Lokal energiutredning 2013 for Tvedestrand kommune

Transkript

1 for

2 FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, rolf.erlend.grundt@ae.no Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, gunn.spikkeland.hansen@rejlers.no Arendal, september 2013 Svein Are Folgerø Adm.dir 2

3 Innhold FORORD... 2 OM TVEDESTRAND KOMMUNE... 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 5 ENERGIRESSURSER... 6 ELEKTRISITET... 7 FJERNVARME... 8 EFFEKTUTTAK UTVIKLINGSTREKK EFFEKT SMART STRØM ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER FORBILDEPROSJEKTER PLUSSKUNDE ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG KILDER VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER... i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER... ii Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge 3

4 OM TVEDESTRAND KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. Befolkningsutvikling: hadde innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 0,25 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,85 % årlig i perioden Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Til tross for at Tvedestrand er en bykommune, er det en mindre andel av befolkningen som bor i tettbygde strøk; 38 % mot 70 % som gjennomsnitt for Aust-Agder. Andelen av boligene som er eneboliger synker, og var i 2012 på 83 %. Andelen husholdninger som består av kun en person ligger stabilt på 17 %. Næringsliv: Kakediagrammet over viser at tjenesteytende- og industrinæringen sysselsetter flest personer i kommunen i Andelen på 45 % som var sysselsatt i industri er høy i forhold til resten av Agder-kommunene. Primærnæringen utgjør ca. 4 % av sysselsettingen i kommunen. Klima: Tvedestrand har kystklima med relativt varme somrer og milde vintrer. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. Energi- og klimaarbeid: Tvedestrand har utarbeidet en klimaplan for kommunen for perioden 2009 til Langsiktige mål for kommunen er å innrette egen virksomhet slik at den blir klimanøytral innen vil også at 50 % av oppvarming i egen virksomhet skal være dekket av vannbåren varme. Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. 4

5 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kv, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder. Tiltak siste to år: Det er ikke utført noen større, nye tiltak de siste par årene ut over lovpålagte oppgraderinger, løpende vedlikehold og utbygging i forbindelse med nyanlegg. Kommende tiltak: Det er planlagt å legge høyspentkabel mellom nettstasjonene Brunåsen og Ruhagen for å bedre forsyningssikkerheten i Tvedestrand by. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider 3. 5

6 ENERGIRESSURSER Vann: Det er ingen store vannkraftverk i Tvedestrand og det er heller ikke potensial for å utnytte mer vannkraft til store utbygginger. Kommunen er berørt av verning av vassdragene Vegårsheivassdraget fra 1986, og Molandsvassdraget og Gjevingelv fra Det er et eksisterende lite vannkraftverk på Fosstveit med middelproduksjon på 8 GWh. Det er ett småkraftverk under planlegging, Hammerfossen minikraftverk. Det har fått avslag på konsesjonssøknad, men avslaget er påklaget. Planlagt installert effekt er 0,8 MW, tilsvarende ca. 3 GWh i årsproduksjon. Lille Lindland minikraftverk som er omtalt i tidligere utredninger utnytter fall som ligger i Risør kommune. Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet blir utnyttet i Returkrafts anlegg i Kristiansand for produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Tvedestrand utgjorde ca. 5,5 GWh i Biogasspotensialet for kommunen er ca. 3 GWh fordelt på våtorganisk avfall fra husholdninger (matavfall) og næring, slam fra avløpsrenseanlegg og oppsamlet gjødsel 5. Det er ikke avfallsdeponi i kommunen. Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 51 GWh 6. Av dette er det beregnet at 11 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten 7. Vind: Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter vindkraftpotensialene både til lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Det er havområdene utenfor Rogaland og deler av Finnmark som har spesielt gode vindressurser for vindkraftutbygging. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. Sol: Man ser en utvikling i økt bruk av solenergi på Sørlandet de siste årene. Energien fra sola kan utnyttes blant annet som passiv solvarme fra direkte solinnstråling, elektrisitet fra solcellepanel eller vann- og romoppvarming fra solfangere. Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft varmepumper. Væske-vann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Spillvarme: Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. 6

7 ELEKTRISITET Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden Fordeling på brukergrupper Totalforbruket av elektrisitet i Tvedestrand var i 2012 på 91,3 GWh. Husholdningene var den største brukergruppen med 52 %. Tjenesteytende næring forbrukte 31 %, mens fritidsboliger, industri og landbruk stod for en minimal andel av forbruket. Utvikling Utviklingen i elforbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer følger samme utvikling som mange kommuner på Agder: forbruket sank betydelig fra 2001 til 2003, for så å øke opp til, og litt over, 2001-forbruket mot slutten av perioden. Forbruket innen landbruket har økt, mens det for fritidsboligene er redusert. Forbruket innen husholdninger har holdt seg stabilt i forhold til befolkningsøkningen. Tallene viser økt forbruk for denne brukergruppen per innbygger på 2 %, mot en reduksjon på 6,6 % for Agder totalt. Forbruket innen landbruk viser en økning på nærmere 600 % per sysselsatt. Utvikling Prosentandel (GWh) Elforbruk Husholdninger 52 47,7 Tjenesteyting 31 28,4 Landbruk 1 0,5 Fritidsboliger 9 8,3 Industri 7 6,3 Forbruksøkning (GWh) Energieffektivisering* (%) Husholdninger 1,5-2 Tjenesteyting 3 17 Landbruk 0,4-592 Fritidsboliger -1,3 19 Industri 0,2-9 * Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger, per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

8 FJERNVARME Et fjernvarmeanlegg er et anlegg der varme distribueres til kunder i form av varmt vann, primært i nedgravd rørnett. Anlegget består av en varmesentral basert på fornybar energi som grunnlastenhet og en spisslast/backup-enhet (som oftest med el, olje eller gass som energibærer). Hos kunden varmeveksles fjernvarmen mot et vannbårent distribusjonssystem i bygget, hvor varmen kan benyttes til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Det er ingen helt klare skiller mellom hva som er en lokal varmesentral eller hva som er nær-/fjernvarmeanlegg. I denne utredningen er det ikke skilt mellom nærvarme og fjernvarme. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke varmeanlegg som tas med, ut fra at det må være en viss distribusjon og leveranse til flere bygg. har ingen fjernvarmeanlegg per dags dato. For å investere i infrastruktur for varmedistribusjon må det være et betydelig samlet vannbårent oppvarmingsbehov innenfor et begrenset geografisk område. Det gjennomføres nå likevel vellykkede fjernvarmeprosjekter i områder man tidligere ikke anså som aktuelle. Dette skyldes teknologiutvikling, flere profesjonelle aktører i markedet, offentlige støtteordninger samt krav om vannbåren varme i offentlige bygg og andel fornybar varme i nybygg og rehabiliterte bygg. Figuren under viser fjernvarmeproduksjon per innbygger for kommunene i Aust-Agder. 8

9 GWh Lokal energiutredning 2013 UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK Historisk Prognose Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over Elektrisitet utgjorde 75 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 18 %. Petroleumsforbruket hadde en økning fra 2000 til 2003, men er redusert med 27 % fram til For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til Det er sannsynlig at reduksjonen i Tvedestrand kan ha vært på samme nivå. Forbruksøkningen innen husholdninger og tjenesteytende næringer er liten, men noe høyere enn prognosen tilsa. Det kan ha sammenheng med at befolkningsveksten også har vært høyere enn forventet. Utviklingstrekk Prognose økning (GWh) Faktisk økning (GWh) El husholdninger 0,5 1,4 El tjenesteyting 0,2 1,6 El industri 0-0,2 Utvikling videre Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil fortsette å øke svakt. Biobrensel og luftvann/væske-vann varmepumper vil sannsynligvis erstatte mye av petroleumsforbruket. To bedrifter i kommunen har søkt om Enova-støtte til flisfyr, så bruken av bioenergi i industrien vil øke. 9

10 EFFEKTUTTAK Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Utvikling Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer, basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene. Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov. Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen synker under -10 o C. 10

11 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. Utfordringer Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. Løsning Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11

12 SMART STRØM Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem). Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder Energi Nett bytte ut over målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av målerne våren Enklere for kunden Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Bedre forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år. Klimavennlig Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. 12

13 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra

14 FORBILDEPROSJEKTER I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger. Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at det er tre prosjekter i kommunen det er søkt støtte om: flisbaserte varmesentraler på Gjeving Trevarefabrikk og Sandøy Båtdekk, og et luft-vann varmeanlegg hos privatperson 12. Fylkeskommunene og fylkesmennene på Agder har siden 2011 hatt et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder, i samarbeid med Husbanken. Programmet, med fokus på energireduksjon og klimavennlige materialer, heter Agder Wood. Forbildeprosjektene som presenteres her er pilotprosjekter i dette programmet 13. Passivhusvinduer til eldre hus Solfjeld AS utvikler energieffektive og skreddersydde vinduer til bruk i restaurerings- og rehabiliteringsprosjekter. De utvikler blant annet et komplett tre-lags vindu beregnet på eldre bygg som vil bevare den originale stilen. Dette vinduet skal tilfredsstille kravene til passiv standard. Et annet type vindu, som skal utvikles, er et innvendig to-lags varevindu beregnet på verneverdige bygg hvor fasadeendring ikke er aktuelt. Sammen med det originale ytre vinduet skal også disse vinduene tilfredsstille passiv standarden. Riksantikvaren er svært interessert i produktutvikling tilpasset restaurering av eldre, verneverdig bebyggelse med energireduksjon som fokus. Slike bygg er det mange av i hele Sør-Norge, så markedet for disse skreddersydde vinduene er store. Varevinduet vil trolig brukes i et bevaringsverdig hus på Tromøy fra 1760 som har som målsetting å redusere energibruken ned mot passivnivå. Energirehabilitering av gammelt skipperhus For et trekkfullt gammelt skipperhus på Tromøy i Arendal er tiltak som vil heve energitilstanden til nær passivhus-standard identifisert. For å gjennomføre de beste og mest lønnsomme tiltakene må vernemyndighetene godkjenne endringer på husets eksteriør, sier rapporten som er utarbeidet av en studentgruppe fra UiA. Alternative løsninger på ulike nivåer er foreslått av fagfolk. Etterisolering og bytte av vinduer kan utføres skånsomt og med tilbakeføring til opprinnelig utseende. Solceller og solfangere vil monteres på tilbygg/uthus. Det mest omfattende alternativet har en stipulert pris på 1,75 MNOK og redusere energibehovet med ca kwh/år. 14

15 PLUSSKUNDE Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i distribusjonsnettet. Dispensasjon Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi Nett AS. Kundene må dekke sine egne kostnader Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. Spotpris Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap. Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kwh. 15

16 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG Kommunen har ikke hatt mulighet til å fremskaffe informasjon om bygningsmasse og energiforbruk i Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Tvedestrand i Tallene ble opplyst fra kommunen og temperaturkorrigert av Rejlers i forbindelse med LEU Forbruket er sammenlignet med normtall, som er det forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til byggets formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål. Normtallsanalysen viser at den kommunale bygningsmassen har et sparepotensiale på 24 %, tilsvarende 1,1 millioner kroner med en antatt energipris på 1 kr/ kwh. Byggeår Brutto areal Temperaturkorrigert forbruk 2010 Spes. forbruk ENØK Normtall Potensial Potensial Potensial Type bygg/ Navn på anlegg (m 2 ) (kwh) (kwh/m 2 / år) (kwh/m 2 ) (kwh/år) % (kr/år) Skolebygg: Lyngmyr ungdomsskole % Tvedestrand skole % Holt skole % Dypvåg skole % Middelskolen % Songe barneskole % Gjeving skole % 0 Sandøya skole (1.-4.trinn) % Barnehage: Lyngbakken barnehage % Skriverstua barnehage % Bøkelia barnehage % Villa utsikt barnehage % Helsebygg: Strannasenteret % Helsehuset % Administrasjonsbygg: Administrasjonsbygget % Rådhuset % 0 Kultur-/idrettsbygg: Bibliotek % Fritidsklubben % 0 Andre bygg: Bua % 0 SUM % Enøk normtall er basert på energirammene til TEK87 p.g.a. manglende byggeår og er hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og Enovas Byggstatistikk Kommunen har ikke opplyst byggeår 16

17 KILDER 1 Statistikkbanken, Høst Basert på graddagstall sammenlignet med normal for , som forklart i Lokal energiutredning Kilde: Enova, Vår Agder Energi Nett, 4 Statistikkbanken, Høst Aust-Agder Fylkeskommune, Biogass i Aust-Agder, rapport utarbeidet av Asplan Viak Høst Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Høst Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder , tilgjengelig på 8 Forbrukstall for er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen.. 9 Lokal energiutredning 2011, 10 Statistisk sentralbyrå, Høst Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, 12 Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, 13 Prosjektbeskrivelse på Agder Wood, Foto: Agder Wood 17

18 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER Elektrisitetsforbruk, Husholdninger 46,2 46,9 44,2 40,1 42,7 44,2 45,0 44,4 46,1 46,3 47,2 48,5 47,7 Tjenesteyting 25,4 25,7 25,2 21,7 24,3 24,4 26,5 28,0 27,9 26,8 25,9 27,4 28,4 Landbruk 0,1 0,2 0,2 0,1 0,3 0,4 0,3 0,3 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Fritidsboliger 9,6 9,5 9,8 9,1 5,8 7,2 7,7 8,1 8,1 7,8 8,2 9,4 8,3 Industri 6,1 7,5 6,9 6,0 5,9 5,6 5,8 5,9 6,6 6,5 7,2 6,7 6,3 Totalt 87,4 89,8 86,3 77,1 79,1 81,8 85,2 86,8 89,3 87,9 88,9 92,5 91,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. i

19 VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet og benytter i sitt planleggingsarbeid. ii

20 Utarbeidet av: Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold