Parallelloppdrag Marienlyst Drammen. Parallelloppdrag Marienlyst - Drammen. Byanalyse Bydel Multifunksjonshall. Juryens vurdering

Transkript

1 Parallelloppdrag Marienlyst Drammen Parallelloppdrag Marienlyst - Drammen Byanalyse Bydel Multifunksjonshall Marienlyst sett fra syd Juryens vurdering Marienlyst Utvikling AS Marienlyst Utvikling AS 1

2 Parallelloppdraget Bakgrunn: Marienlyst Utvikling AS inviterte 29. april 4 arkitektkontorer til parallelloppdrag om utvikling av Marienlyst til boligområde og multifunksjonshall med tilhørende anlegg. Alle de inviterte takket ja til oppgaven og frist for innlevering ble satt til 2. september Til å evaluere besvarelsene har Marienlyst Utvikling AS nedsatt en evalueringsgruppe som har fungert som jury. Denne har bestått av følgende personer: Leif Johansen, styremedlem Marienlyst Utvikling AS Paul Røland, styremedlem Marienlyst Utvikling AS Christian Falck-Pedersen, styremedlem Marienlyst Utvikling AS Finn Hodt, styremedlem Marienlyst Utvikling AS Jon Kristian Lunke, adm. dir. Ticon Eiendom AS Mikkel Røisland, eiendomsmegler, eksterne rådgiver Ole Wiig, sivilarkitekt MNAL, ekstern rådgiver, leder av evalueringsarbeidet Arne Finn Solli, sivilarkitekt MNAL, sekretær Ved fristens utløp hadde alle levert og prosjektene ble presentert for oppdragsgiver i følgende rekkefølge: Halvorsen og Reine med prosjektet Marienlyst LPO Arkitekter med prosjektet Marienlyst United DRMA med prosjektet Marienlyst Hage LINK med prosjektet Marienlyst parallelloppdrag Om evalueringen: Juryen har vært særlig opptatt av følgende forhold: Vurderingen er basert på Programmet, datert og tillegget som ble sendt ut etter midtveismøtet, datert Juryen har gitt en generell kritikk og en direkte kritikk av hvert enkelt prosjekt Juryen har i noen grad foreslått muligheter for forbedringer Alle deltagerne har levert det materialet som det er bedt om i programmet. Dette innebærer de tre deloppgavene: o Byanalysen o Bydelen o Multifunksjonshallen Konklusjon: Etter gjennomgang av besvarelsene er det klart at alle deltagerne har levert det materialet som er etterspurt. Ref. pkt. 6.7 i programmet. Juryen er imponert over det arbeidet som er lagt ned, både i form av innlevert materiale og den presentasjonen hvert enkelt firma gjennomførte. Alle prosjektene er derfor tatt opp til vurdering. Drammen Ole Wiig, sivilarkitekt MNAL leder av juryen Marienlyst Utvikling AS 2

3 Byanalyse Generelt: Alle deltagerne har levert byanalyser, med ulik grundighet, men med overraskende like konklusjoner. I hovedtrekk lister vi opp følgende: Alle har vurdert situasjonen i forhold til Byaksen slik den fremstår hos Gehl og Drammen kommune. Det er i liten grad fokusert på siktakser Ingen deltagere har sett behov for "Marienlyst torg" som en stor plass og endepunkt, men velger å forlenge aksen frem til Marienlyst stadion. Bruken av denne plassen som endepunkt/fondmotiv er best løst hos LPO. Hos de øvrige er løsningene noe halvhjertede. Felles for alle prosjektene er at området til Drammens Museum kunne vært trukket inn i noe sterkere grad. En nyorientering av Museet bør settes på dagsordenen. Deltagerne har ulike oppfatninger av arealer som burde komme inn under begrepet influensområder Få utfordringer av byplanmessige forhold Analysen er hos flere i liten grad videreført i Bydelen Støyproblematikken mot BB gate er tatt hensyn til, men ulikt behandlet. To deltagere har bygd "støyskjerm", mens to har ikke gitt noen innsiktsfull vurdering av problemstillingen og har heller ikke kommet opp med noe forslag til løsning. De enkelte prosjektene: Halvorsen og Reine (HR): Halvorsen og Reine har levert en solid analyse i eget hefte hvor alle temaer behandles punktvis. Analysen ender opp med en klar anbefaling i egne strekpunkter; åpne Museets område, bedre forbindelse mellom Museet - Bikkestykket, utvikling av BB gate til attraktivt ferdselsåre for alle trafikkanter. Knytter området til bebyggelsen på Strømsø, kvartalstrukturen nord for BB gate. Har også behandlet Område sør. Åpner for ulike løsninger, - boliger, sport, rekreasjon. God analyse. Mer preget av historie enn av visjon. Gode intensjoner som ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp i prosjektforslaget. COBE/DRMA: Har ingen separat byanalyse. Kommer som en innledning til beskrivelsen av Bydelen. Beskriver noen forhold, men gir lite analyse av en utvidet byplanmessige situasjon. Interessant innspill hvor "grønn akse" fra Sundland trekkes over Godsterminalen, Museumsområdet til møte med Gehls byakse. Fortsetter så videre over Marienlyst og opp til Austad gård. Fremholder viktigheten av å åpne Museet mot aktivitetsgaten og byaksen. Foreslår Område sør brukt til verdens beste Barneby med elementer knyttet til barn og ungdoms oppvekstforhold. Introduserer interessant, grønn tverrakse fra Sundland. LPO: Analysen kommer som innledning til prosjektet. Behandler hovedelementene greit og oversiktlig med diagrammer. Går lite inn i de enkelte forhold. Berører få influensområder og byplanmessige utfordringer, med unntak av Museet og Bikkjestykket. Går fort over i idébeskrivelse av forslagets (Bydelens) kommende identitet; - sport, aktivitet og mer grønt. Foreslår Område sør utviklet til en bypark - etablering av plaskedam, veksthus, parsellhager. Begrenset, men god analyse. Fullfører aksen med ny plassdannelse og fondvegg på hallen. Marienlyst Utvikling AS 3

4 Link: Grei, men litt haltende byanalyse som innledning til prosjektbeskrivelsen. Oversiktlig satt opp i punkter. Stort sett begrenset til planområdet med nærmeste omgivelser. Opptatt av forlengelsen av byaksen og hvordan de enkelte funksjoner kobler seg til denne. Tar i liten grad opp i seg områdets plass i en større byplanmessig sammenheng. Behandler Område sør på en oversiktlig måte. Foreslår en blandet bruk, men også at området bør gi utvidelsesmulighet for badet og uteareal for dette. Nølende rundt Marienlyst torg, gjør torg til park. Sluttpunkt med forplass til Hallen flyter ut i en parkeringsplass. Marienlyst Utvikling AS 4

5 Bydel Generelt: Deltagerne har løst oppgaven med stor variasjon i kreativitet og tilnærming. Besvarelsene spenner fra det kjente og innarbeidede, til mer spektakulære løsninger som vi ikke tidligere har sett her i byen. De har vist stor lojalitet til programmet og de føringer som har ligget her. Alle har levert akseptable prosjekter i form av arealer og antall boliger. Juryen vil imidlertid påpeke at begrepet "gir tilbake mer enn det tar" har vært viktig rettesnor i vurderingen av de enkelte besvarelsene. Spesielt har juryen vært opptatt av hvordan deltagerne har behandlet uteområdene og deres bidrag til felleskapet. Juryen vil berømme alle for kvaliteten og omfanget av de innleverte tegninger og presentasjoner. For de enkelte besvarelsene har vi valgt å kommentere kortfattet prosjektene i den rekkefølge de ble presentert for oppdragsgiveren, delt opp som følger: De enkelte prosjektene: Boligområdet: HR: Variert bebyggelsesmønster i plan og høyde. Trekker etablert gatestruktur inn i bydelen. Stor høyde på punkthusene gir mye skygge på utearealene og den lavere bebyggelsen bak. Lite differensierte utearealer som oppleves trange. Prøver å skape rom mellom tårnene ved å forskyve dem, men dette gir også mindre utsyn for lamellene bak. God støyskjerming av uterommene. Tydelig idé å legge første boligetasje i plan 2, men en viss fare for at områdene mellom husene kan oppleves noe øde. Rommene inviterer i begrenset grad publikum til å strømme gjennom. Fin uteplass foran Drammensbadet, mens endepunktet ved Gamle gress glir over i parkeringsplass. Både idrettsaksen og tverrgatenes tilslutning til denne kunne vært utviklet noe mer. God løsning med byggetrinn. Utfordrer høyder feil. Høyhus foran og lavere bebyggelse bak. "Voll-husene kan virke litt tunge og mørke å bo i. DRMA: Spennende konsept med variert bebyggelse og attraktive utearealer mot syd som hever seg fra offentlig område og gradvis "privatiseres". Utearealet mot nord og BB gate har større utfordringer. Spennende utforming i så vel plan som i høyde. Forsterker Marienlyst som noe nytt og egen bydel. God grunntanke hvor uterommene lett kan utvikles ytterligere. Bundet utforming gir utfordringer i utvikling av gode planløsninger for boligene. Store og lite fleksible byggetrinn. LPO: Fin fletting av privat og offentlige rom inn i bebyggelsen. Løftet, grønt gårdsrom med forbindelser både på tvers og langs. Utvikler aktivitetsgaten som pulserende form inn og ut mellom bebyggelsen Avsluttes i Hallens endevegg som gir spennende fondmotiv på "Ronny Deilas plass". Åpen sone rundt området gir fin rekreasjonsrute og behandling av overvann. River gjerde på Museet og trekker hagen inn i prosjektet. Utfordrer byggehøyder og oppnår ved dette stor åpenhet og attraktive utearealer mellom byggene. Har lagt inngangene fra parkrommene og skaper med dette fellesskap og aktivitet innenfor boligområdet. Inviterende for allmennheten. Støyskjerming av utearealene mot BB gate er mangelfullt løst og krever bearbeidelse, likeledes adkomst for utrykningskjøretøyer. Godt redegjort for, men noe uferdig. Vanskelig inndeling av byggetrinn. Link: Rasjonell og byggevennlig løsning, men bebyggelsen fremstår lite spennende noe programmet inviterte til. Lite variasjon i så vel høyde som plan. Tett bebyggelse gir "trange" uterom som oppleves lite inviterende for allmennheten. Fjernvirkningen er monoton og tradisjonell. God støyskjerming av uterom og løsning med byggetrinn. Gjennomarbeidet og realistisk med kjent utforming. Leilighetene: HR: Fin variasjon av leiligheter i lamell- og punkthusene. Vanskelige lysforhold og beliggenhet for atriumhusene mot BB gate. Marienlyst Utvikling AS 5

6 DRMA: Stor variasjon i leilighetsløsninger. Mange gode, men også krevende typer med mange dype løsninger. Utfordringer i så vel "innersvingene" som "yttersvingene". Vanskelige tilpasninger av trappekjerner og parkeringsplan. LPO: Godt grep. Greie leiligheter, men få typer og lite variasjon. Mange over to plan (duplex). Utfordring med trappekjerner og parkeringsplan. Link: Rasjonelle, gode og velprøvde løsninger. Kan tilpasses lett til byggetrinn. Produksjonsvennlig. Lite variasjon, men har fleksibilitet som muliggjør variasjon. Private uterom: HR: Arealer virker trange på grunn av høye bygninger. Kan oppleves upersonlig og øde på grunn av hevet sokkel. Snev av ingenmannsland. Balkonger og terrasser. DRMA: Gode uterom for boligene, hellende mot syd og vest. Gradvis overgang offentlig/privat. Stor utfordring med nordvendt område mot BB gate. Balkonger. Takterrasser. LPO: Romslige uterom med variasjon i plan og høyde. Hierarki offentlig /privat. Balkonger og takterrasser. Link: Like og ensformige løsninger mellom bygningene. Felles, lite spennende møteplass i midten. Marienlyst torg mest offentlig. Balkonger. Parkering: HR: Parkering er godt løst, ryddig og strukturert. Delvis nedgravd forenkler fundamenteringen. Svakhet med lange kulverter til heis/trapperom. Dårlig sosial løsning. DRMA: Ikke plantegning av løsningen. Kun fremstilt ved snitt. Parkering på terreng forenkler fundamenteringen. Vanskelig og arealkrevende planløsning. Komplisert bæresystem fra overliggende konstruksjoner. LPO: Ikke plantegning av løsningen. Kun fremstilt ved snitt. God idé med parkering halvt nedsenket. Vanskelig å vurdere løsning: størrelse, utforming og adkomst. Forbindelse til boliger er ikke redegjort for. Gjenstår å løse adkomst for utrykningskjøretøyer. Link: Parkering godt løst. Strukturert og rasjonell planløsning. Alt under terreng. Utfordrer grunnvannstand. Grei adkomst til heis/trapp. God forbindelse til boder og boliger. Rasjonell utforming ved oppdeling i byggetrinn. Næring: HR: Næringsarealer mot BB gate. Lojalt mot gateløpet, men kommersielt vanskelig. Noe areal i punkthus mot idrettsaksen. DRMA: Lavt prioritert. Noen arealer i hver ende av boligdelen og som del av hallen. LPO: Arealene er lagt til grunnplan i byggene som vender ut mot aktivitetsgaten. I tillegg er det satt av næring i bygget mellom Langes gate og Drammenshallen. God fleksibilitet gir robust løsning mht grad av næring. Link: Næringsarealene i egen paviljong mot vest. Marienlyst Utvikling AS 6

7 Multifunksjonshall Generelt: Alle deltagerne har levert forslag til hall-løsning i tråd med programmet. Eksisterende hall er brukt, helt eller delvis i alle prosjektene. Alle deltagerne har vurdert plassdannelse foran hall/gamle gress som viktig. Form og innhold derimot varierer sterkt. De enkelte prosjektene: HR: Eneste deltager med to alternativer. Greie tegninger, men lite beskrevet. Fine perspektiv. Alternativ 1: Tilbygg vest for Drammenshallen. Løsningen er arealkrevende. Tilbygget kommer svært nær forlengelsen av Langesgate og boligene på andre siden. Hallen er noe gjemt for dem som kommer langs aktivitetsgaten. Boligene vil få "usikt" til en 83 meter lang vegg med høyde opptil 15 meter. Ved å legge garderober mellom de to hallene oppnår man ikke sambruk ved store arrangementer eller events. Ellers greie adkomstforhold og vrimleareal. Stor forplass. Alternativ 2: Nybygg Flott hall med spennende utforming. Ikke redegjort for på situasjonsplanen, kun som perspektiv. Problem for brukerne i anleggsperioden. Vanskelig å vurdere forholdet til Bydelen, plassering, avstand etc. Hallen kan bli et fint landemerke med egen identitet. COBE/DRMA: Utvidelse av eksisterende hall i dennes lengderetning. Godt beskrevet og strålende presentert. Spektakulær utforming og spennende landemerke. Beholder dagens hall som i stor utstrekning kan bruke si anleggsperioden. Oversiktlige planløsninger. Sambruk mellom nytt og eksisterende areal kan lett oppnås ved større arrangementer/events. Morsom løpebane på taket. Spektakulær glassvegg med klatretilbud på innsiden danner fondvegg mot boligene. Sett fra boligene virker tilbudet noe vel sjenerøst. Flere forslag til energibesparing og miljøtiltak. Forplassen med sydvendt amfi kan fungere som interessant samlingspunkt. Ikke gjort rede for traileradkomst eller rigging. Parkeringsløsning omtrent som i dag. LPO: Beholder Drammenshallen (DH), supplert med ny Superhall. Grei beskrivelse og flotte perspektiver. Instruktive planskisser viser stor grad av fleksibilitet. DH kan opprettholdes med tilnærmet full aktivitet i anleggsperioden. Bevisst ønske om å gjøre hallen til et landemerke, - et "ikon og et utstillingsvindu for idrett og kultur". River lite - skaper mye nytt! Fin forplass danner avslutning av den innholdsrike aktivitetsgaten. Velegnet rom for utearrangementer. Trekker Langesgate inn til forplassen (Ronny Deilas plass) og kobler denne til forlengelse av Schwartz gate. Letter adkomst for busser, trailere og rigging. Lite parkering for hallen. Link: River halve Drammenshallen og bygger ny med kontor og servicefunksjoner mot forplassen. God beskrivelse og oversiktlige planskisser som viser stor fleksibilitet og sambruk både ved idrettsarrangementer og events. Begrenset mulighet for bruk i anleggsperioden. Ryddige adkomstforhold med avsatt plass til busser og rigg. Stor forplass med litt uklar funksjon - park eller plass? Hallen fremheves bevisst ikke som et landemerke, men gjemmes bak "kontorfløyen". Lang fasade mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Parkering omtrent som i dag. Marienlyst Utvikling AS 7

8 Multifunksjonshallen - egenskaper (+) er gitt der prosjektene fremhever seg spesielt positivt Driftfase Fleksibilitet i bruk Landemerke/ ikonbygg Arealbruk Byrom/ plassering Økonomi HR tilbygg HR ny hall COBE/ DRMA LPO Link Generell oppsummering: Det har vært viktig å etablere god sammenheng mellom Multifunksjonshallen og Bydelen Valg av halløsning gir konsekvenser for Bydelen. Marienlyst skal fremstå som bydel med egen identitet og særpreg. Juryen mener man ikke er bundet av tilliggende byplanmessige forhold som gatestruktur, høyder eller utforming. Byggherre for hallen er Drammen kommune - for Bydelen er Marienlyst utvikling AS Begge er oppdragsgiver for reguleringsplanen Drammen kommune gjennomfører sin egen evaluering av Multifunksjonshallen og forestår all kontakt og informasjon til idrettens representanter og kontaktorgan. LPO sitt forslag har mindre fotavtrykk enn øvrige besvarelser noe som gir større mulighet til å balansere det antall kvadratmeter oppdragsgiverne kan disponere for å realisere Multifunksjonshallen. Juryen for parallelloppdrag Marienlyst Drammen vil gi sin klare anbefaling for valg av kriterier og kvaliteter for den nye Hallen, også fordi valg av løsning og lokalisering vil ha stor betydning for reguleringsplanen som skal utvikles og legges til grunn for hele Marienlystområdet. Vi anbefaler at følgende vektlegges i det videre arbeidet med Hallen: o Legge til rette for god fleksibilitet i bruk, både under byggeperioden og i fremtidig arrangementsavvikling, hvor samtidighet mellom idretts- og andre arrangementer vil være viktig for tilgjengelighet, bruksfrekvens og økonomi. o Hallen som landemerke er viktig både for å bidra med å gi identitet til Marienlyst som «ny» bydel, samt vekke patriotisme og stolthet knyttet til selve Hallen o Fornuftig og hensiktsmessig disponering av tilgjengelig areal, både for å kunne frigjøre areal til et velfungerende og fleksibelt byrom i tilknytning til hallen, men også som en klar og samtidig kvalitetsrik avslutning og på Aktivitetsgaten. Marienlyst Utvikling AS 8

9 Parallelloppdraget - konklusjon: Juryen er klar over parallelloppdragets krevende program. Spesielt vil vi nevne sammenhengen mellom økte byggehøyder og arealbehovet i prosjektets økonomi. Likeledes er det betydelige regulerings- og løsningsmessige utfordringer knyttet til nasjonale krav mot byboliger og trafikkstøy. Etter en måneds arbeid og grundig vurdering gjennom 3 arbeidsmøter, anbefaler en enstemmig jury at LPO sitt forslag "Marienlyst United" legges til grunn for regulering av området. Juryens hovedbegrunnelse er at LPO har levert de beste besvarelser på tilnærmet alle aspekter ved parallelloppdraget og er derfor konkurransens klare vinner. Drammen 17 oktober Christian Falck-Pedersen Finn Hodt Leif Johansen Marienlyst Utvikling AS Marienlyst Utvikling AS Marienlyst Utvikling AS Jon Kristian Lunke Paul Røland Mikkel Røisland Marienlyst Utvikling AS Marienlyst Utvikling AS Rådgiver - Røisland & Co AS... Ole Wiig, leder Sivilarkitekt MNAL... Arne Finn Solli, sekretær Sivilarkitekt MNAL Marienlyst Utvikling AS 9