Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat. Saksnr.: Til: BSBO Stab v/trond Stigen Kopi til: Grønn etat

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-1136 Saksbeh: JRBR Til: BSBO Stab v/trond Stigen Kopi til: Fra: Grønn etat Dato: 03. juni 2015 Forvaltningsplan for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken Planforslag klar for høring og offentlig ettersyn. Hva saken gjelder: Kommunaldirektør for sosial, bolig og områdesatsing fattet 10. april 2012 følgende vedtak: «Arbeid med forvaltningsplan for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken startes opp i tråd med saksutredningen» - dok Det har i løpet av perioden 2013 til 2015 vært arbeidet med forslag til forvaltningsplan for det aktuelle området. Opplegget er i hovedtrekk det som ble skissert i det notat Grønn etat fremla for byrådsavdelingen i februar 2012, og som det henvises til over. Administrasjonens forslag til plan fremgår av vedlegg. Grønn etat har invitert til en planprosess med rom for medvirkning og involvering fra rettighetshavere og interessenter i området. Det ble avholdt offentlig oppstartmøte 13. februar 2013 på U.Phil videregående skole med god oppslutning. Videre er det avholdt møter og befaringer med sentrale grunneiere. Grønn etat har opplevd dialogen med grunneiere som konstruktiv. Det har også vært arrangert møter med virksomheter og privatpersoner i området som har bedt om det. Det foreslås nå å gjennomføre en bred høringsprosess. Synspunktene som kommer inn blir så gjenstand for faglige og politiske avveininger målt mot målsettingene for planarbeidet, før bystyret fatter sitt endelige vedtak. Grønn etat viser for øvrig til saksutredningen. Anbefalt forslag fra Grønn etat Byrådet ber administrasjonen legge forslag til Forvaltningsplan for byfjellene nord - Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken ut til offentlig ettersyn og samtidig sende planforslag på høring til aktuelle interessenter og rettighetshavere. Tom J. Sandahl - leder Sissel J. Lerum - etatsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: Bakgrunnen for arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene Kort om planprosessen Forvaltningsplanens oppbygging De viktigste utfordringene og konfliktpunktene Hovedtrekk i planens anbefalinger Oppsummering 1. Bakgrunnen for arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene. Bakgrunnen for arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene har sitt grunnlag i politiske initiativ tidlig på 1990-tallet. Bl.a. ble det ved bystyrets vedtak av miljøplanen for Bergen målsatt at Byfjellene og strandlinjen langs sjø, vann og vassdrag skal sikres for rekreasjonsformål for hele byens befolkning. Den første forvaltningsplanen Klarlegging av premisser og innhold (1995) foretok bl.a. en gjennomgang av utmarksområdene i kommunen og ga en avklaring på hvilke av kommunens utmarksområder som inngår i byfjellene. I henhold til denne planen inngår området Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken som en naturlig del av Bergen kommunes byfjellsområder. Med dette dokumentet som grunnlag, ble det på slutten av 1990-tallet arbeidet med den andre forvaltningsplanen, som geografisk omfattet Løvstakken-Gullsteinen og fjellstrekningen fra Sædal over Vidden-Vardegga-Rundemanen-Fløyen til Åsane. Ved vedtaket av denne planen sluttet bystyret seg til en mer aktiv forvaltningsstrategi for byfjellene. Det ble bl.a. avsatt midler til å ansette en byfjellsforvalter og til å gjennomføre ulike oppfølgingstiltak i byfjellene. Behovet for og det politiske ønsket om å utarbeide forvaltningsplaner for øvrige byfjell, kommer bl.a. til uttrykk ved bystyrets behandling av kommuneplanens arealdel ( ), der bl.a. følgende ble vedtatt: Bystyret ber byrådet legge frem sak om å innlemme følgende områder i forvaltningsplanen for byfjellene med konsekvenser for revisjon av kommuneplanens arealdel: Lyderhorn, Damsgårdsfjellet, Kanadaskogen og områdene rundt Veten i Åsane, likeledes Fanafjellet, Skeisåsen, Gullfjellet og Hausvarden. Det er viktig å etablere en grense mellom bebyggelse og natur/friluftsområder i Bergen. Som oppfølging av bl.a. dette vedtaket, behandlet bystyret i 2005 forvaltningsplan for byfjellene vest som omfatter Lyderhorn-Damsgårdsfjellet-Kanadaskogen og forvaltningsplan for byfjellene sør som omfatter Smørås-Hamrefjellet og Stendafjellet. Den plan som nå fremlegges er en ytterligere oppfølging av de politiske intensjonene omkring arbeidet med forvaltningsplaner for byfjellene. 2. Kort om planprosessen. Planarbeidet ble formelt startet i mars Arbeidet har vært styrt av en faglig-administrativ styringsgruppe med representanter fra byrådsavdelingene byutvikling (klima, miljø og byutvikling), barnehage og skole, helse og omsorg, samt kultur, næring, idrett og kirke. Grønn etat har vært sekretariat for styringsgruppen, og har stått for utarbeidelsen av planforslaget. Planforslaget bygger delvis på informasjon om området som forelå før arbeidet ble startet opp og delvis på ny informasjon som er innsamlet som del av denne planoppgaven. Ny informasjon er innhentet om biologisk mangfold, kulturminner, omfang og standard på stier og andre tiltak for friluftslivet, samt skoler og barnehagers bruk av området. 2

3 Det ble avholdt offentlig møte på U. Phil videregående skole i Åsane, og det er avholdt enkelt møter med rettighetshavere til området ved behov og ønske om dette. Byfjellsrådet har representanter fra Grønn etat, Etat for helsetjenester, Idrettservice, VA-etaten, Plan- og geodata, samt fylkeskommunen, Bergens skog- og Træplantningsselskap, Bergen Turlag og Bergen bondelag. Byfjellsrådet er blitt orientert om planarbeidets fremdrift på rådets møter, og har vært på befaring i planområdet. 3. Forvaltningsplanens oppbygging. Planforslaget følger saken som vedlegg. Dokumentet er bygget opp med en beskrivende del som tar opp temaer som geografi, natur- og landskapskvaliteter, kulturminneforekomster, landbruket, friluftsliv og fysisk aktivitet, tekniske inngrep, samt eiendoms- og adkomstforhold. Til beskrivelsene er det utarbeidet en rekke temakart. Planens viktigste del er kapitlet om fremtidig forvaltning. En langsiktig byfjellsgrense omkring Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken foreslås, basert på befaringer, en grundig gjennomgang av faglige registreringer og diskusjoner i styringsgruppen. Videre omtales områdets forvaltningsmessige utfordringer, og det utledes retningslinjer for den fremtidige forvaltningen basert på en inndeling av planområdet i ulike forvaltningssoner. Det foreslås også tiltak med sikte på å løse områdets forvaltningsmessige utfordringer, blant annet innenfor friluftsliv og landbruket. Det skisseres et handlingsprogram, der tiltakene innplasseres og kostnadsberegnes. 4. De viktigste utfordringene og konfliktpunktene. Utfordringene i denne planen, som i tidligere forvaltningsplaner, knytter seg mot to hovedproblemstillinger. Den ene gjelder områdets yttergrenser og forhold i grenseområdet mellom bebyggelse og fjell (ytre forvaltning). Den andre gjelder forvaltningsutfordringer internt i området (indre forvaltning). De største meningskonfliktene relaterer seg til beliggenheten for byfjellsgrensen og planområdets utbredelse. Det vises for øvrig til planforslaget (vedlegg). Ytre forvaltning: Planarbeidet har så langt ikke avdekket offentlige eller private utbyggingsønsker som vurderes å være spesielt konfliktfylte med hensyn til målsettingene for dette forvaltningsplanarbeidet. Når det gjelder utbyggingsplaner i grenseområdet knytter dette seg først og fremst til areal avsatt til boligbebyggelse (B6), areal avsatt til næringsbebyggelse (I/K/L 3 og 4) og eventuelt fremtidig trase for E39 i kommuneplanens arealdel. Øvrige interessekonflikter knyttet til byfjellsgrensens beliggenhet har sammenheng med usikkerhet omkring eventuelle rådighetsbegrensninger for bruk av egen eiendom eller ressurser (uttak av skog), dersom eiendommen eller ressursene vil bli omfattet av byfjellsområdet. Spørsmålet har vært mest aktuelt i området Melingen, men har samme aktualitet for området Falkanger, Baugtveit, Toppe og Hitland. Fremtidig boligbebyggelse B6 (Kommuneplanens arealdel). I dette området følger forslag til byfjellsgrense kommuneplanens formålsgrenser (KPA 2010). Det foreslås at den presise avgrensingen mellom byfjellene og boligområdet avklares endelig i forbindelse med vedtak av senere detaljplaner. Det vil være spesielt viktig at registrerte innfallsporter til byfjellsområdet ivaretas og utvikles på en god måte, at tilgjengelighet til etablerte skogsveger sikres og at det etableres gode korridorer mellom byfjellsområdet og byggesonen, samt til innfallsportene. God tilgjengelighet til bl.a. Almås gård og andre viktige innfallsporter vil være av stor betydning for nærområdet og er viktig for å unngå eventuelle konflikter i forhold til fremtidig bruk. Fremtidig næringsbebyggelse I/K/L 3 og 4 (kommuneplanens arealdel) 3

4 Utbyggingsinteresser ønsker en begrenset utvidelse av området for næringsbebyggelse i Mardalen ved Salhusvegen. I dette området følger forslag til byfjellsgrense kommuneplanens formålsgrenser (KPA 2010). Eventuelle endringer av nåværende formålsgrenser i kommuneplanen må avgjøres i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Endelig beslutning om trase for E 39 vil bl.a. ha betydning for bruk av området. Området Bruknappen Melingen Sæterstøl. Denne delen av planområdet som vender mot Langavatnet inngår i et stort sammenhengende landbruks- natur og friluftsområde. Argumentasjonen omkring byfjellsgrensens beliggenhet blir her en noe annen enn der fjellområdet (utmark) grenser direkte mot byggesonen. Grunneiere i området har som nevnt gitt uttrykk for at de er bekymret for eventuelle rådighetsbegrensninger dersom ressurser eller eiendom (innmark) legges innenfor byfjellsområdet. Ved fastsetting av byfjellsgrensen er det tidligere fastslått at bl.a. følgende forhold skal tas i betraktning: Eiendomsgrenser nær gjeldende LNF-grense. Bebygde eiendommer i randsonen ligger vanligvis utenfor byfjellsgrensen. Markslagsdata fra digitalt markslagskart (AR5). Skogområder. Skogplantefelt legges normalt innenfor byfjellsgrensen, mens innmark normalt legges utenfor byfjellsgrensen. Det er her snakk om arealer som i juridisk forstand har samme beskyttelse mot nedbygging uavhengig av om arealet befinner seg på den ene eller andre siden av byfjellsgrensen. Arealene er uansett LNF-områder i henhold til gjeldende kommuneplan. Forvaltningsplanens mer presise interessesfære blir derfor avgjørende for områdeavgrensningen og således byfjellsgrensens beliggenhet i dette området. Det vil si at arealer som har interesse og verdi for forvaltningen av byfjellene nord som et fremtidig helhetlig forvaltet byfjellsområde må ligge innenfor byfjellsgrensen. Det foreslås at byfjellsgrensen følger prinsipper i tidligere forvaltningsplaner og trekkes i grensen mellom innmark og utmark. De allmenne rettighetene til friluftsliv er i vesentlig grad styrt av denne grensegangen. Samtidig opptrer denne grensen tydelig og forståelig i landskapet, ikke minst som en følge av de kulturskogområder som finnes på utmarkssiden av denne grensen. Dette innebærer i sin tur at grensegangen synliggjør det ressursog næringsgrunnlag som det er naturlig å vurdere i sammenheng innenfor byfjellsområdet, sett i forhold til de verne- og brukerinteresser som ellers gjør seg gjeldende i området. Den foreslåtte beliggenhet for byfjellsgrensen i området innebærer at grensen trekkes tilbake fra innmark i området, sett i forhold til den grove planavgrensning som ble signalisert ved melding om oppstart av dette planarbeidet. En slik tilbaketrekking er for øvrig også delvis i tråd med mottatte signaler fra grunneierhold. Områdene Toppe, Hitland, Baugtveit og Falkanger. Områdene er vurdert på tilsvarende måte som Bruknappen Melingen Sæterstøl. Baugtveit og Falkanger ligger dermed som en «øy» i byfjellsområdet og holdes derfor utenfor forvaltningsområdet. Utover dette knytter det seg følgende utfordringer til forvaltningen av ytterområdene: Parkeringsproblemer knyttet til bruk av fjellområdet ved enkelte innfallsporter. Ferdsel gjennom gårdstun. Ferdsel gjennom innmark/beiteområder. Manglende respekt for båndtvang. Forsøpling ved innfallsporter. Indre forvaltning: 4

5 De indre utfordringene dreier seg i stor grad om få til en balansert områdeforvaltning, og legge premisser for vern og utvikling av området som frilufts- og landbruksområde. Under nevnes en del av utfordringene i stikkordsform. Det vises til selve planforslaget (vedlegg) for mer utfyllende omtale av utfordringene. Tiltak for jordbruk, friluftsliv, fysisk aktivitet og undervisning. Detaljplan for området Almås gård. Brukerundersøkelse friluftsliv. Rydding og vedlikehold av viktige stier. Gjennomføring av ferdselsregulering; ridende, syklende, turgåere. Gjennomføring av informasjonstiltak; skilt, tavler, friluftskart og bruk av internett. Etablering av avtaler mellom tilrettelegger og enkeltgrunneiere. Etablere, sikre og utvikle gode innfallsporter til byfjellsområdet. Søke å løse parkeringsproblemer ved enkelte innfallsporter. Søke å løse konflikter knyttet til ferdsel gjennom gårdstun, innmark og beiteområder. Tiltak for skogbruket Etablering av skogsveier (flerbruksveier) og velteplasser. Skogskjøtsel til glede for friluftsliv, opplevelser og skogbruket. Tiltak for ivaretakelse av landskap, biologisk mangfold og kulturminner. Skjøtsel og vedlikehold. 5. Hovedtrekk i planens anbefalinger. Foruten at forvaltningsplanen foreslår en langsiktig byfjellsgrense som definerer Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken (vedlegg, fig. 1), foreslår planen en inndeling av området i 5 forvaltningssoner, der det tas stilling til verdi- og interesseavveininger mellom primært vernehensyn, hensyn til friluftslivet og hensyn til landbruket. Til disse forvaltningssonene knyttes retningslinjer som skal legges til grunn for den fremtidige områdeforvaltningen, jf. planens kap. 11 (vedlegg). Planforslaget foreslår i tillegg et handlingsprogram for arbeidet med den videre oppfølgingen av forvaltningsplanen. Viktige oppfølgingspunkter er: Etablere avtaler mellom tilrettelegger og grunneiere. Tilrettelegge og vedlikeholde viktige stier. Tilrettelegge for god informasjon; bl.a. informasjonstavler og skilting (ny standard). Etablering av hensiktsmessig infrastruktur for aktiviteter for friluftsliv og skogbruk Gjennomføring av vedtak med sikte på ferdselsreguleringer Løse konflikter knyttet til ferdsel gjennom gårdstun, innmark/beiteområder. 6. Oppsummering. Forslaget til forvaltningsplan for Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken (vedlegg) foreslår en byfjellsgrense omkring området og inndeler området i 5 forvaltningssoner. Til sonene knyttes retningslinjer for fremtidig forvaltning. Planforslaget skisser også et handlingsprogram for oppfølgende tiltak. Grønn etat foreslår at planforslaget legges ut for offentlig ettersyn og sendes på høring til aktuelle interessenter og rettighetshavere. 5