GRUNNSKOLELEDERS ORIENTERING TIL KOMMUNESTYRET

Transkript

1 GRUNNSKOLELEDERS ORIENTERING TIL KOMMUNESTYRET Fokus på læring med rom for alle og blikk for den enkelte 17. september 2009 Kvalitetsplan for grunnskolen

2 Orienteringen tar utgangspunkt i de politisk vedtatte målene for skolen og berører bl.a.: læringsmiljø elevtallsutvikling ansettelser kompetanse (-heving) læremidler gode lærere og ledere samarbeid med Oppland fylkeskommune muligheter og utfordringer læringsresultat (tas i egen orientering) 2

3 Læringsmiljø 3

4 Læringsmiljø 7. trinn

5 Læringsmiljø 10. trinn

6 Læringsmiljø Likt eller høyere enn Oppland og nasjonalt på: Trivsel, elevdemokrati, motivasjon, faglig veiledning, (medbestemmelse og karriereveiledning 10. trinn) Det er en forholdsvis tydelig tilbakegang fra 2007 på det fysiske arbeidsmiljøet i Gran Spesielt toalett, garderober og dusjer scorer dårligere Økning i tallet på mobbing fra 2007 til 2008 Nå på tilsvarende tall som Oppland/nasjonalt 6

7 Læringsmiljø utfordringer, tiltak og fokusområder I Likt på alle skolene? Undersøkelsen viser at det er variasjon mellom skolene, og til dels mellom årskullene Noe variasjon mellom kjønn For lite datagrunnlag til å si konkret men undersøkelsen skal brukes aktivt på alle skolene De fleste barneskolene gjennomfører undersøkelsen på mellomtrinnet og ungdomsskolen på hele u-trinnet, for å få et bedre tallmateriale og se utvikling over tid Elevråd, FAU, SU Plangruppe/personalet grunnlag for utviklingsarbeid ved skolen 7

8 Læringsmiljø utfordringer, tiltak og fokusområder II Zippys venner trinn Et godt klassemiljø sosiale tiltak, involvering av foresatte Foreldrenettverk Kom og dans Alle skoler har handlingsplan for et godt sosialt miljø ART sosial ferdighetstrening BUS, GUS og Fredheim Vurderer muligheten for at flere skoler kan ta det i bruk Et større skoleutviklingsprosjekt Kan trenge et felles program /metode for trinn SLT-arbeid ungdomsskolene 8

9 Læringsmiljø utfordringer, tiltak og fokusområder III Alle elever i samme skole Tilpasset opplæring et sterkt fokus gjennom år Sosial læringsarena i Opplæringslova Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Jobbe aktivt for å skape rom for den enkelte, som oppleves som trygt og inkluderende Aksept og forståelse for det som er annerledes? Samfunnets holdninger gjenspeiles i skolen Klasseromsledelse Ser på mulighet for et Hadelandssamarbeid 9

10 Elevtallsutvikling Totalt Antall elever

11 Elevtallsutviklingen utfordringer? Skolevalg Elever søker seg ut av sin skolekrets Begrunnelsen er i hovedsak knyttet til skoleveg, venner i nærmiljø, arbeidssted for foresatte praktiske forhold Søknader behandles etter gjeldende reglement Hva når nye Trintom står ferdig? Ungdomsskolene Brandbu får 4 klasser på 1 trinn snart, ellers 3 klasser Gran elevkull på 90 elever 2 år på rad Kan bli en utfordring dersom 2 trinn må deles opp i 4 klasser? Bjoneroa stabilt nærmeste 7-8 år, deretter en halvering 11

12 Ansettelser kompetanse I Aldersspenn blant lærerne Ca 25 % i hver av aldersgruppen under 35 år, år, år og over 55 år. Hvilken kompetanse representerer de som slutter de nærmeste 10 årene? Lektorene? Spesielle fag? Hva er det viktig for oss å rekruttere inn? Har nesten full dekning av utdannede lærere 12

13 Ansettelser kompetanse II Rekruttering I konkurranse med de andre Hadelandskommunene og Nittedal Forholdsvis mange søkere dekker i ulik grad den etterspurte kompetansen Begge kjønn ansatt på alle skoler Utfordringer Mange skoler behov for all kompetanse alle steder Hvordan dekke alt alle steder? Rekruttering for en skole rekruttering for skolene i Gran? 13

14 Ansettelser kompetanse III Videreutdanning Fransk, tysk, spansk 2. fremmedspråk Kan tilby alle 3 språk på BUS og GUS Utfordring for vgs Engelsk Prioritert barnetrinnet Matematikk Skoleledelse Etterutdanning Lesing Pedagogisk bruk av IKT Matematikk Utdannings- og yrkesrådgiving 14

15 Ansettelser kompetanse IV Stort behov for etter- og videreutdanning Trenger vi mer fag? Dekket behov for 2. fremmedspråk, engelsk, matematikk? Hva ønsker lærerne? Fag didaktikk/metodikk pedagogikk/utvikling? Hva mener skoleeier/skoleledelse? Pedagogikk/utvikling didaktikk/metodikk fag? 15

16 Ansettelser kompetanse V Hva prioriterer vi nå? 1 Lesing Leseveiledere trinn videreutdanning 8 lærere 2. leseopplæring trinn etterutdanning alle LeseUtviklingsSkjema LUS Systematisk oppfølging av elevenes leseferdigheter Opplæring og veiledning til alle lærere og skoleledere alle Vurdering Ny vurderingsforskrift Krever økt kompetanse og endret praksis Utviklingsarbeid over tid Noe må utvikles felles for skolene noe på den enkelte skole 16

17 Ansettelser kompetanse VI Hva prioriterer vi nå? 2 Klasseromsledelse Holder på med en søknad sammen med de to andre kommunene på Hadeland knyttet til utviklingsprosjekt for et inkluderende læringsmiljø til UDIR. Skal være forskningsbasert Vil gjelde for alle skolene Skal fremdeles ha etter- og videreutdanning i fag 17

18 Læremidler status og utfordringer 18

19 Læremidler Bøker samme bok til alle elever i alle fag? Konkretiseringsmidler IKT Mer enn pc er Hva sier Kunnskapsløftet? Pensum? Kompetansemål Så lenge lærerne opplever at de mangler andre læremidler, vil etterspørselen etter en bok til hver elev opprettholdes? Det ER en stor ledelsesmessig utfordring å endre pedagogisk praksis Vi har ledere som vil, vi har mange lærere som vil Vi har ikke det vi trenger av digitalt utstyr 19

20 IKT kan også være viktig for å fornye opplæringen, og bruk av IKT bidrar ofte til at lærerne tar i bruk nye metoder for å organisere elevenes egenlæring og gir dem adgang til flere læringsressurser. 20

21 Implementering av IKT vil bestemmes av hvilke antakelser man har om læring og skolens virksomhet. (Sten R. Ludvigsen) 21

22 Lærer elevene mer enn før? 22

23 Det kommer an på 23

24 åpne oppgaver autentisk læring samarbeid god planlegging kommunikasjon elevproduksjon tenke sjøl problemløsning 24

25 Hvordan skal vi bruke IKT i skolen? Det samme som før, men litt mer effektivt? Stort sett det samme som før, men MYE mer effektivt? Helt andre læringsaktiviteter? 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 Hvordan skal vi bruke IKT slik at elevene utvikler de ferdighetene, kunnskapene og holdningene de trenger i det 21. århundret? 30

31 Utvikling ved bruk av digitale verktøy Fra Teknologifremmed Til Teknologi inkluderende Lukket/avgrenset pensum Begrensede arenaer for deltakelse (i.e. klasserommet) Begrensede, uforanderlige og lineære læringsressurser (Tekster i bøker,) Åpent pensum, åpent kunnskapsdomene Nettet som arena for deltakelse i flere typer arenaer for deltakelse, både synkront og asynkront Ubegrensede og stadig foranderlige ressurser, Hyperstrukturer (web og hypertekst, multimedia, søkemotorer) Læring skjer innen isolerte og kontrollerte rammer (i.e. klasserommet) Læring skjer innenfor en kontrollert ramme Læring skjer i økende grad utenfor klasserommet, gjennom web og kommunikasjon på nettet Læring skjer i økende grad i settinger som ikke har skolens kontrollmekanismer 31

32 32

33 IKT-situasjonen i Gran kommune Ca 1 maskin pr 4 elever Samme som det nasjonale gjennomsnittet Mye utstyr er gammelt (ustabilt?) Mye utstyr vil kun fungere med terminalserver (godt nok til informasjonsinnhenting, bearbeiding, skriving, osv ) Annet digital utstyr? Varierende opp til den enkelte skole å prioritere (+ gaver og prosjektmidler) 33

34 Hva trenger vi læremidler? Nok utstyr av god nok kvalitet Maskiner som takler: Kamera, video, musikk, opptak av lyd (Digital Story Telling)» 6&b=y&blID=215&navB=84» Maskiner som: Er tilgjengelig der læring skjer Variasjon i utvalg av bøker i alle fag Konkretiseringsmidler Minst like viktig er: Lærere og ledere som er villige til å ta de nødvendige utfordringene som det ligger i å tilpasse læringssituasjoner til en digital hverdag Lærere og ledere som vet og forstår når IKT er viktig og riktig 34

35 Gode lærere Faglig høyt kvalifiserte lærere med høye ambisjoner på elevenes læringsresultater Læring i sentrum Mange ønsker, og får, videre- og etterutdanning De gode erfaringen man har fra tidligere nettverksarbeid tas med inn i arbeidet videre LK 06 Ny vurderingsforskrift Felles innsats og stor entusiasme rundt nye satsningsområder Lesing 35

36 En sterk og tydelig skoleledelse Ledere med utdanning En stadig søking etter ny forskningsbasert viten om hva som kan gjøre skolene i Gran bedre En kultur hvor man blir invitert til å dele Skolevurderingsbesøk på alle skoler er gjennomført i vår 36

37 Samarbeid med Oppland fylkeskommune Solhaugen skole i Lunner er nedlagt som egen skole Barnevernslov Lov om sosiale tjenester Hadelandskommunene tar over opplæringsansvaret for de elevene som er bosatt i institusjon i sin kommune Inngått avtale med OFK om minimumsøkonomi OFK dekker kostnadene knyttet til opplæring for elevene Nærskoleprinsippet Vedtak om ressurser gjøres av Fylkesopplæringssjefen Brandbu ungdomsskole Solvang skole uavhengig av hvor i Gran de er bosatt Skyss er institusjonens ansvar 37

38 Ny skole på Trintom Utbyggingen går etter planen (med en liten forsinkelse) Skolen har vært godt involvert i hele prosessen Pedagogisk tankegang bak den praktisk utformingen Et godt samarbeid med involverte gjennom hele prosessen fra planlegging og frem til nå Arkitekter, eiendomsavdelingen og utbygger har samarbeidet og involvert skolen på en god måte ALLE gleder seg til ny skole står ferdig. 38

39 Utfordringer og muligheter Kommunestyret som aktiv skoleeier Balanse mellom ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser? Balanse mellom lønn og driftsmidler? Kultur for læring er skole og utdanning viktig? Vaktmestertjenester og renhold drift av skolene 39

40 40

41 Ytterligere bakgrunnsmateriell til det som presentert for kommunestyret i Gran

42 Elevtallsutviklingen - barneskolene Bjoneroa 41 elever inneværende år Jevnt synkende til 28 elever skoleåret 2013/2014 Bjørklund 59 elever inneværende år Varierer mellom 59 og 63 frem til 2013/2014 Fredheim 140 elever inneværende år Jevnt synkende til 120 elever skoleåret 2013/

43 Elevtallsutviklingen - barneskolene Fagerlund 77 elever inneværende år Jevnt stigende til 93 elever skoleåret 2013/2014 Solvang 160 elever inneværende år Jevnt synkende til 136 elever 2013/2014 Moen 156 elever inneværende år forrige år 143 Jevnt synkende til 137 elever 2013/

44 Elevtallsutviklingen - barneskolene Jaren 150 elever inneværende år Jevnt synkende til 118 elever skoleåret 2013/2014 Trintom 197 elever inneværende år Jevnt synkende til 170 elever skoleåret 2013/2014 Sanne 113 elever inneværende år Jevnt synkende til 97 elever 2013/2014 Grymyr 74 elever inneværende år Jevnt elevtall kommende år litt synkende til 67 elever 2013/

45 Elevtallsutviklingen - ungdomsskolene Bjoneroa 18 elever inneværende skoleår elever frem til 2017 Deretter fallende til 7 elever i 2021 Brandbu 250 elever inneværende skoleår 1 kull som starter 2011/ elever Ellers elever pr trinn Gran 234 elever inneværende år elever pr trinn frem til 2013/14 Deretter faller elevtallet til mellom elever neste 5 år 45

46 Ansettelser kompetanse 2007 Videreutdanning : Skoleledelse 5 personer Fransk 1 lærer Tysk 1 lærer Spansk 5 lærere Matematikk 12 lærere Etterutdanning: Utdannings- og yrkesrådgiving 3 lærere Pedagogisk bruk av IKT 180 lærere ( alle ) Matematikk 50 lærere Lesing 180 lærere ( alle ) 46

47 Ansettelser kompetanse 2008 Videreutdanning : Skoleledelse 6 personer Fransk 1 lærer Tysk 1 lærer Spansk 4 lærere Engelsk 14 lærere Etterutdanning: Utdannings- og yrkesrådgiving 3 lærere Pedagogisk bruk av IKT 12 lærere Matematikk 50 lærere Lesing 180 lærere ( alle ) 47

48 Ansettelser kompetanse 2009 Videreutdanning: Skoleledelse 6 personer Lesing 8 lærere Fransk 1 lærer Tysk 1 lærer Spansk 2 lærere Engelsk 14 lærere Etterutdanning: Utdannings- og yrkesrådgiving 3 lærere Matematikk 26 lærere Lesing 180 lærere ( alle ) 48

49 49

50 Ny vurderingsforskrift sentrale endringer Formålet med vurderingen er tydeliggjort Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. På trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår også i grunnskolen Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen 50

51 Ny vurderingsforskrift prinsipper Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling 51

52 Ny vurderingsforskrift formålet Er tydeliggjort i en egen formålsbestemmelse Vurdering har to formål: Fremme læring Uttrykke kompetanse Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Sluttvurdering: gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget 52

53 Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, og skal: Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement Forskjellen på orden og oppførsel Orden: forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats Oppførsel: hvordan eleven oppfører seg overfor andre i og utenfor opplæringen Må holdes adskilt fra vurderingen i fag. 53