Sist endret av Heidi Neilson

Transkript

1 Utarbeidet av Heidi Neilson (i samarbeid med Tor Lindholt i Entro) Forvaltning og miljø - Eiendomsavdelingen Sist endret av Heidi Neilson Side 1 av 50

2 Innhold OSLO HAVN KFS KLIMASTRATEGI...4 BEGRUNNELSE FOR OSLO HAVN KFS KLIMAARBEID... 4 OSLO HAVN KFS INNSATSOMRÅDER I KLIMAARBEIDET ) ARBEIDE FOR Å FÅ MER TRANSPORT FRA VEI TIL SJØ ) VÆRE EN PÅDRIVER OG SAMORDNE KLIMAARBEIDET I OSLO HAVN ) REDUSERE KLIMAUTSLIPP FRA EGEN VIRKSOMHET... 7 NOEN BEGREP OG AVGRENSNINGER...8 KLIMAARBEID... 8 KLIMASTRATEGI... 8 HOVEDPRINSIPPER FOR KLIMAARBEIDET... 8 HVA MENES MED KLIMAGASSUTSLIPP... 8 AVGRENSNING... 9 ET NASJONALT MÅL FOR NULLUTSLIPP I STYRINGSSIGNALER FRA EIERE (BYSTYREVEDTAK) OSLO KOMMUNES VISJON FOR KLIMAARBEIDET HOVEDMÅL MÅL INNEN TRANSPORTSEKTOREN MÅL FOR OSLO HAVN VEDTAK I BYSTYRET HANDLINGSPLAN FOR NULLUTSLIPPSHAVN KLIMABELASTNING KLIMAGEVINST SOM FØLGE AV TRANSPORTVEKST VED OSLO HAVN MER TRANSPORT PÅ SJØ HAVNA VIL BIDRA TIL AT OSLO KAN NÅ KLIMAMÅLENE DET ER KLIMASMART Å FLYTTE GODS FRA VEI TIL SJØ LANDSTRØM OG KLIMAGASSUTSLIPP HAV I ROLLEN SOM «SAMFUNNSAKTØR» HAV I ROLLEN SOM FORVALTER AV AREALER, BYGG OG INFRASTRUKTUR HAV SOM EGEN VIRKSOMHET KLIMAVURDERING I OSLO HAVN FOR KLIMAGASSUTSLIPP I OSLO HAVN TALL I TONN CO2 UTSLIPP PER ÅR (2013) I OSLO HAVN LITT MER OM UTENLANDSK SKIPSTRAFIKK LITT MER OM LOKAL SKIPSTRAFIKK OSLO KOMMUNE PÅVIRKER LOKAL TRANSPORT PÅ SJØEN OVERSJØISK SKIPSTRAFIKK FØLGER INTERNASJONALE KRAV OSLO HAVN TAR IMOT KLIMAVENNLIG GODS HVER ENESTE DAG OSLO BY VOKSER OSLO HAVN I BASELINE UTVIKLINGEN I ANTALL ANLØP KART OVER OSLO HAVN Side 2 av 50

3 PASSASJERER I 1990 OG GODS I 1990 OG KLIMAREGNSKAP FOR GODS PÅ SJØ I OSLO HAVN KLIMAEFFEKTEN AV SJØTRANSPORT I FORHOLD TIL VEITRANSPORT KLIMAUTSLIPP FRA SKIP I OSLO HAVN TOTALE KLIMAUTSLIPP KNYTTET TIL OSLO HAVN OG SJØTRANSPORT PROGNOSER FOR KLIMAGASSUTSLIPP MED VEKST I OSLO HAVN FRAM TIL Totale klimagassutslipp i 2016 var 32 tusen tonn, med vekst i 2030 blir det 47 tusen tonn CO2 per år Klimagassutslipp ved landligge i 2016 var 15 tusen tonn, med vekst i 2030 blir det 25 tusen tonn CO2 per år DATAGRUNNLAG BEREGNINGER CRUISETRAFIKK Forutsetninger RESULTATER CRUISETRAFIKKEN Antall passasjerer øker ved antall cruiseanløp for hvert år BEREGNINGER UTENLANDSFERGENE Forutsetninger RESULTATER FOR UTENLANDSFERGENE BEREGNINGER GODSTRAFIKK Forutsetninger RESULTATER GODSTRAFIKK KLIMAMÅL FOR 2030 OG MULIG CO2 REDUKSJONER DET ER BEHOV FOR Å KOMBINERE FLERE LAVUTSLIPPSLØSNINGER KOSTNADER VED ULIKE KLIMALØSNINGER MÅ VURDERES KRITISK KOSTNADER KNYTTET TIL LANDSTRØM LANGSIKTIG RAMMER FOR INNFASING AV LAVUTSLIPPSLØSNINGER FAKTA OM OSLO HAVN FAKTA OM OSLOS CONTAINERTERMINAL PÅ SJURSØYA: FAKTA OM OSLO HAVN: VEDLEGG: LANDSTRØM OG ULIKE VURDERINGER UTFØRT AV OSLO HAVN KF REFERANSER TIL INITIATIV DER OSLO HAVN KF HAR SATT I GANG OG ELLER DELTATT KLIMACASE FRA OSLO HAVN KLIMAEFFEKTER VED OVERFØRING AV GODS FRA VEI TIL SJØ KLIMAREGNSKAP OG MULIGE REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP KLIMAREGNSKAP OG TOTALE LUFTUTSLIPP I OSLO HAVN KLIMAREGNSKAP FOR OSLO HAVN KF I REFERANSER FRA DNV GLS RAPPORT «KLIMAEFFEKTER VED OVERFØRING AV GODS FRA VEI TIL SJØ» REFERANSER FRA «SJØKART FOR GRØNN KYSTFART» Side 3 av 50

4 Oslo Havn KFs klimastrategi Begrunnelse for Oslo Havn KFs klimaarbeid Klimaproblemet er et av vår tids største utfordringer. HAV ønsker å bidra i arbeidet med å snu trenden med global oppvarming. Oslo vokser og det er ventet 35 % flere innbygger i hovedstaden i 2040 enn i dag. Det betyr en økning fra dagens vel til nesten innbyggere. Denne veksten tilsvarer befolkningen i Bergen by. I Oslo kommune skal klimagassutslippene samtidig reduseres med 50 % innen 2020 og 95 % innen 2030 (Oslo kommunes klima- og energistrategi fra 2016). Befolkningsvekst krever investeringer i boliger, næringsbygg og infrastruktur. Jo flere som bor og jobber her, jo mer råvarer og byggematerialer trenger vi. Oslo by står ovenfor store utfordringer, ikke minst på transportsiden. Fram mot 2040 er det forventet at mengden gods inn til Oslo vil øke med % (SSB). Dette kan ikke gjennomføres på en klimavennlig måte uten at klimavennlige transportløsninger tas i bruk i større grad. En rapport DNV GL gjorde for Norges Rederiforbund i 2016 viser at sjøtransport har et vesentlig lavere energiforbruk og derfor lavere klimagassutslipp enn bilbaserte transportformer. Rapporten viser at når 5 millioner tonn gods flyttes fra vei til sjø reduseres CO2 utslippet med %. Dette tilsvarer en årlig reduksjon på tonn CO2 (Sjøkart for grønn kystfart, 2016). Siden minst 5 millioner tonn gods kommer sjøveien til Oslo havn hvert år, kan vi si at vi vårt bidrag til det globale klimaregnskapet er lik en reduksjon på minst tonn CO2 i året. Mer sjøtransport reduserer totale klimagassutslipp. En annen måte å beskrive havnas samfunnsbidrag til klimaarbeidet på, er å bruke en gjennomsnittlig karbonfaktor på 40 kg CO2 pr tonn gods som er flyttes fra vei til sjø. I 2016 med 6 millioner tonn gods over kai, gir det en årlig reduksjon på tonn CO2. Økes godsmengden med 50 % slik vi jobber for i henhold til Havneplanen ( ), gir det en ytterligere klimagevinst på tonn CO2 i året. Den totale klimagevinsten med 8 millioner tonn gods sjøveien inn til Oslo blir på tonn CO2 i året i Sjøtransport er en klimavennlig transportløsning. Side 4 av 50

5 Oslo Havn KFs innsatsområder i klimaarbeidet HAV skal: 1) Arbeide for å få mer transport fra vei til sjø 2) Være en pådriver og samordne klimaarbeidet i Oslo havn 3) Redusere klimautslipp fra egen virksomhet HAVs ledelse skal gå foran i klimaarbeidet. 1) Arbeide for å få mer transport fra vei til sjø Flyttes gods fra vei til sjø kan klimagassutslippet fra transporten halveres. Mer transport fra vei til sjø er Oslo Havn KFs viktigste bidrag til klimaarbeidet. I 2016 kom 6 millioner tonn gods til Oslo havn. HAV tilrettelegger for 50 % mer gods og vil i 2030 bidra til at minst 8 millioner tonn gods kan komme sjøveien til Oslo. Klimamål 1 Oslo Havn KF tilrettelegger for mer transport på sjø med 50 % mer gods innen 2030 I 2016 reduserte Oslo havn samfunnets klimagassutslipp med minst tonn CO2 ved å sikre at 6 millioner tonn gods kom sjøveien til Oslo. Med mer transport på sjø vil havnas klimagassutslipp fra godstransport og godshåndtering øke fram mot Med en vekst på 50 % (siden 2013) vil Oslo havn i 2030 redusere samfunnets klimagassutslipp med minst tonn CO2 i året fordi godset kommer sjøveien. Strategier HAV skal nå målet ved blant annet å: 1. Fortsette å videreutvikle et konkurransedyktig havnetilbud 2. Drive målrettet markedsføring 3. Bidra til bedre rammebetingelser for sjøtransporten 4. Arbeide aktiv for sikker framkommelighet til havneterminalene på land og sjø Havneplanen ( ) for Oslo havn viser hvordan HAV tilrettelegger for 50 % mer gods innen Side 5 av 50

6 2) Være en pådriver og samordne klimaarbeidet i Oslo havn I 2014 viste beregninger at Oslo havn og sjøtransporten inkludert innseiling fra Steilene og manøvrering inn og ut havna et totalt klimagassutslipp på tonn CO2 i året. Klimagassutslipp Oslo Havn KF kan bidra til å redusere er knyttet til aktiviteter på land. I 2016 utgjorde det ca tonn CO2 i året. Av dette er mer enn halvparten knyttet til skip ved landligge, og ca tonn CO2 er relatert til håndtering og transport i havna. Aktivitetene i havna utføres av en rekke ulike aktører. HAV vil samarbeide med flere aktører og gjennomføre konkrete tiltak som kan redusere Oslo havns klimagassutslipp. Klimamål 2 Oslo havn reduserer 50 % av klimagassutslippene innen 2030 ved håndtering og transport av passasjerer og gods, samt tilrettelegging for lavutslippsløsninger ved landligge HAV tilrettelegger for at brukere i Oslo havn skal kunne redusere minst tonn CO2 innen Samtidig er det viktig å tilrettelegge for at 50 % mer gods skal kunne komme sjøveien for å reduseres samfunnets totale klimagassutslipp. Selv med en effektiv havnedrift som holder liggetiden nede, færre og større skip anløper Oslo, og skipene blir mer energieffektive (beregnet 0,4 % per år i skipsflåten), så vil det økte klimagassutslipp med flere tonn gods som håndteres og transporteres i havna. Oslo Havn KF vil i samarbeid med aktører i havna jobbe for 50 % lavere klimagassutslipp innen Strategier HAV skal nå målet ved blant annet å: Samordne, være en pådriver og støtte opp under klimaarbeidet i Oslo havn. Tilrettelegge for lavutslippsløsninger ved landligge der landstrøm kombineres med lading, alternative drivstoff, samt fjernvarme til kjeler og varmtvann ombord. Tilrettelegge for lavutslippsløsninger ved godshåndtering og transport inn og ut av havna. Fortsette å tilrettelegge for ulike typer drivstoff til transport på land og sjø. Fortsette å tilrettelegge for gods på bane ut av havna. Fortsette å bygge infrastruktur til energieffektiv drift på terminaler og arealer. Side 6 av 50

7 3) Redusere klimautslipp fra egen virksomhet Oslo Havn KF har som oppgave å legge til rette for en effektiv og rasjonell havnedrift og sjøtransport. Vi fører oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde, og forvalter og drifter havnens eiendommer og innretninger. HAV har effektivisert virksomheten betraktelig de siste 25 årene, og redusert klimagassutslippene med nære 50 % siden Virksomhetens egne utslipp (scope 1 og 2) er for 2016 beregnet til å være mindre enn 400 tonn CO2 i året. Av dette er halvparten knyttet til fossilt drivstoff forbruk og halvparten er knyttet til elektrisk forbruk. Klimaarbeidet vil fortsette i alle deler av virksomheten også i tiden framover. Klimamål 3 Oslo Havn KF har siden 1990 redusert 50 % av egne klimagassutslipp i 2016 Oslo Havn KF vil redusere egne klimagassutslipp med ytterligere 30 % innen 2030 Oslo Havn KF forholder seg til GHG protokollen som sier at selv om et bygg kun benytter elektrisitet er ikke dette å betegne som nullutslipp, slik Oslo kommune gjør. 95 % reduksjon, eller nullutslipp vil kreve at alt fossilt forbruk fases ut, opprinnelsesgarantier kjøpes, og at HAV må enten bygge nytt eller total rehabilitere all bygningsmasse innen Det klarer vi ikke på 14 år. Oslo Havn KF har redusert forvaltningen av antall kaimeter, areal til havnedrift, antall ansatte, og det er i dag anløp sammenlignet med i Det betyr i praksis at vi allerede i 2016 har halvert virksomhetens klimagassutslipp (scope 1, 2 og 3) siden Oslo Havn KF vil i 2030 være tilpasset lavutslippssamfunnet. Oppgaver og tjenester andre utfører på vegne av vår virksomhet, og planer for havnas videre utvikling blir vurdert med hensyn til klima. Strategier HAV skal nå målet ved blant annet å: Fortsette innfasing av elbiler og lavutslippskjøretøy i egen virksomhet Skifte til fornybart drivstoff i egne biler, båter og maskiner Fornye båter i egen drift og investere i batteri eller tilsvarende løsninger Fortsette med strenge miljø- og klimakrav i egne anskaffelser Fortsette å effektivisere energibruk i egne bygg og areal i Oslo havn Ta hensyn til klima og vurdere klimagevinster i løpende drift og utvikling av havna Ta hensyn til klima og tilrettelegge for transportløsninger for egne ansatte Side 7 av 50

8 Noen begrep og avgrensninger Klimaarbeid Alt målrettet arbeid som på en eller annen måte gir reduksjon i klimagassutslipp. Det kan være investeringer eller driftsmessige tiltak. Klimastrategi Beskrivelse av virksomhetens grunnleggende tenkning og føringer som skal gjelde for alle klimamessige hensyn i virksomheten. Klimastrategien skal være retningsgivende for planlegging og gjennomføring av arbeide i de ulike virksomhetsområder og avdelinger. HAVs vurdering er at klimastrategien gir en tydelig retning for klimaarbeidet i egen virksomhet, samtidig som den tydeliggjør vår rolle i samfunnet og i Oslo havn for å nå klimamålene. Hovedprinsipper for klimaarbeidet Hovedprinsipper for hvordan klimaarbeidet skal utføres har vært diskutert i ledergruppen i Oslo Havn KF og vi er enig om en begrunnelse, HAVs hovedmål for klimaarbeidet og hvordan vi kan måle effekt. HAV har valgt å fokusere på tre innsatsområder, (1) Arbeide for å få mer transport fra vei til sjø, (2) Være en pådriver og samordne klimaarbeidet i Oslo havn, og (3) Redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet. Dette viser vår samfunnsrolle, vår rolle i samarbeid med aktører i havna, og at HAV selv vil gå foran og dra klimaarbeidet i riktig retning. Begrunnelse, klimamål og strategier for klimaarbeidet er HAVs klimastrategi. Hva menes med klimagassutslipp Klimagasser er gasser i atmosfæren som slipper inn inngående varme fra sola, samtidig som de tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorda. Dette fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. Med klimagasser menes karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og f- gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene. De viktigste kildene til klimagassutslipp ved Oslo havn er forbruk av fossilt drivstoff på skip, båter og biler. Det kan også være avdampning fra petroleums produkter. Dårlig byluft er knyttet til høye NO 2 konsentrasjoner, NOx-, SOx og partikkelutslipp. Side 8 av 50

9 HAV har valgt at klimastrategien skal handle om reduksjon av klimagassutslipp. Vi skiller tydelig mellom lokal luftkvalitet og globalt klimaarbeid. Alle reduksjoner av andre luftutslipp som klimaarbeidet medfører er å regne som en bonus. HAV vil forøvrig stille spørsmålstegn ved klimatiltak som kan ha en negativ påvirkning på lokal luftkvalitet, med referanse til utfordringer byen har knyttet til dieselutslipp som er den viktigste kilden til NOx-utslipp. Avgrensning Utslipp fra sjøtransport og havnedrift kan inkludere inn- og utseiling (ved Steilene), manøvrering og landligge for skip. Pluss all transport og havnedrift i det geografiske området Oslo havn. HAV har valgt at klimastrategien omfatter tiltak som gjennomføres på land. Havna sitt felles klimaregnskap vil derfor ikke omfatte innseiling og manøvrering. HAV vil forøvrig fortsette dialogen med kunder for å finne de beste lavutslippsløsningene for skip ved landligge, og kombinere løsninger som kan redusere klimagassutslipp fra innseiling og manøvrering. Et nasjonalt mål for nullutslipp i 2050 Skip har svært lang levetid (30 år) noe som gjør at utskiftingsfrekvensen og endringstakten er lav. Dette betyr at valgene og investeringene vi gjør i dag avgjør flåtens sammensetning og utslipp i 2030 og På sikt for sjøtransporten er derfor tidsperioden 2030 og «Sjøkart for grønn kystfart» er anbefalingene fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. De har beskrevet en visjon for 2050: «Visjonen er at Norge etablere verdens mest effektive og miljøvennlig kystfart som er drevet helt eller delvis med batterier og andre miljøvennlig drivstoff. Klimagassutslippet fra innenriks skipsfart i 2030 skal reduseres med 40 prosent fra dagens nivå og vi skal ha nullutslipp i 2050». HAVs klimastrategi bruker ikke begrepet nullutslipp. Vi fokuserer vårt arbeid på løsninger som gir lavere klimagassutslipp innenfor det geografiske området Oslo havn. Vi er innforstått med at elektrisk forbruk har et klimagassutslipp og er slik ikke å betrakte som null utslipp. Side 9 av 50

10 Styringssignaler fra eiere (bystyrevedtak) Oslo kommune har gitt en del styringssignal som har vært viktig å ta hensyn til i vår prosess med å lage HAVs klimastrategi. Følgende hovedpunkter står sentralt. Oslo kommunes visjon for klimaarbeidet «Oslo skal bli Europas miljøhovedstad. Klimapolitikken vil ikke bare gi reduserte klimagassutslipp, men vil også bety mer liv i byen, renere luft, flere sykkelveier og enda bedre kollektivtransport.» Hovedmål Klimagassutslippene skal reduseres med 50 % innen 2020 og 95 % innen 2030 (Basisår 1990). Mål innen transportsektoren Transportsektoren i Oslo slapp ut tonn klimagasser i Målet er å komme ned i tonn innen 2020 (reduksjon 40 %), samtidig som vi vet at transportsektoren er den som øker mest. Mål for Oslo havn Fra klimastrategien til Oslo kommune, som ble vedtatt i Bystyret : «Landstrøm og andre miljøtiltak skal redusere utslippene fra havneaktiviteten i Oslo med minst 50 % innen 2030». Vedtak i Bystyret Byrådet bes så snart som mulig og senest i løpet av 2017 legge fram en handlingsplan for bystyret om hvordan Oslo kommune kan sørge for at alle skip som anløper Oslo havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai, samt ved inn- og utseiling. 2. Byrådet bes ta initiativ overfor fergerederiene for å avklare hvordan utenlandsfergene raskest mulig kan ta i bruk landstrøm. Siktemålet er at utenlandsfergene benytter landstrøm senest fra Byrådet bes orientere bystyret senest i handlingsplanen. 3. Byrådet bes kontakte nasjonale myndigheter med sikte på endring av havne- og farvannsloven slik at det kan stilles krav om landstrøm ved skipsanløp. 4. Byrådet bes i handlingsplanen identifisere og foreslå tiltak for hvordan nullutslippsteknologi skal benyttes ved transport av varer mellom Oslo havn og Alnabruterminalen og annen landbasert varetransport til og fra Oslo havn. Driften av virksomheten ved Oslo havn må også Side 10 av 50

11 gjøres utslippsfri. Målet må være å gjøre Oslo havn til et sentralt miljøknutepunkt i Oslos varetransport. 5. Byrådet bes ta initiativ til et samarbeid med andre norske og nordeuropeiske anløpshavner for cruiseskip med sikte på å stille felles krav om landstrøm. Oslo havn må ta en pådriverrolle i dette arbeidet. Det orienteres i handlingsplanen om fremdriften i arbeidet. 6. Oslo kommune har som målsetting at driften på Nesoddensambandet skjer med nullutslippsteknologi. Byrådet bes blant annet føre en dialog med Norled, som er eksisterende leverandør, for å avklare hva som skal til for at fergene kan gå over til nullutslippsteknologi. Byrådet må samtidig avklare hva det reelle handlingsrommet er innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. Det bes om at bystyret orienteres om resultatet av dette arbeidet innen utgangen av 1. kvartal Byrådet bes gjennomføre nytt anbud som stiller krav om nullutslipp når eksisterende kontrakt for fergene som betjener øyene i indre Oslofjord går ut i Byrådet bes legge fram for bystyret resultatene av utredningen av pilotprosjektet for utslippsfri transport i indre Oslofjord så snart de foreligger. Byrådet bes arbeide for etableringen av et slikt pilotprosjekt. 9. Oslo kommune melder seg inn i programmet «Grønn kystfart». 10. Byrådet bes ved første anledning sikre en betydelig større differensiering av havneavgiftene i Oslo for ytterligere å stimulere til utslippsfrie løsninger. Handlingsplan for nullutslippshavn Næring- og eierskapsbyråden sammen med miljø- og samferdselsbyråden i Oslo skal i september 2017 legge fram for bystyret en handlingsplan for hvordan Oslo får en nullutslippshavn på sikt. HAVs klimastrategi viser hvordan vi kan bistå Oslo by med en godsvekst samtidig som totale klimautslipp i transportsektoren kan reduseres. Sjøtransport er en klimavennlig transportløsning. Side 11 av 50

12 Klimabelastning Å få mer transport over fra vei til sjø er i seg selv et klimatiltak. Det er flere måter å regne på avhengig av de eksempler en vil legge til grunn, men en tommelfingerregel kan være at hvert tonn gods som blir flyttet fra vei til sjø medfører en reduksjon i klimautslippene for samfunnet på fra 10 til 70 kg CO2. Marko Polo programmet opererte med en klimagevinst på 67 kg CO2 for hvert tonn gods som ble flyttet fra vei til sjø. (Basert på 1000 km veitransport). I rapporten «Potensiale og virkemidler for overføring av gods fra vei- til sjøtransport» opererer TØI (1424/2015) med en gevinst på 11 kg CO2 for innenriks transport og 25 kg CO2 for utenrikstransport. En annen måte å regne på: En trailer som f.eks. tar 15 tonn gods, slipper ut ca. 13 kg CO2 pr mil kjørt eller 0,9 kg pr mil og tonn kjørt. Hvis vi tar utgangspunkt i en strekning på 100 mil så slipper lastebilen ut ca. 90 kg CO2 pr tonn last. Dette er tall hentet fra Vestlandsforsknings rapport «En analyse av drivstofforbruket til tyngre kjøretøy» (12/2012). Ser vi på Veritas DNV GL-rapporten «Fra vei til sjø» (460/2016) så har de i sin hovedkonklusjon at sjøtransporten har fra 54% til 80% lavere CO2 utslipp. Bruker vi 54% så vil det gi en CO2 reduksjon pr tonn last fra vei til sjø på 48 kg CO2 pr tonn gods. Klimagevinst som følge av transportvekst ved Oslo havn En økning av godsmengdene på 50 % fra 2013 til 2030, ref. Havneplanen, tilsvarer en økning på nesten 3 millioner tonn gods. Dersom vi bruker en gjennomsnittlig karbonfaktor på 40 kg CO2 pr tonn gods som flyttes fra vei til sjø så får vi en total årlig CO2 gevinst på tonn gods x 0,04 tonn CO2 pr. tonn gods dvs. en reduksjon på tonn CO2 årlig. Side 12 av 50

13 Klimautslipp fra Oslo kommune, Oslos havnevirksomhet og Oslo Havn KF Utslipp fra Oslo kommune Statistisk sentralbyrå har kartlagt de samlede klimautslipp innen kommunegrensen. Følgende hovedtall tonn CO2 i 2013 Energi/bygg Ressursutnyttelse Mobilitet Total i Oslo Oslo havn = tonn = 6 % av mobilitet Oslo Havn KF = 500 tonn = 0,03% av Oslo totalt Område Mobilitet i tonn CO2 i 2013 Godstransport Varetransport Anleggsmaskiner Privatbiler Kollektivtransport Taxi Total i mobilitet Oslo Havn KF er en del av transportsektoren i Oslo kommune selv om våre grenser går utover Oslo kommune. Ruter har tatt rollen der de nå faser inn fossilfri kollektivtransport i Oslo, og slik bidra de til at utslipp fra privatbil går ned fordi flere velger kollektivt. Kanskje kan Oslo Havn KF tenke likt på den måten at vi ønsker å ta andeler av godstransport utslippene ved å flytte gods fra vei (innfartsårene inn til Oslo) til sjø, og kanskje bør vi tilrettelegge for nullutslippsløsninger for transport ut av havna. Side 13 av 50

14 Klimautslipp fra all virksomhet i Oslo havn er totalt tonn Oslo Havn gjorde en egen klimakartlegging (NILU) basert på anløpsstatistikk for Tall i tonn. Oversjøisk skipstrafikk = 62 % av alle CO2 utslippet i Oslo havn scope 3 Bulk Carrier 461 RO-RO 947 Container Cruise Ferry (foreign) Oil/Chemical tankers Total Lokal skipstrafikk = 23 % av alle CO2 utslipp i Oslo havn scope 3 Commersial Fishing 30 Ferry - Excursion Recreational 461 Supply Vessels 184 Tug - Push boat 647 Work boats 582 Other vessels 893 Total Landaktiviteter = 14 % av hele CO2 utslippet i Oslo havn scope 3 Traffic Cargo Handling Equip Total Oslo Havn KFs eget klimautslipp = 1 % inkludert vårt eget scope 1, 2 og 3(Optima loggført) HAVs scope 1 eget forbruk av fossilt drivstoff til biler, båter og kran HAVs scope 2 eget strømforbruk til egen drift og administrasjon i bygg og anlegg HAVs scope 3 egne ansattes reiser til og fra jobb og tjenestereiser (ikke beregnet) Totalt estimert tonn CO2 Summen blir tonn CO2 per år fra hele det geografiske området Oslo havn, dersom vi inkluderer innseiling fra Steilene. Side 14 av 50

15 Som vi ser av oversikten så utgjør klimautslippet fra havnevirksomheten ca. 6% av de totale utslippene i forhold til den totale transportbelastningen innen kommunens grenser. (Mobilitet) Det skal bemerkes her at tallene fra SSB nok er underestimert. Vi tror ikke de i utgangspunktet har fanget opp utslipp knyttet til oversjøisk aktivitet, fordi ingen eller få bunkrer i Oslo tonn fra Oslo havn er slik å regne et tillegg til det totale CO2 utslippet i Oslo kommune. Utslipp fra Oslo Havn KF Vi har gjort en overslagsvurdering av klimagassutslipp basert på tall fra Entro Optima (2015 tall). Utslippene fra Oslo Havn KF sin egen virksomhet er i størrelsesorden tonn CO2 i året, det vil si mindre enn 1% av totalen for den samlede havnevirksomheten inkludert sjøtransporten. Dette forholdstallet stemmer faktisk helt med de tallene som klimaregnskapet til Gøteborg havn viser. Handlingsplan og mål En klima handlingsplan beskriver virksomhetens konkrete tiltak på klimaområdet. Det innebærer bl.a. at prioriterte tiltak beskrives, herunder relevante tidsfrister og ansvarshavende medarbeider/funksjon. I klimastrategien er det viktig å prioritere noen innsatsområder. En handlingsplan er et redskap til å styre og strukturere arbeidet for å nå de fastsatte klimamålene. En handlingsplan kan bestå av noen enkelttiltak som har som formål å effektivisere virksomhetens forbruk av elektrisitet og varme. Det kan også være mer omfattende som f.eks. å inkludere medarbeidernes reiser, transport av varer og CO2-utslipp hos leverandører og kunder. Typiske tiltaksområder er: Energieffektivisering i HAVs bygg, LED utelys, vannborn varme etc. Bruk av grønnere energi som betyr å betale litt mer for strømmen og sikre fornybar strømproduksjon Redusere transporten, og skifte over til elbiler, biodrivstoff etc. Velge mer klimaeffektive leverandører, anskaffelsesprosess, få Oslos anbud å etterspørre sjøtransport Bistå kunden i å redusere sine klimautslipp, tilby alle å kunne legge data inn i HAVs Optima logg Det må besluttes hvilket år som skal være utgangspunkt for reduksjonsmålet. I Oslo kommune har man satt mål om å redusere klimautslippene med 50% i 2020 i forhold til Basisåret er Klimabudsjett i Oslo kommune Oslo kommune vil med tildelingsbrevet for 2017 forvente at etater har en klimatiltaksplan, som vi skal rapportere på parallelt med budsjetthjulet i Oslo kommune.

16 Handlingsplan og avgrensninger I klimaarbeidet står problematikken med å avgrense utslippsområdet sentralt. GHG-protokollen er den mest utbredte regnskapsstandarden til beregning av virksomheters utslipp av klimagasser. Mange programmer for klimagassutslipp, benytter GHG-protokollens metode for eksempel Carbon Disclosure Project, Global Reporting Initiative og EU Emissions Trading Scheme. I henhold til GHG protokollen så deles virksomhetens utslipp i tre såkalte scopes. Scope 1, 2 og 3 Disse er inndelt etter hvor utslippet foregår og hvor stor innflytelse virksomheten har til å endre utslippene. Scope 1 er de såkalt direkte kildene til bedriftens utslipp av klimagasser, mens scope 2 og 3 er de indirekte utslippskildene. Scope 1 De direkte kildene er fossile brensel (for eksempel bensin, olje og kull) bedriften bruker til drift og produksjon og til transport. Det vil si de steder bedriften har direkte kontroll over utslippene. Scope 1 omfatter også klimagasser fra prosessutslipp eller avdamping. F.eks. som fra en oljeterminal. Scope 2 De indirekte kildene under scope 2 er virksomhetens forbruk av elektrisitet og fjernvarme. Energi som produseres utenfor, men forbrukes innenfor virksomheten for å si det sånn. Scope 3 Scope 3 dekker andre indirekte utslipp relatert til virksomheten, for eksempel underleverandørers utslipp og energiforbruket ved bruk av virksomhetens tjenester som f.eks. leietakers energiforbruk. For å identifisere hva som skal med i scope 3 så er det ønskelig å gjennomføre en verdikjedebetraktning. En verdikjedebetraktning går i korthet ut på å identifisere opp -og nedstrøms-aktiviteter og å vurdere deres klimapåvirkning. Dette gjøres gjennom et partnerarbeid med nærstående virksomheter. Side 16 av 55

17 HAV har gjort en vurdering av hvilke utslippskilder som er aktuelle for Oslo Havn og definert dem inn i scope 1, 2 og 3. Scope 1 Scope 2 Scope 3 Drivstoff egne kjøretøy Personbiler Varebiler Lastebiler Truck Kran Filipstad Drivstoff egne båter Pelikan Hauk Falk El bygg Skur 38 Skur 84, 88 El utelys Kai (Sjursøya Nord, egne båter) Arealer (Ressursstasjon Kongshavn, slippen på Sjursøya) Kraner Kran Grønlia syd Aktuelle aspekt: A. Havn infrastruktur (El utelys. El kraner) B. Leietakere bygg og arealer C. Handling havnaaktører D. Skipstrafikk lokalt E. Skipstrafikk internasjonalt F. Landtrafikk ut/inn havna Drivstoff egne anleggsmaskiner Gravemaskin Lift Feiemaskin/Snømåking G. Avfall Et sentralt spørsmål. Hva kan Oslo Havn KF påvirke? Etter GHG-protokollen forplikter foretakene seg til å gjøre rede for utslipp i Scope 1 og 2. For Oslo Havn KF er det ganske greit, de tallene har vi stort sett kontroll på. Her kan vi sette inn tiltak for å få ned utslippene. Det store forbedringspotensialet ligger som vi ser av tallene over på aktiviteter i scope 3. Det er da også her kommunen har sitt fokus på tiltak, nemlig at det skal arbeides for utslippsfrie løsninger for lokal fergetrafikk, utenlandsferger, veitransport inn og ut av havna etc. Alt dette befinner seg i scope 3. HAV er derfor opptatt av dialog, partnerskap og samarbeid med ulike aktører i det geografiske området Oslo havn. Det er slik det blir mulig å oppnå klimaeffekt på sikt. HAV fortsetter å være en pådriver og kan samordne ulike klimatiltak for å bidra til at løsningene blir brukt og slik gir en reell klimaeffekt. Side 17 av 55

18 Mer transport på sjø HAV vil i dette kapittelet vise vår argumentasjon for hvordan mer transport på sjø reduserer de totale klimagassutslipp. Statistisk sentralbyrå (SSB) estimerer en befolkningsvekst i Oslo på 35 % fram mot Det betyr en økning fra dagens vel til nesten innbyggere. Denne veksten tilsvarer befolkningen i Bergen by. Fram mot 2040 forventer SSB at mengden gods inn til Oslo vil øke med %. Dette kan ikke gjennomføres på en klimavennlig måte uten at klimavennlige transportløsninger tas i bruk i større grad. En rapport DNV GL gjorde for Norges Rederiforbund i 2016 viser at sjøtransport har et vesentlig lavere energiforbruk og derfor lavere klimagassutslipp enn bilbaserte transportformer. Rapporten viser at når 5 millioner tonn gods flyttes fra vei til sjø reduseres CO2 utslippet med %. Dette tilsvarer en årlig reduksjon på tonn CO2 (Sjøkart for grønn kystfart, 2016). Havna vil bidra til at Oslo kan nå klimamålene Vi kan slå fast at: Oslo har et sterkt økende transportbehov i årene som kommer % vekst frem mot 2040 Det vil være en særlig sterk vekst på transport innen bygg og anlegg Oslo har store ambisjoner om at denne transporten skal foregå så klimavennlig som mulig Oslo vil at: «Landstrøm og andre miljøtiltak skal redusere utslippene fra havneaktiviteten i Oslo med minst 50 % innen 2030» Oslo kommune utfordrer «havneaktivitetene» på å redusere sine klimautslipp. Det er vel og bra. Men noen enkle regnestykker viser at en økning av «havneaktivitetene» vil gi økte klimautslipp som konsekvens, samtidig som havn og sjøtransport bidrar til at de totale klimagassutslipp for godstransport til byen går ned. Samtidig vil HAV jobbe med konkrete tiltak som reduserer klimagassutslipp fra aktiviteter i havna, og tilrettelegge for at klimautslipp fra skip kan reduseres ved landligge. Alle tiltak som havna tilrettelegger for må være nyttig for våre kunder å ta de i bruk. Fordi det er kun når lavutslippsløsninger tas i bruk at vi får en reell reduksjon av klimagassutslipp. Side 18 av 55

19 Det er klimasmart å flytte gods fra vei til sjø Den formidable godsøkningen inn til Oslo har dessverre ikke kommet sjøveien. Siden 1990-tallet, med blant annet EUs inkludering av flere øst Europeiske land, har godsveksten kommet på veien. Oslo Havn KF (i følge årsbereteninger) har hatt en jevn godsmende rundt 5 millioner tonn i året. For at samfunnet skal lykkes med ambisiøse klimamål er det smart å flytte gods fra vei til sjø. HAV mener at uten havna i Oslo by ville klimagassutslippene fra transport vært mye høyere, kanskje så mye som tonn CO2 i året (ref. Sjøkart for grønn kystfart 2016). Det er flere måter å regne klimagassutslipp på avhengig av de eksempler en vil legge til grunn, men en tommelfingerregel kan være at hvert tonn gods som blir flyttet fra vei til sjø medfører en reduksjon i klimautslippene for samfunnet på fra 10 til 70 kg CO2. HAV velger å bruke en faktor midt på og bruker derfor en reduksjon på 40 kg CO2 per tonn gods som ikke kommer på veien inn til Oslo i dag, fordi det kommer sjøveien og over kai i Oslo havn. 50 % mer gods i Oslo havn i 2030, (ref. Havneplanen ). Det tilsvarer minst 2,1 % økning i året. Oslo Havn KF legger til rette for at minst 8 millioner tonn gods kan benytte sjøveien i I 2016 kom 6 millioner tonn gods sjøveien til og fra Oslo havn. Siden godset kommer sjøveien kan vi bruke en gjennomsnittlig karbonfaktor på 40 kg CO2 pr tonn gods siden det ikke kom på veien. Det gir en total årlig CO2 gevinst i 2016 på tonn gods x 0,04 tonn CO2 pr. tonn gods dvs. en CO2 reduksjon på tonn siden godset kom sjøveien og ikke på vei inn til Oslo. I 2030 har HAV kapasitet til at minst 8 millioner tonn gods kan komme sjøveien til og fra Oslo havn. Dersom vi lykkes og får godsveksten på sjø framfor vei, kan vi i 2030 ha tonn gods x 0,04 tonn CO2 som gir en klimagevinst på tonn CO2. Blir godsveksten høyere øker også klimagevinsten. Dersom vi sammen lykkes å flytte mer gods fra vei til sjø, og tilrettelegge for at veksten i godstransporten i Oslo by kan komme på sjø og bane, så er det mulig for Oslo nå sine ambisiøse klimamål. Dette vil HAV bidra til. Med økt vekst i havna så vil CO2 utslippet knyttet til godstransport og håndtering og landligge for godsskip øke. Men samlet sett reduseres CO2 utslippene i vår voksende by. Side 19 av 55

20 Landstrøm og klimagassutslipp Det er estimert at Color Lines to skip som bruker landstrøm hver dag, reduserer ca tonn CO2 i året. Med tre utenlandsferger til på landstrøm kan vi redusere ytterligere tonn CO2 per år. Siden vi inkluderer landligge for skip i havnas klimaregnskap så vil landstrøm og andre lavutslippsløsninger spesielt til passasjerskip med faste ruter i Oslo kunne redusere klimagassutslipp betraktelig. Samtidig er det viktig å huske på hvor mye aktørene i havna bidrar til å redusere det totale klimagassutslippet fordi de sørger for at mer gods kan komme sjøveien. Det kommer årlig tonn gods med passasjerfergene i Oslo havn. HAV vil jobbe med lavutslippsløsninger i Oslo havn, som inkluderer landstrøm, samtidig som vi holder høyt fokus på å få mer transport på sjø for å redusere det totale klimagassutslipp i transportsektoren. HAV i rollen som «samfunnsaktør» Det blir tydeligere enn noen gang at miljøvennlig sjøtransport og havnevirksomhet er en viktig del av løsningen på klimautfordringen for Oslo by. Godstrafikken over Oslo Havn har stagnert og økningen har kommet på land. Det er en uheldig utvikling. HAV må sammen med kommunen og andre styrke sjøtransporten. Oslo by sier i sin klimaplan at all framtidig vekst innen persontransport skal tas som kollektivtransport. Veksten på godstransport bør komme som sjøtransport kombinert med lavutslippsløsninger for tungtransport og bane. Klimamål 1 i HAVs klimastrategi er lik målet i havneplanen, der HAV tilrettelegger for 50 % mer gods innen Vi vil fortsette dialogen med ulike aktører for å finne løsninger der godsveksten i byen kan kombineres med sjøtransport. HAV i rollen som forvalter av arealer, bygg og infrastruktur Det er ønskelig at aktivitetene i havna øker, samtidig som vi flytter godshåndtering ut fra Byhavna og tilrettelegger for enda mer effektiv bruk av arealene i godshavna i Sydhavna. HAV og våre kunder har felles interesser, og sammen vil vi fortsette vår felles sak for å promotere «sjøveien som en viktig transportløsning» for Oslo by. Våre eiere i Oslo kommune forventer et sterkt initiativ i fra HAV på klimaarbeidet i forhold til all aktivitet i havna, ikke bare vår egen virksomhet. Det gjelder både skipstrafikken og aktivitetene på land. Side 20 av 55

21 Sterkere samarbeid gjør at vi sammen vil finne fram til de gode klimaløsningene i havna. Det kan gjelde etablering av landstrøm, ladestrøm til skip og kjøretøy, framføring av fjernvarme til skip og bygg, felles bruk av alternative drivstoff, elektrisk eller tilsvarende utstyr til passasjer- og godshåndtering. Klimamål 2 i HAVs klimastrategi viser hva vi vil med å være en pådriver og samordne klimaarbeidet i Oslo havn. HAV som egen virksomhet Klimautslippene fra HAVs egen virksomhet er ca. 1,6 % av havnas totale klimagassutslipp. HAV vil fortsette å få ned klimautslippene, og det er viktig at HAV går foran og viser vei. HAV «lever som man prediker». Klimamål 3 i HAVs klimastrategi viser hva vi vil for å redusere egne klimagassutslipp. Side 21 av 55

22 Klimavurdering i Oslo havn for 2013 Oslo Havn KF valgte å kartlegge klimagassutslippene i Oslo havn (basert på anløp i 2013) samtidig som vi deltok i Oslo kommunes arbeid for å vurdere tiltak som kan redusere luftutslipp. Klimautslipp fra havna viser et øyeblikksbilde fra året Det er samme år som Oslo kommune brukte SSB tall for å kartlegge Oslo kommunes klimagassutslipp. Klimagassutslipp i Oslo havn HAVs klimakartlegging (NILU/PortsEye) er basert på anløpsstatistikk fra Det området vi har kartlagta er større enn Oslo kommunes grenser. Det inkluderer innseiling fra Steilene og inn. Dersom vi skal følge Oslo kommunes grenser vil det være den stipla røde linjen nærmere havna. Side 22 av 55

23 Tallene fra luftutslippsoversikten utført av NILU i 2013 viser at kildene for klimautslipp i Oslo havn kan deles inn i fire grupper. Tall i tonn CO2 utslipp per år (2013) i Oslo havn Utenlandsk skipstrafikk (62%) Lokal skipstrafikk (23%) Landaktiviteter (14%) Oslo Havn KFs eget utslipp 500 (1%) Sum Som vi ser av oversikten så utgjør klimautslippet fra havnevirksomheten tonn. Det er ca. 6 % av utslippene i forhold til den totale transportbelastningen innen kommunens grenser (mobilitet). Litt mer om utenlandsk skipstrafikk Vi ser at cruiseskip og utenlandsferger utgjør de største kildene til klimautslipp med henholdsvis ferger med tonn (31%) og cruise med tonn (20%). Dette er vist i tabellen nedenfor. Utenlandsk skipstrafikk - Tall i tonn CO2 per år (2013). Bulk Carrier 461 RO-RO 947 Container Cruise Ferry (foreign) Oil/Chemical tankers Total Til sammenlikning så utgjør klimautslippene for godstransport på land i Oslo tonn. Dette inkluderer ikke havnedrift og sjøtransport. Distribusjon av varer i Oslo har en belastning på tonn CO2. Dette er tall fra Oslo kommunes klimaregnskap. Tar vi ut cruise, som er å betrakte som ren passasjertrafikk, står vi igjen med tonn CO2 fra utenlands skipstrafikk. Dersom vi tar tonn CO2 fordelt på 6 millioner tonn gods, får vi et klimaforavtrykk tilsvarende 5,4 kg CO2 per tonn gods. Dette viser at sjøtransporten er klimavennlig og en energieffektiv transportform sammenlignet med veitransport. Side 23 av 55

24 Litt mer om lokal skipstrafikk Hoveddelen av belastningen fra lokal skipstrafikk, tonn, kommer fra fergene. Fergene er en del av Ruters aktiviteter og er deres ansvar. Oslo Havns rolle blir å legge til rette som havneoperatør. Lokal skipstrafikk - Tall i tonn CO2 per år (2013). Commercial Fishing 30 Ferry - Excursion Recreational 461 Tug - Push boat 647 Work boats 582 Other vessels 893 Sum Oslo kommune påvirker lokal transport på sjøen Oslo kommune har direkte innflytelse på lokal fergetrafikk. Ruter utreder mulighetene for elektrifisering, kostnader og potensielle klimagassreduksjoner med mulig innfasing fra Oversjøisk skipstrafikk følger internasjonale krav De største CO2 utslippene i Oslo havn er fra oversjøisk skipstrafikk som følger internasjonale lover i maritim sektor. Oslo kommune og Oslo Havn KF har begrenset innflytelse. Oslo Havn forvalter havne- og farvannsloven der målet er å tilrettelegge for skip som ønsker å anløpe Oslo. Oslo havn tar imot klimavennlig gods hver eneste dag I Oslo havn mottar vi 6 millioner tonn gods årlig. Sjøtransportens fotavtrykk i området avgrenset ved Steilene gir ( kg CO2/ tonn gods) 5,4 kg CO2 per tonn gods. Side 24 av 55

25 Oslo by vokser Oslo by vokser og behovet for transport av gods vokser enda sterkere SSB beregner at befolkningen i Oslo vil vokse med 36 % fra i 2012 til i Denne veksten tilsvarer befolkningen i Bergen by. Veksten krever selvfølgelig store investeringer i boliger, næringsbygg og infrastruktur. Bergen by har blitt bygget over 1000 år. Oslo skal bygge en like stor «by» på under 30 år. Dette vil gi Oslo by store utfordringer, ikke minst på transportsiden Godstransporten utgjør i dag rundt 35 % av totalt antall kjøretøy-km i Oslo og rundt 25 % i Akershus. Gods- og varetransporten antas å øke vesentlig mer enn befolkningsveksten, noe som dels henger sammen med endret kjøpemønster og økt netthandel, og dels med forventet økt kjøpekraft. Den kraftige byggevirksomheten vil forsterke denne utviklingstrenden. I 2016 ble det håndtert 6 mill. tonn gods over kai i Oslo havn. Transport mengden på vei nasjonalt er 500 millioner tonn gods per år, og Kystverket har estimert at 5-7 millioner tonn gods kan flyttes fra vei til sjø (Nasjonal transport plan). Frem mot 2040 vil mengden gods i Oslo øke med %. Havneplanen 2030 har som mål om å tilrettelegge for 50 % mer gods. Det betyr at minst 8 millioner tonn gods skal komme sjøveien til Oslo i 2030 i takt med byens vekst. Samtidig ber byen om en nullutslippshavn og at klimagassutslippene fra havna skal halveres innen Side 25 av 55

26 Oslo havn i 1990 Oslo kommunes klimastrategi har satt baseline HAV bruker årsberetninger som sier noen om situasjonen i Oslo havn i Vi fant fort ut at det er vanskelig å få fram noe konkret klimaregnskap knyttet til skipstrafikken i Oslo havn. I stedet for å bruke for mye tid på detaljer har vi valgt å vise en oversikt der vi sammenligner vesentlige aktiviteter i havna som er viktig i forhold til klimagassutslipp. Oslo Havn hadde i 1990 flere kaimeter og et større areal sammenlignet med Areal på Tjuvholmen og Sørenga er byutviklet samtidig som det havna har utvidet arealet på blant annet Sjursøya. Havna håndterte totalt 5. millioner tonn gods over kai i 1990, sammenlignet med 6. millioner tonn i Det var i ansatte i havna sammenlignet med 97 per Det var ca skipsanløp i 1990 sammenlignet med i 2016 (Årsberetninger i Oslo Havn KF). HAV effektiviserer havnas arealbruk og jobber hardt for samtidig å opprettholde godsmengden. I 2017 håndteres mer gods fra større skip med færre anløp og færre kaiplasser. Det er fortsatt rom for effektivisering, og det skal også være rom for godsvekst i Oslo havn. HAV har siden femtitallet håndtert mellom 4-6 millioner tonn gods årlig. Det som blir viktig framover å fortsette å øke veksten (til minst 8 millioner tonn i 2030) samtidig som areal og antall kaimeter blir ytterligere redusert dersom de ikke suppleres på annet vis. Oslo by vokser og klimagassutslippet skal reduseres. Sjøtransporten er viktig for å lykkes. Side 26 av 55

27 Baseline 1990 For å finne baseline og CO2 utslipp, har vi sett på årsberetningen som viser aktiviteten i Oslo Havn i Kartet på neste side viser hvor de ulike aktivitetene fant sted: Hjortnes: Jahre Line ankom med passasjerer Brannskjærutstikkeren: losset tonn sand og betongstein, en halvering siden året før grunnet redusert byggevirksomhet. Filipstad: hadde 170 anløp der det ble lastet tonn papir fra Follum Fabrikker. Og Wilhelmsen ekspederte last til skip og jernbane. Kaiene ble også benyttet til kystbåter for lossing og lasting. Tjuvholmen: ble let losset kaffe fra Syd-Amerika, Nor-Cargo hadde all sin virksomhet her. Vika og Akershuskaia: ble brukt til Nesoddbåtene og mindre fartøy og cruise i sommerhalvåret. Vippetangen: brukt av flere linjer fra Stena Line og DFDS med containere, gods, sukker, korn og det var plass til stripping og stuffing av stykkgods. Bjørvika: ble aktivitet flyttet vekk, det var to ramper til utskiping av leirmasser, og flere skur. Sørenga: lossing av salt i binger, Fred Olsen hadde mer enn 500 anløp med over 1 mil. tonn gods. Grønlia: brukes til jern og stålprodukter, samt eksport av trelast. Kongshavn: er en speditørterminal, har to skur og areal til depot og riggområder samt noe bulk. Nordre Sjursøya: bulk med salt, sement til siloene, gjødning, sildemel, skjellsand og korn. Sjursøya: med en containerkran håndterte nesten TEUs, men har mer kapasitet. Oljehavna: hadde 190 anløp til tankskipsutstikkeren og losset 1,5 millioner tonn oljeprodukter. Samt 120 anløp som losset tonn propangass. Bekkelagskaia og Ormsundkaia: 587 anløp som håndterte tonn last med containere. Bekkelagskaia og Kneppeskjær: 155 anløp med import av biler og stykkgods i kyst- og nordsjøfart. Utviklingen i antall anløp Det er ulike måter å sammenligne antall anløp. Vi har brukt samme type statistikk fra HAVs årsberetninger. Totale antall anløp i Oslo havn i følge årsberetninger Side 27 av 55

28 Kart over Oslo havn 2015 Side 28 av 55

29 Passasjerer i 1990 og 2015 I 1990 kom 1,7 millioner passasjerer til Oslo havn. Det var en økning fra 1,4 millioner i I 1990 var det seks fergelinjer i Oslo, noen med passasjerer og gods og noen med bare gods. I 2015 hadde vi cruisepassasjerer, 3 millioner brukte Nesoddfergene, 1 millioner reiste med øybåtene og reiste med utenlandsfergene (Stena Line, DFDS og Color Line) Gods i 1990 og 2015 I 1990 ble det håndtert 5. millioner tonn gods i Oslo Havn. Godset som kom med ferger med og uten passasjerer var totalt 1. million tonn gods, som var nesten en dobling siden Bulk til bygg og anlegg ble nesten halvert i perioden 1986 til 1990 pga mindre bygge virksomhet. Dette viser at gods over kai og spesielt bulk har alltid vært knyttet til konjunkturer i samfunnet. Slik er det fortsatt. I 1990 på Sjursøya ble det håndtert nesten TEUs med den første containerkrana. I 2015 ble all containeraktivitet samlet på Sjursøya. Oslo havn håndterer årlig TEUs på containerterminal, som driftes av Yilport Oslo. Det bygges mer kapasitet og ferdig utbygd vil det kunne håndteres TEUs på Sjursøya containerterminal (mer fakta om Sjursøya containerterminal). Flyfoto under viser endringene havna har vært igjennom de siste årene. Side 29 av 55

30 Sørenga og Bjørvika 2007: I 1990 anløp mer enn 500 skip med over 1. million tonn gods på Sørenga. Sørenga 2016: Er i dag boliger og et veldig populært sjøbad som åpnet sommeren Side 30 av 55

31 Filipstad og Tjuvholmen 2003: I 1990 kom 170 anløp på Filipstad og lastet tonn papir. Brannskjærutstikkeren ble brukt til bulk og byggevare tonn sand og semetstein ble losset her i 1990, som var en halvering fra Nedgangen skyldes redusert byggevirksomhet generelt. Filipstad og Tjuvholmen 2016: Asfaltverk får sand og grus sjøveien, stykkgods, salt og stor last kommer inn på Filipstad i området som skal byutvikles. Side 31 av 55

32 Tjuvholmen 2002: I 1990 var kysttrafikken samlet på Tjuvholmen og kaffe fra Sør-Amerika kom hit. Tjuvholmen 2016: boliger, Astrup Fearnly og badeplass som var en gave til byen fra Oslo Havn KF. Side 32 av 55

33 Sjursøya 1937: Sjursøya ble sprengt ned fra midten av 1920-åra og til begynnelsen av 1930-tallet. Under krigen etablerte det tyske flyvåpen en flystripe og bygget hangarer der. Sjursøya 2003: I 1970 ble tankbåtutstikkeren tatt i bruk og fyller Ekerberganlegget med drivstoff. 40 % av landets drivstoff anløper hit i Grønnlia: i bakgrunnen ble i 1990 brukt til håndtering av jern, stål og trelast. Kongshavn: i bakgrunnen ble i 1990 brukt til lossing og lasting av leca, sand, singel, kull og vannglass. Side 33 av 55

34 Sjursøya 2007: Containertrafikken økte kraftig i Oslo fra 2000-tallet, men oljehavna la beslag på store deler av Sjursøya som nå er effektivisert og plassert på et mye mer begrenset området i Sjursøya 2016: To nye containerkraner, og to fra før gjør at Sjursøya har en kapasitet til å håndtere nærmere TEUs. I 2016 kom TEUs sjøveien til Oslo. Det er rom for mer. Side 34 av 55

35 Ormsund 2007: Containerdrift med elektriske kraner som flytter containere fra skip til kai. Ormsund 2016: Containerdriften er samlet på Sjurøsya og driftes av Yilport Oslo. Den siste krana på Ormsund blir fjernet våren I 2016 ble det startet opp bulkhåndtering med sand og grus til blant annet asfaltproduksjon. Side 35 av 55

36 Klimaregnskap for gods på sjø i Oslo havn Klimaeffekten av sjøtransport i forhold til veitransport Dersom dagens (2016) godstransport over Oslo havn hadde gått på vei, så hadde samfunnets klimautslipp økt med over tonn. Oslo Havn planlegger en vekst i godstransporten på 50 % innen Dette vil som grafen under viser bidra til en klimagevinst på nesten tonn CO2. Til sammenlikning er utslippene fra all transport (gods, bil, kollektivt) innen Oslo kommune på ca tonn CO2. + Side 36 av 55

37 Klimautslipp fra skip i Oslo havn Som grunnlag for klimastrategien er det ønskelig med en vurdering av dagens klimabelastning og hvordan den vil utvikle seg. Under er det satt opp prognoser for utviklingen av CO2 utslipp. Vi har sett på: Cruisetrafikk Utenlandsferger Godstransport Totale klimautslipp knyttet til Oslo havn og sjøtransport De totale utslipp av klimagasser innenfor Steilene fra cruise, utenlandsferger og godsskip vil i sum øke fra dagens (2016) tonn i året til tonn i 2020 og tonn i Dette er bruttoverdier før tiltak. Av dette vil utslippene ved landligge i sum være henholdsvis tonn (2016), tonn (2020) og tonn (2030). Dette er bruttoutslipp som ved landbaserte løsninger som landstrøm, lading, elektriske kjeler og ev. fjernvarme vil kunne reduseres betraktelig. I dag er det etablert én landstrøløsning nemlig ved Color Line sin terminal. Den er oppgitt til å bidra til en reduksjon i utslippene på tonn. Det betyr at de reelle utslippene ved landligge i dag er kalkulert til å være tonn, minus tonn, nemlig tonn. Når vi ser på fordelingen av utslipp ved landligge på henholdsvis cruise, utenlandsferger og godsskip så ser vi at utenlandsfergene står for 63 % av utslippene i Cruise og gods bidrar med henholdsvis 21% og 16%. Prognoser for klimagassutslipp med vekst i Oslo havn fram til 2030 Tonn CO2 fra skip med innseiling fra Steilene Cruisetrafikk Utenlandsferger Godstransport Totale klimagassutslipp skip Tonn CO2 fra skip kun ved landligge i Oslo havn Cruisetrafikk Utenlandsferger (tall uten noe landstrøm i 2016) Godstransport Klimagassutslipp ved landligge Side 37 av 55

38 Totale klimagassutslipp i 2016 var 32 tusen tonn, med vekst i 2030 blir det 47 tusen tonn CO2 per år Klimagassutslipp ved landligge i 2016 var 15 tusen tonn, med vekst i 2030 blir det 25 tusen tonn CO2 per år Datagrunnlag Historiske data fra gods og persontrafikken er hentet fra Oslo Havns egen årsstatistikk. Det er tatt med trafikkdata for perioden 2011 til Som grunnlag for utarbeidelse av prognoser har vi brukt gjeldende Havneplans mål for gods- og passasjertall. (Ref. Havneplan ). Side 38 av 55

39 Beregninger Cruisetrafikk Forutsetninger Som forutsetninger for beregninger av Cruisetrafikken har vi lagt følgende til grunn. Lik prosentvis vekstrate i passasjertallet fra dagens reisende (2017) frem til reisende i Det gir en årlig vekstøkning på 6,6%. På grunnlag av faktiske passasjertall og anløp i perioden 2010 til 2016 så er det beregnet en vekst i gjennomsnittlig antall passasjerer pr. anløp på 2,9%. Beregningen er gjort som en regresjonsanalyse basert på eksponentiell vekst. Den samme vekstraten på 2,9% er brukt som grunnlag for utviklingen av gjennomsnittlig antall passasjerer som forventes komme pr anløp frem til Dette betyr at vi antar at antallet har økt fra dagens personer pr anløp til personer i På grunnlag av beregnede utslippstall for 2016 (DNV-GL Deloppgave 2) er det kalkulert et klimagassutslipp pr. passasjer på 25,2 kg i Det er i prognosene for utslipp regnet med en samlet årlig klimaeffektiviseringsfaktor på 0,4 %. Basert på Notatet DNV-GL Deloppgave 2 så utgjorde utslippene ved landligge i % av de totale utslipp innenfor Steilene. Utslippene inkluderer både utslipp fra boilerdrift og motordrift. Vi har valgt å bruke den samme faktoren for alle år i prognosen. Resultater cruisetrafikken Figuren over viser utviklingen av cruisetrafikken med antall passasjerer pr år (aksen til venstre) og klimautslipp pr år (aksen til høyre). Utslippene er angitt både som totale utslipp innenfor Steilene og utslipp under havneligge. Utslipp under havneligge er knyttet både til hjelpemaskiner og boilerdrift. Normalt vil landstrøm med dagens løsninger kunne dekke hjelpemaskiner og ikke boilerdriften. Det er teknisk mulig å dekke boilerdriften med et opplegg basert på fjernvarme eller elektriske kjeler. Klimautslipp pga. boilerdrift kan utgjøre så mye som 35 % av utslippene ved landligge. Side 39 av 55

40 Vi ser av beregningen at det totale utslippet av klimagasser fra cruiseskip utvikler seg fra tonn (2016) til tonn (2020) og tonn (2030). De tilsvarende tall for utslipp under havneligge er tonn, tonn og tonn. Figuren nedenfor viser hvordan gjennomsnittlig antall passasjerer ved anløp øker for hvert år. Båtene blir større og vi forventer at utslippene øker pr. anløp i årene som kommer. Antall passasjerer øker ved antall cruiseanløp for hvert år Beregninger Utenlandsfergene Forutsetninger Det er i dag fem utenlandsferger i Oslo havn. To tilhører Color Line, to DFDS og en tilhører Stena Line Når det gjelder trafikkveksten så har vi lagt til grunn at den vokser med samme prosentsats fra dagens situasjon (2015) med passasjerer i året til i slik det er forventet i henhold til Havneplanen. Det gir en årlig vekstrate på 2,3% I følge DNV-GL var de totale utslipp fra fergene innenfor Steilene i tonn CO2. Av dette utgjorde utslipp ved havneligge tonn CO2 og fra manøvrering innenfor Steilene tonn CO2. Color Line benytter landstrøm på sine båter. Dette gir en positiv effekt på klimautslippene ved havneligge. For å komme fram til bruttotall dvs utslipp før tiltak så har vi antatt en årlig effekt på tonn. Vi har antatt at det totale utslipp av klimagasser ved landligge før landstrøm vil være ( ) tonn CO2 i På grunnlag av beregnede utslippstall for 2016 (DNV-GL Deloppgave 2) er det kalkulert et klimagassutslipp pr. passasjer på 8,4 kg CO2 i Det er i prognosene for utslipp regnet med en samlet årlig klimaeffektiviseringsfaktor på 0,4 %. Side 40 av 55

41 Resultater for utenlandsfergene Figuren nedenfor viser utviklingen av passasjertall og klimautslipp. Figuren over viser utviklingen av antall fergepassasjerer i året (aksen til venstre). Faktiske tall frem til 2015 og forventet antall passasjerer etter det. Klimautslipp i tonn i året er også angitt, med henholdsvis totale utslipp innenfor Steilene og utslipp ved havneligge (aksen til høyre). Utslippstallene er bruttotall der effekten av landstrømmen til Color Line ikke er tatt med. Vi har estimert effekten av landstrømmen til Color Line å være ca tonn i året. Trafikkveksten som er angitt i Havneplanen forutsetter at det settes inn flere ferger og evt. ro-ro skip. Vi har ikke grunnlag for å si hvordan dette løses konkret i fremtiden. Vi har derfor valgt å koble utslipp med antall passasjerer uavhengig av antall og størrelse på skip som evt. vil bli satt inn i fremtiden. Fergene bringer med seg store mengder gods. Det er i denne sammenhengen ikke gjort noen fordeling av utslippene på henholdsvis passasjerer og gods. Av kalkulasjonstekniske årsaker har vi valgt å koble utslippene til passasjertallene. Vi ser av beregningen at det totale utslippet av klimagasser fra utenlandsfergene utvikler seg fra tonn (2016) til tonn (2020) og tonn (2030). De tilsvarende tall for utslipp under havneligge er tonn, tonn og tonn. Side 41 av 55

42 Beregninger godstrafikk Forutsetninger Det er gjort en forenklet beregning der alle godskategorier er slått sammen. På grunnlag av beregnede utslippstall for 2013 (NILU) er det kalkulert et klimagassutslipp pr. tonn på 1,29 kg i Det er i prognosene regnet med en samlet årlig klimaeffektiviseringsfaktor på 0,4 %. Det er antatt en lik prosentvis vekstrate i godstallet fra tonn/året (2011) frem til tonn/året i Det gir en årlig vekst på 2,1%. Denne forutsetningen vil gjøre at det vil være et avvik mellom faktiske tall frem til i dag og det som her er kalkulert. Det er forutsatt at utslippene ved havneligge utgjør 30% av de totale utslippene innenfor Steilene. Dette forholdstallet er benyttet helt frem til 2030 Resultater godstrafikk Figuren under viser utviklingen av godsmengder i tonn pr. år (venstre akse) og utslipp av klimagasser innenfor Steilene og utslipp ved landligge (høyre akse). Trafikkveksten som er angitt i Havneplanen forutsetter litt ulik vekst innenfor ulike typer gods. Dette er vanskelig å forutse, men Oslo havn har kapasitet til å ta i mot mer containere, og vi opplever at bulk til betong, asfalt og annet innen bygg og anlegg øker i takt med veksten i byggebransjen generelt. Vi har ikke grunnlag for å si nøyaktig hvordan dette blir i framtiden. Vi har derfor valgt å koble klimautslipp med antall tonn gods uavhengig av antall, størrelse og type godsskip som evt. vil øke mer enn andre i framtiden. Av kalkulasjonstekniske årsaker har vi derfor valgt å koble utslippene til godstallene. Vi ser av beregningen at det totale utslippet av klimagasser fra godstrafikk utvikler seg fra tonn (2016) til tonn (2020) og tonn (2030). De tilsvarende tall for utslipp under havneligge er tonn, tonn og tonn. Side 42 av 55

43 Klimamål for 2030 og mulig CO2 reduksjoner Det totale klimautslippet inkludert innseiling fra Steilene, manøvrering landligge og håndtering og transport i havna var i 2013 ca tonn CO2 per år. Det HAV faktisk kan gjøre noe med er å tilrettelegge for reduksjoner fra skip når de ligger til kai. HAV avgrenser derfor omfanget, og tar bort innseiling og manøvrering i Oslo havns eget klimaregnskap som utgjør omtrent halvparten av det totale klimautslippet fra Steilene. Oslo havns klimaregnskap er på totalt tonn CO2 i Klimamål 1: Oslo Havn KF tilrettelegger for mer transport på sjø med 50 % mer gods innen Klimamål 2: Oslo havn reduserer 50 % av klimagassutslippene innen 2030 ved håndtering og transport av passasjerer og gods, samt tilrettelegger for lavutslippsløsninger ved landligge. Klimamål 3: Oslo Havn KF vil redusere egne klimagassutslipp med ytterligere 30 % innen % mer gods fra vei til sjø blir tilstrekkelig belyst i Havneplanen (revideres i 2017). Oslo havn skal halvere tonn CO2 innen Det forutsetter tett samarbeid med kunder, aktører og ulike brukere i havna. Den største andelen for mulig reduksjoner er knyttet til at lavutslippsløsninger for skip ved landligge tas i bruk. Det krever at havnas kunder og deres leverandører også må investere for å kunne benytte lavutslippsløsninger HAV gjør tilgjengelig i Oslo havn. Oslo Havn KF har halvert eget klimautslipp siden 1990 (scope 1, 2 og 3) og vi forplikter oss ytterligere til 30 % reduksjon fram til Med utgangspunkt i 2016 utgjør det en reduksjon på ca. 120 tonn CO2. Det er ikke lagt inn Ruters lokale fergetrafikk i Oslo havns klimaregnskap. Dette jobber Ruter aktivt med i god dialog med Oslo Havn KF for å finne løsninger. Dersom alle båtene Ruter benyttet i 2016 ble elektriske er det kanskje mulig å oppnå en reduksjon på ca tonn CO2 (avventer Ruters utredning med frist til MOS ). Det er utfordrende å ha 50 % mer gods og 40 % flere passasjerer fram til 2030, samtidig som klimautslippene i havna skal halveres. Dersom lavutslippsløsninger gjøres tilgjengelig og tas i bruk for mange typer skip vil også reduksjonen av klimagassutslipp kunne øke i takt med veksten framover. Det er behov for å kombinere flere lavutslippsløsninger For passasjerskip reduserer landstrøm ca. 2/3 av klimagassutslippene ved landligge. For passasjerskip, unntagen lokale ferger, er 1/3 forbundet med dieselutslipp fra kjeler som gir varmtvann til hotellet Side 43 av 55

44 ombord. Kjeler kan benytte fjernevarme eller elektrifiseres. For å få lavest mulig klimautslipp ved landligge er det derfor behov for å kombinere flere tiltak. Godsskip bruker ikke kjeler, men de kan ha kraner, pumper og annet utstyr ombord som i utgangspunktet ikke dekkes av landstrøm. For å sikre lavest mulig klimautslipp kan det derfor være behov for at landstrøm kombineres med andre mer omfattende løsninger for det spesifikke godsskipet. Dersom Oslo Havn KF og Ruter tilrettelegger for å elektrifisere alle lokale ferger: 1. Kan det redusere tonn CO2 per år, siden seiling, manøvrering og landligge kuttes. Dersom Oslo Havn KF tilbyr landstrøm til flere utenlandsferger: 2. Color Line reduserer årlig tonn CO2, og har gjort det siden 2011/ DFDS og Stena kan i 2020 reduseres ytterligere tonn CO2 per år. Dersom Oslo Havn KF tilbyr fjernvarme ev. at rederne velger å elektrifisere boilere på utenlandsfergene som brukes til varmtvann: 4. Kan vi redusere ytterligere tonn CO2 årlig (med Color Line, DFDS og Stena Line tilkoblet) Dersom Oslo Havn KF tilbyr landstrøm og alle cruiseskip i 2030 bruker det: 5. Kan vi redusere potensielt fra tonn CO2 årlig (avhengig av antall anløp og hvor mange som bruker løsningen) Dersom Oslo Havn KF tilbyr fjernvarme til alle cruiseskip som bruker det i 2030: 6. Kan vi redusere ytterligere tonn CO2 årlig. Lavutslippsløsninger til alle passasjerskip i 2016 ville redusert ca tonn CO2 i året. Lavutslippsløsninger til alle godsskip i 2016 ville redusert ca tonn CO2 i året. Dersom alle skip i Oslo havn i 2016 brukte lavutslippsløsninger ved landligge Vil cruisetrafikken redusere tonn CO2 Vil utenlands passasjerfergene (med gods) redusere tonn CO2 Ville godsskip redusere tonn CO2 I 2016 reduserte Color Line tonn CO2 det gjenstår ( ) = tonn CO2 Dersom all transport og håndtering i havna i 2016 brukte lavutslippsløsninger som elektrisk ville: Transport inn og ut av havna redusert tonn CO2 Håndtering av gods og passasjerer redusert på tonn CO2 Havnedriften som Oslo Havn KF står for 400 tonn CO2 totalt (200 tonn er fossilt drivstoff, 200 er strøm) I 2016 var totale klimautslipp fra landaktivitet var ( ) = tonn CO2 Dersom alle skip i Oslo havn i 2030 (inkludert vekst) bruker lavutslippsløsninger ved landligge Vil cruisetrafikken redusere tonn CO2 Vil utenlands passasjerfergene (med gods) redusere tonn CO2 Ville godsskip redusere tonn CO2 I 2030 blir totale klimautslipp fra skip ved landligge ( ) = tonn CO2 Side 44 av 55

45 Kostnader ved ulike klimaløsninger må vurderes kritisk Dersom havna ikke var her ville godset allikevel funnet veien til Oslo. Oslo er og blir et nav når det gjelder gods i Norge. Kommer ikke godset sjøveien så kommer det med trailere inn til Oslo. Det ville gitt (0,04 tonn CO2 * 6 millioner tonn gods) tonn mer CO2 utslipp hvert eneste år. Vi tar derfor utgangspunkt i at 6 millioner tonn gods forsetter å komme sjøveien i Oslo havn, og det gir en klimagevinst på minst tonn CO2 i året. Klimakur til Miljødirektoratet kartla kostnader ved ulike klimatiltak og falt ned på at koster det mer enn kroner for å redusere ett tonn CO2 så er det sannsynlig at det finnes andre klimatiltak som gir en større samfunnsøkonomisk gevinst. HAV er også av den oppfatning at strømforbruk ikke bør betraktes som nullutslipp. Det er karbonutslipp forbundet med bruk av strøm. Når vi snakker om klimatiltak og ulike løsninger for sjøtransporten er det viktig å huske at investeringer i havna er bare en del av det. For at løsningene skal bli tatt i bruk må det også investeres i løsninger på hvert enkelt skip før vi får en reell klimaeffekt. Det er viktig å minne om at sjøtransporten har alltid vært selvfinansiert. Det betyr at investeringer Oslo Havn KF gjør er enten betalt av sjøtransportkunden gjennom betaling for bruk og tjenester i havna, eller midler vi har tilgjengelig. Eller Oslo Havn KF har solgt eiendommer for å kunne investere i infrastruktur i havna. Vi vet at det blir behov for kombinasjoner av mange lavutslippsløsninger for at vi skal nå klimamålene. Vi mener det er behov for å se på løsninger i sammenheng enten det er lading til land- eller sjøtransport, og vi tror havnene kan ha en viktig rolle som energistasjoner for ulike transportløsninger også i framtiden. Vi vet at det finnes støtteordninger fra NOx fondet, Enova, Kystverket, Miljødirektoratet med flere. Og vi vet at vi mangler kunnskap og informasjon om kostander knyttet til: fjernvarme til passasjerskip ved kai. hydrogen til land- og sjøtransport. andre drivstoff til både land- og sjøtransport kombinasjon av el, hydrogen og ev. andre drivstoff til håndtering på terminalene og ulike løsninger for transport inn og ut av havna. HAV gjennomfører nå et forprosjekt for å se på muligheter for å kombineres ulike lavutslippsløsninger på Vippetangen. Dette blir klart i mars HAV har en dialog med flere parter for å få gjennomført mulighetsstudier for å elektrifisere godstransport ut og inn av havna. HAV blir fortalt at hybridløsninger på skip ser ut til å kreve nybygg. Vi vet at cruiseskip og utenlandsferger koster milliarder å bygge nye og at de bygges for å driftes i minst 30 år. Side 45 av 55

46 Kostnader knyttet til landstrøm Vi vet at landstrøm til flere utenlandsferger koster 10 millioner kroner på kaia. Vi vet at det koster ca. 10 millioner per utenlandsferge å tilrettelegge for landstrøm tilkobling. Det vil være 3 skip som bygges om. Vi vet at et landstrømanlegg til cruiseskip koster minst 110 millioner kroner på kaia. Vi vet at det koster ca. 10 millioner per cruiseskip å tilrettelegge for landstrøm tilkobling. I 2016 kom 38 ulike skip som må bygges om. La oss se på landstrøm eksempel på utenlandsferger. Vi legger til grunn at det koster 10 millioner å tilrettelegge på land, 30 millioner totalt på tre skip og løsningen kan brukes i 20 år, med en årlig reduksjon av tonn CO2 med tilkobling i Oslo alene gir maksimalt en investering på 40 millioner totalt (inkl. kaia og skipene) Utenlandsferger: 40 millioner delt på tonn CO2 * 20 år = under 700 kroner per tonn CO2. Landstrøm bygges og brukes i to havner, blir kostnaden (50mil/20/6000) = 417 kroner per tonn CO2. Når det gjelder landstrøm og økonomi er det tre ulike regnskap vi å ta med i vurderingen. Det er 1) Oslo kommunes regnskap og 2) Rederiets regnskap og 3) Det store samfunnsregnskapet. 1) Oslo kommune/oslo Havn KF, gjør investeringene og sitter med ev. driftskostnadene ved å etablere landstrøm i Oslo til 10 millioner. Klimakostnaden blir ca. 170 kr pr tonn CO2. ( /20/3000) 2) For rederiene så blir det investeringer i båten. 3 båter. Dvs. 30 mill. Hvis de går til land 2 steder med landstrøm så kan de bokføre en klimakostnad på kanskje 250 kr pr tonn CO2. ( /20/6000). Dette forutsetter at båten lever 20 år til. 3) Dersom vi ser på det totale samfunnsregnskapet på tvers av landegrensene så vil kanskje kostnadsbildet kunne se slik ut. Landstrøm 2x10 mill=20 mill. Båter 30 mill. Samlet karbongevinst pr år kanskje 6000 tonn CO2. Dette regnskapet vil gi en klimakostnad på 417 kr pr tonn. Jeg tror at 400 kr er en kostnad som er innafor og nødvendig å ta for å få ned klimakostnadene. Så vidt jeg husker i farta så må samfunnet ta kostnader opp til 1500 kr pr tonn CO2 for å klare klimakuttambisjonene. (Ref. Klimakur). Og så blir dette en kamp mellom partene på å bidra minst mulig. I tillegg kommer en god besparelse reduksjon av energikostnader ved å bytte ut diesel med el. Det gjelder i hvert fall i Norge der elprisen er lav. La oss se på landstrøm til cruiseskip. Vi legger til grunn at det koster minst 110 millioner på land, og 10 millioner per skip, løsningen kan brukes i 20 år, med en årlig reduksjon på tonn CO2. I 2016 var det 38 ulike cruiseskip som anløp Oslo. Det krever en total investeringer på ca. 500 millioner. Cruiseskip: 500 millioner delt på tonn CO2 * 20 år = minst kroner per tonn CO2 Side 46 av 55

47 Kanskje er kostnadene per skip for høy, kanskje er kostnaden på løsningen på kaia for lav. Det eneste som er sikkert er at landstrømløsninger gir kun en klimagevinst dersom den blir brukt og i 2016 var det potensielt 2 eller 3 cruiseskip som kunne bruke landstrøm i Oslo havn. Langsiktig rammer for innfasing av lavutslippsløsninger Lavutslippsløsninger vil inkludere landstrøm. Men HAV mener at landstrøm alene vil ikke bringe oss fram til en halvering av klimagassutslippene i havna innen Dette er sikkert at skal vi nå klimamålet om halvering vil det kreve store investeringer både for Oslo Havn KF og for våre kunder og samarbeidspartnere i havna. Samtidig skal vi huske på at den aller viktigste jobben HAV gjør for klima, er å redusere klimagassutslipp ved bidra til at gods flyttes fra vei til sjø. For å kunne redusere klimagassutslipp samtidig som vi skal sikre vekst, blir det viktig å fase inn lavutslippsløsninger i takt med at våre kunder kan ta løsningene i bruk. Det er viktig å være klar over at utstyr og løsninger kan stå ubrukt, og da får vi heller ingen reduksjon av klimagassutslipp. HAV mener det vil fortsette å være viktig med ulike støtteordninger i lang tid framover. Lavutslippsløsninger krever investeringer på land og på skip. Interessen for å investere i ny og usikker teknologi er det få som ønsker. Og investeringsstøtte alene er kanskje ikke nok. Skipsredere og andre aktører som bidrar til sjøtransport, er opptatt av konkurransen vi har mot alt for billig veitransport. Lavutslippsløsninger handler også om god organisering, effektive og smarte løsninger, der kostnadene for bruk av sjøtransport må holdes nede. De løsningene som vil lykkes på sikt er de som gir reduserte driftskostnader over tid, og derfor handler ikke klimareduksjoner bare om investeringer i ny teknologi. Side 47 av 55

48 Fakta om Oslo havn Fakta om Oslos containerterminal på Sjursøya: Operatør: Yilport Oslo (fra 2. februar 2015) Leier arealer og leaser kraner av Oslo Havn KF Yilport Oslo eies av det tyrkiske logistikk- og industriselskapet Yilport Holding som igjen er del av det internasjonale, familiedrevne industri- og handelsselskapet Yildirim Group, med base i Istanbul i Tyrkia * 137 dekar * Kapasitet: / TEU i 2016 ( TEU ferdig utbygd) * Kraner /utstyr: 4/5 containerkraner og 8 stablekraner (RTG) * Kai: 665 meter * 9 ukentlige anløp * Utbyggingen av containerterminalen startet i 2006 og har kostet 1,3 milliarder kroner. * Årlig losses og lastes det rundt containere (TEU) i Oslo. Containere i 2015: TEU Siden desember 2015 har containertrafikken økt med 40 %. Fakta om godshavna i Sydhavna: Sydhavna - Oslos godshavn og nasjonal stamnetthavn som omfatter områdene fra Kongshavn til Ormsund. * 615 dekar, på størrelse med 86 fotballbaner. * Betydelige summer (totalt 2 milliarder) er investert i Sydhavna siden utbyggingen startet i * Ny effektiv adkomst kom i nov 2015 med direkte tilknytning til stamvegnettet som sørger for effektiv transport av varer inn over Oslo havn. Fakta om Oslo havn: Oslo havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. En vanlig uke kommer det mellom 50 og 70 skip med gods og passasjerer til havna. Halve Norge bor under tre timers kjøring fra Oslo havn *Kort vei til jernbane og hovedvei *Topp moderne og effektive godsterminaler *Nesten 7 millioner reisende * Tre daglige fergeanløp til Danmark og Tyskland Fakta over er sist oppdatert april 2016 på oslohavn.no Side 48 av 55

49 Vedlegg: Landstrøm og ulike vurderinger utført av Oslo Havn KF I utviklet Oslo Havn KF vår klimastrategi (til godkjenning i havnestyret ) I deltok Oslo Havn KF i arbeidet i kommunen om revidert tiltaksutredning (under arbeid) I deltok Oslo Havn KF i DNV GLs prosjekt ReCharge for å se hvor landstrøm gir mest effekt I deltok Oslo Havn KF i arbeidet i kommune og tiltaksutredning for luftutslipp I 2014 deltok Oslo Havn KF i arbeidet for å finne standard til lavspent landstrøm til godsskip (Apoint) I 2014 kvalitetssikret Oslo Havn KF landstrømløsning for cruise og passasjerferger (Norconsult) I 2013 utredet Oslo Havn KF mulig landstrømløsning til cruise og passasjerferger iht ISO standard (Andersen og Askjem). I 2012 lanserte Oslo Havn KF en handlingsplan for landstrøm. Referanser til initiativ der Oslo Havn KF har satt i gang og eller deltatt Sweco (2017) Forprosjekt - lavutslippsløsninger på Vippetangen (fullføres i mars 2017) Vegvesenet (2017) utført av FlowChange ved Erling Sæther; et mulighetsstudie med elektrifisering av tungstransport. Oslo Havn Alnabru og Klementstrud Oslo Havn som mulige case. ReCharge (2017), følg lenka over. DNV GL (2016) NOx og CO2 utslipp fra passasjerskip i Byhavna. Kartlagt utslipp fra seiling/manøvrering, hjelpemotorer og kjeler ved landligge. DNV GL (2016) et forsøk på å kartlegge tiltak cruiseskip har for å redusere NOx utslipp. HAVs klimastudier (2015 og 2016) DNV GLs kvalitetsvurdering av HAVs klimastudier (2016) NILU / PortsEye Luftutslippsoversikt (2014) Side 49 av 55

50 Klimacase fra Oslo havn Oslo Havn KF har gjennomgått flere klimacase fra Oslo havn for å forstå hvor mye sjøtransport faktisk redusere dagens klimagassutslipp sammenlignet med dersom samme godset ble fraktet med landstransport. Vi har også fått DNV GL til å kvalitetssikre tallene som ble litt justert men hovedbudskapet er det samme, sjøtransport halverer klimagassutslippet sammenlignet med vei. Klimaeffekter ved overføring av gods fra vei til sjø Andre studier foretatt av DNV og Rederiforbundet og sjøkartet for grønn kystfart viser at sjøtransport er energieffektivt og klimavennlig. Side 50 av 55

51 Klimaregnskap og mulige reduksjon av klimagassutslipp I 2016 og 2017 gjorde DNV GL vurderinger av spesielt passasjertrafikken i Oslo havn for å finne potensialet for reduksjoner av både NOx og klimautslipp. I Recharge prosjektet sammen med DNV GL utførte vi også vurderinger av containerterminalen og mulige hybdrid passasjerferger i Oslo Havn. Klimaregnskap og totale luftutslipp i Oslo havn 2013 Luftutslippsoversikten og klimaregnskap som inkluderer innseiling og manøvrering av skip utført av NILU/Portseye i Faktaark om landstrøm og luftutslipp og landstrømpolicy i Oslo Havn KF. Side 51 av 55

52 Klimaregnskap for Oslo Havn KF i 2008 Klimaregnskap Oslo Havn KF fikk utført i 2008 utført i henhold til internasjonal GHG standard, som inkluderer scope 1, 2 og 3. I følge denne rapporten hadde Oslo Havn KF i 2008 totalt tonn CO2. Side 52 av 55