Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MÅL OG ORGANISERING MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING ORGANISERING FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM I SORTLAND KORT OM SORTLAND KOMMUNE INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK I SORTLAND KOMMUNE FJERNVARME UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I SORTLAND BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER Fjernvarme Vannbåren varme Biobrensel Spillvarme Varmepumpe Solenergi Vindkraft Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket KILDER VEDLEGG SIDE 2 AV 21

3 1 Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift av 1. januar 2003 pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde (se vedlegg 1). Vesterålskraft Nett AS sine konsesjonsområder er Sortland, Bø, Øksnes og deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS har i samarbeid med ECgroup AS utarbeidet den lokale energiutredningen for Sortland kommune. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar 2005, og vil bli avsluttet med et åpent møte i Vesterålskrafts kantine uke Energiutredingen skal oppdateres årlig. 2 Mål og organisering 2.1 Målet med lokal energiutredning Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til at det samlede klimagassutslippet ikke skal overstige 1990-nivået med mer enn 1 % i perioden I 2001 var Norges utslipp 8 % over dette nivået. I energimeldingen (Stortingsmelding /99) er det videre satt mål om at det innen 2010 årlig skal produseres 3 TWh vindkraft, og at vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme skal øke med 4 TWh. Videre skal det årlige energiforbruket reduseres med 3 TWh i perioden 2002 til Målet med den lokale energiutredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og gjennom dette bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av energiløsningene i Sortland kommune. Målet med energiutredningen i Sortland kommune er definert slik: Arbeidet med energiutredningen skal gi oversikt over energisituasjonen i Sortland kommune, og være en del av grunnlaget for videreutvikling av kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Sortland kommune. 2.2 Organisering I arbeidet med den lokale energiutredningen for Sortland kommune har Vesterålskraft Nett AS vært representert ved Stein Steffensen. I ECgroup AS har Solgun Furnes bistått med utredningen. Sortland kommune har i tillegg bistått med noe informasjon om kommunale planer fremover. SIDE 3 AV 21

4 Ved eventuelle spørsmål eller innspill til utredningen, kan følgende kontaktinfo benyttes: Firma Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Stein Steffensen ECgroup AS Solgun Furnes Sortland kommune Raina Kristensen Forutsetninger for utredningsarbeidet Ved utarbeidelsen av denne lokale energiutredningen er det tatt utgangspunkt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)s Forskrift om energiutredninger, fastsatt Paragrafene 8-11 omhandler de lokale energiutredningene (se vedlegg 1). Forskriften er hjemlet i energiloven og ble gjort gjeldende fra , med unntak av 10 første ledd, som trådte i kraft Videre er det i arbeidet med denne lokale energiutredningen benyttet NVEs Veileder for lokale energiutredninger, samt REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) sine anbefalinger. Energiutredningen omhandler kun stasjonær energibruk. Energibruk i transport er derfor ikke en del av energiutredningen. NVE innledet i 2003 et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få fram kommunevise data til bruk i de lokale energiutredningene. Formålet med dette var at en slik statistikk skulle dekke statistikkravet i energiutredningene. Den foreliggende statistikken fra SSB er kombinert med nettselskapets tall for elektrisitetsforbruk. For enkelte år er kvaliteten på tallene for elektrisitetsforbruket varierende, spesielt før For å få en tidsserie med data, er det tatt utgangspunkt i kvalitetssikrede data for de siste årene. For tidligere år er det totale elektrisitetsforbruket fordelt med samme nøkkel som for de siste årene. SIDE 4 AV 21

5 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Sortland 4.1 Kort om Sortland kommune Sortland kommune ligger i Nordland fylke på grensen mot Troms. Kommunesenteret Sortland den blå byen er regionssenter i Vesterålen. Sortland ligger midt i Vesterålen og er et geografisk og kommunikasjonsmessig senter for regionen. Vesterålskommunene har et godt regionalt samarbeid på en rekke områder. Figur 4.1 Kart over Sortland kommune (kilde: Næringslivet i Sortland, og da særlig i sentrum, er preget av handel og servicenæringer, men også jordbruk, fiske og havbruk har en sentral plass i kommunen. Videre har Sjøforsvaret kystvaktstasjon i Sortland. Sortland kommune har per innbyggere. Det har vært en gradvis økning i innbyggertallet. En befolkningsfremskrivning basert på SSBs prognoser (middels vekst) viser at befolkningsutviklingen i Sortland kommune vil fortsette den jevne økningen frem mot SIDE 5 AV 21

6 Befolkning Figur 4.2 Folkemengde og fremskrevet (Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)) 4.2 Infrastruktur for energi 2006 År Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Energiforsyningen i Sortland kommune er, i likhet med de fleste andre norske kommuner, dominert av elektrisk forsyning. Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær i kommunen og driver det elektriske nettet. Vesterålskraft Nett AS forsyner hele kommunen. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet og avmåles ved Hinnøy koblingsstasjon. Vesterålskraft Nett AS leier regionalnettslinje fra Hinnøy til Sortland Trafo hvor eget regionalnett tar over distribusjonen. Forsyningen til Vesterålskraft Nett AS er en del av Lofotringen. SIDE 6 AV 21

7 Figur 4.3 Kart over høyspentnettet Figur 4.3 viser kart over høyspentnettet. Høyspentnettet har en utstrekning på 858 km og har tilknyttet 660 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på 1020 km og forsyner ca offentlige og private elektriske anlegg. Kapasiteten i lokalnettet er tilfredsstillende. Området er preget av svak befolkningsøkning, og nettbyggingen består hovedsakelig av reinvesteringer i eksisterende nett. Innenfor kommunen finnes også enkelte mindre bedrifter som leverer annen energi: Statoil leverer fyringsolje og gass (i liten grad), og det er en vernet bedrift som leverer ved. 4.3 Energibruk i Sortland kommune Utgangspunktet for utredningen er registrert energiforbruk for årene 1991 til Forbrukstallene er deretter temperaturkorrigert slik at man lettere skal kunne sammenligne forbruksutviklingen uavhengig av de årlige temperatursvingningene. Det er valgt å dele forbruket inn i de fem hovedgruppene som er benyttet av SSB (primærnæringer, industri/bergverk, offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og husholdninger). SSB utarbeider energistatistikk for energibruk utenom elektrisitet, og inneholder forbruksdata for årene 1991, 1995, 2000 og Forbruksdata for elektrisitet er framskaffet av Vesterålskraft Nett AS. Elektrisitetstallene for 1991 er ikke faktiske historiske tall, men tall stipulert på bakgrunn av befolkningstall. Tabell 4.1 til Tabell 4.6 viser utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk i Sortland fordelt på ulike grupper, mens Tabell 4.7 viser samlet energiforbruk. SIDE 7 AV 21

8 Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin - - 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,6 0,8 0,2 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.1 Energibruk til primærnæringer Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 15,5 16,8 17,6 17,4 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut ,2 0,1 Gass 0,1 0,1 0,1 0,2 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,8 3,3 8,8 6,1 Tungolje, spillolje 2,1-0,3 0,5 Avfall Tabell 4.2 Energibruk til industri, bergverk Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.3 Energibruk til produksjon fjernvarme Offentlig tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 13,8 14,9 15,6 15,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 2,3 2,4 2,7 Tungolje, spillolje 0, Avfall Tabell 4.4 Energibruk til offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 30,7 33,2 34,8 34,5 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. - 0,1 0,1 0,1 Gass - 0,3 0,5 0,3 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 5,3 5,3 4,8 Tungolje, spillolje 0, Avfall Tabell 4.5 Energibruk til privat tjenesteyting SIDE 8 AV 21

9 Husholdninger (GWh) Elektrisitet 75,0 80,5 84,3 78,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 - - Ved, treavfall, avlut. 6,9 6,4 14,0 13,6 Gass ,1 Bensin, parafin 3,3 3,7 3,3 3,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 2,6 1,7 1,6 Tungolje, spillolje Avfall Tabell 4.6 Energibruk til husholdning Sum forbruk (GWh) Elektrisitet 135,5 145,9 152,8 146,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 - - Ved, treavfall, avlut. 6,9 6,5 14,4 13,8 Gass 0,1 0,4 0,6 0,6 Bensin, parafin 3,4 3,8 3,5 3,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 15,8 14,2 18,3 15,3 Tungolje, spillolje 2,4-0,3 0,5 Avfall Totalt energiforbruk 164,2 170,9 189,9 180,0 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 82,5 % 85,3 % 80,5 % 81,3 % Totalt energiforbruk pr innbygger (MWh) 19,7 19,5 20,6 19,2 Tabell 4.7 Total energibruk inklusiv elektrisitet ,0 180,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 160,0 140,0 Mengde [GWh] 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20, År Figur 4.4 Total energibruk fordelt på energikilder (temperaturkorrigert) Figur 4.4 og Tabell 4.7 viser at elektrisitetsforbruket er den dominerende energikilde i Sortland kommune. To andre nevneverdige energikilder er ved, treavfall og avlut, samt SIDE 9 AV 21

10 diesel-, gass- og lett fyringsolje. Totalt har samlet energibruk økt med om lag 9,6 % fra Det årlige elektrisitetsforbruket har i perioden ikke hatt store svingninger. 4.4 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Det finnes fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Vesterålskraft Nett AS har et fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Anlegget ble satt i drift i november Dette anlegget nytter sjøvarme som media, og etterregulerer med el og olje. Det er dimensjonert for ca 10 GWh. Oversikt over energikilder/installerte effekter: Grunnlast Varmepumpe 1500kW Spisslast Elkjeler 1000kW Spisslast Oljekjeler 2x800kW Samlet installert effekt: 4100kW 4.5 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Sortland er både næringsvirksomhet og husholdninger registrert som brukere av vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i tabell 4.8 og figur 4.5. Tabell 4.8 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Sortland per oktober 2004 SIDE 10 AV 21

11 Figur 4.5 Kart over fjernvarme i Sortland, per oktober Lokal elektrisitetsproduksjon Det er registrert noe lokal elektrisitetsproduksjon i Sortland kommune. Oversikt over dette er vist i tabell 4.9. SIDE 11 AV 21

12 Tabell 4.9 Oversikt over anleggsdata egenproduksjon 5 Forventet utvikling av energibruk i kommunen I Sortland kommune planlegges tre større boligfelt, hver på ca 60 boenheter. To av disse feltene skal forsynes med fjernvarme. Det forventes liten innvirkning på elforbruket. Det er ikke registrert planer om utbygging av ny industri, nærings- eller offentlig virksomhet. I og med at det for Sortland kommune ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert fremskrivning av energibruken. Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt å beregne forbruk ut fra befolkningsfremskrivningen. Figur 5.1 viser utviklingen i fremtidig forbruk av ulike energikilder i Sortland kommune. For en nærmere detaljering av forbruksdata på de fem hovedgruppene, se vedlegg 2. SIDE 12 AV 21

13 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 Mengde [GWh] 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet År Figur 5.1 Fremtidig utvikling i forbruk av ulike energikilder i Sortland Som det fremgår av figuren vil forbruket, som følge av den svake befolkningsveksten, øke noe fremover. Dette er en utvikling basert på de rammebetingelser vi har pr. i dag. Det foreligger imidlertid nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket. For å bidra til denne målsettingen, er det nødvendig at man også lokalt er bevisst på gjennomføring av enøk og å ta i bruk lokale fornybare energikilder. Ressurskartlegging småkraftverk NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i Sortland kommune er vist i tabell 5.1: NORDLAND Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 k SUM potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1870 Sortland 0 0,0 0,0 10 5,8 23,9 0 0,0 0,0 23 5,9 24,3 0 0,0 0, ,8 48,2 Tabell 5.1 Oversikt over potensialet for småkraft i Sortland kommune SIDE 13 AV 21

14 6 Vurdering av alternative energiløsninger i Sortland 6.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Det vil for eksempel være aktuelt å vurdere alternative energiløsninger i: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering 6.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det kan for en kommune være aktuelt å vurdere bruk av lokale energiressurser. Dette gjelder spesielt i områder med betydelig tilgang på biomasse. I områder med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekilder, kan det være aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Dersom det er etablert industri i kommunen, kan det være av interesse å undersøke om det er tilgjengelig spillvarme som kan la seg utnytte til oppvarmingsformål. Dette fordrer at det ikke er lang avstand mellom spillvarmekilden og aktuell bebyggelse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. For kommuner som ligger ved kysten, hvor det avdekkes en mulig mellomstor etterspørsel, kan LNG (Liquified Natural Gas) være interessant. I resten av landet vil det kunne være aktuelt å vurdere propan. 6.3 Kort om aktuelle teknologier Målet er ikke her å utrede alle aktuelle løsninger, men å foreslå alternativer som kan utredes videre. Hensikten er å få frem kunnskap og starte en dialog om løsninger Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at SIDE 14 AV 21

15 forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 6.1. Figur 6.1 Illustrasjon fjernvarme (kilde: Fjernvarme er i dag i bruk i Sortland kommune. Når det gjelder de fremtidige utsiktene for fjernvarme i Sortland, planlegges det ikke videre utbygging av fjernvarme, da de økonomiske vilkår i rammebetingelsene ikke er tilstrekkelige for å forsvare ytterligere utbygging Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme [3]. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4.kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42 % av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye kostnader, og i eksisterende bygningsmasse er det derfor hovedsaklig i i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort Biobrensel Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. SIDE 15 AV 21

16 6.3.4 Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg ti nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er ikke registrert virksomhet i kommunene som avgir nevneverdig spillvarme egnet for utnyttelse Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 6.2. Figur 6.2 Illustrasjon varmepumpe (kilde: Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I SIDE 16 AV 21

17 møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. I Sortland kommune har et titalls eneboliger installert varmepumpe med jordvarme. Det er montert rundt 100 enheter med luft til luft Solenergi Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i Sortland kommune i årene fremover Vindkraft Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. Det er ikke registrert planer for bruk av vindkraft i Sortland kommune Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Innefor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Ved nybygging er det spesielt viktig å ta hensyn til løsninger som gir redusert energibruk og økt fleksibilitet. De mest aktuelle tiltakene er: Økt isolering (etterisolering) Styring av varme og ventilasjon Gjenvinning av varme fra prosesser, avløp og ventilasjon Styring og regulering av motorer og lys. SIDE 17 AV 21

18 For eksisterende boliger er følgende enkle tiltak mest vanlige: Redusert innetemperatur Redusert temperatur på varmtvann Montere sparedusj Montere tettelister Skifte til lavenergipærer Slå av unødvendig lys Stenge rom som ikke benyttes Nattsenking av innetemperaturen Fotocelle/bevegelsessensorer på utelys. Av større tiltak er det etterisolering, vindusutskiftning, installasjon av varmepumper, pelletskaminer, nye vedovner, varmegjengvinning på ventilasjon samt skifte/oppgradere varmesystem som er mest aktuelle. SIDE 18 AV 21

19 7 Kilder [1] NVEs forskrift om lokale energiutredninger [2] NVEs retningslinjer for lokale energiutredninger [3] Strategi for utbygging av vannbåren varme, 2002, Olje- og energidepartementet [4] Enova SF sine fastsatte mål [5] Kraftsystemutredning for nordre Nordland og Sør-Troms [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] SIDE 19 AV 21

20 8 Vedlegg VEDLEGG 1 Utdrag av forskrift om lokal energiutredning 8. Lokal energiutredning Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 9. Ansvar for lokal energiutredning Områdekonsesjonær skal utarbeide lokale energiutredninger og holde møter, jf. 10 og 11. Selskaper med områdekonsesjon for begrensede industriområder eller lignende, samt fjernvarmekonsesjonærer, skal bidra med opplysninger og innspill til den lokale energiutredningen. Herunder skal disse konsesjonærer oversende områdekonsesjonæren etter første ledd, informasjon om egne anlegg og om utviklingsmulighetene for disse. 10. Områdekonsesjonærens oppgaver Områdekonsesjonær skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal oversendes den som etter 2 første ledd er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonær skal årlig invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge områdekonsesjonær å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i energisystemet innen konsesjonsområdet. Første ledd trer i kraft 1 jan Innhold i lokale energiutredninger Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Herunder skal områdekonsesjonæren ta hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, virkningen av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden med videre. SIDE 20 AV 21

21 Vedlegg 2 Forbruk fordelt på brukergrupper Fremtidig forbruk Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 15,0 15,3 15,5 15,6 15,8 15,9 16,1 16,2 16,3 16,4 16,5 16,7 16,8 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gass 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,1 6,1 6,2 6,3 6,3 6,4 6,4 6,5 6,5 6,6 6,6 6,7 6,7 Tungolje, spillolje 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Avfall Fremtidig forbruk Produksjon fjernvarme (GWh) Elektrisitet 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Offentlig tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 13,3 13,8 14,0 14,1 14,2 14,4 14,5 14,6 14,7 14,8 14,9 15,1 15,1 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,7 2,8 2,8 2,8 2,8 2,9 2,9 2,9 2,9 3,0 3,0 3,0 3,0 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Privat tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 29,7 29,9 30,4 30,6 30,9 31,2 31,4 31,7 31,9 32,2 32,4 32,7 32,9 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Gass 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,9 4,9 5,0 5,0 5,1 5,1 5,1 5,2 5,2 5,3 5,3 5,3 5,4 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk Husholdninger (GWh) Elektrisitet 72,1 73,6 74,7 75,3 75,9 76,6 77,3 77,9 78,5 79,1 79,6 80,3 80,8 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 13,7 13,8 14,0 14,1 14,2 14,4 14,5 14,6 14,7 14,8 14,9 15,0 15,1 Gass 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 3,2 3,3 3,3 3,3 3,4 3,4 3,4 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 3,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,8 1,8 1,8 1,8 Tungolje, spillolje Avfall Fremtidig forbruk totalt (GWh) Elektrisitet 132,4 135,0 137,0 138,1 139,3 140,6 141,7 142,9 144,1 145,1 146,1 147,2 148,2 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. 13,9 14,0 14,2 14,3 14,4 14,6 14,7 14,8 14,9 15,0 15,1 15,3 15,4 Gass 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 Bensin, parafin 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 3,6 3,6 3,7 3,7 3,7 3,8 3,8 3,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 15,4 15,5 15,7 15,9 16,0 16,2 16,3 16,4 16,6 16,7 16,8 16,9 17,0 Tungolje, spillolje 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 Avfall Totalt energiforbruk 166,3 169,1 171,6 173,0 174,5 176,1 177,6 179,0 180,4 181,8 183,0 184,4 185,6 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 79,6 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % 79,8 % SIDE 21 AV 21