AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Veidekke Entreprenør AS Postboks 6005 Postterminalen 5892 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /39 EBYGG AAVA AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. Eiendom : Gnr 164 Bnr 1275 Tiltakets adresse : Vestre Strømkaien 5 Tiltakets art : Nybygg overnattingssteder Tiltakshaver : Obos Forretningsbygg AS Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra dagens regelverk for tilknytning til fjernvarme for nybygg hotell for eiendommen gnr 164 bnr 1275 Vestre Strømkaien 5. Konkret søkes det om dispensasjon fra fjernvarmeforskriften for å benytte elektriske varmekabler som varmekilde i hotellets baderomsgulv. Nabovarsling: Søknaden er ikke nabovarslet. I dette tilfellet velger bygningsmyndighetene å innvilge fritak etter plan- og bygningslovens paragraf for varsling av omliggende eiere av gnr 164 bnr 1275, da deres interesser ikke berøres av tiltaket. Bakgrunn for søknaden Vi viser til brev fra Veidekke datert mottatt av Bergen kommune hvor det søkes om dispensasjon fra dagens fjernvarmeforskrift for å kunne installere elektriske varmekabler som varmekilde i hotellets baderomsgulv. I brev fra ansvarlig søker datert står det følgende: Rammetillatelsen angir at byggverket ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og at tilknytningsplikt gjelder. Bygget vil bli tilknyttet og varmet opp med fjernvarme. Hotellkjeden Rica, som skal drifte hotellet, har imidlertid kommet med et klart ønske om at baderomsgulv skal varmes opp med elektriske varmekabler, se vedlagt notat fra Chinma Holding. Elektriske varmekabler i baderomsgulv er benyttet for alle Rica sine hoteller, med unntak av et hotell i Stockholm som har vannbåren varme i badegulvene i hotellrommene. Erfaringene fra driften av dette hotellet er bakgrunnen for deres ønske om at det for baderomsgulvene i hotellrommene i det nye hotellet i Bergen skal installeres varme basert på elektriske varmekabler. Deres begrunnelse er:

2 Gjestene skal ha anledning til å regulere gulvvarmen i badet. Vannbåren varme er for tregt til å kunne gi denne muligheten. Vannbåren varme medfører i praksis at gulvvarmen må stå på hele året for å gi en akseptabel komforttemperatur i badegulvet. Dette er energisløsing. Varmen i baderomsgulv er å betrakte som ren komfortvarme. Hotellets totale varmebehov ivaretas ved radiatorvarme. Vi søker med dette om dispensasjon fra det generelle kravet om vannbåren varm. Dispensasjonssøknaden gjelder kun for gullvarme i baderom i hotellrommene. I brev fra Chinma Rådgivning datert , står det følgende: I forbindelse med prosjektering og innkjøp av ferdige baderomskabiner må BH, leietaker og entreprenør tidlig i prosessen ta stilling til innkjøp av "de ferdige baderomsboksene" da de installeres i etasjene etter hvert som etasjeskillene ferdigstilles. Rica Hotels har i dag driftsansvar i egen regi for nærmere 80 hoteller. På samtlige badeværelser som har gulvvarme er alle utstyrt med elektrisk termostatstyrt varmekabel med unntak av et hotell; Rica Talk Hotell i Stockholm som har vannbåren varme. Dette valget er byggherre og leietakerstyrt de sener år hvor valget har stått mellom elektrisk og vannbåren gulvvarme. Rica Hotels sin driftserfaring og kundetilbakemeldinger er helt entydig: Elektrisk gulvvarme er å foretrekke. Gjeste forbinder god komfort på hotellet med følt varmt baderomsgulv. Kaldt baderomsgulv forbindes med dårlig komfort og "tvinger" hotellet å kjøre vannvarme utenom behovssesong. Fordeler med elektrisk gulvvarme: Gjesten kan overstyre innstilt temperatur med lokal termostat i baderommet. Justerbar verdi kan låses på forhånd slik at det ikke kan settes urimelige verdier. Varmeendring responderer raskt og gjesten følger respons kjapt. Hotellet kan således sette temperaturen sentralt relativ lavt slik at energiforbruket holdes lavt. Effekten pr. kvm. Gulv er mellom W/kvm. Og baderommene er relativt små i areal. (3-4 kvm). I den varme årstiden vil det ikke være behov for radiatorvarme til oppvarming av rommene. Vi unngår dermed en ekstra varmesløyfe med sirkulerende varmt vann for å kunne gi gjesten komfortfølt gulvvarme ved oppkall på mer varme da vår erfaring er at badegulv føles kalde uten tilført energi. Med bakgrunn i overnevnte momenter ber vi om at badekabiner også for Rica Hotel Ørnen blir levert med elektriske varmekabler slik at vi kan tilby hotellets gjester den komfort de ønsker og forventer. Uttalelser fra andre instanser: Norsk Energi kom med følgende uttalelse til en parallell søknad om dispensasjon fra dagens regelverk for tilknytning til fjernvarme for felt 4.1 for eiendommen gnr 158 bnr 74 Damsgårdsveien 47. I denne dispensasjonssøknaden ble det fremsatt ønske om å bygge samtlige boliger i felt 4.1-Damsgårdssundet Sør med direkte elektrisk oppvarming. Tilknytningsplikt Bergen kommune og Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK 2007) Ny Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven trådde i kraft 1. juli 2007 og er det gjeldende lovverket for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Det har tidligere ikke vært klart presisert hvilke energiformål som gjelder for tilknytning til fjernvarmeanlegg, men nye TEK 2007 sier i 8-23 at: Side 2 av 9

3 Teknisk Forskrifts 9-23 setter videre krav til bygninger i område med tilknytningsplikt til fjernvarme i henhold til 66a i Plan- og Bygningsloven skal ha varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarme. Dette omfattes både varmeanlegg for romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann. Bergen bystyre vedtok den , sak 04/00, vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg innenfor området til BKK Varme AS sin konsesjon for fjernvarmeanlegg i Bergen. Også utvidet konsesjonsområde har tilknytningsplikt. Basert på tilknytningsplikten vedtatt av Bergen kommune skal utbyggere innenfor konsesjonsområdet tilrettelegge for varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarme. Dette inkluderer da alle oppvarmingsformålene; romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av tappevann. TEK 2007 inklusive forskrifter og veiledninger er gjeldende per i dag. Brev fra Kommunal- og Regionaldepartementet ref 06/ OEL datert 6. oktober 2006 er basert på tidligere lovverk. Norsk Energi har vært i kontakt med rådgiver Pål A. Frostad Lorentzen hos KRD som bekrefter at TEK 2007 er det gjeldende lovverket for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Det betyr at gjeldende lovverk med tilhørende forskrift og veiledning overstyrer tidligere konklusjon fremkommet av Bergen kommune i brev SIAA datert 26. oktober Dette fordi tidligere konklusjon er basert på TEK 97. Dette medfører at tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg gjelder for både romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann for felt 4.1 i Damsgårdssundet Sør. Tidligere erfaringer Andre kommuner, slik som Trondheim kommune og Oslo kommune, har tidligere erfaringer med dispensasjonssøknader og etterfølgende tilknytning av lavenergiboliger til fjernvarmeanlegg. Dette er i hovedsak utbyggere som har søkt dispensasjon i perioden før TEK 2007, og er derfor behandlet basert på TEK Trondheim kommune og Trondheim Energi Fjernvarme Trondheim kommune har tidligere mottatt søknader om dispensasjon fra tilknytningsplikten for lavenergiboliger. Dette gjelder for eksempel Rosenborg Park, Bloksberg studentboliger og Utleir Østre. Trondheim kommune har ikke gitt dispensasjon til noen utbyggere innenfor Trondheim Energi Fjernvarmes konsesjonsområdet (ref: Hans-Einar Lundli, Trondheim kommune) per september Behandling av dispensasjonssøknad for Rosenborg Park i Trondheim bygningsråd 20. januar 2004 sluttet følgende vedtak (Thyholt, 2006): Bygningsrådet/det faste utvalget for plansaker vedtar at tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg gjennomføres fullt ut for bygninger som ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker finner ikke at det foreligger særlige grunner til å dispensere fra dette kravet, jfr. Plan- og bygningsloven 7. En fryktet at en dispensasjon for så store prosjekt det er snakk om her kan uthule så vel bestemmelser i plan- og bygningsloven om tilknytning til fjernvarmeanlegg som tidligere vedtak i Trondheim bystyre. Bygningsrådet legger særlig vekt på at fjernvarmesystem kan benytte flere forskjellige energikilder, og er dermed mer robust enn for eksempel elektriske varmesystemer. Det er dessuten en nasjonal målsetning at husholdningene skal gjøre seg mindre avhengige av elektrisk kraft, for å kunne stå bedre rustet til eventuell fremtidig kraftkrise. Basert på dette vedtaket og etterfølgende saker er det ikke gitt dispensasjon fra kravet om varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarmeanlegg på bakgrunn av lavenergi- eller passivhuskonseptet. Flere søkere har også søkt om å få fritak for tilknytning av romoppvarmingssystemet, mot å tilknytte ventilasjonssystemet og tappevann til fjernvarme, men Trondheim kommune har heller ikke gitt dispensasjon for slike søknader. Side 3 av 9

4 Oslo kommune og Hafslund Fjernvarme Oslo kommune og Hafslund Fjernvarme har også hatt erfaring med tilsvarende saker. Oslo kommune har per i dag (september 2008) ikke gitt dispensasjon for tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg for lavenergiboliger (ref: Stein Randby, Hafslund Fjernvarme). I brev fra Oslo kommune Plan- og bygningsetat datert 3. april 2007 henviser kommunen til utspill fra KRD når det gjelder tilknytningsplikt for fjernvarme og installering av varmeanlegg i bygninger. Her fremholder KRD at: Kravet i teknisk forskrift 9-23 innebærer i praksis krav til installasjon av vannbårent varmeanlegg, enten ved radiatorer eller gulvvarme. Kravet til slik installasjon må etter departementets mening gjelde alle rom for opphold, eksempelvis oppholdsrom, soverom, bad/vaskerom, møterom mv. Utenfor faller boder, garasjer, tekniske rom mv. Etter nye TEK 2007 er det presisert at tilknytning til fjernvarmeanlegg inkluderer også ventilasjons- og tappevannsoppvarming. Saksutredning: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra dagens regelverk for tilknytning til fjernvarme for nybygg hotell for eiendommen gnr 164 bnr 1275 Vestre Strømkaien 5. Konkret søkes det om dispensasjon fra fjernvarmeforskriften for å benytte elektriske varmekabler som varmekilde i hotellets baderomsgulv. Søker begrunner dispensasjonssøknaden ut fra følgende argumentasjon: Hotellkjeden Rica, som skal drifte hotellet, har imidlertid kommet med et klart ønske om at baderomsgulv skal varmes opp med elektriske varmekabler, se vedlagte notat fra Chinma Holding. Elektriske varmekabler i baderomsgulv er benyttet for alle Rica sine hoteller, med unntak av et hotell i Stockholm som har vannbåren varme i badegulvene i hotellrommene. Erfaringene fra driften av dette hotellet er bakgrunnen for deres ønske om at det for baderomsgulvene i hotellrommene i det nye hotellet i Bergen skal installeres varme basert på elektriske varmekabler. Deres begrunnelser er: Gjestene skal ha anledning til å regulere gulvvarmen i badet. Vannbåren varme er for tregt til å kunne gi denne muligheten. Vannbåren varme medfører i praksis at gulvvarmen må stå på hele året for å gi en akseptabel komforttemperatur i badegulvet. Dette er energisløsing. Varmen i baderomsgulv er å betrakte som ren komfortvarme. Hotellets totale varmebehov ivaretas ved radiatorvarme. I plan- og bygningslovens 27-5 Fjernvarmeanlegg står det følgende: Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Videre står det i samme lovs Tekniske krav følgende: Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger. Side 4 av 9

5 Ny Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK 10) trådde i kraft 1. juli 2010 og er det gjeldende lovverket for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. Det har tidligere ikke vært klart presisert hvilke energiformål som gjelder for tilknytning til fjernvarmeanlegg, men nye TEK 2010 sier i 14-8 Fjernvarme at: Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann.. TEK 2010 inklusive forskrifter og veiledninger er gjeldende per i dag. Basert på tilknytningsplikten vedtatt av Bergen kommune skal utbyggere innenfor konsesjonsområdet tilrettelegge for varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarme. Dette inkluderer da alle oppvarmingsformålene; romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av tappevann. Regelverket på behandlingstidspunktet legges til grunn for vedtaket. Dette medfører at tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg gjelder for både romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann. I veiledningen til TEK 10 står det følgende om bestemmelsen 14-8 Fjernvarme: Etter pbl kan tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg vedtas av kommunestyret i den enkelte kommune der konsesjon er gitt etter energiloven 5-1. Kommunen vil avgjøre hvilket omfang deres vedtak vil få ved å bestemme områder for tilknytningsplikt. Bestemmelsen i 14-8 setter videre krav til at bygninger i område med tilknytningsplikt til fjernvarme i henhold til pbl skal ha varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarme. Dette omfatter varmeanlegg for romoppvarming, ventilasjonsluft og varmtvann. I henhold til pbl andre ledd kan kommunen gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten i tilfeller der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre. Dette kan f.eks. omfatte bygninger der hele varmebehovet (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann) dekkes ved bruk av ulike varmepumper, egne bioenergianlegg, solvarme eller kombinasjoner av slike fornybare energiløsninger. Unntaksbestemmelsen kan også være aktuell ved oppføring av bygninger på passivhusnivå. Passivhusnivå kan dokumenteres etter NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger. I slike tilfeller vil det likevel kunne være aktuelt at varmtvannsbehovet dekkes av fjernvarme. Det kan legges vekt på de ulike energiløsningenes økonomiske betydning over bygningens livsløp. Det kan også foretas vurdering av hvilken betydning tilknytning til den aktuelle bygningen kan ha for fjernvarmesystemets utnyttelsesgrad og lønnsomhet. Det presiseres at kommunen må vurdere søknadene på selvstendig grunnlag og at de ikke har plikt til å gjøre unntak fra tilknytningsplikten. Bergen kommune har vedtatt tilknytningsplikt i samsvar med plan- og bygningsloven (PBL) innenfor eksisterende konsesjonsområde for fjernvarme i Bergen. Bergen bystyre vedtok vedtekt for plan- og bygningsloven 66a som lyder: For bygninger som oppføres eller der det foretas hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens 93 jfr. 87 2a og 2d, og som ligger innenfor området som omfattes av konsesjon, gitt etter lov av 18. april 1986 nr. 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jfr. energiloven av 29. juni 1990 nr. 50, kan det faste utvalg for plansaker kreve at disse tilknyttes fjernvarmeanlegget Følgende byggetiltak innenfor konsesjonsområdet kan pålegges tilknytningsplikt: Nybygg, rehabilitering, tilbygg, påbygg og hovedombygging av enhver kategori som har et varmebehov på over 100 kw eller et årlig varmebehov på over kwh i et normalår. Utbygging av bolig eller industrifelt som til sammen utgjør mer enn 1000 m2 bruttoareal. Enkeltstående bygninger, uavhengig av størrelse og energibehov beliggende i etablerte fjernvarmeområder. Side 5 av 9

6 Fagetaten stiller seg også bak Norsk Energi sin henvisning til tilsvarende søknader i Oslo og Trondheim. Oslo kommune har per i dag (september 2008) ikke gitt dispensasjon for tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg for lavenergiboliger (ref: Stein Randby, Hafslund Fjernvarme). I brev fra Oslo kommune Plan- og bygningsetat datert 3. april 2007 henviser kommunen til utspill fra KRD når det gjelder tilknytningsplikt for fjernvarme og installering av varmeanlegg i bygninger. Her fremholder KRD at: Kravet i teknisk forskrift 9-23 innebærer i praksis krav til installasjon av vannbårent varmeanlegg, enten ved radiatorer eller gulvvarme. Kravet til slik installasjon må etter departementets mening gjelde alle rom for opphold, eksempelvis oppholdsrom, soverom, bad/vaskerom, møterom mv. Utenfor faller boder, garasjer, tekniske rom mv. Etter nye TEK 2007 er det presisert at tilknytning til fjernvarmeanlegg inkluderer også ventilasjons- og tappevannsoppvarming. Behandling av dispensasjonssøknad for Rosenborg Park i Trondheim bygningsråd 20. januar 2004 sluttet følgende vedtak (Thyholt, 2006): Bygningsrådet/det faste utvalget for plansaker vedtar at tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegg gjennomføres fullt ut for bygninger som ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker finner ikke at det foreligger særlige grunner til å dispensere fra dette kravet, jfr. Plan- og bygningsloven 7. En fryktet at en dispensasjon for så store prosjekt det er snakk om her kan uthule så vel bestemmelser i plan- og bygningsloven om tilknytning til fjernvarmeanlegg som tidligere vedtak i Trondheim bystyre. Bygningsrådet legger særlig vekt på at fjernvarmesystem kan benytte flere forskjellige energikilder, og er dermed mer robust enn for eksempel elektriske varmesystemer. Det er dessuten en nasjonal målsetning at husholdningene skal gjøre seg mindre avhengige av elektrisk kraft, for å kunne stå bedre rustet til eventuell fremtidig kraftkrise. Tiltaket kommer i strid med bestemmelsene i pbl Tekniske krav jf. teknisk forskrift Fjernvarme, samt med hjemmel i samme lovs 27-5 Fjernvarmeanlegg. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra ovennevnte bestemmelser. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må foretas konkret vurdering av de faktiske forhold i saken opp mot de hensyn som ivaretas av den bestemmelsen som det er aktuelt å dispensere fra samt lovens formålsbestemmelse, bl.a. universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. I tillegg må det foretas en interesseavveining der fordelene ved tiltaket blir vurdert opp mot ulempene. Foreligger det en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon, samt hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. Side 6 av 9

7 Basert på vedtak i sak nr gnr 158 bnr 74 Damsgårdsveien 47 og etterfølgende saker er det ikke gitt dispensasjon fra kravet til installasjon av vannbårent varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarmeanlegg på bakgrunn av lavenergi- eller passivhuskonseptet. Flere søkere har også søkt om å få fritak for tilknytning av romoppvarmingssystemet, mot å tilknytte ventilasjonssystemet og tappevann til fjernvarme, men Trondheim kommune har heller ikke gitt dispensasjon for slike søknader. Hovedhensynet bak TEK 14-8 Fjernvarme er hensynet til effektiv energiutnyttelse. Bestemmelsen åpner opp for at kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten i tilfeller der det tas i bruk miljømessig bedre alternativer til fjernvarme. Fordelene ved tiltaket er at baderomsgulv med elektrisk varmekabler har en raskere responstid når det gjelder temperaturregulering. Ulempene vil være at tiltaket må tilføres elektrisk energi for oppvarming av baderom, noe som i utgangspunktet kan dekkes av fjernvarmeleverandøren. Det er heller ikke forelagt dokumentasjon på at bruk av elektrisk energi for oppvarming av baderomsgulvene i hotellet vil være miljømessig bedre. Ved en helhetlig avveining vil etter bygningsmyndighetens vurdering ulempene være større enn fordelene. Etaten finner det også selvmotsigende at Hotellkjeden Rica på den ene siden er opptatt av at det ikke legges opp til løsninger med sløsing av energi, samtidig som det legges opp til en løsning som baserer seg på elektrisk kraft til romoppvarming av bad. Dette medfører at det kreves tilførsel av elektrisk energi for oppvarming av bad, noe som i utgangspunktet blir dekket av fjernvarmesystemet. Etter en samlet vurdering har derfor fagetaten ved å sammenligne tiltaket med råd innhentet fra Norsk Energi og BKK i forbindelse med søknad om dispensasjon fra dagens regelverk for tilknytning til fjernvarme for felt 4.1 for eiendommen gnr 158 bnr 74 Damsgårdsveien 47, kommet til at en dispensasjon fra et så viktig prinsipp i store prosjekt kan danne store og uforutsette presedensvirkninger i kommunen. Den finner det også uheldig at det legges opp til løsninger som gjør næringslivet mer avhengige av elektrisk kraft, noe som går i mot den nasjonale målsetningen om å minske avhengigheten til denne kraftkilden, for å kunne stå bedre rustet i en eventuell mangelsituasjon. VEDTAK: Tiltaket: Med hjemmel i pbl Tekniske krav jf. teknisk forskrift Fjernvarme, samt med hjemmel i samme lovs 27-5 Fjernvarmeanlegg avslås søknad om dispensasjon fra gjeldende regelverk for tilknytning til fjernvarmenettet for eiendommen gnr 164 bnr 1275 Vestre Strømkaien 5. For begrunnelse vises det til fagetatens drøfting. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Side 7 av 9

8 Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Åge Vallestad - gruppeleder Trygve Sæle - seksjonsleder Kopi: Obos Forretningsbygg AS, Postboks 6666, St. Olavs, 0129 OSLO Side 8 av 9

9 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 9 av 9