Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Cri du Chat Syndrom.

Transkript

1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Cri du Chat Syndrom. 1

2 Det er noen vansker som er typiske for barn med Cri du Chat syndrom (CDCS), men vi vet at det innenfor diagnosegruppen finnes store variasjoner i funksjonsnivå. Dette er avhengig av graden av funksjonshemningen, eventuelle tilleggsdiagnoser, intellektuelt funksjonsnivå eller andre generelle eller spesielle lærevansker. Barn med CDCS utvikler seg generelt senere enn andre barn. Her er noen av de viktigste problemområdene hvor spesielt en datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel: Dårlig grov- og finmotorikk Talespråkutviklingen er forsinket eller mangelfull Kommunikasjonsvansker som skaper problemer på flere områder Konsentrasjonen og oppmerksomheten er ofte forstyrret Datamaskinen kan være nyttig både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som pedagogisk undervisningshjelpemiddel, som gir gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. Å ta i bruk datamaskin er ikke noe mål i seg selv. Maskinen må betraktes som et mulig hjelpemiddel for å nå de mål som er satt for opplæringen av det enkelte barn. Ved utprøving av datamaskin som mulig hjelpemiddel, er det først og fremst den enkeltes behov og forutsetninger som må kartlegges i forhold til egnethet og tilpasning. Det bør derfor foretas en faglig vurdering, både i valg av tekniske tilpasninger og pedagogiske programmer. Dette må være en kontinuerlig prosess som analyseres i forhold til de forutsetninger som eleven til enhver tid har. Generelle muligheter ved datamaskin som hjelpemiddel. Datamaskinen er ofte en viktig motivasjonsfaktor og kan brukes til å variere innfallsvinkler og presentasjonsmåter i forhold til opplæringen. Ulike dataprogrammer gir gode muligheter til individualisering og forenklinger av oppgavene. De fleste programmer har store tilpasningsmuligheter på mange nivåer og skaper variasjoner og nye utfordringer. * Datamaskinen kan åpne for lek og utvikling på et tidlig nivå ved forenklet styring. Barna får nye muligheter til å leke, oppdage, utforske og konstruere. Gjennom et relativt godt utvalg av programmer tilpasset et tidlig utviklingstrinn, gis varierte muligheter til stimulering og aktivisering, trening i å forstå årsak/virkning, i gjenkjenning av bilder, foreta valg og utføre enkle male - og tegneoppgaver. * Data kan bli et redskap for å øke barns selvstendighet, slik at de i størst mulig grad skal kunne kontrollere og påvirke omgivelsene og derigjennom skape mestringsopplevelse. * Ved maskinen kan barnet arbeide i eget tempo med umiddelbar tilbakemelding / forsterkning på arbeidet sitt. Bildet/oppgavene står på skjermen så lenge man selv ønsker det. * Framstillingen av oppgavene på skjermen er konkrete med klare og fargerike illustrasjoner. 2

3 * Mange programmer gir en eller annen form for belønning for utførte oppgaver. Dette er en motiveringsfaktor som har stor betydning for å gå videre i programmet eller gå løs på nye utfordringer. Språk og begreper. Talespråket til barn med CDCS kan være mangelfullt eller forsinket, men evnen til å forstå talespråk er ofte langt større enn evnen til å uttrykke seg selv gjennom tale. Dvs. at barna forstår mye, men kommer til kort når de skal formidle det de forstår. Det viser seg at det er store problemer for disse barna å uttale ord. Noen barn vil bare kunne uttrykke seg med enkeltord (eller tegn), mens andre vil være i stand til å snakke i fulle setninger. Barns begrepsverden bygges opp gjennom egen erfaring i lek og sosial samhandling. Barn med CDCS har ofte store vansker med å overføre og generalisere læringen og kan ha manglende forståelse for hvilke kombinasjonsmuligheter ord kan ha. Det finnes en rekke dataprogrammer på ulike nivåer til systematisk trening og stimulering av språk og begreper. Disse kan fungere i tillegg til og med tilpasning til den konkrete erfaringstilknytning barnet har til språk og begrep. Programmene kan f.eks. presentere begreper med lyd (tale) og tekst (ordbilder) ledsaget av bilder. Bruk av lyd kan også gi god trening av tale/artikulasjon ved å forsøke å gjenta innspilt tale. Til språklig trening kan man i mange programmer ta utgangspunkt i det enkelte barns interesser og bygge opp situasjoner i bilde, tekst og tale. Her kan man bruke egne bildepresentasjoner eller andre dataprogrammer som kan tilpasses barnet. Ulike former for bildekommunikasjon vil kunne fremme språkutviklingen og samtidig være svært viktig for å stimulere talespråket. Se mer i avsnittet om kommunikasjon. Kommunikasjon. Som nevnt utvikler barn med CDCS et begrenset verbalt språk. Det er grunn til å tro at kommunikasjonsproblemer er en viktig årsak til hyperaktivitet, selvstimulering, stereotype håndbevegelser eller håndsuging, samt aggressiv atferd som slåing og biting. Introduksjon av alternative eller støttende hjelpemidler i kommunikasjon vil derfor være viktig i tilrettelegging og opplæring. Barn uten talespråk har i en del tilfeller bare mulighet å besvare spørsmål med ja/nei eller med tegn, signaler og kroppsspråk. Noen utvikler ulike kommunikasjonsferdigheter bare på det konkrete plan, som håndleding, kroppsspråk, tegn til tale osv. Barn med CDCS blir av flere beskrevet som visuelt sterke sett i forhold til sitt generelle utviklingsnivå. Mange av barna viser spesiell interesse for fotografier og da kan bilder eller bildepresentasjoner benyttes som en form for kommunikasjon og samspill spesielt med tanke på de som helt eller delvis mangler talespråk, eller som på annen måte har store problemer med kommunikasjon og muligheter til å meddele seg. Målene kan være forskjellige ut i fra behov og funksjonsnivå, men nytten og gleden av bilder ser ut til å være ubetinget positiv enten målene har vært kommunikasjon og samspill, språk- og begrepstrening, stimulering av fortellerevnen, gjenkalling av opplevelser eller for å skape struktur og oversikt. Bilder har vist seg å gi en god ramme 3

4 for meningsfylt samhandling og skaper motivasjon for å ta initiativ til å kommunisere med andre. Digitale bilder Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren kommunikasjonssammenheng ved aktiv språklig bruk av bildet, hvor bildet representerer en bestemt mening. Bildene har også en stor verdi i formidlingen av opplevelser og hendelser. Perspektivet på opplevelse er gleden over å se på bilder, gjenoppleve, reagere på og danne grunnlag for samtale omkring noe som bildet viser. Digitalt kamera gir mange muligheter i kommunikasjonssammenheng. Det kan brukes til gjenopplevelser og til å fortelle om hendelser ved å se på bildene direkte fra displayet på kameraet. Å ha et digitalt kamera i sekken gjør det mulig å ta bilder i ulike miljøer og sende mellom de ulike arenaer personen befinner seg. Dette gir en rask formidling som kan være av stor betydning for den enkelte. Å vise bilder fra dagens hendelser til nære og kjente, kan gi en viktig og god følelse som formidler. Bildene kan på et senere tidspunkt legges inn på PC for videre bearbeiding til album (se avsnittet under) med tekst eller musikk/lyd, vises på bærbar DVD, digital bilderamme eller plugges direkte til TV for å vise større bilder. Da kan flere ha fokus på bildene samtidig. På besøk hos familie eller venner er det lett å formidle via digitale bilder direkte fra kameraet da det krever lite tilpasning for å ta det fram. Les mer om Erfaringer med bruk av digitalt kamera på Frambus nettsider. Kommunikasjonsbok. Med kommunikasjonsbok menes enten et elektronisk bildealbum (bildepresentasjoner på skjerm med tale og/eller tekst) eller et vanlig album med utskrift av digitale bilder, eventuelt med tekst til. Boken har som mål å bidra til økt initiativ til å formidle seg og skape muligheter til å dele erfaringer og opplevelser med andre, for eksempel en ferietur, barnehagen eller skoens utflukt, presentasjon av familien, klassen osv. Dette har vist seg å utløse aktivitet, respons og glede ved gjenkjenning, spesielt hos de med begrensede kommunikasjonsferdigheter eller som vanligvis tar lite initiativ i samspillssituasjoner. Vi har fått mange og klare signaler på at boken fungerer som et effektivt middel til å utvikle kommunikasjonsferdigheter og evne til å meddele seg til andre. I tillegg har den hatt en viktig funksjon som kommunikasjon mellom barnehage/skole/ dagtilbud og hjem. Konsentrasjon og oppmerksomhet. Oppmerksomheten er ofte dårlig hos barn med CDCS. Mange blir lett trøtte og leie dersom de arbeider lenge med noe de ikke syns er spesielt spennende eller interessant. Kroppslig uro bidrar sterkt til konsentrasjonsproblemer. Det er viktig at barn med slike konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer får oppgaver og stoff å arbeide med som har en mest mulig "tiltrekkende" form, slik at oppgavene blir motiverende og meningsfulle. Vår erfaring er at datamaskinen av mange oppleves som noe nytt, morsomt og spennende, og derigjennom kan bidra positivt til å øke konsentrasjon, motivasjon og innsats. 4

5 En av datamaskinens fordeler er at arbeidsplassen ved maskinen er avgrenset, også fra mange oppmerksomhetsfangende inntrykk i omgivelsene. Skjermens bilde, lys og lyd fanger oppmerksomheten. Skjermen gir god struktur med få og oversiktlige oppgaver. Kontrollert tilførsel av nye oppgaver holder på oppmerksomheten og gir stimuli som øker konsentrasjonen. Program som inneholder multimedia-presentasjoner, der både tekst, lyd, bilde og små filmer inngår, vil for mange innebære sterke stimuli der flere sanser blir aktivert og dermed egnet for å holde på konsentrasjonen. For andre derimot, vil slike presentasjoner gi for mange stimuli og detaljer. Barnet kan da miste oversikten og opplevelsen av sammenheng og struktur. I så fall bør man heller velge programmer med færre detaljer og tydelige kontraster og responser. Programbeskrivelser av de programmer vi kan anbefale finnes i egne skriv fra Frambu, både på førskolenivå og for skolebarn under Tekniske tilpasninger - alternative styringsformer. Motoriske vansker hos personer med CDCS hindrer dem i å ta del i en rekke aktiviteter som forutsetter visse motoriske ferdigheter. De vanlige datasystemene kan i dag tilpasses brukerens forutsetninger og behov ved bruk av pekeskjerm, bryter(e), alternativt tastatur (trykkeplate), mus og ulike tastaturer. De fleste nye dataprogrammer er basert på musestyring. Det er utviklet ulike typer PCmus som er enklere og lettere å håndtere og som dermed åpner for nye muligheter innen programvarer. Berøringsskjerm: Touch Windows berøringsskjerm er en trykkfølsom skjerm integrert i vanlig skjerm. Alle musebaserte programmer kan styres ved å peke direkte på skjermen - en direkte kommunikasjonsprosess med umiddelbar respons. Passer for brukere som ikke forstår sammenhengen mellom årsak / virkning styrt fra tastatur, mus eller bryter, men som kan gjøre valg ved direkte peking. Brytere: Det finnes alternative måter å styre brytere på, men den bryterfunksjonen som velges, må være tilpasset brukerens motorikk. Det enkleste er å bruke en bryter, men dersom evnen til å styre flere brytere er tilstede, økes hastighet og valgmuligheter. Alternativt tastatur: Intellikeys eller Flexiboard er trykkeplater som fungerer som alternativt tastatur. Platen kan tilpasses maskinens ulike funksjoner som man velger ut ifra barnets mestring og forutsetninger. Dette forenkler betjeningen av maskinen og stiller mindre krav til innsikt. Dette er også et viktig pedagogisk hjelpemiddel, da man selv kan bestemme innholdet i platen. Trykk på platen kan gi beskjed til datamaskinen om å hente fram et spesielt bilde i programmet, ordbilder, bokstaver e.l. Oppå platen legges et papirark med foto, tegninger eller symboler, i overensstemmelse med det innhold som er gitt platen til enhver tid. Dette gir muligheter til å "skreddersy" individuelle opplegg. 5

6 Forenklinger / styringsmuligheter kan økes i vanskelighetsgrad etter innlærte ferdigheter. Mus: De fleste nyere programmer krever musestyring. Det har etter hvert kommet ulike typer PC-mus på markedet som er enklere og lettere å håndtere eller som motvirker slitasje. En trackball (rulleball) er en omvent mus hvor kulen ligger på oversiden og beveges med finger- eller håndbevegelse. Kulen blir stående der du stiller den, slik at du får bedre kontroll over markøren og kan arbeide mer avslappet. Trackballen blir liggende på pulten og krever dermed mindre plass og mindre bevegelse for hånd og arm og dermed bedre kontroll og komfort. Alle typer trackball kan betjenes fra midtlinje eller på siden. KidTRACK er en styrekule (ca. 5 cm ) for barn og har flere fordeler. Den har bedre ergonomi enn vanlig mus ved at håndleddet får hvilestilling, samt at den har tre store og lett trykkbare knapper i ulike farger (to med normal funksjon og en hold-funksjon). Kulen blir stående der du stiller den, slik at man får bedre kontroll over markøren og kan arbeide mer avslappet. Leveres også med bryterutgang. Kan anbefales til de fleste barn. WinTRACK har samme funksjoner som KidTRACK, men har ikke fargede knapper. Kensington Expert Mouse Trackball har stor kule som ruller lett og har 4 store knapper som er lette å betjene. Man kan definere egne trykkfelter (dobbelklikk, dra og slipp osv.) i hvert program og lagre de i sitt eget private oppsett. NB! Kulen er løs og kan derfor være uegnet for enkelte barn. Kensington Orbit er en mindre type trackball med liten kule som også har hold-funksjon og er programmerbar på samme måte som Kensington trackball. Den har også løs kule. Roller plus range fra Penny & Giles er et hjelpemiddel som er tilpasset brukere med koordineringsproblemer, spasmer og ufrivillige bevegelser. De erstatter den vanlige PCmusen og kobles til museporten, vanligvis uten å installere noen driver. Den er ergonomisk utformet med fingerguide i pleksiglass, som gjør betjeningen og tilgangen til knappene lettere. Den har egen knapp for hastighetsregulering for markøren, for dobbelklikk, enkeltklikk og draknapp, samt mulighet for å låse markørens bevegelser i fire retninger (horisontalt og vertikalt). Leveres som Joystick (gripe håndtak) eller Trackball (kule). Finnes også i en enklere utgave av ovennevnte modell med enkelt klikk og dra- slipp knapp. Tilpasning av arbeidsstilling. Riktig arbeids- og sittestilling er av avgjørende betydning for å unngå slitasjer og feilstillinger. Det er viktig med individuell tilpasning, og av den grunn er det nødvendig med samarbeid med ergoterapeut / fysioterapeut for best mulig faglig vurdering. Noen terminalbord har både høyderegulering, utsparing til kroppe og kan reguleres slik at skjermen kommer i riktig høyde. Noen bord har nedsenket plass for skjerm som gir god arbeidsstilling for mange. 6

7 Arbeidsstolen bør ha sete og rygg som er faste og støttende. Stolen må komme godt inntil bordet og helst kunne låses. Annet utstyr for tilpasning. For enkelte med stor grad av trettbarhet eller dårlig bevegelse, kan det monteres arm- eller håndleddsstøtte. Vanlig mus kan erstattes med rullemus eller tastatur med innebygget mus i midtstilling, da denne krever mindre bevegelse og kraft. I tillegg kan man få forminsket tastatur slik at arbeidsområdet for hendene blir redusert. Det finnes også tastatur med færre og større taster som gir bedre struktur og oversikt. Frambu, november 2008 Torill Melfald spesialpedagog 7

8 8