Datamaskin som hjelpemiddel for barn i førskole- og småskolealder med generelle eller spesielle vansker.

Transkript

1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn i førskole- og småskolealder med generelle eller spesielle vansker. 1

2 Enkelte barn strever med ulike vansker i sin opplæring. Årsakene kan være mange, men problematikken er ofte den samme. Problemområdene kan dreie seg om: lærevansker, enten spesifikke vansker knyttet til et fagområde eller mer generelle vansker. finmotoriske vansker i ulik grad forsinket språk- og begrepsutvikling problemer med oppmerksomheten og konsentrasjonen sammensatte problemer som kan variere i art og omfang Erfaringsmessig vil vanskene komme tydeligere fram når barna begynner på skolen, da skolearbeidet stiller større og andre typer krav til ulike ferdigheter. Vanskene er ikke alltid så uttalt i førskolealder, og man risikerer derfor at de ikke blir tatt så alvorlig at spesielle tiltak settes inn allerede da. Målet er å lære mest mulig ut i fra sine forutsetninger og utvikle et positivt selvbilde. Å ta i bruk datamaskin som hjelpemiddel har vist seg å være til stor glede og nytte i opplæringen for svært mange barn. Basert på erfaringer, vil jeg her gi eksempler på hvordan en datamaskin kan være til støtte innen noen problemområder som viser seg hyppigst, uten at de er relatert direkte til en bestemt diagnose. En datamaskin kan fungere både som et rent skrivehjelpemiddel - et verktøy som kompensasjon for manglende finmotoriske ferdigheter og avlastning ved skriving, og som et undervisningshjelpemiddel, som gir gode muligheter for individualisering ved forenkling og tilpasning av oppgaver. Tidlig start Barn som av ulike årsaker blir vurdert som framtidige databrukere, spesielt barn med progredierende sykdommer (som fører til stadig nedsatt motorisk funksjon, redusert syn o.a.) - eller andre kroniske tilstander som erfaringsmessig fører til spesielle vansker, vil ha stor glede av å lære seg datamaskinens funksjoner og muligheter så tidlig som mulig. Det er viktig med tidlig start mens funksjonsnivået og troen på egen mestring fortsatt er tilstede, og ikke vente til problemene føles uoverkommelige. Det er lett å bli motløs og miste motivasjonen når ferdighetene og evnen blir svakere. I skolealder vil maskinen for mange bli et nødvendig skrivehjelpemiddel. Å få leke med datamaskinen og senere lære seg å skrive, kommunisere og tilegne seg kunnskaper ved hjelp av maskinen, gir barna tro på egne prestasjoner, styrker selvfølelsen og de vokser med oppgavene. Opplæring i bruk av datamaskin allerede i førskolealder vil avlaste og gi bedre tid til andre ferdigheter som kreves ved skolestart - og som er nødvendige forutsetninger for videre læring. Det er viktig å ha i tankene at en datamaskin ikke nødvendigvis skal være en erstatning for bruk av blyant, men et tillegg til. Språk- og begrepstrening 2

3 Systematisk undervisning i grunnleggende begreper er ofte et forsømt felt. Mange skolestartere viser seg å ha svake eller manglende begreper. Noe av den manglende begrepsforståelsen kan trenes gjennom ulike programmer på datamaskinen. Bilder av ting eller situasjoner på skjermen kan danne grunnlag for benevning, kategorisering, samtaler og språkstimulerende samhandling. Mange programmer tar for seg trening og drilling av skoleforberedende karakter. Det finnes i dag en rekke programmer til trening og stimulering av språk og begreper. Førmatematiske begreper som relasjonsbegreper, rom- og retningsbegreper, mengdebegreper osv, er lagt inn i ulike førmatematiske programmer, i tillegg til programmer som følger klassetrinnene oppover. En systematisk trening og stimulering kan fungere i tillegg til, og med tilpasning til, den erfaringstilknytning barnet har til språk og begrep. Datamaskinen kan f.eks. presentere begreper med lyd (tale) og tekst (ordbilder) ledsaget av bilder. Ved selvlaget bilde på maskinen kan begrepstreningen foregå med utgangspunkt i barnas interessefelt. Generelle lærevansker Ulike egenskaper ved data som verktøy for læring kan skilles fra andre lære- og hjelpemidler. Egenskapene kan bidra til å skape mangfold i tilnærminger og strategier i opplæringen. Den pedagogiske kvaliteten kan ofte styrkes gjennom at elevens behov lettere møtes ved særskilt tilrettelegging av læremiddelet. Barn med innlæringsproblemer av generell karakter vil ha behov for individualisering og forenkling av oppgavene. Valg av dataprogrammer gjør det mulig å bruke læremidler på ulike måter, avhengig av hvordan det enkelte programmet er laget. Tilpasninger av vanskegrad og presentasjonsform kan gjøre lærestoffet lettere tilgjengelig. Spesielle verktøyprogrammer har store tilpasningsmuligheter på mange nivåer og kan skape metodiske variasjoner og nye utfordringer i skolearbeidet. Programmenes ulike egenskaper fører blant annet til at barnet kan arbeide i eget tempo og gir umiddelbar respons/tilbakemelding på arbeidet, som synes å appellere til mange. Framstillingen av oppgavene på skjermen er konkret med klare og fargerike illustrasjoner. Programmene gir god støtte i oppgaveløsning, slik at man kan se hva som skjer både ved riktig og galt svar. Drillbasert opplæring, hvor oppgaver presenteres i sekvenser, ofte med spillmetaforen i sine oppgaver i tillegg til en eller annen form for belønning, er vesentlig for motiveringsfaktoren. Dette har også stor betydning for å gå videre i programmet eller gå løs på nye utfordringer. Mange barn og unge opplever data som spennende og motiverende og datamaskinen har således skapt en ny arena for utforsking, lek og undring. Bruk av data som motiveringsfaktor har derfor vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Ved skolestart kan det gis varierte muligheter for tilpasning gjennom et relativt godt utvalg av programmer for begynnende lese- og skriveopplæring. Det finnes programmer både i språk- og begrepsundervisning, ordgjenkjenning, automatisering av lesingen og skriving av ord, setninger og fortellinger. Gjenkjenning og benevning av siffer, enkel praktisk regning, telletrening og pengetrening læres best i naturlige og praktiske situasjoner, men noen vil ha glede 3

4 av enkle matematikkprogrammer på datamaskin på et tidlig nivå. Gjentagne aktiviteter i drillbaserte programmer kan gi en effektiv og motiverende øvelse innen de ulike regneartene. I utforskende aktiviteter kan barna undersøke for å finne og forstå sammenhenger. Presentasjonsprogrammer kan brukes til formidling av informasjon/budskap gjennom for eksempel bilder med tekst og innspilt tale. Skriveredskap ved finmotoriske vansker Noen barn kan ha motoriske vansker i ulik grad. Med store finmotoriske problemer er det svært vanskelig å forme bokstaver og tall. Bruk av blyant stiller store krav til skrivemotoriske ferdigheter, evne til motorisk planlegging og krefter ved skrivingen. Mye ressurser går ofte med i selve den motoriske prosessen. Dette øker trettbarheten og kan derfor begrense skriftlig produksjon. Prestasjonene står ofte ikke i forhold til barnas kognitive kapasitet og kan lett føre til manglende tro på egne ressurser og muligheter. I denne situasjonen kan datamaskinen være både kompenserende og energisparende, øke prestasjonen på det faglige nivået og stimulere til kreativitet. Gjennom ulike programvarer gir en datamaskin tilgang til de fleste papir- og blyantfunksjoner. Den hjelper dessuten til å skrive pent, oversiktlig og tydelig. For barn med motoriske vansker kan datamaskinen muliggjøre større grad av selvstendighet ved å dra nytte av alternative redskaper for å lese, skrive og kommunisere. Selvstendighet i praktisk bruk gjenspeiler ofte faglig selvstendighet. Ved bruk av tilrettelagte lære- og hjelpemidler kan eleven ta i bruk nye læremidler og metoder i opplæringen. Konsentrasjon og oppmerksomhet Oppmerksomheten kan hos enkelte barn være dårlig, og mange blir fort trøtte og leie dersom de arbeider lenge med noe de ikke syns er veldig spennende eller interessant. Ved datamaskinen kan oppmerksomheten fanges opp av ting som er iøynefallende, morsomme og spennende. Det er spesielt viktig at barn som har konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer, får oppgaver og stoff å arbeide med som er i en mest mulig "tiltrekkende" form, slik at oppgavene blir motiverende og meningsfulle. Programmer som inneholder multimedia-presentasjoner, der både tekst, lyd, animasjoner eller bilder inngår, vil for mange innebære sterke stimuli der flere sanser blir aktivert - og er således konsentrasjonsfremmende. Arbeidsplassen ved maskinen er avgrenset, og erfaringene viser at skjermens bilde, lys og lyd fanger oppmerksomheten og holder på konsentrasjonen. Dette forutsetter valg av programmer der skjermen gir god struktur med få og oversiktlige oppgaver. Stadig nye presentasjoner av oppgaver og tilbakemeldinger på utføringen, bidrar også til at oppmerksomheten holdes og gir stimuli som øker konsentrasjonen. 4

5 Sosial aktivitet samarbeid Bruk av datamaskin har ofte blitt sett på som en ensom og isolert arbeidsform og lite sosialt stimulerende. Dette trenger ikke være tilfelle, men er avhengig av hvordan læringssituasjonen bli tilrettelagt. Det viser seg at den også kan være et viktig hjelpemiddel til å oppnå sosial samhandling med andre, der flere barn samarbeider om felles oppgaver, eller ved at felles mål og arbeid kan fordeles og settes sammen til en helhet. Venner kan løse problemer i fellesskap, ta utfordringer sammen eller konkurrere i mange ulike programmer. Programmene har dessuten en struktur som gjør de sosiale spilleregler foran skjermen strukturerte og oversiktlige, samtidig som de gir trening i problemløsning. På denne måten lærer barna av hverandre og har samtidig et sosialt miljø rundt læresituasjonen. Bruk av datamaskin har i dag generelt høy status i samfunnet og gir mange barn og unge nye muligheter for å oppnå økt sosial kontakt og prestisje. Datamaskinen kan være viktig som fritidssyssel for de barna som har begrensninger i fysiske aktiviteter. Underholdende og utviklende program og spill av ulike slag kan gi positive virkninger ved at jevnaldrende trekkes til samhandling i aktiviteter, som ikke er avhengig av tradisjonelle fritidsaktiviteter der det kreves fysisk styrke og utholdenhet. Det er av stor viktighet for et godt selvbilde å kunne hevde seg innenfor et sosialt akseptert område. Selvstendighet og mestring er viktig for at den enkelte skal kunne verdsette egne ressurser og eget arbeid. Å LYKKES er viktig! Tekniske tilpasninger: Mus: De fleste dataprogrammer styres ved hjelp av mus. Det har etter hvert kommet ulike typer mus på markedet som er enklere og lettere å håndtere. En vanlig PC mus består av brytere på oversiden og en kule på undersiden. Ved bevegelse styres en markør på skjermen. Den krever motorisk presisjon og god øye / hånd koordinasjon. En rullemus er en "omvendt " mus hvor kulen ligger på oversiden og beveges med finger- eller håndbevegelse. Kensington Expert Mouse Trackball (ca. 6 cm kule) har flere innstillingsmuligheter. Bl.a. kan man definere egne trykkfelter (dobbelklikk, dra og slipp osv.) i hvert program og lagre de i sitt eget private oppsett. KidTrack er en styrekule for barn som har flere fordeler. Den har god ergonomi og barnet får bedre kontroll over markøren og kan arbeide mer avslappet. Den har tre store og lett trykkbare knapper som har samme funksjoner som er vanlig mus med tillegg av en tredje knapp med holdfunksjon. Kensington Orbit ser ut som en vanlig mus og fungerer som en mus, men Orbit er en trackball med liten kule plassert under fingertuppene. Det blir mindre bevegelse for 5

6 hånd og arm og dermed bedre komfort og kontroll. Den er programerbar på samme måte som Kensington Trackball. Roller plus range fra Penny & Giles er et hjelpemiddel som er tilpasset brukere med koordineringsproblemer, spasmer og ufrivillige bevegelser. De erstatter den vanlige PC-musen og kobles til museporten, vanligvis uten å installere noen driver. Leveres som Joystick (gripe håndtak) eller Trackball (kule). De er ergonomisk utformet med fingerguide i plexiglass, som gjør betjeningen og tilgangen til knappene lettere. Den har hastighetsregulering for markøren, egen knapp for dobbelklikk, enkeltklikk og draknapp og mulighet for å låse markørens bevegelser i fire retninger (horisontalt og vertikalt). Finnes også i en enklere utgave av ovennevnte modell med enkeltklikk og dra- slipp knapp. Pekeskjerm (eller berøringsskjerm) er en form for musestyring der det styres ved å peke direkte på skjermen en direkte kommunikasjonsprosess uten å gå via tastatur, mus, bryter eller et Consept Keyboard (se under). Svake kognitive forutsetninger tilsier at en direkte kommunikasjon med maskinen gir flere muligheter til å utføre vanskeligere styringsoperasjoner på sikt. En pekeskjerm er derfor å anbefale for å møte kravene på neste styringsnivå. Flexiboard eller IntelliKeys er trykkeplater som fungerer som et alternativt tastatur og består av mange bryterpunkter. Platen ( A3 format) kan tilpasses maskinens ulike funksjoner som man velger ut i fra barnets mestring og forutsetninger. Dette forenkler brukerens betjening av maskinen og stiller mindre krav til innsikt. Consept Keyboard er også et viktig pedagogisk hjelpemiddel, der læreren selv kan skreddersy et opplegg ved å bestemme innholdet i platen og tilrettelegge og individualisere pedagogiske opplegg rundt en programvare som alene hadde hatt liten verdi, fordi inngangsterskelen er for høy. Platen blir nå stadig oftere erstattet med pekeskjerm med passende skjermverktøy (se under), som i prinsippet tilpasses på samme måte. Frambu, oktober Torill Melfald spes.pedagog 6