Lokal energiutredning 2013 for Bygland kommune

Transkript

1 for

2 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, rolf.erlend.grundt@ae.no Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, gunn.spikkeland.hansen@rejlers.no Arendal, september 2013 Svein Are Folgerø Adm.dir 2

3 Innhold FORORD... 2 OM BYGLAND KOMMUNE... 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 5 ENERGIRESSURSER... 6 ELEKTRISITET... 7 FJERNVARME... 8 EFFEKTUTTAK UTVIKLINGSTREKK EFFEKT SMART STRØM ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER FORBILDEPROSJEKTER PLUSSKUNDE ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG KILDER VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER... i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER... iii Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge 3

4 OM BYGLAND KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. Befolkningsutvikling: hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig nedgang på 0,7 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal synke med gjennomsnittlig 0,09 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Bygland er en innlandskommune hvor 31 % bor i tettbygd strøk mot 70 % som er gjennomsnitt for Aust-Agder. Andelen av boligene som er eneboliger minker, og var i 2012 på ca. 82 %. Andelen husholdninger som består av kun en person økte med 13 % fra 2005 til Næringsliv: Kakediagrammet over viser at tjenesteytende- og industrinæring sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 41 % hver. Primærnæringen utgjør 18 % av sysselsettingen i kommunen og er større enn gjennomsnittet på Agder. Klima: har et moderat innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. Energi- og klimaarbeid: har utarbeidet en energi- og klimaplan for Hovedmålene er blant annet å tilrettelegge for småskala vannkraft og øke utnyttingen av alternative fornybare energikilder, stabilisere klimagassutslippet på dagens nivå og effektivisere energibruken i kommunale bygg og anlegg med 10 %. Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. 4

5 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kv, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder. Tiltak siste to år: Det er ikke foretatt noen større tiltak ut over forsterkning med nye 1000 V-anlegg på Hovstad og Skomedal. Kommende tiltak: Deler av hovedlinjen Evje-Hekni skal, avhengig av småkraftutbyggingen i området, fornyes og forsterkes til høyere kapasitet. De eldste strekningene ligger mellom Longerak og Bygland og har prioritet. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider 3. Fjernvarme Det er et lokalt fjernvarmeanlegg basert på biobrensel i kommunen som driftes av Bygland Varmesentral AS. Dette anlegget forsyner skole, barnehage, brannstasjon og et verksted. 5

6 ENERGIRESSURSER Vann: Det er to eksisterende store vannkraftverk i kommunen samt tre små vannkraftverk. De største, Hekni og Hovatn, har til sammen en årlig produksjon på 310 GWh, mens Langerak, Nordåna og Melefallet har til sammen ca. 9,5 GWh. Hekni vil få økt produksjon med ca. 4 GWh når utbyggingen Brokke Nord-Sør er ferdig i Øvrig småkraftpotensial i kommunen er på 13 MW, fordelt på åtte anlegg 4. Det tilsvarer en årsproduksjon på ca. 45 GWh. I vedlegg 1 finnes liste over disse prosjektene med status. Seks anlegg som tidligere har vært vurdert, er lagt på is. Aktuelle større vannkraftverk som er omtalt i tidligere utredninger, Jordalsbø og Gyvatn, er ikke lenger aktuelle. Deler av Gyvatn utnyttes i Uleberg kraftverk på Evje og Jordalsbø er kilde til andre potensielle småkraftverk. Verningen av Tovdalsvassdraget og Njardarheim fra henholdsvis 2005/2009 og 1973 berører kommunen. Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet blir utnyttet i Returkrafts anlegg i Kristiansand for produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Bygland utgjorde ca. 0,8 GWh i Biogasspotensialet for kommunen er ca. 1,8 GWh fordelt på våtorganisk avfall fra husholdninger (matavfall) og næring, slam fra avløpsrenseanlegg og oppsamlet gjødsel 6. Det er ikke avfallsdeponi i kommunen. Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 76 GWh 7. Av dette er det beregnet at 16 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten 8. Vind: Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter vindkraftpotensialene både til lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Havområdene utenfor Rogaland og deler av Finnmark har spesielt gode vindressurser for vindkraftutbygging. Selskapet Hybridtech Hovatn Aust AS har forhåndsmeldt en stor vindkraftpark i Bygland, med planlagt installert effekt på 198 MW. Det tilsier en årlig kraftproduksjon på 600 GWh. Sol: Man ser en utvikling i økt bruk av solenergi på Sørlandet de siste årene. Energien fra sola kan utnyttes blant annet som passiv solvarme fra direkte solinnstråling, elektrisitet fra solcellepanel eller vann- og romoppvarming fra solfangere. Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft varmepumper. Væske-vann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Spillvarme: Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. 6

7 ELEKTRISITET Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden Fordeling på brukergrupper Totalforbruket av elektrisitet i Bygland var i 2012 på 26 GWh. Husholdninger er den største brukergruppen med en andel på ca. 40 %. Tjenesteytende- og industrinæringen har hver en andel på ca. 30 %, mens landbruk og fritidsboliger har minimal andel av forbruket. Utvikling Forbruket innen husholdningene viste en nedgang i 2003, da man opplevede høye strømpriser for første gang. Siden har det økt svakt, og nådde samme forbruk som i 2000 i slutten av perioden. Forbruket innen tjenesteytende næringer har variert noe mer, men ligger på ca. 8 GWh de fleste årene. Forbruket i husholdninger per innbygger viser økt forbruk på 11 %, mot en ellers reduksjon/effektivisering på 6,6 % for Agder totalt. Landbruket har økt forbruket med 0,4 GWh, noe som tilsvarer en økning på ca % per sysselsatt. Industrien har minket forbruket med 3 GWh, noe som tilsvarer en effektivisering på 28 %. Utvikling Prosentandel (GWh) Elforbruk Husholdninger 37 9,7 Tjenesteyting 31 8,1 Landbruk 2 0,5 Fritidsboliger 6 1,5 Industri 24 6,3 Forbruksøkning (GWh) Energieffektivisering* (%) Husholdninger 0-11 Tjenesteyting -0,7-28 Landbruk 0, Fritidsboliger 0,4-14 Industri * Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger, per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

8 FJERNVARME Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i og hvordan forbruket har utviklet seg siden Fordeling på energibærere I 2012 ble det produsert 0,5 GWh fjernvarme i Bygland. Anlegget forsyner foreløpig skole, barnehage, brannstasjon og et verksted. Fjernvarmen produseres av biobrensel. Det ble i 2012 benyttet en liten andel olje også. Biobrensel 100 0,5 Utvikling Produksjon og bruk av fjernvarme har holdt seg stabilt siden oppstart i Med unntak av 2012 er det benyttet en liten andel elektrisitet hvert år. Annen informasjon om fjernvarme Fjernvarme i Bygland benyttes kun innen tjenesteytende næringer. Fjernvarme utgjorde i 2012 i størrelsesorden 5 % av totalforbruket innen tjenesteytende næringer. Det er vurdert felles varmeløsninger to andre steder i kommunen og identifisert potensial for 2-3 flisfyringsanlegg tilknyttet gårdsbruk 11. I Vedlegg 1 er fjernvarme per innbygger per kommune vist grafisk. Bygland har gjennomsnittlig fjernvarmeproduksjon per innbyggere sammenlignet med andre kommuner med fjernvarme Prosentandel Energiforbruk (GWh) Elektrisitet 0 0 Petroleumsprod

9 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 78 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 16 %. Petroleumsforbruket står for en liten andel, og er nesten halvert for alle brukergruppene siden det høyeste forbruket i For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Bygland kan ha vært på samme nivå. Elforbruket har økt noe mer enn prognosen fra 2011 tilsa på tross av nedgang i befolkningsantallet. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger -0,4 0,6 FV husholdninger 0 0 El tjenesteyting -0,8-0,8 FV tjenesteyting 0 0 El industri 0 0,1 Utvikling videre Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil sannsynligvis holde seg stabilt. Elektrisitet og varmepumper, og mulig noe biobrensel, vil erstatte petroleumsforbruket. 9

10 EFFEKTUTTAK Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Utvikling Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer, basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene. Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov. Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen synker under -10 o C. 10

11 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. Utfordringer Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. Løsning Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11

12 SMART STRØM Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem). Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder Energi Nett bytte ut over målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av målerne våren Enklere for kunden Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Bedre forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år. Klimavennlig Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. 12

13 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

14 FORBILDEPROSJEKTER I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger. Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at det ikke er søkt støtte til noen prosjekter i Bygland kommune disse årene 15. Fylkeskommunene og fylkesmennene på Agder har siden 2011 hatt et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder, i samarbeid med Husbanken. Programmet, med fokus på energireduksjon og klimavennlige materialer, heter Agder Wood. Forbildeprosjektene som presenteres her er pilotprosjekter i dette programmet 16. Tytingen en energiuavhengig fjellgård i Valle kommune Åse Jorunn Kokaas og Rune Ingebretsen har selv tegnet den moderne og avsidesliggende fjellgården som er selvforsynt med energi. Passivhusstandard var vanskelig å oppnå på grunn av kravet til permanent drift av ventilasjonsaggregat med varmegjenvinning. Tak- og veggkonstruksjoner er helt diffusjonsåpne og alle materialer er trebasert med U-verdier på 0,12 og 0,09. Vinduer og dører har U-verdi på 0,9 og gulvet har U-verdi 0,12. Oppvarmet BRA er 148 m 2 og spesifikk beregnet årlig energibehov er på ca. 99 kwh/m 2 etter TEK07. Bortsett fra det manglende ventilasjonsanlegget tilfredsstiller boligen passivhusstandard. Strømmen genereres av tre vindturbiner som starter å produsere allerede ved svak vindstyrke på 2,5 m/sek. Når det ikke er vind og batteribanken trenger påfyll, tar et sparsommelig dieselaggregat over strømproduksjonen. Strømproduksjonen er en utfordring og krever et lavt forbruk. Varme blir produsert av 12 m 2 solfangere på taket og en peis som er tilkoblet varmtvannstanken. Overskuddsstrøm fra vindturbinene brukes til å varme opp varmtvannstanken ytterligere. Om teknikken skulle svikte, så vil uansett peisen varme da forsyningen av ved alltid er sikker. Å basere varmeproduksjon på fornybare kilder 750 moh. i den norske fjellheimen er visstnok overraskende uproblematisk. På en kald og klar vinterdag med 15 minusgrader, produserer solfangerne varmtvann på 75 grader. Inspirerende prosjekt i Iveland kommune Det forbilledlige landsbyprosjektet, «Åkle», har fått pilotstatus i Agder Wood. Landsbyen, som består av 37 leiligheter, næringsbygg og kulturbygg, skal ha passivhusstandard og utstrakt bruk av tre. «Åkle» plasseres midt i Iveland sentrum og blir et supplement til boligfeltene rundt. I midten av landsbyen skal det være park, møteplasser, parkering, et teppe (åkle) med Ivelands fargerike mineraler og en mineralutstilling. I tillegg til å sette klimavennlig bygging i fokus skal landsbyen gjøre bygda godt synlig for ferdselen mellom Kristiansand og Setesdal. Prosjektet er en del av Ivelands overordnede målsetting om å øke folketallet ytterligere til 1500 innen

15 PLUSSKUNDE Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i distribusjonsnettet. Dispensasjon Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi Nett AS. Kundene må dekke sine egne kostnader Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. Spotpris Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap. Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kwh. 15

16 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG Kommunen har ikke hatt mulighet til å fremskaffe informasjon om bygningsmasse og energiforbruk i Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Bygland i Tallene ble opplyst fra kommunen og temperaturkorrigert av Rejlers (tidligere Nettkonsult) i forbindelse med Energi- og klimaplanen i Forbruket er sammenlignet med normtall, som er det forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til byggets formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål. Normtallsanalysen viser at den kommunale bygningsmassen har et sparepotensiale på 7 %, tilsvarende kroner per år med en antatt energipris på 1 kr/ kwh. Enøk normtall er hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og Enovas Byggstatistikk 16

17 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Agder Energi Nett, 4 Småkraftpotensialet er beregnet ut fra kjente anlegg under planlegging, samt potensialer fra NVEs småkraftkartlegging som AEN vurderer som mulige. 5 Statistikkbanken, Høst Aust-Agder Fylkeskommune, Biogass i Aust-Agder, rapport utarbeidet av Asplan Viak Høst Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Høst Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder , tilgjengelig på 9 Forbrukstall for er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. 10 Tallene er innhentet fra Bygland Varmesentral AS v/geir Skjevrak, sist gang vår , Klima- og energiplan Lokal energiutredning 2011, 13 Statistisk sentralbyrå, Høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 15 Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, 16 Prosjektbeskrivelse på Agder Wood, Foto: Åse Jorunn Kokaas. Skisse: Arkitekt Ola Roald AS 17, Klima- og energiplan

18 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER Elektrisitetsforbruk, Husholdninger 9,7 9,9 9,3 8,4 9,0 8,9 8,8 8,8 9,1 9,1 9,5 9,7 9,7 Tjenesteyting 8,8 8,9 9,0 7,5 9,7 5,7 8,6 8,4 7,6 8,9 7,6 8,9 8,1 Landbruk 0,1 0,4 0,4 0,3 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,5 Fritidsboliger 1,1 1,1 1,2 1,1 0,7 1,0 1,1 1,1 1,3 1,4 1,5 1,7 1,5 Industri 9,3 11,4 10,6 9,2 11,0 6,1 6,1 6,3 5,9 6,2 6,7 7,0 6,3 Totalt 28,9 31,7 30,4 26,5 30,9 22,3 25,1 25,2 24,5 26,1 25,9 27,7 26,0 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. Fjernvarmeproduksjon, Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 Petroleumsprodukter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Verdier i GWh. Tallene er anslått av fjernvarmeselskapet. Fjernvarmeproduksjon per innbygger per kommune, Aust-Agder i

19 Utbygde og potensielle småkraftverk, Navn på kraftverk Anleggsadresse Installert effekt (MW) Utbygger Drift, status Planstatus Nettløsning * Melefallet Mele Strondelene 4745 Bygland 0,4 Melefallet AS Permanent tilknyttet Jordalsbø 1,4 Nordåna Kraftverk 4745 Bygland Marintech Energy AS Permanent tilknyttet Langerak Bygland 1,1 Agder Energi Produksjon Permanent AS tilknyttet Del av utredning Bygland 0,4 Bjønnåni Bygland Under behandling tilbud gitt mai kv Del av utredning Bygland 2,0 Melefallet (utvidelse) Under behandling tilbud gitt mai kv Kattesvingen, Del av utredning Bygland 0,4 Nedre Søråni 4775 Bygland Under behandling tilbud gitt mai kv Skomedal, 4775 Del av utredning Bygland 2,2 Skåmeåna småkraftverk Bygland Alf Martin Haugaa Under behandling tilbud gitt mai kv Stallemo, 4745 Del av utredning Bygland 1,4 Stallemoåne Kraftverk Bygland Bekk og Strøm AS Under behandling tilbud gitt mai kv Del av utredning Bygland Jordalsbø 4,5 tilbud gitt mai 2013 Søråni Bygland Under behandling Fått konsesjon i kv Langvassåni kraftverk 1,0 Småkraft AS Under behandling Konsesjon søkt SN+22 kv Pytten kraftverk 1,0 Småkraft AS Under behandling Konsesjon søkt SN+22 kv * 22 kv: Det er ledig kapasitet i overliggende trafo/regionalnett/sentralnett men krever forsterking av radielt 22 kv-nett mot anleggsbidrag. SN: Leveranse må skje vestover. For lite kapasitet mot sentralnettet har lenge vært en utfordring for ny kraftproduksjon i Vest-Agder. I juni 2013 tok Statnett investeringsbeslutning på ny transformator i Kristiansand. Denne skal skiftes i løpet av Statnetts nye anlegg ved Hestesprangvannet i Kvinesdal er planlagt ferdig i 2018, med større transformatorkapasitet der vil flaskehalsen mellom regional- og sentralnett i vest være borte. ii

20 VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet og benytter i sitt planleggingsarbeid. iii

21 Utarbeidet av: Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold