Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Nevrofibromatose 1 på førskole- og småskolenivå

Transkript

1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Nevrofibromatose 1 på førskole- og småskolenivå 1

2 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Nevrofibromatose (NF)1 på førskole- og småskolenivå. Erfaringer og undersøkelser viser at mange barn med NF har lærevansker, både spesifikke vansker knyttet til et fagområde eller mer generelle vansker. Erfaringsmessig vil dette komme tydeligere fram når barna begynner på skolen, da skolearbeidet stiller større og andre typer krav til ulike ferdigheter. Vanskene er ikke alltid så uttalt i førskolealder, og man risikerer derfor at de ikke blir tatt så alvorlig at spesielle tiltak settes inn i før skolestart. Målet er å lære mest mulig ut i fra sine forutsetninger og utvikle et positivt selvbilde. Å ta i bruk datamaskin som hjelpemiddel har vist seg å være til stor glede og nytte i opplæringen for svært mange barn med NF. Datamaskinen fungerer både som et rent skrivehjelpemiddel, en kompensasjon ved reduserte finmotoriske ferdigheter og som avlastning ved skriving, og som undervisningshjelpemiddel, som gir varierte innfallsvinkler til læring og gode muligheter for individualisering og forenkling av oppgaver. Tidlig start: Det viser seg at barn med NF som blir vurdert som framtidige databrukere i tidlig alder, har stor glede av å lære seg datamaskinens funksjoner og muligheter så tidlig som mulig. I skolealder vil maskinen for svært mange bli et nødvendig skrivehjelpemiddel. Det er derfor spesielt viktig å starte tidlig mens troen på egen mestring fortsatt er tilstede og ikke vente til problemene føles uoverkommelige. Opplæring i bruk av datamaskin allerede i førskolealder vil avlaste og gi bedre tid til andre ferdigheter som kreves ved skolestart og som er nødvendige forutsetninger for videre læring. En datamaskin er ikke nødvendigvis en erstatning for bruk av blyant, men et tillegg til. Begrepstrening: En systematisk begrepsundervisning av grunnleggende begreper er ofte et forsømt felt. Mange skolestartere viser seg å ha svake eller manglende begreper. Noe av den manglende begrepsforståelsen kan trenes opp gjennom ulike programmer på datamaskinen. Bilder av ting eller situasjoner på skjermen kan danne grunnlag for benevning, kategorisering, samtaler, språkstimulerende samhandling o.l. Mange programmer tar for seg trening/drilling av skoleforberedende karakter. Førmatematiske begreper som relasjonsbegreper, rom- og retningsbegreper, mengdebegreper osv. er lagt inn i ulike førmatematiske programmer. Det finnes i dag en rekke gode programmer til trening og stimulering av språk og begreper. Systematisk trening og stimulering kan fungere i tillegg til og med tilpasning til den konkrete erfaringstilknytning barn har til språk og begrep. Datamaskinen kan f.eks. presentere begreper med lyd (tale) og tekst (ordbilder) ledsaget av bilder. Ved å lage egne bilder (og evt. tekst) på maskinen kan man ta utgangspunkt i barnas interessefelt for å etablere begreper 2

3 Skrivehjelpemiddel: Det viser seg at svært mange med NF har store motoriske vansker. Dette kommer enda klarere til uttrykk i lese- og skriveopplæringen. Med finmotoriske problemer er det svært vanskelig å forme bokstaver og tall. Bruk av blyant stiller store krav til skrivemotoriske ferdigheter, evne til motorisk planlegging og krefter ved skrivingen. Mye ressurser går derfor med i selve den motoriske prosessen ved skrivingen. Dette øker trettbarheten og begrenser dermed trening og produksjon av skriftlige arbeider. Prestasjonene står ofte ikke i forhold til barnas intellektuelle kapasitet og kan lett føre til manglende tro på egne ressurser og muligheter. I denne situasjonen vil datamaskinen være kompenserende, energisparende, øke prestasjon og det faglige nivået og stimulere til kreativitet. En datamaskin gir tilgang til de fleste papir- og blyantfunksjoner med programvarer for å tegne, illustrere, klippe, klistre, skrive, redigere, regne osv. Den hjelper dessuten til å skrive pent, oversiktlig og tydelig. Generelle lærevansker: Utvalget i dataprogrammer gir læreren gode muligheter til individualisering og forenkling av oppgavene. De fleste programmer har store tilpasningsmuligheter på mange nivåer og skaper variasjoner og nye utfordringer i skolearbeidet. Ved maskinen kan barnet arbeide i eget tempo med umiddelbar tilbakemelding / forsterkning på arbeidet sitt. Framstillingen av oppgavene på skjermen er konkretisert med klare og fargerike illustrasjoner. Programmene gir god støtte i oppgaveløsning, slik at man kan se hva som skjer både ved riktig og galt svar. Drilloppgaver er oftest laget som lystbetonte spill som gir en eller annen form for belønning for utførte oppgaver. Dette er en motiveringsfaktor som har stor betydning for å gå videre i programmet eller gå løs på nye utfordringer. Gjennom et relativt godt utvalg av programmer for begynnende lese- og skriveopplæring gis varierte muligheter for tilpasning. Det finnes programmer både i språk- og begrepsundervisning, ordgjenkjenning, automatisering av lesingen og skriving av ord, setninger og fortellinger. Gjenkjenning og benevning av siffer, enkel praktisk regning, telletrening og pengetrening læres best i naturlige og praktiske situasjoner, men mange vil i tillegg ha glede av matematikkprogrammer på datamaskin, som kan gi en effektiv og motiverende drilling og øvelse innen de ulike regneartene. Konsentrasjon og oppmerksomhet: Konsentrasjonen og oppmerksomheten er ofte et vesentlig problem hos mange barn med NF. Mange blir fort trøtte og leie dersom de arbeider lenge med ting som ikke fenger eller ikke oppleves som interessant. Det viser seg at oppmerksomheten rettes lettere mot ting 3

4 som er iøynefallende, morsomme og spennende. Erfaringer viser at arbeider på datamaskin øker interessen og dermed konsentrasjonen og motivasjonen. Det er derfor spesielt viktig at barn som har konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer får oppgaver og stoff å arbeide med som er i en mest mulig "tiltrekkende" form, slik at det blir motiverende og meningsfullt. Mange programmer som er på markedet i dag inneholder multimediepresentasjoner der både tekst, lyd, animasjoner eller bilder inngår. For mange innebærer dette sterke stimuli der flere sanser blir aktivert, og er således konsentrasjonsfremmende. Arbeidsplassen ved maskinen er avgrenset, og skjermens bilde, lys og lyd fanger oppmerksomheten og holder på konsentrasjonen. Skjermen gir god struktur med få og oversiktlige oppgaver. Stadig nye presentasjoner av oppgaver holder på oppmerksomheten og gir stimuli som øker konsentrasjonen. Sosial aktivitet samarbeid: Bruk av datamaskin blir ofte sett på som en ren individuell opplæring og ofte lite sosialt stimulerende. Men den kan også være et viktig hjelpemiddel til å oppnå sosial samhandling med andre, dersom det legges til rette for en opplæringssituasjon der flere elever samarbeider om ulike oppgaver med data som hjelpemiddel. Venner kan løse problemer i fellesskap, ta utfordringer sammen eller konkurrere i mange ulike programmer. Programmene har dessuten en struktur som gjør de sosiale spilleregler foran skjermen strukturerte og oversiktlige, samtidig som de gir trening i problemløsning. På denne måten lærer elevene av hverandre og har samtidig et sosialt miljø rundt læresituasjonen. Oppover i klassetrinnene er den et godt hjelpmiddel i prosjektarbeider hvor den enkelte elev kan bidra med arbeider ut i fra sine egne forutsetninger. Ferdigheter på datamaskinen har generelt høy status både i samfunnet og blant jevnaldrende. Dette kan gi mange barn nye muligheter til å oppnå økt sosial kontakt og viktig for mange funksjonshemmedes fritid. Underholdende og utviklende program og spill av ulike slag kan gi positive virkninger ved at jevnaldrende trekkes til samhandling i aktiviteter som ikke er avhengig av tradisjonelle fritidsaktiviteter der det kreves fysisk styrke og utholdenhet. Det er av stor viktighet for et godt selvbilde å kunne hevde seg innenfor et sosialt akseptert område. Å LYKKES er viktig! Tekniske tilpasninger: De fleste dataprogrammer styres ved hjelp av mus. En vanlig datamus består av brytere på oversiden og en kule på undersiden. Ved bevegelse styres en markør på skjermen - dette krever motorisk presisjon og god øye / hånd koordinasjon. Det har etter hvert kommet ulike typer mus på markedet som er enklere og lettere å håndtere enn en PC mus. En rullemus er en omvendt " mus hvor kulen ligger på oversiden og beveges med finger- eller håndbevegelse. 4

5 For de fleste barn med NF vil det være en fordel å bruke en type rullemus for å spare krefter ved å arbeide mer avslappet. For noen ganske få kan det være aktuelt med tastaturerstatning. Mus: * KidTRACK er en styrekule for barn som har flere fordeler. Den har bedre ergonomi enn vanlig mus ved at håndleddet får hvilestilling, samt tre store og lett trykkbare knapper (to med normal funksjon og en holdfunksjon). Kulen blir stående der du stiller den, slik at man får bedre kontroll over markøren og kan arbeide mer avslappet. *Kensington Expert Mouse Trackball (ca. 6 cm kule) har svært mange innstillingsmuligheter. Blant annet kan man definere egne trykkfelter (dobbelklikk, dra og slipp osv.) i hvert program og lagre dem i eget privat oppsett. *Glidepoint er et pekeverktøy som lar fingeren styre markøren på en liten plate. Armen kan holdes i ro mens pekefingeren gjør den samme jobben som en mus. Det finnes også tastaturer med innebygget trackball eller glidepoint. * Mousetrapper elektronisk (eller office) er en smart kombinasjon for å få variasjon i arbeidet vedd maskinen og styre musemarkør med armene i midtstilling foran tastaturet. Den er fremstilt for å forebygge og reparere problemer som musearm, nakke- og skulderplager. Den gir en helt ny styring av markøren og plassering av funksjonsknappene. Rulleplaten sikrer en god styring og kommandoknappene gjør det enkelt å styre autoscroll, dobbeltklikking, høyreklikking, scroll, zoom og veksling mellom nettsider. Utgaven Mousetrapper office er ergonomisk utformet med gode gelè-støtter, skrånende profil og lett tilgjengelig rulleplate. Tastaturerstatning: Det finnes ulike trykkeplater (eks. IntelliKeys og Flexiboard) som fungerer som et alternativt tastatur og kan tilpasses maskinens ulike funksjoner valgt ut fra barnets mestring og forutsetninger. Dette forenkler brukerens betjening av maskinen og stiller mindre krav til innsikt. Læreren kan selv bestemme innholdet i platen og tilrettelegge og individualisere pedagogiske opplegg rundt en programvare som alene hadde hatt liten verdi, fordi inngangsterskelen er for høy. Et program av nyere dato, Klikker4 - et visuelt skjermverktøy, kan sammenliknes med en trykkeplate, men overlegget ligger direkte på skjermen og kan betjenes enten ved berøringsskjerm eller mus. Tilpasning av arbeidsstilling Riktig arbeids- og sittestilling er av avgjørende betydning for å utføre små bevegelser, og unngå slitasjer, feilstillinger og hindre at det brukes til unødvendig mye krefter til stabilisering. Det er viktig med individuell tilpasning, og av den grunn er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid (ergoterapeut / fysioterapeut) for best mulig faglig vurdering. 5

6 Programvarer For å få best mulig utbytte av datamaskinen, er det viktig å finne fram til hensiktsmessige programmer som er enkle å ta i bruk, både for lærer og elev. Det kommer stadig nye programmer på markedet og det kan være vanskelig å velge ut fra katalogenes beskrivelser. Vi har utarbeidet beskrivelser av programmer som vi for tiden bruker og kan anbefale til ulike formål (også metodisk). Disse kan fåes ved henvendelse til oss. Siden det stadig er programmer som utgår og andre kommer til, så vil vi etter hvert bestrebe oss på å holde listene oppdaterte på våre nettsider. Frambu, mai Torill Melfald spes. pedagog 6