Forvaltningsplan for byfjellene nord - Veten, Høgstefjellet, Tellevikafjellet, Nordgardsfjellet og Geitanuken

Transkript

1 Byrådssak 324/16 Forvaltningsplan for byfjellene nord - Veten, Høgstefjellet, Tellevikafjellet, Nordgardsfjellet og Geitanuken KART ESARK Hva saken gjelder: Byrådet fremmer nå den fjerde i rekken av forvaltningsplaner for byfjellene, «Forvaltningsplan for byfjellene nord - Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken», se vedlagte fagnotat datert med vedlegg. Forvaltningsplanene er ikke planer etter plan og bygningsloven, men etter hvert som de er behandlet i bystyret, tas de inn i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Følgende inngår i gjeldende kommuneplans bestemmelser og retningslinjer pkt (KPA 2010): HENSYN FRILUFTSLIV (H530) o Byfjellene Innenfor byfjellsgrensen skal naturkvaliteter og områdets verdi for friluftsliv, biologisk mangfold, kulturminner, landbruk og drikkevannsforsyning ivaretas på lang sikt. De respektive forvaltningsplanene, sammen med kommuneplanens LNF-status for arealene, skal legges til grunn for arealforvaltningen. Myndighetene til å gi dispensasjon fra kommuneplanen innenfor byfjellsgrensen legges til bystyret. Hjemmel: 19-2, 1.ledd Om forvaltningsplanen Planen har bl.a. som mål å foreslå en langsiktig byfjellsgrense. Begrepet byfjellsgrense er en parallell til begrepet markagrense i Oslo. I Bergen ble begrepet tatt i bruk i forbindelse ved vedtak av plan for sentrale byfjell (2000) og er nå etter hvert godt innarbeidet. Vedtatt byfjellsgrense for sentrale byfjell (2000) og byfjellene vest (2005) er vist i gjeldende kommuneplans arealdel som hensynssoner (hjemmel 11-8 i plan- og bygningsloven). Byfjellsgrense for byfjellene sør, delområde 1 (bystyresak ) innarbeides ved første aktuelle rullering av KPA. Byfjellsgrense for byfjellene nord innarbeides i KPA når vedtak foreligger. Byfjellsgrensen bør trekkes slik at områdene som blir liggende innenfor grensen tilsvarer de områder som etter allmenn oppfatning utgjør byfjellene, både bruksmessig og landskapsmessig. Byfjellsgrensen definerer grensen mellom byfjellsområdene og byggesonen (øvrige arealbrukssoner) avgrenser byfjellene som forvaltningsenheter Ved fastsetting av byfjellsgrensen tas følgende forhold i betraktning: Eiendomsgrenser nær gjeldende LNF-grense (bebygde eiendommer i randsonen ligger vanligvis utenfor byfjellsgrensen). Markslagsdata fra digitalt markslagskart (AR5). Skogområder (skogplantefelt) legges normalt innenfor byfjellsgrensen, mens innmark normalt legges utenfor byfjellsgrensen. Naturlige fysiske avgrensinger i terrenget som veier, kraftlinjer, skrenter, høyder eller lignende. Plangrenser for stadfestede reguleringsplaner. 1

2 Formålsgrenser i stadfestede reguleringsplaner, der det er aktuelt å inkludere «grønne» arealbruksformål i byfjellene. For mer om foreslått byfjellsgrense for dette området vises det til kap. 11 i planen og vedlagte detaljkart. Høring Arbeidet med forvaltningsplanen ble iverksatt i Det ble lagt opp til en bred planprosess under utarbeidelsen av planforslaget. Utkast til plan ble sendt på offentlig høring etter vedtak i byrådet (sak ). Forvaltningsplanen har nå vært på offentlig høring i perioden I alt er det mottatt 29 uttalelser til høringsutkastet. 22 av uttalelsene er fra rettighetshavere og privatpersoner. Uttalelsene fra grunneiere knytter seg i all hovedsak til beliggenheten for byfjellsgrensen og problemstillinger knyttet til ferdsel, som også er de mest konfliktfylte problemstillingene som planen reiser. De øvrige uttalelsene kommer fra offentlige instanser (5) og noen få organisasjoner (2). Noen av uttalelsene representerer flere rettighetshavere. Hovedinnvendingene fra grunneierne er: - forvaltningsplanen vil føre til restriksjoner i forhold til drift av skog- og landbruk. - det vil bli økt ferdsel på spesielt innmarksbeiter når disse ligger innenfor byfjellsgrensen. Fagetatens oppfatning er likevel at grunneierne er positive til at det utarbeides en forvaltningsplan for området. Engasjementet fra lokale lag, velforeninger, organisasjoner og skoler/barnehager i forbindelse med høringen har derimot vært mer beskjeden. Dette kan trolig forklares med at området i dag ikke oppfattes å være spesielt «truet» som tur- og friluftsområde i forhold til utbygging. Synspunktene som er kommet inn har så vært gjenstand for faglige avveininger målt mot målsettingene for planarbeidet. Plandokumentet er utarbeidet av Grønn etat, med bistand fra Etat for plan og geodata når det gjelder kartfremstilling. Det vises for øvrig til vedlagte fagnotat og saksutredning fra Grønn etat. Fagetatens vurdering: Arbeidet med forvaltningsplaner er tidkrevende og omfattende. Det har vært gjennomført en grundig planprosess og interessen for planarbeidet, spesielt fra grunneierne, har vært stor. Det er mottatt innspill underveis i planprosessen og det er i tillegg mottatt 29 merknader i forbindelse med offentlig ettersyn og høring. Gjennomgang av høringsmerknader viser at behovet for en forvaltningsplan for Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken absolutt er til stede. Det kan i all hovedsak synes som om skillet i synet på planen følger meningsforskjeller som gjelder planområdets utbredelse og beliggenheten av byfjellsgrensen. Dette kommer bl.a. til uttrykk i sterk motstand mot å legge deler av innmarksbeiter (registrert som naturbeitemark) på innsiden av foreslått byfjellsgrense. Grunneierne mener at turgåerne vil oppfatte byfjellsgrensen som en grense for det området allmennheten har rett å ferdes i gjennom hele året. Ferdsel gjennom innmarksbeite hevdes å være et stort problem allerede i dag. Grønn etat forstår grunneiernes bekymring. Byfjellsgrensen trekkes derfor i grensen mellom innmark og utmark, og utenom innmarksbeite. Økende bruk av byfjellene nord som tur- og friluftsområde de senere år har ført til en del frustrasjon og irritasjon blant flere grunneier ved sentrale innfallsporter. Det er særlig økende biltrafikk, parkeringsproblemer, løse hunder, ferdsel over innmark og manglende hensyn ved ferdsel gjennom eller nær tun som skaper konflikter. Det er særlig grunneierne som peker på den økte bruken av området som tur- og friluftsområde. I flere av uttalelsene gis det uttrykk for et ønske om nærmere samarbeid med kommunen om å løse konflikter som knytter seg til ferdsel både i og frem til byfjellsområdet. Kommunens oppfølging av viktige problemstillinger i samarbeid med grunneiere blir viktig for å lykkes med en god fremtidig og helhetlig forvaltning av byfjellene nord. Opprettelse av et samarbeidsråd vil være et viktig virkemiddel i så måte. 2

3 Endring av planen etter høring Både tekst og byfjellsgrensen er justert etter høringsrunden. Høringsmerknader med kommentarer inngår i vedlegg 2, mens detaljkart med justeringer av byfjellsgrensen følger av vedlegg nummer 5-9. Byfjellsgrensen er omtalt i forvaltningsplanen (vedlegg 1) på s og vist på oversikts- og detaljkart A-G på s Byfjellsgrensen er vist i sin helhet under. Endringer i teksten er beskrevet og kommentert i fagnotatet og i saksutredning under (s.6-7). Byfjellsgrensen (revidert etter høring) 3

4 Mht. byfjellsgrensen er endringene først og fremst knyttet til områder der innmarksbeite opprinnelig lå på innsiden av foreslått byfjellsgrense. Fagetaten har konkludert med at det er riktig å justere høringsutkastets foreslåtte byfjellsgrense, slik at områder med innmarksbeite vist i AR5 (markslagskart) og områder som i dag beites, men ikke er registrert i AR5, legges på utsiden av foreslått byfjellsgrense. Justeringene som er gjort av byfjellsgrensen er oppsummert i tabellen under og nærmere beskrevet i saksutredningen og fagetatens dokumenter. Område Merknadsnummer (vedlegg 2) og begrunnelse Vedleggsnr. Kistebakkane 11.02, 11.06, justert etter eiendomsgrense 2, 5 Toppe 11.03, pkt. 1 og 2 følger markslag innmarksbeite 2, 6 Morviklien friområde blir liggende innenfor grensen 2, 6 Sæterstøl-Angeltveit 11.02, 11.13, etter eiendomsgrense og markslag 2, 7, 8 innmarksbeite Hordvik Følger markslag innmarksbeite, se s.6 i fagnotat 9 Falkanger Følger markslag innmarksbeite, se s.6 i fagnotat 9 Endelig byfjellsgrense er innarbeidet i vedlegg 1 (forvaltningsplanen). Byrådets vurdering: Byrådet er svært positiv til det langsiktige arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene i Bergen. Å bevare byfjellene er viktig både for rekreasjon, folkehelse og hensynet til biologisk mangfold. Byrådet ønsker bl.a. å sørge for god tilgang til byfjellene og føre en restriktiv politikk overfor søknader om dispensasjoner for bygging innenfor byfjellsgrensen. Arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene er et viktig verktøy mht. fastsetting og justering av byfjellsgrensen. Resultatet av arbeidet med byfjellsgrensen skal også innarbeides i kommuneplanens arealdel. Dersom økonomiske konsekvenser av handlingsprogrammet i planens pkt overstiger eksisterende økonomiramme, vil de bli tatt stilling til og innarbeidet ved framtidig rullering av budsjett og økonomiplan. For øvrig kan byrådet opplyse at Bergen kommune eier Almåsgårdene (to bruksnumre), som til sammen utgjør ca. 322 dekar. I 2015 ble det utlyst en konkurranse som ville gi vinneren rett til å disponere eiendommen for en lengre tidsperiode, mot å videreutvikle, drifte og vedlikeholde denne. I utlysningen ble det særlig lagt vekt på at eiendommen skal være en ressurs i arbeidet for barn og unge, samtidig som gårdenes funksjon som kulturminne og kulturlandskapet skal ivaretas. Organisasjonen Almåsgårdenes venner ble vinneren av konkurransen, og kontrakt ble undertegnet i Bergen kommune vil bidra i opprustingen av gården gjennom en egen avsetning på ca. 5,8 mill. som bystyret har reservert til dette formålet. Byrådet støtter fagetatens vurderinger, og anbefaler at "Forvaltningsplan for Byfjellene Nord - Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken " med tilhørende byfjellsgrense, vedtas med de endringene som fremgår av saken. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Saken gjelder oppfølging av retningslinje til i kommuneplanens arealdel 2010, jamfør Bystyrets enekompetanse pkt. 4.1, vedtatt i bystyret i B-sak

5 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar «Forvaltningsplan for byfjellene nord Veten, Høgstefjellet, Tellevikafjellet, Nordgardsfjellet og Geitanuken» datert (vedlegg 1). Endringer/tilføyelser etter høringen fremgår av saken, saksutredningen og vedlegg Byfjellsgrensen som vist på detaljkart A-G i forvaltningsplanen (vedlegg 1) innarbeides ved rullering av kommuneplanens arealdel. Dato: 13. september 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: Fagnotat datert med tilhørende vedlegg: 1. Forvaltningsplan for byfjellene nord datert (bearbeidet etter høring). 2. Høringsmerknader med kommentarer. 3. Kart med oversikt over merknader. M=1: Tegnforklaring AR5(markslag) og kommuneplanens arealdel (KPA). 5. Detaljkart, Kistebakkane 6. Detaljkart, Toppe og Morviklien 7. Detaljkart, Sæterstøl-Angeltveit 8. Detaljkart, Sæterstøl-Angeltveit 9. Detaljkart, Hordvik, Falkanger 5

6 Saksutredning: Planens kapittel 2 10 beskriver området nærmere og tar opp tema som geografi, natur- og landskapskvaliteter, kulturminner, landbruket og friluftsliv og fysisk aktivitet, tekniske inngrep, samt eiendoms- og adkomstforhold. Til beskrivelsene er det utarbeidet en rekke temakart. Det er registrert få naturtypelokaliteter med høy eller middels verdi. Det er heller ikke registrert spesielle viltkvaliteter i området. Åsane har et variert landskap. Det varierte landskapet gir også stor variasjon i kulturlandskapet, fra åpne, flate arealer i Hordvik til bratte, steinrike områder ved Baugtveit. Fjellene har en høyde på m med mellomliggende daler og forsenkninger. De fleste områdene som skiller seg ut som opplevelsesrike, er tilknyttet jordbruket. Spesielt karakteristisk er Melingen/Espelen mellom Midtbygda (Åsane senter) og Vetenmassivet. Kulturminner som steingarder og utløer i området utgjør en betydelig historisk verdi. Brukerinteressene i BN er hovedsakelig knyttet til landbruk, skogbruk og friluftsliv. Deler av randsonen til fjellområdet er definert som sammenhengende landbruksområder (KPA). I denne sonen finner vi også flere større felt med plantet gran som nå er hogstmoden. I den forbindelse pågår det bygging av skogsveier i området (2015). Store deler av området er viktig for friluftslivet. Området benyttes først og fremst som et nærfriluftsområde. Korte turer (1-3 timer) er nok mest vanlig, men det er fullt mulig å gå Åsane sin variant av 7-fjellsturen. For skoler og barnehager har området en høy verdi knyttet til undervisning og lek. Planens kapittel 11 omhandler etablering av en langsiktig byfjellsgrense, forvaltningsmessige utfordringer og retningslinjer for fremtidig forvaltning. Planområdet er foreslått inndelt i forvaltningssoner, som er et hjelpemiddel til å kunne tilpasse forvaltningen til ulike utfordringer som en står ovenfor i ulike deler av området. Sonene inndeles i brukssone og vernesone med underkategorier. Det er videre foreslått tiltak (oppfølgningsoppgaver) og et handlingsprogram basert på registrerte behov. Planen skal foreslå en langsiktig byfjellsgrense (markagrense), fremme friluftslivet, landbrukets interesser, samt bidra til etablering av forvaltningsstrategi for området. Dette skal søkes oppnådd ved at planen foreslår: inndeling av området i soner (forvaltning i forhold til områders betydning og funksjon for friluftslivet og landbruket - verdier og bruksforhold som skal ivaretas). samordning av skogsdrift (skjøtsel og hogst) på tvers av eiendomsgrenser. samordning av vei- og stiløsninger for skogbruk, friluftsliv og idrett (flerbruksveier). tilrettelegging for friluftsliv i fjellområdet og randsonen etter den enhetlige byfjellstandard. ivaretagelse- og tilrettelegging av områder som er viktige for skoler og barnehager. Justeringer etter offentlig høring: Det vises til Vedlegg 2 - Høringsmerknader med kommentarer for en detaljert gjennomgang og fagetatens begrunnelse/kommentar. Nedenfor beskrives hvordan Forvaltningsplanen, vedlegg 1, er endret i rapport og kart. 1. Planforslagets tekstdel er justert i tråd med følgende: a. Under kap. 4 Kulturminner legges følgende til: «Automatisk fredede kulturminner er fredet uansett om de er påviste eller om de er uoppdaget i jorden». b. Under kap. 4.1 Spor etter tidligere ferdsel legges følgende til: «Ved større eller mindre tiltak som berører hensynssonen skal veifaret utredes og tas hensyn til. Byantikvaren skal høres ved tiltak som berører hensynssonen.» c. Under kap. 4.2 Bebyggelsesstruktur legges følgende til: «I kommuneplanen står det at jordbrukets bygninger, også de som ikke lenger er i opprinnelig drift, skal søkes bevart som historiefortellende strukturer med tilhørende kulturlandskap i den utstrekning det er mulig. Tilpasninger til ny bruk 6

7 skal gjøres i samråd med byantikvaren.» «Jordbrukslandskapet i Dalabygda er i tillegg vernet med hensynssone for kulturmiljø i kommuneplanen. Dette innebærer at kulturlandskapet skal bevares som helhetlig kulturminnemiljø, der enkeltobjekter med høy verneverdi må bevares og i størst mulig grad restaureres og tilbakeføres. Tilpasning til ny bruk må avklares med Byantikvaren. Ved utbygging må det tas hensyn til kulturlandskapet.» d. Punkt b og c innarbeides i kap Retningslinjer. e. Merknad 6.01, punkt 1 legges inn under kap Områder for undervisning, aktivitet og lek (se vedlegg 2). f. Merknad 6.01, punkt 2 innarbeides i kartblad 9. «mener barnehagene i Morvikbotn bør merkes av på kartblad 9 i planen» (se vedlegg 2). g. Merknad 6.04 innarbeides i kap. 1.1 Sentrale føringer og kap Friluftsliv i byfjellene nord og i kartblad 8 Friluftsliv (se vedlegg 2). Som følger: «Det vises til regional friluftslivkartlegging i Hordaland (2008 Fylkesmannen i Hordaland/Hordaland Fylkeskommune). Området rundt Veten er verdisatt som «svært viktig», og områdene rundt Tellavikfjellet og Nordgardsfjellet er verdisatt som «viktig». Tilsvarende er områdene rundt Geitanuken verdisatt som «viktig».» h. Merknad (se vedlegg 2). Utredning av mulighetene for turparkering for byfjellsområdet som helhet innarbeides i planens handlingsprogram kap i. Merknad 9.05 (se vedlegg 2). Omtale av Fjordhesten AS under kap justeres i samsvar med merknad. j. Merknad Sti fra Baugtveit opp til Baugtveitstemma og videre tegnes inn i kartblad 12 (se vedlegg 2). k. Merknad (se vedlegg 2). Det etableres et samarbeid med veilag/grunneier vedrørende tilrettelegging av området langs skogsvei. l. Det opprettes et samarbeidsråd for byfjellene nord. 2. Planforslaget forslag til byfjellsgrense er justert i tråd med følgende: a. Merknad Morviklien (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres slik at «Område GF1» - Friområde blir liggende innenfor grensen. Grensejusteringen forutsetter at område GF1 stadfestes ved endelig vedtak av plan Se detaljkart B, vedlegg 6 (11.01) b. Merknad 11.03, punkt 1 Toppe (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger grense for markslag i AR5, innmarksbeite. Se detaljkart B, vedlegg nr. 6 (11.03, pkt.1) c. Merknad 11.03, punkt 2 Toppe (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger skravert område vist på kart i merknadens punkt 2. Se detaljkart B, vedlegg nr. 6 (11.03, pkt.2) d. Merknad 11.06, Kistebakkane (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres slik at den følger eiendomsgrense for gnr. 182, bnr Eiendommen blir liggende på utsiden av byfjellsgrensen. Se detaljkart A, vedlegg 5 (11.06/08). e. Merknad (se vedlegg 2). Foreslått byfjellsgrense justeres. Se detaljkart C og D, vedlegg 7 (11.15) og 8 (11.15). Justert grense foreslås endret fra Likrennet nord for Sæterstøl. Her følger grensen eiendomsgrense mot Litlafjellet. Ved Litlafjellet trekkes grensen langs AR5 markslag skog i retning Raunleitet. Ved Raunleitet følger grensen eiendomsgrense i retning sør mot Skagen og deretter i retning vest mot Husaberget. Fra Husaberget trekkes grensen langs Stølagarden steingard i retning Rimmane. Ved navnet «Dalselva» i kartvedlegg møter forslag til justert grense det opprinnelige forslaget i høringsutkast. Fra dette punktet til Linosa i sør opprettholdes forslag til byfjellsgrense. Det vises til punkt 3 i fagnotatet - byfjellsgrense og prinsippet innmark/utmark. Ovenfor Linosa justeres grensen slik at et større innmarksbeite legges utenfor. Grensen trekkes her langs eiendomsgrensen. Det opprettholdes en korridor ned mot Dalavegen like øst for Angeltveit. 7