Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Skedsmo, 30/ LOKAL ENERGIUTREDNING 2013

2 Hensikt med Lokal energiutredning Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet Per Edvard Lund Direktør Netteier

3 Elnettet i Skedsmo Skedsmo er forsynt gjennom Statnetts innføringsstasjoner i Røykås og Frogner Det er syv transformatorstasjoner i kommunen som er knyttet til Hafslunds regionalnettet på 50kV (fra Røykås) og 66 kv (fra Frogner) Høyspennings distribusjonsnettet består av kabelnett i tettbebygde strøk, og luftledninger i områder med mer spredt bebyggelse. Høyspennings distribusjonsnettet er utbygd med to forskjellige spenningsnivåer (11 og 22 kv)

4 Antall avbrudd per nettstasjon Total avbruddstid per nettstasjon Avbruddstatistikk i Skedsmo Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Skedsmo Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Skedsmo

5 Tiltak i Elnettet Ombygging av linjer fra blanke linjer til isolerte (BLX), samt isolatorskifte Fra luft til kabel Fjerne 1.gen PEX kabler Trerydding, råtekontroll og toppkontroll av linjer Periodisk i alle kommuner Fjernstyrte brytere Ombygging av mastearrangementer som erstattes av kiosker på bakkenivå Pågående program ferdig Fornyelser og ombygging ifbm kundeiniterte forsterkninger og utbygginger

6 OM SKEDSMO KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. BEFOLKNINGSUTVIKLING Skedsmo kommune hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 2,2 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 1,7 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Skedsmo bor 97 % av befolkningen i tettbygde strøk, og andelen er noe større enn gjennomsnittet for Akershus som er 90 %. Trenden for kommunene i Akershus er at andelen av boligene som er eneboliger synker. I Skedsmo har andelen eneboliger hatt en svak nedgang og var i 2012 på 29 %. Andelen aleneboere øker og var i 2012 på 17 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 88 %. Industrien sysselsetter 12 % og primærnæringen en minimal andel. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet for Akershus. KLIMA Kommunen har innlandsklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode. ENERGI- OG KLIMAARBEID Skedsmo kommune vedtok i 2011 en energi- og klimaplan. Målsettinger for kommunen er blant annet å redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 % innen 2015 og med 20 % innen I kommunen for øvrig skal økningen av energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer fra 2007 til 2020 være lavere enn befolkningsveksten i samme periode. Statistikkbanken, Høst 2013 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår 2013

7 Elektrisitet (temperaturkorrigert) * Av tjenesteyting utgjør kommunale bygg ca. 42 GWh

8 Utvikling elforbruk *Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger.

9 Fjernvarme (temperaturkorrigert)

10 Konsesjonsområde for fjernvarme Strømmen/Lillestrøm/Kjeller Konsesjon: Akershus Energi Varme AS VS syd ligger i Rælingen, men leverer til Skedsmo LEU 2013 Rælingen

11 Konsesjonsområde for fjernvarme Skedsmokorset Konsesjon: Akershus Energi Varme AS LEU 2013 Rælingen

12 Annen nærvarmeproduksjon Kjellerholen med årlig leveranse på 6 GWh Lahaugmoen Næringspark med 23 GWh årlig leveranse Kjeller flyplass med årlig varmeproduksjon på 14 GWh. I 2011 var det to konsesjonssøknader inne til behandling hos NVE som dekket området Lahaugmoen og Hvam. Det er ikke tildelt konsesjon, og heller ikke pågående behandling.

13 Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge Fjernvarme (temperaturkorrigert) Deler av fjernvarmen i Skedsmo produseres i Rælingen (Akershus Energi Varme AS) Nevnte nærvarmeanlegg er ikke inkludert

14 Utviklingstrekk i energibruk

15 Energiressurser Avfall og biogass o Mengde husholdningsavfall: 31 GWh energigjenvinnes ved forbrenningsanleggene til EGE o Gassen fra ROAFs nye deponi på Bøler i Skedsmo kommune utnyttes til fjernvarmeproduksjon i Akershus EnergiPark o I Skedsmo er det flere større biobrenselanlegg, som primært benytter pellets. Biobrensel o Potensial i skog: ca. 11 GWh (hvorav ca. 2 GWh er egnet til energiformål) o Potensial i halmressurser: ca. 17 GWh Spillvarme o Spillvarme utnyttes fra Dynea Lillestrøm, Reaktoren ved IFE og kloakken i kommunen Sol og omgivelsesvarme

16 Effektutfordringer Effekt = energi per tid Utvikling: Mindre energi, men mer effekt Utfordringer i elnettet Parallell til trafikkøer

17 Plusskundeordning Forenkler tilknytting av egenprodusert kraft Ideelt for små sol- og vindkraftanlegg tilknyttet boliger, gårder og bygg Forutsetter lavere produksjon enn forbruk over året Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften

18 Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Automatisk strømavlesning Muliggjør effektmåling Muliggjør reell variabel strømpris gjennom døgnet Forberedt for toveis kommunikasjon Kan medføre smartere bruk av energi som flater ut effekttopper

19 Faktorer som påvirker energibruk Skjerpede krav (TEK10/TEK15/passivhus) Forbud mot olje Enova-støtte Lavere pris på solceller Energimerkeordningen Smarte strømmålere Forbedret varmepumpeteknologi

20 Tiltak energieffektivisering Område Tiltak Beskrivelse Investering Redusert energiforbruk Redusert Inntjeningstid Besparelser effektforbruk SD- anlegg for enkelt bygg og tilkobling til et toppsystem for sentral styring og regulering SD-anlegg kobler de tekniske installasjonene i et bygg sammen i en sentral, slik at de kan styres fra en eller flere operatørterminaler. Tilgang via modem, internett eller mobiltelefon kr % kw kr år 90 kr/m % % 5 Automasjon, effektregulering og optimal drift Energioppfølgingssystem (EOS) Et selvstendig web-basert energioppfølgingssystem for kontinuerlig oppfølging av energi- og effektforbruk. EOS systemet kan fungere uavhengig av SD- anlegg eller integreres kr pr bygg 5-10 % 5 % 5 Energiledelse(Energy management) Gjennom energiledelse kan lønnsomme atferds- og investeringstiltak påvises og gjennomføres. Lavere energibruk reduserer kostnader, bedrer miljøprofilen og styrker konkurranseevnen % Optimalisering Gjennomgang og trimming av eksisterende utstyr kr 5-10 %. 3-5 Ventilasjon Oppgraderinger Utskifting av deler av anlegget % Varme og kjøling Lys og elektriske apparater Klimaskjerm Spesialtiltak SUM investeringer og besparelser Systeminstallasjoner Bytte gjenvinner til roterende termisk varmebatteri kr 25 % 3-5 Varmepumpe eller biokjel Konvertering fra kjel(fossilt eller el) til vp eller bio Termiske solfangere Solfanger på tak e.l kr/m2 5 Isolering Isolere kaldtvanns- og varmtvannsrør og ventiler 1500 kr/m Integrasjon og lagring Akkumulator med ulike temperaturnivåer - Lyspunkter Redusere effekten på lyspunktene/led belysning Styring Sensor for dagslys/bevegelse/tid Effektive apparaturer Hvit og brun-varer Etterisolering Utsparring/innblåsning Bytte vinduer/dører tetting Bedre U-verdier 9000 kr/m2 30 Solskjerming Redusert kjølebehov Infiltrasjonstap Inngangspartier og porter Kuldebroer Fjerne-isolere kuldebroer Solceller Elektrisk produksjon Gråvanns-gjenvinning Varmtvannsoppvarming Termisk lagring i faste materialer Lagring i termisk tunge konstruksjoner

21 Energiforbruk i kommunale bygg Skedsmo kommune har rapportert (KOSTRA) om et forbruk tilsvarende 167 kwh/m 2, som er på gjennomsnittet for de 20 kommunene Fjernvarmeandelen er høy og oljeandelen minimal

22 Energiparken

23 Oppsummering Elforbruk innen tjenesteyting har økt betydelig siden år 2000 Elforbruk per innbygger i husholdninger er redusert Stor satsing på fjernvarme Kommunen har større biobrenselanlegg Begrenset potensial for kraftproduksjon Gode muligheter for: o energieffektivisering o økt bruk av sol og omgivelsesvarme