snitt i energiforbruk i husholdningene på kwh/husholdning. Snittet i kommunene i hele området i 2009 var kwh/husholdning, mens snittet i Norge var kwh/husholdning. Figur 3.19 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger 2009 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.19 viser stasjonært energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2009 for kommunene i Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 Follo Røyken sitt konsesjonsområde. Fredrikstad hadde et forbruk på kwh/innbygger. Snittet i kommunene i hele området i 2009 var kwh/innbygger, mens snittet i Norge som helhet var kwh/innbygger Fjernvarme Fredrikstad fjernvarme har bygget ut fjernvarmenettet i Fredrikstad siden Hovednettet forsynes med energi fra de to forbrenningsanleggene Bio-El Fredrikstad AS og FREVAR KF Det er Fjernvarmedataene presentert i dette kapittelet er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen. Figur 3.20 viser utviklingen av energibærere brukt til fjernvarme fra 2000 til Figur 3.21 viser at det meste av fjernvarmen blir benyttet i industrien. 24

25 Figur 3.20 Energibærere brukt til fjernvarme Figur 3.21 Utvikling av fjernvarmeforbruk i brukergruppene 25

26 3.3 Vannbåren varme Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge energibærer, forutsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system med flere kjeler. Dette har blitt mer aktuelt de senere år, ettersom strømprisen har økt. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet, samt fjernvarme, er energibærere som brukes i vannbårne systemer. Utbredelse av vannbåren varme i bolighus, har også økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge. I 2007 hadde andelen økt til ca 45 %. Dette tyder på en utvikling mot et mer energifleksibelt privatmarked. Det er imidlertid for næringsbygg og større boligkomplekser at fleksibel oppvarming kan få størst betydning i forhold til utbygging av ny infrastruktur for varmeforsyning. Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg er mangelfull. Størrelsene i Tabell 3.4 gir en indikasjon på hvor stort det fleksible energiforbruket er. Tabell 3.4 Fleksibelt energiforbruk Forbrukskategori Mengde i 2009 (GWh) Stasjonær forbrenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting og industri 282,1 Uprioritert kraft, dvs energibruk i elektrokjeler hovedsaklig i sentralvarmeanlegg 105,8 Fjernvarme 56,5 Totalt 444,4 TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli TEK10 stiller krav til energiforsyning til ny utbygging over 500m 2 ved at minimum 60 % av netto varmebehov (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann) skal dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Ved utbygging mindre enn 500 m 2 er kravet 40 %. Det er ikke lenger tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. som normalt vil kreve en vannbåren distribusjon av varmen. Dersom bygningens netto varmebehov er mindre enn kwh/år eller det kan påvises negativ nåverdi for ulike relevante alternativer, kan kravene til energiforsyning fravikes for boligbygning. Kravet kan også fravikes dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. Boligbygning som er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Unntak er boenheter under 50 m 2 eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. 26

27 3.4 Lokale energiressurser Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i. Mer generell informasjon om energikilder finnes i Vedleggsdelen Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I er det ingen kraftverk i drift. Det er ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen Biobrensel Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i halmressurser fra kornareal i kommunen samt tilveksten av skogvirke. Generell informasjon om biobrensel tas for seg i Vedleggsdelen. Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Fredrikstad dekar i Dersom all halmen kan nyttes til energiformål gir dette en energimengde på 51,3 GWh. Antagelser som er gjort i beregningene er 250 kg halm/ daa dyrkningsareal og 4 kwh/kg halm. Det er stor skogsbruksaktivitet i Fredrikstad. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Tilgengelig energi i form av tilvekst i skog er vist i Figur Figuren viser at energiinnholdet i tilveksten i Fredrikstad er 50 GWh. Det er benyttet en enkel modell for å fordele tilveksten mellom egnet for bioenergi og egnet for massevirke/materialer. Samme metode er brukt for å beregne bioenergidelen i det som er tatt ut for salg. Den resterende bioenergidelen er enten da tilgjengelig i skog eller den er benyttet til ved til eget forbruk. I Fredrikstad er denne delen på 3 GWh. 27

28 Figur 3.22 Energipotensial i balansekvantum, fordelt på det som kan benyttes til masse- og trevirke, det som sannsynligvis er i salg som bioenergi, og rest i skog eller til eget bruk/salg. Det er samtidig indikert mengden biobrensel som forbrukes i husholdningene i kommunen Avfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2010 produsert 519 kg husholdningsavfall per innbygger i kommunen. Det er høyere enn gjennomsnittet for Østfold og Norge som var på henholdsvis 464 og 424 kg. har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet og er ikke tilknyttet et felleskommunalt renovasjonsselskap. FERVARs anlegg har energiutnyttelse av drøye tonn avfall og har en energileveranse på ca 187 GWh for salg til industri og fjernvarme. Øvrig energi avsettes internt, og til dampturbin for strømproduksjon til nettet. Hafslund Miljøenergis anlegg Bio-El Fredrikstad, er etablert på Øra i Fredrikstad. Dette er et moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard. Anlegget, som ble satt i drift våren 2008, står for energiutnyttelse av cirka tonn avfallsbasert brensel per år. Årlig leveranse er cirka 175 GWh industridamp, fjernvarme og elektrisitet. har en høyere sorteringsgrad enn gjennomsnittet i fylket, men lavere enn landsgjennomsnittet. 49 % ble utsortert i kommunen, mens fylkesgjennomsnitt ligger på 46 %, og landsgjennomsnittet på 53 %. Restavfallet representerer et energipotensial på 58,5 GWh ved forbrenning i gjenvinningsanlegg. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge. I 2010 ble 6 % av husholdningsavfallet i Norge deponert. Det er 60 % mindre enn året før. 28

29 For ytterligere informasjon om energigjenvinning fra avfall, se Vedleggsdelen Spillvarme Spillvarme er overskuddsvarme fra for eksempel bedrifter som benyttes som varmekilde. Fredrikstad fjernvarme benyttet tidligere spillvarme til fjernvarmeproduksjon, men det er de nå gått bort ifra. Det er ikke tilgjengelig informasjon om nye planer om utnyttelse av spillvarme i kommunen. Det står mer om spillvarme i Vedleggsdelen Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til flere energiformål. Dette kan være solcellepanel som produserer elektrisitet, solfangere som varmer opp vann eller direkte solinnstråling til belysning og oppvarming. I er det potensial for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Det står mer om solenergi i Vedleggsdelen Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Det kan redusere behovet for innkjøpt energi til oppvarming med 70 %. Tilsvarende kan innkjøpt energi til kjøling reduseres med %. Disse teknologiene beskrives nærmere i Vedleggsdelen. NVE har fått utarbeidet rapporten Grunnvarme i Norge Kartlegging av økonomisk potensial. Alt varme- og kjølebehov kan i utgangspunktet dekkes med grunnvarme, men grunnforholdene avgjør i hvilken grad det er økonomisk. Rapporten innholder økonomisk potensial på fylkesnivå, og kommunevis oversikt over bygningsmasse fordelt mot grunnforhold. Opplysninger om energibrønner er hentet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), der alle typer energiboringer skal registreres. Fram til og med 2008 var det registrert 55 grunnvarmeanlegg i enkelthusholdninger i kommunen. Det er ikke tilgjengelig oppdaterte tall på kommunenivå, men på landsbasis har antallet økt med 50 % i perioden Det er per april 2011 registrert 13 større anlegg med til sammen 165 brønner i Fredrikstad kommune. Tabell 3.5 viser en oversikt over de kjente energibrønnene i Fredrikstad. På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere enn angitt ovenfor. Geografisk plassering av brønnene kan man se på NGUs kartløsning for grunnvannsdatabasen GRANADA. 29

30 Tabell 3.5 Energibrønner i Type anlegg Bygg Antall brønner Byggeår Mindre anlegg (<5 brønner/enkelthus) Enkelthusholdninger Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Bravida Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Petrikirken Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Hurrød Idrettshall Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Bygg bedre Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Fjeldberg sykehus Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Stabburveien Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Kvernhuset Skole Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Åsen BBL Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Gressvikhallen Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Gråtass barnehage, Torp Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Gressvik Sykehjem Store anlegg 2008 (>5 brønner/større bygg) Torsnes skole 24 Store anlegg (>5 brønner/større bygg) Langøyåsen Barnehage Temperatur på uteluften og vann Temperaturen i uteluften og sjøvann er ressurser som kan utnyttes i varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens fersk- og saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt vann. For mer informasjon, se Vedleggsdelen 30

31 3.5 Energiflyt i kommunen Tabell 3.6 viser energiflyten i Fredrikstad i 2009, som en oppsummering av kapitlene foran. Den sammenligner forbruk og produksjon av ulike energibærere. Overskudd av en energibærer fører til eksport, mens underskudd fører til import. Tabell 3.6 Energiflyt i kommunen (GWh) Energikilde Forbruk Importert Egenprodusert Eksportert Elektrisitet 1169,2 X Petroleum 260,4 X Gass 76,0 X Biobrensel 106,5 X X Avfall 263,4 X X 31

32 4 Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk I årets energiutredning er det utarbeidet prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen basert på føringer fra NVE. Fremtidig energibruk vil først og fremst bli påvirket av: Befolkningsutvikling Utvikling av husholdningenes energiforbruk Utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) Utvikling av industriell virksomhet Utvikling i fjernvarmeproduksjon NVE har kommet med klare føringer for prognosen i veilederen for de lokale energiutredningene som ble revidert våren Prognosen for forventet utvikling i stasjonært energiforbruk i kommunen er basert på følgende: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM) Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden Figur 4.1 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Figur 4.1 viser prognosen fordelt på energibærere. Her kommer det fram at elektrisitet fortsatt vil være den viktigste energibæreren framover. Forbruket av elektrisitet, og avfall til fjernvarme, øker gjennom hele perioden. Forbruket av biobrensel og gass er satt konstant, mens forbruket av petroleumsprodukter avtar. Prognosen viser et totalforbruk på GWh i år Det er en økning på 235 GWh fra

33 GWh GWh Lokal energiutredning Historisk Prognose Husholdninger Fjernvarme til husholdninger Tjenesteytende Fjernvarme til tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Figur 4.2 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på brukergruppe Figur 4.2 viser utvikling i forbruk fordelt på brukergrupper. Her vises også hvor mye fjernvarme som leveres til de ulike brukergruppene. Det er altså innen husholdninger, primærnæringer og tjenesteytende sektor at forbruket øker, i takt med befolkningsøkningen. Figur 4.3 viser forbruket av ulike energibærere til fjernvarmeproduksjon. Forbruket av avfall dominerer Historisk Prognose Elektrisitet Petroleumsprodukter Spillvarme Avfall Figur 4.3 Forbruk av ulike energibærere til fjernvarmeproduksjon Hvis det blir en økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi, kan man forvente en annen utvikling. Forbruket vil da reduseres noe, og andelen biobrensel vil øke på bekostning av petroleumsprodukter og elektrisitet. 33

34 5. Alternative energiløsninger, energiomlegging og energieffektivisering 5.1 Innledning I forbindelse med revisjon av plan- og bygningsloven i de senere år er det innført nye statlige planretningslinjer for energi og klimaplanlegging. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere og eiendomsbesittere. De har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Kommunene plikter å utarbeide en energi- og klimaplan som skal innholde følgende punkter av energimessig betydning: Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. Alle kommunene i konsesjonsområdet til Fortum Distribution, Fredrikstad EnergiNett og Energi 1 har vedtatt eller er i ferd med å fullføre sin energi- og klimaplan. For å bli tilkjent støtte fra Enova-programmet må alle planer være godkjent innen De lokale energiutredningene har vært et nyttig grunnlagsdokument i arbeidet med å utvikle energi- og klimaplaner i den enkelte kommune og vil også kunne benyttes ved oppfølging og kontroll av måloppnåelse. Energiutredningene har fokus på alternative energiløsninger som et ledd i arbeidet med utnyttelse av lokale energiressurser til oppvarming av bygg og boliger. 5.2 Energiløsninger Energiutredningene har fokusert på alternative energiforsyningsløsninger for aktuelle utbyggingsområder i den enkelte kommune. En viktig målsetting har vært å få en effektiv og lønnsom utnyttelse av tilgjengelige lokale energiressurser. Generelt er det nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme 34

35 Enkelte områder egner seg spesielt godt for ulike lokale energikilder. Dette kan være områder i tilknytning til: industri med spillvarme, sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, lokal tilgang på treavfall eller sekundærprodukter fra trebearbeidende industri eller skogbruk. restavfall som i dag legges på deponi. Andre områder kan også være aktuelle i forbindelse med avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere. Der det er planlagt større bygg bør man vurdere om man skal bygge ut et nærvarmeanlegg som forsyner det nye bygget og eventuelle andre store bygg i nærheten. Nye boligfelt krever ny energitilgang. Utbygging skjer gradvis, og i tidlig fase bør felles varmesentral med fjernvarmenett vurderes. Dersom boligfeltet kun består av eneboligbebyggelse, og det i tillegg er omfattende sprengningsarbeid, vil fjernvarmeløsninger være mindre aktuelle. I de tilfeller der individuelle løsninger er mest aktuelle, kan man imidlertid samarbeide om innkjøp av for eksempel pelletskaminer, rentbrennende ovner, individuelle varmepumper m.m. Kommunen kan da enten selv eller gjennom krav til utbygger stå for koordineringen av slike løsninger. 5.3 Energieffektive løsninger for nybygg Når man skal vurdere mulighetene for felles energiløsninger er det av stor betydning å gjennomføre en detaljert beregning av energibehovet. Felles energiløsninger med andre eksisterende bygg i samme område bør også vurderes. I de senere år har det vært en betydelig innskjerping av kravene til energieffektive byggverk gjennom tekniske forskrifter (TEK10) og denne utviklingen vil fortsette. Det er innført forbud mot installasjon av oljekjel som grunnlast i alle nye bygg. I tillegg skal minst 60 % av oppvarmingsbehovet i bygg større enn 500 m 2 dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass. For å oppfylle dette kravet vil det normalt være behov for et vannbårent distribusjonssystem i alle nybygg. I henhold til EUs bygningsdirektiv er det nå også innført krav om energimerking av bygg i Norge. Alle bygg skal energimerkes og det blir gitt karakter fra A til G avhengig av bygningsfysikken og direkte utnyttelse av energi fra sol, berg/sjø og uteluft. Alle bygg skal også ha et varmemerke som viser graden av energitilførsel fra nye fornybare energikilder. Det vil bli stadig sterke fokus på energieffektive nybygg. Fra statens side legges det opp til at det fra 2015 skal det legges opp til bygging av mer passivhusstandard EU parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal være energinøytrale eller plusshus. Plusshus betyr at huset skal produsere mer energi enn det forbruker over året. En stadig reduksjon av energiforbruket i nye bygg og boliger vil ha stor betydning for valg av energiløsninger. 35

36 5.4 Energieffektivisering i eksisterende bygg Norge har en stor bygningsmasse i ulik alder. Energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen har et stort potensial Mulige energieffektiviseringstiltak En energianalyse av de enkelte bygg bør gjennomføres for å identifisere konkrete tiltak. En energianalyse er et godt verktøy for kartlegging av det totale varmebehov. Det er mulig å søke om støtte til energianalyser gjennom kommuneprogrammet til Enova. Se kap 5.5. Energioppfølging: - Et energioppfølgingssystem hvor man overvåker energibruken kan ha god effekt. Automatisering: - I større bygg anbefales det å ha et SD anlegg som styrer varme, lys og ventilasjon etter behov. - Det bør tilstrebes å ha et jevnt effektuttak over døgnet. Varmeanlegg - Dersom ikke SD anlegg er installert anbefales det å ha et styringssystem som tar hånd om varmebehov. - En jevnlig service av kjelanlegg gir et effektivt anlegg - Utvendige varmekabler bør ha behovsstyring. Ventilasjon: - Luftmengder bør justeres etter behov. Det er god økonomi i å redusere luftmengdene i et anlegg på kveldstid dersom bygget ikke er i bruk. - Avtrekksanlegg bør erstattes med balanserte anlegg med roterende varmegjenvinner. - Varmegjenvinnere bør være av roterende type for å få best mulig virkningsgrad - Et jevnlig bytte av filter og støvsuging av kanaler gir et effektivt anlegg. Belysning: - Dersom ikke SD anlegg er installert kan man installere bevegelsessensorer. - Dersom lyskilder må skiftes ut bør lavenergiløsninger velges, gjerne med automatikk for konstant lysstyrke. - Utvendig belysning bør ha fotocelle. - Holdningsendring hos brukerne hvor man slår av lyset når man forlater et rom er effektivt. Bygningsmessig: - Etterisolering - Bytte av vinduer - Bytte av dører Konvertering av varmekilde Mange større bygg har elektrokjel installert. Disse er ofte tilkoblet en nettariff med uprioritert energi. Det vil si at de kan kobles vekk fra nettet dersom nettet skulle være overbelastet. Behovet for anlegg som kan utkobles er relativt lite, derfor vil denne tariffen bli utfaset i løpet av Resultatet av denne utfasingen er at bruk av elektrokjelen vil medføre en kostnadsøkning for byggeieren. 36

37 Dersom man har et relativt stort varmebehov vil konvertering til andre energikilder være et aktuelt tiltak å gjennomføre. Konvertering av olje- og elektriskbasert energi til en bærekraftig løsning er i seg selv ikke et energieffektiviserende tiltak, men et tiltak hvor man reduserer klimaet for skadelige gasser. En bærekraftig løsning kan for eksempel være vurdering av biobrensel i form av pellets eller flis. Fordelen med biobrensel er at det er klimanøytralt og at prisnivået etter all sannsynlighet er mer stabilt (billigere) enn prisutviklingen på olje og/eller elektrisk kraft i framtiden. Dersom man velger å konvertere til varmepumpe vil det være dager hvor denne ikke klarer å levere nok effekt. I de tilfeller bør el.kjelen beholdes og brukes som spisslast når det er nødvendig. En utredning er nødvendig for å vurdere det økonomiske perspektivet ved å erstatte en elektrokjel med biobrensel eller varmepumpe. 5.5 Investeringsstøtte fra Enova Den 1. juni 2010 lanserte Enova nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg. Støtteordningene er utformet slik at støtteandelen er påvirket av ambisjonsnivået. Programtilbudet er delt opp i to markedsområder Offentlige bygg (søkere): o Offentlige virksomheter: Stat, fylkeskommuner og kommuner som utvikler, bygger, eier og leier formålsbygninger og anlegg. Forretningsmessig drift er ikke et definert hovedmål. De regionale helseforetakene Næringsbygg (søkere): o Selskaper med privat og/eller offentlig eierskap der ett av hovedmålene er forretningsmessig drift. Aktører som på kommersiell basis utvikler, bygger, eier, leier eller selger bygninger og anlegg i et åpent marked Statlige selskaper som sorterer under kategori 1-4 i Statens Eierberetning Stiftelser Kartleggingsstøtte energieffektiviserings- og konverteringstiltak i kommunale bygg og anlegg Gjennom dette programmet gis det støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg og til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Bakgrunnen for programmet er at Enova ønsker å gi kommunene mulighet til å videreføre ideer og prosjekter som blant annet har blitt identifisert gjennom energi- og klimaplanen. 37

38 Støtteprogram for lokale energisentraler Man kan gjennom programmet for lokale energisentraler søke om støtte til etablering og konvertering av ny varmeproduksjon. Varmeproduksjonen skal ha basis i fornybare energikilder som varmepumpe, biobrensel eller termisk solvarme. Målgruppen er aktører som ønsker å etablere eller å konvertere til fornybar oppvarming av bygninger fra lokale energisentraler. Flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg er potensielle bygningstyper. For å beregne investeringen så har Enova laget en investeringskalkulator for beregning av lønnsomhet og støtte. Enova har stort fokus på å unngå overdimensjonering av det aktuelle varmeanlegget. Alle søkere oppfordres derfor til å vurdere prosjektets varmebehov nøye ved beregning av lønnsomhet og å ta hensyn til mulige energieffektiviserende tiltak. Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet gjelder investeringsstøtte til tiltak i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Det er mulig å sende søknad pr bygning / anlegg, eller for en større portefølje av bygninger / anlegg. Energireduserende tiltak må ha et årlig reduksjonsmål på over kwh. Reduksjonsmålet må være minimum 10 % Prosjekter med størst energiresultat per krone omsøkt støtte prioriteres, deretter prioriteres kortest nedbetalingstid. Faktisk merkostnad ved gjennomføring skal dokumenteres i forbindelse med prosjektrapporteringen. Etter gjennomføring av tiltak i bygg skal faktisk energibruk rapporteres til Enovas byggdatabase. Støtte til passivhus og lavenergibygg Enova har som mål at all bygging og omfattende rehabilitering innen 2020 skal skje på passivhusnivå. Programmet gjelder investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg. Både nye og omfattende renoveringsprosjekter innenfor alle bygningskategorier kan oppnå støtte. Det er mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre gode løsninger. Støttebeløpet er avhengig av størrelse på bygget, ambisjonsnivået og bygningskategorien. Vurderingen av utløsende støttenivå er gjort på generelt grunnlag og det oppgis et maksimalt støttenivå per kvadratmeter oppvarmet areal (BRA). Dersom merkostnaden blir lavere enn oppgitt grense i kontrakten vil støttebeløpet blir redusert pro rata med 60 %. Støtte til utredning av passivhus Programmet er laget for å kunne ha et godt beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Prosjektene må være i tidligfase for å identifisere kostnader og tiltak ved prosjektering og bygging på passivhusstandard. 5.6 Kommunal bygningsmasse Kommunen har blitt bedt om å fremskaffe informasjon om bygningsmasse og energiforbruk. Med bakgrunn i mottatt informasjon er det utført en normtallsanalyse. I de kommunene hvor normtallsanalyse er gjennomført foreligger denne i kapittel 5.7. Mer informasjon om metoden finnes i vedlegget til rapporten. 38

39 Det er mange feilkilder i en normtallsanalyse i forhold til nøyaktigheten i oppvarmet areal og ved bruk av andre energibærere enn elektrisitet. Tallene må derfor tas som en indikasjon på spesifikt energiforbruk. Spesifikt energiforbruk er et hjelpemiddel for oppfølging av energieffektivisering. Figur 5.1 Spesifikt energiforbruk i kommunal bygningsmasse 2008 Figur 5.1 oppsummerer det totale spesifikke energiforbruket for kommunene som rapporterte inn kommunalt forbruk i Det totale spesifikke energiforbruket er beregnet ut ifra det rapporterte totale energiforbruket for 2008 og totalt areal for de byggene som kommunen har oppgitt areal for. 5.7 Normtallsanalyse for kommunal bygningsmasse Det er ikke rapportert inn informasjon om energiforbruket i de kommunale bygg. 39

40 6 Potensialet for nye små vannkraftverk Små vannkraftverk er en samlebetegnelse for alle vannkraftverk med mindre enn 10 MW installert effekt. Det er vanlig å dele småkraftverk inn på følgende måte etter installert effekt: Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk kw kw kw 6.1 Potensial i Østfold og Akershus Små vannkraftverk har blitt veldig aktuelt i løpet av de siste årene. Slike kraftverk utgjør en betydelig ressurs på landsbasis. NVE utførte en omfattende kartlegging av potensialet for små vannkraftverk i Denne oppdateres kontinuerlig i vannkraftatlaset på NVEs nettsider. Figur 6.1 viser det registrerte småkraftpotensialet i Østfold og Akershus. To konsesjonssøknader ligger til behandling hos NVE, i tillegg er to søknader under forberedelse. Figur 6.1 Småkraftpotensial Østfold og Akershus Mer om faktorer ved beslutning om utbygging av små vannkraftverk finnes i Vedleggsdelen. 6.2 Potensial i Fredrikstad I følge NVEs kartlegging er det ikke potensial for små vannkraftverk i. 40