Trafikkanalyse Sandnes, Ruten
|
|
- Signe Rønningen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SPACEGROUP Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon:
2 Oppdragsgiver: Spacegroup Oppdragsgivers kontaktperson: Floire Daub, Peder Brand Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Frode Konst Fagansvarlig: Geir-Ove Brandal Andre nøkkelpersoner: Komplett analyse med Geir-Ove Brandal Frode Konst Frode Konst rapport Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 25
3 Sammendrag Spacegroup arbeider med Konsekvensutredning Ruten I forbindelse med dette jobbes det med utvikling av en ny gatebruksplan for området. Norconsult er engasjert av Spacegroup for å bistå i løsningsutvikling samt utredning og vurdering av trafikkløsninger og trafikkmiljø. I denne rapporten belyses trafikale konsekvensene av å implementere ny gatebruksplan, alternativ 4B. Det er gjennomført transportmodellberegninger ved bruk av delområdemodell for Rogaland (DOM Rogaland). Modellen er kalibrert mot reisevaneundersøkelser, og det modellberegnede trafikknivået i dagens situasjon (år 2014) stemmer godt overens mot telledata. Transportmodellen representerer derimot ikke fasiten, og analyser må gjøres med viten om modellens svakheter og styrker. Tiltak som er lagt inn i den fremtidige situasjonen er utbygging av E39 Hove-Sandved, stenging av Strandgata for bilgjennomkjøring(fv 44), busstrasé over torget, ny bussterminal og redusert hastighet i området rundt Hanaveien. Det er derimot ikke innført noen forbedringer for verken kollektiv, gange, eller sykkel i transportmodellen. Dette er viktig å være klar over ved analyse av beregningsresultatene. Den nye gatebruksplanen vil føre til en samlet bilreduksjon i sentrum. Stenging av gjennomgangstrafikk medfører en forflytning av trafikk fra Elvegata/Strandgata til E39, men fører også til biltrafikkvekst i Roald Amundsens gate og St. Olavs gate. Trafikknivået er likevel relativt begrenset med en beregnet årsdøgntrafikk på rundt kjøretøy per døgn på de mest belastede strekningene i sentrum. Endring i reisemiddelfordeling, til fordel for mindre bil, er ikke hensyntatt i beregningene slik at dette representerer på mange måter et "worst-case"-scenario med hensyn til biltrafikk. Stengning for gjennomgangstrafikk vil endre karakteren av gjenværende biltrafikk i sentrum betydelig. Biltrafikken vil nå i mye større grad endres til turer som har start-/målpunkt i sentrum, og gjennomgangstrafikk ledes om E39. Oppfattelsen av gjenværende trafikk vil også endres. Til tross for en økning i trafikkbelastning er trafikknivået likevel relativt moderat i sentrum, og biltrafikken vil under normale forhold ikke medføre til ekstra forsinkelse for kollektivtransporten. Tilbudsforbedringen på kollektiv, gang og sykkel er ikke hensyntatt i transportmodellberegningene. Det har derfor vært nødvendig å også gjøre manuelle betraktninger på effekten av endret reisemiddelfordeling. Fra tidligere undersøkelser er det forhold som berører reisetid for kollektivtransport og sykkel som hyppigst nevnes som en forutsetning for økt bruk av disse reisemidlene. Det er spesielt økt frekvens, raskere fremføring og fravær av omstigning som er viktigst. Med bakgrunn i reisevaneundersøkelse for bergensområdet, samt andre publikasjoner på tilbudselastisiteter, har vi sett på en fremtidig potensiell reisemiddelfordeling og effekter av denne. Konsekvensen, under gitte forutsetninger, er en reduksjon på mellom prosent i biltrafikken i sentrum i forhold til de transportmodellberegnede tallene for den fremtidige situasjonen. Ved å innføre tiltak i vegsystemet, i kombinasjon med en sterk forbedring for kollektiv, gange og sykkel, vil det være mulig å styre mot et ønsket trafikkbilde. Tiltak i veisystemet kan være lysregulering, endring av svingemønster, justering av veibredde, bomsystem med mer. Dagens teknologiske fremskritt har også ført til at stadig flere av oss tar i bruk nye nettbaserte delingstjenester, som enkelt gir oss tilgang til biler og bysykler med mer. Bildeling er også veldig aktuelt i arbeidet med å nå nullvekstmålet for privatbilbruk i storbyområdene. Et forsiktig anslag antyder at hver delte bil kan erstatte rundt ti privatbiler. Konklusjonen er at det er den samlede totalpakken av grep som har betydning for trafikknivået, og det er utformingen av tiltakspakken for å nå den ønskede reisemiddelfordeling som er avgjørende. Det vil være mulig å gjennomføre tiltak med den nye gatebruksplanen uten at dette medfører en vesentlig økning av biltrafikk i noen av gatene i sentrum Side 3 av 25
4 Innhold Bakgrunn 5 Om transportmodeller 6 Generelt 6 Delområdemodell Rogaland (DOM Rogaland) 6 Dagens situasjon 7 Samsvar mot virkeligheten, dagens situasjon 7 Grunnlag for alternativberegning i transportmodellen, alternativ 4B 9 Resultater av transportmodellberegning 10 Lokalt 10 Overordnet 13 Manuell justering 16 Reisemiddelfordeling og tilbudselastisiteter 16 Manuell beregning 18 Diskusjon og oppsummering 19 Vedlegg 1 Tiltak kodet i alternativ 4B Side 4 av 25
5 Bakgrunn Spacegroup arbeider med Konsekvensutregning Ruten I forbindelse med dette jobbes det blant annet med å utvikle en ny gatebruksplan for området. Norconsult er engasjert av Spacegroup for å bistå i løsningsutvikling samt utredning og vurdering av trafikkløsninger og trafikkmiljø. Dette omfatter Sandnes sentrum, i transformasjonsområdene og i de sentrale byrommene. Det har tidligere vært tett dialog med Sandnes kommune, Statens Vegvesen, Fylkeskommunen og Kolumbus om arbeidet med den nye gatebruksplanen. Det har imidlertid blitt gitt utrykk for en usikkerhet fra involverte parter på om forslaget vil skape trafikkaos, hvordan det nye trafikkbildet vil bli etc. Denne rapporten prøver å svare ut spørsmål rundt dette. Rapporten dokumenterer trafikkanalysen som har blitt utført, samt vurderinger av de trafikale konsekvensene både i og utenfor planområdet som følge av en implementering av en ny gatebruksplan (Alternativ 4B). Figur 1: Gatebruksplanen alt. 4B Side 5 av 25
6 Om transportmodeller Generelt Transportmodeller er et viktig hjelpemiddel i å vurdere effektene av ulike tiltak som kan påvirke reisemønsteret til en person. Transportmodeller vil derimot være en forenkling av det "virkelige" reisemønsteret. Dette fordi det gjennom de grunnlagsdata som transportmodellene bygger på, i hovedsak reisevaneundersøkelser og koding av transporttilbud, gjøres antagelser og forutsetninger. I tillegg fanger ikke reisevaneundersøkelsene opp alle forhold knyttet til en persons reisemønster. Modellene vil derfor ikke kunne beskrive de faktiske forhold fullt ut. Hovedmålet med transportmodeller er imidlertid å oppnå en modell som beskriver virkeligheten så godt som mulig. I tillegg baserer modellene seg på en rekke empiriske forutsetninger og andre forutsetninger basert på erfaring. Transportmodellene sier noe om sammenhengen mellom transporttilbudet og trafikantenes preferanser. Tradisjonelt er persontransportmodellene bygd opp rundt den såkalte firetrinnsmetodikken. Dette innebærer at de modellerer fire typer hovedbeslutningsprosesser som er viktige i forbindelse med persontransport; turproduksjon, turfordeling, reisemiddelvalg og rutevalg. I persontransportmodellene beregnes antall personreiser fordelt på ulike reisemidler og reisehensikter mellom geografiske områder/soner fordelt på ulike ruter (veier og kollektivlinjer). Transportmodellene består av en etterspørselsmodell og en nettverksmodell. Etterspørselsmodellen tar for seg valg knyttet til turproduksjon, turfordeling og reisemiddelvalg. Nettverksmodellen tar for seg rutevalget knyttet til ulike vegvalg og ulike kollektivlinjer. Delområdemodell Rogaland (DOM Rogaland) I forbindelse med forarbeidet med Nasjonal Transportplan ble det tydelig at det manglet et egnet verktøy for å kunne gjennomføre transportanalyser 1. Analysebehovet var knyttet til regionale problemstillinger. Og hovedsakelig effekter av infrastrukturprosjekter, men også andre typer tiltak for å kunne nå politiske målsetninger, som for eksempel endring i transportmiddelvalg. I regi av transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor, sammen med Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og Kystdepartementet er det utarbeidet tverretatlige persontransportmodeller på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Det er utarbeidet nasjonale modeller (NTM), regionale modeller (RTM) og nå de senere årene i hovedsak også mindre delområdemodeller (DOM) for avgrensede områder. 1 SINTEF, Regionale modeller for persontransport, A3973, Side 6 av 25
7 I denne analysen har vi valgt å benytte oss av delområdemodellen for Rogaland, omtalt som DOM Rogaland. Figur 2 viser modellområdets utstrekning. Fordelen med å velge en delområdemodell fremfor en regional modell er betydelig redusert beregningstid. Det avgrensede området i en DOM er også ofte i større grad mer konsistent sammenlignet med enn veldig stor modell som omfatter flere områder med ulik karakteristikk. Figur 2: Delområdemodell Rogaland. Dagens situasjon Transportmodellen 2 med tilhørende filer er lastet ned fra Statens vegvesens eroom, og har blitt beregnet ved bruk av transportmodellprogramvaren CUBE6. Som grunnlagsdata for dagens situasjon har det blitt benyttet befolkningsdata, arbeidsplassdata med mer fra år Samsvar mot virkeligheten, dagens situasjon Modellberegnet trafikktall for dagens situasjon har blitt kontrollert opp mot foreliggende trafikktelledata fra Statens vegvesen og nasjonal vegdatabank (NVDB). Her inkluderes både lette og tunge kjøretøy. Figur 3 viser et utsnitt fra NVDB med påskrevet trafikktall fra henholdsvis NVDB og transportmodellen. Det er viktig å være klar over at trafikktallene fra NVDB er beheftet med varierende grad av usikkerhet. Kvaliteten på dataene avhenger av kvaliteten på tellepunktene samt avstand fra nærmeste tellepunkt. Trafikktallene fra NVDB er inndelt på lengre strekninger, slik at trafikknivået innenfor gitt segment kan variere. Dette gjelder spesielt for Strandgata/Elvegata hvor trafikknivået på denne strekningen er beregnet ut i fra tellepunkt lengst mot nord, se tellepunkt merket med rød firkant i Figur 3. 2 DOM Rogaland, Regmod Side 7 av 25
8 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: 01 Selv om enkelte verdier avviker noe, ser vi av figuren at det er godt samsvar mellom trafikktall fra NVDB og transportmodellberegnede trafikktall. Figur 3: Trafikktall fra nasjonal vegdatabank og transportmodellberegninger. Figur 4 viser de dominerende veiene med hensyn til trafikkbelastning i området. Figur 4: Trafikkstrømmer, fra transportmodell Side 8 av 25
9 Grunnlag for alternativberegning i transportmodellen, alternativ 4B Alternativ 4B er som "dagens situasjon", men med enkelte endringer. Under følger en oversikt over de endringene som har blitt implementert i transportmodellen i forhold til dagens situasjon. - Utbygging E39 Hove Sandved - Innføring av bom i Strandgata - Reserverer en strekning gjennom torget for kun buss. - Julie Eges gate, Elvegata, Olav Vs plass og Jernbaneveien. - Hindrer gjennomkjøring for bil i Julie Eges gate pga. fremtidig bussterminal - Reduserer hastighet på en begrenset strekning for å lede trafikk over mot Rv13 - Hanaveien, Gravarsveien, Havnegata, Holbergs gate For flere detaljer se Vedlegg 1 Tiltak kodet i alternativ 4B. Det er ikke innført noen endringer/forbedringer for verken kollektivtilbudet eller gang- /sykkelsystemet. Dette er viktig å være klar over ved analyse av beregningsresultatene Side 9 av 25
10 Resultater av transportmodellberegning Som tidligere nevnt har det ikke blitt innført noen endringer/forbedringer for verken kollektivtilbudet eller gang-/sykkelsystemet i beregningen for fremtidige alternativ 4B. Resultatet av beregningen kan derfor sees på som et "worst-case" scenario med hensyn til biltrafikkbelastning. Figur 5 viser et differanseplott for dagens modellberegnede situasjon mot fremtidig situasjon (alternativ 4B). Rødt representerer biltrafikkvekst i den fremtidige situasjonen, og blått viser biltrafikkreduksjon. Lokalt Hovedtrekkene ved å innføre de justeringene som tidligere beskrevet er at både E39 og Rv13 vil få en trafikkøkning på rundt fem prosent. Biltrafikken i Strandgata og Elvegata vil reduseres med tilnærmet 100 prosent. Både Roald Amundsens gate og St. Olavs gate vil få økt biltrafikkbelastning. En endring fra kjt/døgn til kjt/døgn i Roald Amundsens gate. Og fra kjt/døgn til kjt/døgn i St. Olavs gate. Den prosentvise økningen vil være på henholdsvis 76 prosent og 148 prosent. Trafikktallene er i utgangspunktet små slik at den prosentvise veksten blir relativt stor for disse to gatene. Om en ser på samlet trafikk i korridorer er trafikkreduksjonen imidlertid større i Strandgata/Elvegata enn tilsvarende trafikkøkning i Roald Amundsens gate og St. Olavs gt. Det skjer altså ikke en direkte overflytning mellom disse to traséene; noe av trafikken ledes også om på E39. Biltrafikken på Postveien endres marginalt med tre prosent, fra kjt/døgn til kjt/døgn. Figur 5: Differanseplott dagens situasjon mot fremtidig situasjon (alt.4b). Rødt viser vekst i biltrafikk, og blått viser trafikkreduksjon Side 10 av 25
11 Trafikkmengden (bil) på: Strandgata/Elvegata vil reduseres med tilnærmet 100 prosent Roald Amundsens gate vil øke med 76 prosent (fra til 3.500) St.Olavs gt. vil øke med 148 prosent (fra til 3.700). Postveien endres marginalt; økning på 3 prosent (fra til 2.400) Hanaveien (Skippergata) vil reduseres med 12 prosent (fra til 5.550) Rv13 vil øke med 5 prosent (fra til ) E39 vil øke med 4 prosent (fra til ) Oalsgate vil øke med 16 prosent (fra til ) Austråttbakken vil øke med 8 prosent (fra til 8.100) Transportmodellen beregner også trafikk for både morgen- og ettermiddagsrush. Rushperioden er definert til å vare i tre timer både morgen og ettermiddag. Trafikken fordeles deretter på disse rushtimene etter forhåndsdefinerte verdier basert på undersøkelser. Figur 6 og Figur 7 viser nettutlagt modellberegnet biltrafikk i morgenrush mellom klokken 07 og 08. Som vi ser av figurene utgjør rushtimestrafikken omtrent ti prosent av ÅDT, noe som er relativt vanlig. Av Figur 7 leser vi av en maksimal morgentrafikk på omtrent 400 kjøretøy per time i St.Olavs gt, det vil si i underkant av 20 sekunder mellom hvert kjøretøy i hver retning. Figur 6: Nettutlagt modellberegnet biltrafikk mellom klokken i dagens situasjon. Figur 7: Nettutlagt modellberegnet biltrafikk mellom klokken i fremtidig situasjon Side 11 av 25
12 Til tross for en økning i trafikkbelastning er trafikknivået likevel relativt moderat i sentrum. Og biltrafikken vil under normale forhold ikke medføre noe ekstra forsinkelse for kollektivtransporten. Om en sammenligner trafikknivået med andre veier med tilsvarende eller høyere trafikknivå, eksempelvis i Oslo sentrum, så vil en kunne se at trafikknivået her ikke medfører hindringer for kollektivtrafikken. Eksempelvis kan nevnes Thomas Heftyes gate gjennom Frogner med ÅDT lik 6.800, og Louises gate forbi Bislett stadion med ÅDT lik Begge disse veiene er viktige busstraséer i Oslo sentrum. Figur 8: Referanser i Oslo som har tilsvarende eller høyere ÅDT, og hvor det avvikles mye kollektivtransport med buss. (Kilde: editert GoogleMaps) 3 Trafikktall Bymiljøetaten, Oslo kommune Side 12 av 25
13 Overordnet Som vi ser av Figur 5 overføres i svært liten grad trafikk til den oppgraderte firefelts motorveien på E39 (Hove-Sandved) i den fremtidige situasjonen i transportmodellen. I og med at det rapporteres om større forsinkelser her i dagens situasjon så kan det se ut til at transportmodellen ikke klarer å fange opp denne situasjonen på en korrekt måte når en ser på trafikk over døgnet. Det kan derfor tenkes at noe av trafikken som går Oalsgate og Austråttbakken i fremtiden i større grad overføres til E39, da spesielt i rushsituasjoner. Figur 9 viser et "typisk" trafikkbilde en hverdag omtrent klokken 08:00 og 16:00. I morgenrush er det langsom trafikk og kø på E39 fra sør, og tilsvarende om ettermiddag er det langsom trafikk og kø på E39 mot sør. I Oalsgate er det langsom trafikk både i morgen- og ettermiddagsrush. Det forventes derfor at E39 vil kunne få økt trafikk og avlaste de nærliggende mindre veiene i større grad enn transportmodellberegningene gir utrykk for når utbyggingen av Hove Sandved er ferdig. Figur 9: "Typisk" trafikksituasjon morgen (kl. 08:00) til venstre og ettermiddag (kl.16:00) til høyre. (Kilde: GoogleMaps) Side 13 av 25
14 Oalsgate fremstår likevel som en veldig sterk forbindelse mellom Hanaveien og E39 (mot Stavanger). I beregningene er dette det foretrukne veivalget fra Hanaveien. I Figur 11 er det gjort en selected-link analyse av trafikk som passerer Hanaveien. En selected-link analyse identifiserer fra hvor og til hvor biltrafikk som passerer en valgt lenke kjører. Som vi ser av figuren medfører en stengning for gjennomkjøring over torget til en vesentlig endring av kjøremønsteret. I dagens situasjon er Elvegata og Strandgata favorisert som gjennomkjøringstrasé, mens biltrafikk i alternativ 4B velger Oalsgate til E39. Dette vil også medføre at den gjenværende trafikken i sentrum endrer karakter; fra mye gjennomgangstrafikk til mer eller mindre kun lokaltrafikk i en fremtidig situasjon. Figur 10: Selected-link analyse av trafikk som passerer Hanaveien (markert med mørk blå stiplet linje). Dagens situasjon til venstre. Fremtidig situasjon til høyre. (Transportmodellberegnet) Side 14 av 25
15 I Figur 11 er det gjort en selected-link analyse av biltrafikk som passerer Elvegata eller St.Olavs gate. Som for Hanaveien ser vi at trafikkmønsteret endrer karakter. Trafikk som i fremtiden kjører innom sentrum har i større grad start eller målpunkt i sentrum. Til venstre i Figur 11 ser vi trafikkens utbredelse i dagens situasjon. Trafikk til eller fra Hanaveien benytter sentrum som gjennomkjøring. Beregningene viser også at mye trafikk langs nord sør aksen også kjører gjennom sentrum. Til høyre i figuren ser vi at trafikkens geografiske utbredelse er redusert. Her ser vi at bortimot all gjennomgangstrafikk har forsvunnet fra St.Olavs gate. Trafikk som er igjen er i hovedsak trafikk som har start eller målpunkt i sentrum. Figur 11: Selected-link analyse av trafikk som passerer Elvegata eller St.Olavs gate. Dagens situasjon til venstre. Fremtidig situasjon til høyre. Lys grønn viser minst trafikk. Mørk rød viser mest trafikk Side 15 av 25
16 Manuell justering I og med at det ikke er lagt inn noen forbedring i kollektivtilbudet eller forbedringer i gang-/ og sykkelsystemet i den fremtidige situasjonen så vil ikke beregningene fange opp den forventede endringen i reisemiddelingen. Ved å innføre et vesentlig bedre kollektivtilbud, samt nye og bedre gang- og sykkelforbindelser vil dette endre reisemiddelfordelingen til fordel for kollektiv, gang og sykkel. De utførte trafikkmodell-beregningene viser derfor et "worst-case"-scenario med hensyn til biltrafikk. Av denne grunn kan det være ønskelig å se videre på de potensielle effektene av denne forbedringen på kollektiv, gange og sykkel. Her må vi imidlertid støtte oss på tidligere utredninger, artikler og forskningsrapporter. Reisemiddelfordeling og tilbudselastisiteter SINTEF har i 2014 utført en reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 4. En av konklusjonene i denne undersøkelsen er at sammenlignet med data fra år 2008 indikerer reisevaneundersøkelsen fra 2013 at det pågår en viss dreining i reisemiddelbruk i bergensregionen, bort fra bil. Det er en tendens at flere turer gjøres til fots eller med kollektivtransport, mens færre turer gjøres med bil. Andel turer til fots har gått opp fra 19 % i 2008 til 21 % i 2013, mens bilførerandelen har gått ned fra 56 % til 53 %. Andelen turer med kollektivtransport har gått opp fra 12 % til 13 %. I selve Bergen kommune har kollektivandelen økt fra 13 % til 16 %. Alle endringene er statistisk signifikante både for undersøkelsesområdet sett under ett, og for turer som gjennomføres i Bergen kommune. Vel 2 % av alle reisene gjennomføres med Bybanen. Bybanen benyttes som hovedreisemåte for 14 % av turene mellom de fire bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda. På disse relasjonene har kollektivandelen økt fra 19 % til 28 % i Forhold som blir hyppigst nevnt som forutsetning for økt bruk av kollektivtransport og sykkel, berører alle reisetid på en eller annen måte. Hyppigere avganger gir kortere ventetid. Færre stopp på ekspressruter, bedre tverrforbindelser og direkteruter uten behov for omstigning vil også gi kortere reisetid. I en rapport fra Statens vegvesen, "Kollektivtransport utfordringer, muligheter og løsninger for byområder" 5 omtales momenter rundt forbedring av kollektivtilbudet som gir flere passasjerer. Her er det sett på tilbudselastisiteter og basert på en rekke norske og internasjonale studier foreslås en tilbudselastisitet på 0,45. Det vil si at 10 prosent økt frekvens gir ca. 4,5 prosent flere passasjerer. 4 SINTEF Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2013, Rapport A25938, Statens vegvesen, Kollektivtransport Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder, Side 16 av 25
17 Transportmodellen er kalibrert mot reisevaneundersøkelser (RVUer) for området og skal samsvare godt overens med disse. Figur 12 viser reisemiddelfordelingen i hele modellområdet. 66 % av alle turer er bilfører, 8 % er bilpassasjer, 5 % kollektiv, 6 % sykkel og 15 % gange. Figur 12: Beregnet reisemiddelfordeling for hele modellområdet. Med henvisning til eksempelvis reisevaneundersøkelsen for bergensområdet, kombinert med kunnskap om tilbudselastisiteter etc. er det mulig å gjøre en kvalifisert antagelse om en fremtidig potensiell reisemiddelfordeling. Figur 13 viser en mulig fremtidig reisemiddelfordeling hvor andel turer utført av gående er økt med 2 prosentpoeng, sykkel med 4 prosentpoeng og kollektiv med 10 prosentpoeng. Resterende 58 prosent av turene utføres med bil, enten som bilfører eller bilpassasjer. Figur 13: Potensiell fremtidig reisemiddelfordeling, basert på eksempelvis bergensområdet 6. 6 Statens vegvesen, Kollektivtransport Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder, Side 17 av 25
18 Manuell beregning Endret reisemiddelfordeling vil forandre trafikknivået i sentrum, til fordel for kollektiv, gange og sykkel. Ved å manuelt justere de transportmodellberegnede trafikktallene kan en forsøke å kvantifisere betydningen og størrelsesordenen av endret reisemiddelfordeling. Om en legger til grunn reisemiddelfordelingen som vist i Figur 13 innebærer dette en biltrafikkreduksjon på 14 prosentpoeng i forhold til modellberegnet trafikktall, tilsvarende rundt 21 prosent reduksjon. Figur 14: Differanseplott detalj. Rød viser biltrafikkvekst. Blå viser reduksjon i biltrafikk. Basert på en potensiell reisemiddelfordeling med 52 prosent bilandel kan en gjøre en antagelse om en trafikkreduksjon på 21 prosent i forhold til de trafikkmodellberegnede tallene. Trafikk i - St.Olavs gt. vil da gå fra til kjt/døgn. Mot i dagens situasjon. Trafikkbelastningen langs St.Olavs gt. varierer fra segment til segment, se Figur 14. Den prosentvise økningen er flere steder langt mindre. - Roald Amundsens gate vil kunne reduseres fra til Mot dagens Oalsgate vil kunne reduseres fra til , altså potensielt lavere enn dagens nivå dersom forutsetningene legges til grunn. Som vi ser av den manuelle beregningene så kan en ved hjelp av riktige tiltak for å endre reisemiddelfordelingen mer eller mindre styre trafikknivået mot et ønsket nivå Side 18 av 25
19 Diskusjon og oppsummering Transportmodellen er en forenkling av virkeligheten og resultatene må vurderes opp mot de grunnleggende svakhetene ved slike modeller og forenklinger. Transportmodellen representerer ikke fasiten på den fremtidige trafikksituasjonen. Som tidligere nevnt vil både Roald Amundsens gate og St. Olavs oppleve en økning i biltrafikk ved endring av gatebruksplanen dersom ikke reisemiddelfordelingen endres mer til fordel for kollektiv, gange og sykkel. Trafikknivået er likevel relativt begrenset med en beregnet årsdøgntrafikk på rundt kjøretøy per døgn på de mest belastede strekningene i sentrum. Ved å stenge Elvegata og Strandgata for gjennomgangstrafikk vil karakteren av gjenværende biltrafikk i sentrum også endres. Trafikken her vil nå i mye større grad endres til turer som har start eller målpunkt i sentrum, og gjennomgangstrafikk ledes om E39. Oppfattelsen av gjenværende trafikk vil også endres. Til tross for en økning i trafikkbelastning er trafikknivået likevel relativt moderat i sentrum. Biltrafikken vil under normale forhold ikke medføre noe ekstra forsinkelse for kollektivtransporten. I foreliggende beregninger er det kun vegsystemet som er justert. Altså er ingen av de positive ringvirkningene tilknyttet oppgradering av kollektivsystemet eller oppgradering av gang- og sykkeltilbudet tatt med i beregningene. Kollektivtilbudet, samt gang-/ og sykkeltilbudet er det samme i både referansealternativet (dagens situasjon) samt alternativ 4B. Transportmodellberegningene representerer derfor på sett og vis et "worst-case" scenario med hensyn til biltrafikk. Samlet trafikknivået er likevel redusert i sentrum, og en del av trafikken er overført til E39. Fra tidligere undersøkelser er det forhold som berører reisetid for kollektivtransport og sykkel som hyppigst nevnes som en forutsetning for økt bruk av disse reisemidlene. Det er spesielt økt frekvens, raskere fremføring og fravær av omstigning som er viktigst. I den manuelle justeringen har vi sett på mulige konsekvenser av endret reisemiddelfordeling, en kvantifisering av potensielle effekter. Dersom man har en klar målsetning om å endre reisemiddelfordelingen til fordel for kollektiv, gange og sykkel vil det være mulig å redusere biltrafikken betydelig. Transportmodellen er kalibrert mot reisevaneundersøkelser, og samsvarer derfor godt på reisemiddelfordelingen i området. I dagens situasjon utgjør bilreiser, sum bilfører og bilpassasjer, 66 prosent av alle turer. Kollektivandelen i området er på 5 prosent. I bergensområdet er tilsvarende andel bilreiser 61 prosent, altså 5 prosentpoeng lavere. Andel kollektivreiser er 14 prosent, 9 prosentpoeng høyere enn for rogalandsområdet. Det er den samlede totalpakken av grep som har betydning for trafikknivået, og det er i utformingen av tiltakspakken for å nå en ønsket reisemiddelfordeling som er avgjørende. Det vil være mulig å gjennomføre tiltak i gatebruksplanen uten at dette medfører en vesentlig økning av biltrafikk i sentrum. Ved å innføre tiltak i vegsystemet, i kombinasjon med en sterk forbedring for kollektiv, gange og sykkel, vil det være mulig å styre mot et ønsket trafikkbilde. Tiltak i veisystemet kan være lysregulering, endring av svingemønster, justering av veibredde, bomsystem med mer. Dagens teknologiske fremskritt har også ført til at stadig flere av oss tar i bruk nye nettbaserte delingstjenester, som enkelt gir oss tilgang til biler og bysykler med mer. Bildeling er også veldig aktuelt i arbeidet med å nå nullvekstmålet for privatbilbruk i storbyområdene 7. Konklusjonen er at det er den samlede totalpakken av grep som har betydning for trafikknivået, og det er i utformingen av tiltakspakken for å nå en ønsket reisemiddelfordeling som er avgjørende. Det vil være mulig å gjennomføre tiltak i gatebruksplanen uten at dette medfører en vesentlig økning av biltrafikk i sentrum Side 19 av 25
20 Vedlegg 1 Tiltak kodet i alternativ 4B - Utbygging E39 Hove Sandved Legger inn E39 Hove Sandved (under utbygging og ferdig juni 2017). Figur 15: Utbygging E39 Hove Sandved. Endrer strekningen til fire felts motorvei, og oppgraderer hastigheten på hele strekningen til 90 km/t Figur 16: Utbygging E39 Hove Sandved (teknisk endring) Side 20 av 25
21 - Innføring av bom i Strandgata Etablerer bom i Strandgata for i hindre gjennomkjøring for bil. Figur 17: Innføring bom i Strandgata. Hindrer gjennomkjøring for bil (rosa vei). Endrer fra Linktype 3 (Fylkesvei) til Linktype 10 (kollektiv) Figur 18: Innføring bom i Strandgata. Hindrer gjennomkjøring for bil (teknisk endring) Side 21 av 25
22 - Regulerer en strekning gjennom torget til busstrase, og ingen bil. - Julie Eges gate, Elvegata, Olav Vs plass og Jernbaneveien. Endrer strekning til busstrase. Figur 19: Legger om bilvei til kun busstrase over torget (rosa vei). Endrer fra Linktype 3 (Fylkesvei) til Linktype 10 (kollektiv) Figur 20: Legger om bilvei til kun busstrase over torget (teknisk endring) Side 22 av 25
23 - Hindrer gjennomkjøring for bil i Julie Eges gate pga. fremtidig bussterminal Figur 21: Hindrer gjennomkjøring for bil pga. fremtidig bussterminal (rosa vei). Gjennomkjøring fremtidig bussterminal endrer fra Linktype 4 til 10 Figur 22: Hindrer gjennomkjøring for bil pga. fremtidig bussterminal (teknisk endring) Side 23 av 25
24 - Reduserer hastighet på en begrenset strekning for å lede trafikk over mot Rv13 - Hanaveien, Gravarsveien, Havnegata, Holbergs gate Figur 23: Reduserer hastighet på utvalgt strekning (gul strekning). Endrer hastighet fra 40/30 til 20kmt Figur 24: Reduserer hastighet på utvalgt strekning (teknisk endring) Side 24 av 25
25 - Oppretting i transportnettverk (både for dagens situasjon og Alternativ 4B) Stenger for gjennomkjøring. Opprinnelig feilkodet i trafikkmodellen mottatt fra Statens vegvesen. Figur 25: Oppretting modellnettverk. Endrer fra linktype 4 til 10 Figur 26: Oppretting modellnettverk (teknisk endring) Side 25 av 25
Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08 127-150 boliger i Kyrkjeveien 2013-08-12 Oppdragsnr.: 5131497 1 20130910 Utarbeidet TOst KjMed LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet
DetaljerReguleringsplan for Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerResultater for transportmodellberegninger med DOM E39
Statens vegvesen Region Vest Resultater for transportmodellberegninger med DOM E39 2016-04-18 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region Vest Oppdragsgivers kontaktperson: Linda Alfheim Rådgiver: Norconsult
DetaljerSimulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?
Transportmodeller Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning? Guro Berge, Statens vegvesen Bedre byluft forum, 18. april 2018 MOBILITET
DetaljerRushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet
Møte i forhandlingsutvalg: Byvekstavtale Nord-Jæren 06.12.2018 Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet Formål og grunnlagsdata Rushtidsavgiftens sosiale konsekvenser og
DetaljerVedlegg 3 Trafikkberegninger
Vedlegg 3 Trafikkberegninger 1 BEREGNET TRAFIKKGRUNNLAG Det er gjennomført trafikkberegninger i Regional transportmodell (RTM) av de ulike bomkonseptvariantene ved hjelp av delområdemodellen for Buskerudbyen
DetaljerPROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
KUNDE / PROSJEKT Romerike Boligutvikling AS Elgtråkket, Rælingen - trafikkanalyse PROSJEKTNUMMER 57895001 PROSJEKTLEDER Vegard Brun Saga OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO KONTROLLERT AV Oddbjørn Strøm
DetaljerVurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes
NOTAT Til: Floire Daub Fra: Frode Konst Dato 2016-07-04 Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes Bakgrunn Denne vurderingen er en del av den samlede dokumentasjonen
DetaljerForenkla trafikkanalyse
Gravarsveien 7 AS Forenkla trafikkanalyse Utbygging av Gravarsveien 11 Konsekvenser for omliggende vegnett 2015-05-20 E01 2015-06-25 AkSve JEJ JEJ Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
DetaljerKonkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger
Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med
DetaljerST-03 Stangeland, næringsområde
ST-03 Stangeland, næringsområde 15.02.12 MOBILITETSPLAN Plan 2007 128 stiller krav om mobilitetsplan for byggeområdet. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan har vi laget mobilitetsplan i samråd
DetaljerTeknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser
Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser Hvordan beregner vi samfunnsgevinst? - Reviderte transportmodellberegninger Trondheim, 30.10.18 Oskar Kleven Agenda 1. Forutsetninger
DetaljerTransportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
DetaljerYTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_
RAPPORT BERGEN KOMMUNE YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_65070000 OPPDRAGSNUMMER 19322003 TRAFIKKANALYSE REGULERINGSPLANFASE SWECO NORGE AS 14 PROSJEKT
DetaljerTrafikal vurdering av Elganeveien 1
Til: Fra: Per Christian Omvik Norconsult v/fredrik Omdal Dato 2017-12-03 Trafikal vurdering av Elganeveien 1 Dagens situasjon Dagens bruk og trafikkgenerering På tomten er det i dag 6300m 2 kontor, med
DetaljerPROSJEKTLEDER Stein Emilsen. OPPRETTET AV Timothy Pedersen REVIDERT AV Stein Emilsen
KUNDE / PROSJEKT Jens Helge Gundersen Trafikkanalyse Skogly PROSJEKTNUMMER 52010001/10213510 PROSJEKTLEDER Stein Emilsen OPPRETTET AV Timothy Pedersen REVIDERT AV Stein Emilsen DATO REV. DATO KONTROLLERT
DetaljerStatens vegvesen. Forprosjekt Bussvei Kvadrat-Ruten Trafikkanalyse
Forprosjekt Bussvei Kvadrat-Ruten Trafikkanalyse Utgave: 2 Dato: 10.05.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Forprosjekt Bussvei Kvadrat-Ruten Trafikkanalyse Utgave/dato: 2/ 10.05.2017
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan
Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Spørsmål 34. Konkurranseflater for gods og persontransport, jf. 3.2.3 og framskriving grunnprognoser, jf. 3.2.4 På side 47 i meldingen oppgis markedsandeler
DetaljerJuni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen
Juni 2005 Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Statens vegvesen 2 Bergen kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. AVGRENSING OG METODE...6 3. TRAFIKKMENGDER...6 3.1. FORUTSETNINGER...
DetaljerBeregninger med trafikkmodellen Contram for Bergensdalen-sentrum Trafikktellinger i Bjørnsons gate (korttidstellinger)
NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Brødrene Ulveseth AS v/ Atle Ulveseth Dato: 28.5.2010 Tema: Trafikkvurdering Bjørnsons gate, Bergen Bakgrunn Oppdraget går ut på å foreta en analyse av fremtidig
DetaljerREGULERINGSPLAN VEDLEGG 6 - TRAFIKKANALYSE LOKALVEGNETT. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt:
VEDLEGG 6 - TRAFIKKANALYSE LOKALVEGNETT REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region
DetaljerGamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom
Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 30.11.2017 ViaNova Trondheim Lerka Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 30.11.2017
DetaljerNOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon
NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Arkitektgruppen Cubus AS v/ Liz Eva Tøllefsen Dato: 22.1.2015 Tema: Reguleringsplan Bjørnsons gate 29, Kronstad. Supplerende trafikkvurderinger. Bakgrunn Det
DetaljerTrafikkanalyse Stjørnfjorden - Fosenbrua-utvidelse
Trafikkanalyse Stjørnfjorden - Fosenbrua-utvidelse Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Fosenbrua AS, og er en utvidelse av tidligere utarbeidet rapport «Trafikkanalyse og potensielle virkninger
DetaljerRegion nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning juni Trafikknotat. Delrapport Trafikkregistreringer analyse.
Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning juni 2015 Trafikknotat Delrapport Trafikkregistreringer analyse Google Earth 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over ulike trafikkberegningsresultater
DetaljerKommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk
Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:
DetaljerTrafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet
Trafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet Innhold 1 Innledning... 1 2 Forutsetninger... 2 3 Trafikkutvikling og dagens trafikk... 3 4 Justering av trafikken fra transportmodellen... 5 4.1 Trengereid Odda... 5 4.2
DetaljerBeregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn
AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
DetaljerKastbrekka - Trafikkanalyse
RAPPORT Kastbrekka - Trafikkanalyse OPPDRAGSGIVER Kastbrekka Eiendom EMNE Kapasitetsberegninger i SIDRA 7 DATO / REVISJON: 2. desember 2016 / 01 DOKUMENTKODE: 417767-RIT-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet
DetaljerVurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst
Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes
Detaljer1 TRAFIKK MENS FABRIKKEN VAR I VIRKSOMHET (2011)
Oppdragsgiver: Hoegh Eiendom AS Oppdrag: 531128 Peterson Fabrikker Dato: 2014-03-23 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Baalerud TRAFIKK TIL VERKET Dette notatet er utarbeidet av Asplan
DetaljerBranndalsåsen, Bildøyna områdereguleringsplan
Altus eiendom AS Branndalsåsen, Bildøyna områdereguleringsplan Kapasitetsberegning av kryss 2015-21-09 Oppdragsnr: 5136058 01 21.09.2015 Supplert med stresstest økt trafikk ERSTE BHJ MAMIE 00 19.06.2015
DetaljerStatens vegvesen. Vurdering av trafikksituasjonen I Enebakkveien ved Abildsø skole
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Ingun Risnes Øystein Tandberg Saksbehandler/innvalgsnr: Øystein Tandberg - 24058218 Vår dato: 24.11.2014 Vår referanse: 2012/147507-013 Vurdering av trafikksituasjonen
DetaljerEtablering av delområdemodell for Agder-fylkene. SINTEF Teknologi og samfunn. Olav Kåre Malmin, Solveig Meland. www.sintef.no
SINTEF A9447 - Åpen RAPPORT Etablering av delområdemodell for Agder-fylkene Olav Kåre Malmin, Solveig Meland www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Januar 2009 s 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerProsjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer
12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, past@cowi.no
DetaljerTRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2
TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2
DetaljerKapasitetsberegning Hestnes
Kapasitetsberegning Hestnes Sammendrag/konklusjon De nye områdene Rundevoll-Hestnes og Myllarsmarka vil føre til betydelig relativ økning i trafikkmengde, opp mot 3 ganger dagens trafikk. Spesielt ned
DetaljerNOTAT. Trafikkanalyse Tangvall
15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført
Detaljer1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1
DetaljerGATEBRUKSPLAN INNHERREDSVEIEN KOLLEKTIVSIMULERING MED BRUK AV AIMSUN INNHERREDSVEIEN
GATEBRUKSPLAN INNHERREDSVEIEN KOLLEKTIVSIMULERING MED BRUK AV AIMSUN INNHERREDSVEIEN 2 1 3 PLANPROSESS - FIRE ALTERNATIVER A. Forprosjekt B. Gatebruksplan 1. Prioritering av buss 2. Prioritering av sykkel
DetaljerNOTAT TRAFIKKANALYSE STØODDEN. Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS
NOTAT Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Til Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS Fra Kopi Elin Øvren, Arild Reinertsen Dato 4. juli 2013 TRAFIKKANALYSE STØODDEN Rambøll
DetaljerEr transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?
Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerTrafikale vurderinger
M3 Anlegg Naurstadhøgda massedeponi Oppdragsnr.: 5164409 Dokumentnr.: 1 Versjon: 2 2017-09-26 Oppdragsgiver: M3 Anlegg Oppdragsgivers kontaktperson: Ronny Hermansen Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Øystein Wilkensen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz
OPPDRAG Trafikkanalyse - Gartnerihagen, Florø OPPDRAGSNUMMER 14650001 OPPDRAGSLEDER Øystein Wilkensen OPPRETTET AV Isabela Queiroz DATO KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Trafikkanalyse - Gartnerihagen, Florø
DetaljerRypefjord Marina. Trafikkanalyse
Bergen, desember 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLINGER... 4 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 5 4. RESULTATER... 5 4.1. TRAFIKKMENGDER, ÅDT... 5 4.2. TRAFIKKMENGDER, TIMETRAFIKK... 6 4.3. TRAFIKKSIKKERHET...
DetaljerTo-dagers kurs i kollektivtransport januar 2015
To-dagers kurs i kollektivtransport 20.- 21. januar 2015 Transportmodeller og samfunnsøkonomi Bergen 21.01.15 Oskar Kleven NTP-Transportanalyser Innhold i presentasjonen Transportmodeller i Nasjonal transportplan
DetaljerNOTAT Kdp Sandnes sentrum - trafikknotat
Oppdragsnamn: Kdp sentrum Sandnes Oppdragsnummer: 605802-23 Skriven av: Eleanor Clark Dato: 02.10.201802.10.2018 Tilgang: Open NOTAT Kdp Sandnes sentrum - trafikknotat 1. INNLEDNING Flere parallelle planprosesser
DetaljerStatens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:
Konseptvalgutredning Jæren: Trafikkmodell og nytte-/kostnadsberegninger Dette notatet inneholder en kort presentasjon av hva som nå er levert knyttet til tilleggsutredningene for KVU Jæren og videre arbeid
DetaljerCNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399
CNC Eiendom AS City Nord, Stormyra Trafikkanalyse 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Innhold 1 Innledning 4 1.1 Tiltaket 4 1.2 Trafikkanalysen 5 2
DetaljerBeregningsresultater KVU - Alta
Beregningsresultater KVU - Alta Trafikkberegninger R A P P O R T Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning Dato: 2012-01-10 1 Innledning Dette
Detaljer1 Innledning Dagens trafikksituasjon Beregninger Tiltak i vegnettet... 4
Oppdragsgiver: Trondheim kommune fakturamottak Oppdrag: 533053 Trafikkberegninger Tempe Dato: 2013-10-17 Skrevet av: Jenny Persson/Birgitte Nilsson Kvalitetskontroll: Birgitte Nilsson TRAFIKKBEREGNINGER
DetaljerKDP 3 Fornebu Tillegg trafikkvurderinger
Til: Fra: Bærum kommune Finn Mellum Dato 2018-04-10 KDP 3 Fornebu Tillegg trafikkvurderinger Innledning Formannskapet i Bærum kommune vedtok den 21. mars 2018 å legge forslag til kommunedelplan 3 for Fornebu
DetaljerMULIGE OPTIMALISERINGER AV KJELLEKRYSSET I FORHOLD TIL KAPASITET INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1
STATENS VEGVESEN REGION SØR MULIGE OPTIMALISERINGER AV KJELLEKRYSSET I FORHOLD TIL KAPASITET ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning
DetaljerBEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?
Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN
DetaljerNOTAT. Petterbråten II boligfelt Trafikkutredning. Bakgrunn. Oppsummering
Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 604163-01 - Petterbråten II boligfelt Dato: 21.10.2015 Skrevet av: Tomislav Salopek - Asplan Viak AS NOTAT Bakgrunn Petterbråten
DetaljerOmrådereguleringsplan for Vestby sentrum
Områdereguleringsplan for Vestby sentrum Vedlegg 9, Trafikkanalyse Juli 2016 Planavdelingen, Vestby kommune 1 Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato Juli 2016 RAPPORT TRAFIKKANALYSE SENTRUMSPLAN
DetaljerDet er i oppstartsmøtet med kommunen fastslått følgende (kursiv tekst):
Oppdragsgiver: Oppdrag: 611617-01 Stormyra Reguleringsplan for boligfelt Dato: 15.03.2019 Skrevet av: Jenny Persson Oppdragsleder: Herbjørn Andreas Mo TRAFIKK STORMYRA INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Planområdet...1
DetaljerTrafikkanalyse Nygårdsviken justert mai 2013
INNHOLD. Metode.... Dagens situasjon..... Arealbruk og planstatus..... Vei og adkomst... 3.3. Dagens trafikksituasjon... 4 Morgentrafikk... 5 Ettermiddagstrafikk... 7 Beregnet turproduksjon... 8 Sammenstilling
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK
Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerRAPPORT TRAFIKKANALYSE SENTRUMSPLAN VESTBY
Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato Februar 2016 RAPPORT TRAFIKKANALYSE SENTRUMSPLAN VESTBY RAPPORT SENTRUMSPLAN VESTBY Revisjon 1 Dato 2016/01/28 Utført av Milan Sekulic Kontrollert av Tor Lunde
DetaljerNOTAT TRAFIKKBEREGNINGER GRØNN BY BRØSET
NOTAT Oppdrag Konsulentbistand saksbehandling TRH kommune - Brøset Kunde Trondheim kommune Notat nr. 001-2 Til Kristian Sandvik, Trondheim kommune Fra Kopi Elin Øvren, Rambøll Norge AS [Navn] TRAFIKKBEREGNINGER
Detaljer1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon Adkomstvei Trafikkmengde Kryssutforming Trafikkulykker 5
TRAFIKKANALYSE SOMMA PUKKVERK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 2.1 Adkomstvei 2 2.2 Trafikkmengde 2 2.3
DetaljerKong Oscars gate. Trafikkanalyse
Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7
DetaljerStorbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven
Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, 29.03.17 Oskar Kleven Nasjonal transportplan(1) Nasjonal transportplan(2) To metoder for å beregne effekter av sykkelekspressveier Regional
DetaljerTema på sesjon: Trafikkmodeller og transportøkonomi, trafikmodeller
Tema på sesjon: Trafikkmodeller og transportøkonomi, trafikmodeller Tema på innlegg: Modeller for korte og lange reiser i samme brukegrensesnitt. Utfordringer tilknyttet koding og presentasjon av resultater
DetaljerKristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss
Kristiansand kommune Områderegulering Marviksletta Vurdering av kapasitet i kryss 3151/bvh 2013 Områderegulering Marviksletta Østre Ringvei Vurdering av kapasitet i kryss 3151 Prosjekt nr Vurdering av
DetaljerTrafikkvurdering - Sekkelsten
Til: Fra: Askim kommune Norconsult AS v/kristoffer Åsen Røys Dato 2017-11-29 Trafikkvurdering - Sekkelsten Som del av arbeidet med å utarbeide områdereguleringsplan for et nytt næringsområde på Sekkelsten
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerAsplan Viak har på oppdrag for ÅF Reinertsen AS gjennomført en trafikksimulering av Borgundvegen i Ålesund.
Oppdragsgiver: Oppdrag: 612538-01 Trafikkanalyse Borgundvegen i Ålesund Dato: 22.02.2017 Skrevet av: Jenny Persson Kvalitetskontroll: Torbjørn Birkeland TRAFIKKSIMULERING BORGUNDVEGEN I ÅLESUND INNHOLD
DetaljerBYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat
BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat Innledning Kanalbrua er i dag eneste fastlandsforbindelse og dermed sterkt trafikkert. Dette medfører tidvis store kapasitetsutfordringer. Med en sterk befolkningsvekst i
DetaljerKonseptvalgutredning
Konseptvalgutredning E6 Oppland grense Jaktøya Rv.3 Hedmark grense - Ulsberg VEDLEGG 4 Trafikkanalyser Strategi-, veg- og transportavdelingen nr. 2010176305 Region midt Mars 2012 Statens vegvesen Notat
DetaljerE18 Elvestad Vinterbro
Statens vegvesen E18 Elvestad Vinterbro 2007-02-05 Oppdrag E18 Østfold grense - Vinterbro Tema Analyse av flere alternativer av ny E18 mellom Vinterbro og Elvestad i 2025 Notat nr. 3 Engebrets vei 5 Pb
DetaljerSvertingstad AS. Trafikkanalyse. Ree/Svertingstad. Trafikkavvikling og kapasitet Oppdragsnr.:
Svertingstad AS Trafikkanalyse Ree/Svertingstad Trafikkavvikling og kapasitet 2014-03-27 Oppdragsnr.: 5121563 001 2014-04-02 AkSve TOst LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette
DetaljerTrafikkanalyse Forutsatt simulatorsenter
Stavanger investering Reguleringsplan for Utsola Trafikkanalyse Forutsatt simulatorsenter Desember 2010 Norconsult AS, Hovedkontor Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45
DetaljerKonsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren
Notat Til: Styringsgruppen for Bymiljøpakken Saksbehandler: Alberte Marie Ruud Fra: Statens vegvesen Vegdirektoratet Tlf saksbeh. 92 85 05 38 Vår dato: 22.08.2019 Konsekvenser for nullvekstmålet av endret
DetaljerNOTAT 1. BAKGRUNN OG HENSIKT 2. METODE
Asker kommune Transportvurdering, Heggedal - Asker Side 1 NOTAT Til Njål Nore, Asker kommune Kopi Jan Erik Lindøe, Røyken kommune Fra Anton A. Bakken, Norsam AS Dato 27.04.2006 Arealutvikling Heggedal
DetaljerSivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse
Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...
DetaljerKapasitetsberegninger Fjøsangerkrysset
Ringveg øst og E39 nord i Åsane Kapasitetsberegninger Fjøsangerkrysset 8.3.2016 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Statens vegvesen
DetaljerKlimaeffekter av knutepunktfortetting. Tormod Wergeland Haug
Klimaeffekter av knutepunktfortetting Tormod Wergeland Haug Analysen HUT-modellen (Hållbara urbana transporter) 2 delmodeller storsonemodell og kostnadsmodell Uppsala som case Basert på SAMPERS-data Supplert
DetaljerNOTAT GOMSRUD NÆRINGSPARK TRAFIKKANALYSE. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetssikring:
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetssikring: Tore J. Arntzen, Handelsbygg Holding AS Gomsrud Næringspark Trafikkutredning, Prosjekt 609227-01 12.12.2016 Hans Ola Fritzen Asplan Viak
DetaljerNOTAT KAPASITETSANALYSE PLANSKILT KRYSS OG RUNDKJØRING I SANDSLIKRYSSET
NOTAT Oppdrag Visjon Sandsli Kunde Statoil Notat nr. 4 Til Hans-Tore Bauge, Statoil Kjell Erik Myre, Statens vegvesen Fra Kopi Elin Øvren, Rambøll Norge AS Tor Lunde, Rambøll Norge AS KAPASITETSANALYSE
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerGjennomgående kollektivfelt i
Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten
DetaljerSANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.
SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde
DetaljerTRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2
TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerPROSJEKTLEDER. Roger Pedersen OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
KUNDE / PROSJEKT Husøy Hotel Eiendom AS Husøy Hotel PROSJEKTNUMMER 10206054 PROSJEKTLEDER Roger Pedersen OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO KONTROLLERT AV Stein Emilsen Husøy hotell - trafikkanalyse 1
DetaljerNotat. Trafikkberegninger for støyvurderinger. 1. Innledning
Til: Faverikvartalet AS Fra: Norconsult v/ Nina Johannessen Dato 2018-12-07 Trafikkberegninger for støyvurderinger 1. Innledning Norconsult er engasjert av Faverikvartalet AS til å gjennomføre trafikkberegninger
DetaljerReguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes
Sivilingeniør Helge Hopen AS Reguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes Bergen, 30.9.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 3.1 PARKERING... 4 3.2 TRAFIKKMENGDER...
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
DetaljerRønvikveien 71 - Trafikkutredning
Rønvikveien 71 - Trafikkutredning 1 Innledning Norconsult er engasjert av Rønvikveien utvikling AS for å gjøre en trafikkvurdering i forbindelse med utvidelse av dagens butikk og tilrettelegging for nye
Detaljer1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5
Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir
DetaljerÅlgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug
Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for
DetaljerNOTAT TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES. 1. Innledning
NOTAT Oppdrag 1350006843 Trafikkberegninger og støyanalyse Stokmarknes Kunde Hadsel kommune Notat nr. 01 Dato 08.12.2014 Til Fra Kopi Hans Christian Haakonsen, Hadsel kommune Marte Dahl, Rambøll Tor Lunde,
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Sara Polle OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
OPPDRAG Neslia 1 og Nesveien 11 OPPDRAGSNUMMER 24474001 OPPDRAGSLEDER Sara Polle OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO Trafikknotat Neslia 1 og Nesveien 11 Sammendrag I forbindelse med at Vedal Utvikling
DetaljerTRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...
Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND
DetaljerNOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering
NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hadselmyran - Trafikkutredning Dato: 17.8.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen - Asplan Viak AS HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2 Bakgrunn
DetaljerSivilingeniør Helge Hopen AS. Arnadalen. Trafikkanalyse, arealutvikling ved terminalområdet
Sivilingeniør Helge Hopen AS Arnadalen, arealutvikling ved terminalområdet Bergen,18.3.2014, revidert 15.12.2015 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING... 4 3.1 AREALFORUTSETNINGER...
DetaljerBybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken
Notat 10 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 10. Bybanens framkommelighet i sentrum og Sandviken 2013-10-07 Til: Bergen kommune, etat for plan- og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato: 2013-10-07
Detaljer