VEDLIKEHOLDSPLAN

Transkript

1 VEDLIKEHOLDSPLAN

2 Innledning Innhold Innledning 3 Kartlegging av bygningsmassen 4 Fordeling av ansvar for drift og vedlikehold 5 Bakgrunn og begrep 6 Historisk tilbakeblikk 7 Nøkkeltall, bevilgninger og budsjett 8-12 Samlet behov til forvaltning, drift og vedlikehold 13 Andre kostnader til drift og vedlikehold 14 Justering av budsjett fra år til år 15 Plan for fremtidige vedlikeholdsplaner Rullerende vedlikeholdsplan Etat for bygg og eiendom Enøk og energioppfølging 21 Usikkerhet knyttet til planen 22 Oversikt over ulike formålsbygg 23 Kriterier 24 Handlingsplan-vedlikeholdsplan 25-41

3 Innledning Teknisk enhet, eiendomsforvaltningen i Gausdal kommune har fått i oppdrag fra kommunestyre og rådmann om å lage en vedlikeholdsplan for alle bygg som forvaltes, driftes og vedlikeholdes av Gausdal kommune. Denne vedlikeholdsplanen gjelder fra Det er imidlertid planlagt og igangsatt arbeider som vil bli utført i løpet av I denne vedlikeholdsplanen er det laget et tydelig skille mellom tiltak og kostnader knyttet til vedlikeholdsbehov og utviklingsbehov for bygningsmassen. Som et eksempel på skilnaden vil utskiftning av en gammel bygningsdel og gamle tekniske anlegg til en tilnærmet identisk nye tekniske anlegg være definert som vedlikehold. Det er også et viktig skille ved at utviklingskostnader kan lånefinansieres som en investering, mens dette ikke er tillatt for kostnader til drift og vedlikehold. Denne vedlikeholdsplanen bygger hovedsakelig på innrapportert behov i eget FDVU-system. Tilstandskartlegging av bygningsmassen er utført på alle primærbygg og utført inneværende år. Gausdal kommune har i lengre tid bevilget for lite penger til vedlikehold av bygningsmassen og resultatet av dette har åpenbart seg i løpet av de siste årene. En konsekvens av dette er at ca 90% av midlene er blitt benyttet til drift og akutte tiltak. Vedlikeholdsplanen er ment som en status over ulike store og små tiltak og en oversikt på hvilken tilstand og forfatning bygningsmassen til en hver tid innehar.

4 Kartlegging av bygningsmassen Gausdal kommune teknisk enhet eiendom, forvalter, drifter og vedlikeholder bortimot et samlet areal på om lag 47571m2 BTA. Skoler, barnehager, boliger og sykehjem som gjerne kan bestå av flere bygg. I løpet av er det blitt gjennomført tilstandsregistrering for alle primærbygg. Skoler, barnehager, kommunale utleieboliger, administrasjonsbygg. Disse rapportene har vært gjenstand for stor interesse og avdekket et samlet etterslep og investeringsbehov på til sammen 280 millioner over en 6-10 år periode, og samlet behov på tilsammen 350 millioner. Parallelt med dette har det i de siste årene vært kartlagt kvaliteten på innemiljøet på skoler og barnehage, hvor det er avslørt at tiltak er nødvendig for å kunne ha et tilfredsstillende inneklima. Erfaring viser at det er behov for grundig tilstandskartlegging av bygningsmassen hvert 4. år for å få kartlagt vedlikeholdsbehovet. Gausdal kommune vil derfor tilstandskartlegge alle primærbygg med unntak av mindre selvstendige bygg, lagerbygninger og lignende hvert 4. år. Når det gjelder arealoversikten til Multiconsult er det i deres rapport ikke hensyntatt kulturbygg, da disse arealene har falt ut i rapportgrunnlaget. Derfor er det i deres oversikt oppgitt m2 som Bruttoareal, men disse skal være med, og er hensyntatt i beregningsgrunnlaget til Gausdal kommune. Ut fra dette er det derfor benyttet et areal på 47571m2 i beregningsgrunnlaget. Tabellen viser oversikt på Gausdal kommune sine bygg og størrelser: Type bygg Kvadratmeter Skoler Boliger 7318 Diverse bygninger 1471 Idrettsbygg-håndball 4026 Museum-kulturbygg 1310 Kontor- Rådhus 5581 Lager, garasje, verksted etc Barnehage-lekepark 2261 Alders og sykehjem Sum 47571

5 Fordeling av ansvaret for drift og vedlikehold Gausdal kommune står som formell byggeier for om lag m2. Likevel er det forskjeller i hvordan ansvarsfordelingen er knyttet til drift og vedlikehold mot ulike leietakere. For skoler, barnehager og helsebygg er det Gausdal kommune som har ansvaret for drift og vedlikehold av bygningsmassen samt for de tekniske anleggene i byggene. Bruker/leietaker har ansvar for inventar og enklere installasjoner. For noen idrettsbygg og anlegg er det ulike idrettslag som er leietaker. Det foreligger delt ansvar for driften mellom Gausdal kommune og de ulike idrettslag for drift av bygningsmassen og anleggene. Bakgrunnen for denne ordningen er at de ulike idrettslagene selv har noe bemanning på idrettsbyggene og anleggene og at dette personellet selv kan stå for mye av de drifts- og vedlikeholdsrelaterte tiltakene. Utfordringen med denne ordningen blir spesielt synlig i de tilfeller hvor det er behov for større og kostbare vedlikeholdstiltak. For kulturbygg er det kultur, næring, idrett og kirke som er leietaker. Kirkelig fellesrådet ivaretar vedlikeholdet i forbindelse med kirkebygg. For brannvesen er det Lillehammer Regionens brannvesen som er leietaker, og Gausdal kommune som utfører drift og vedlikehold av lokaler og tekniske anlegg. Det samme gjelder de andre enkeltstående leieforhold, hvor Gausdal kommune har ansvaret for driften og vedlikehold av bygningsmassen og de tekniske anleggene.

6 Bakgrunn og begreper Kostnadene knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for eksisterende eiendomsmasse kan grovt sett deles opp i følgende faktorer (hentet fra Holte Byggsafe FDV-nøkkel 2013, et oppslagsverk for budsjettering av forventede drifts- og vedlikeholdskostnader innenfor offentlig og privat virksomhet): Forvaltning Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon Drift Løpende drift Renhold Energi Vedlikehold Planlagt vedlikehold Utvikling Tilpasse og utvikle eiendommen iht. endret bruk og behov Det varierer fra kommune til kommune hvordan kostnadene til FDVU fordeles i ulike etater, KS og eventuelt private. Selv om den organisatoriske sammensetningen kan være noenlunde lik fra en kommune til en annen kan det likevel være store ulikheter knyttet til hvor de enkelte kostnadene føres. Det er derfor ikke alltid like enkelt å sammenligne kostnadstall for Gausdal kommune opp mot andre kommuner. Det blir her helt essensielt og samtidig vurdere kostnadstall opp mot de andre faktorene.

7 For Gausdal kommune er det teknisk enhet eiendom som er formell eiendomsbesitter og som derav har blitt tildelt ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Dette gjelder også kostnader knyttet til FDVU som eiendomsforvaltningen har ansvar for inklusive ansvaret for kostnader knyttet til forsikringer og energi. Det samme gjelder kostnader knyttet til FDVU og kostnader knyttet til forsikringer, administrasjon, løpende drift og planlagt vedlikehold. Andre kostnader som skatter, avgifter og renhold dekkes inn av kommunen. Kostnader knyttet til utvikling (U i FDVU) av bygningsmassen vil normalt følge av en investering, avhengig av omfang vil denne for investeringer bli håndtert av Gausdal kommune. Utgifter til drift og vedlikehold kan ikke føres som en investering. Det er derfor viktig at arbeid knyttet til drift og vedlikehold føres på egne budsjetter ved eventuelle prosjekter hvor planlagt vedlikehold utføres samtidig med eventuelle ombygginger. Historisk tilbakeblikk Det har også tidligere vært utarbeidet vedlikeholdsmeldinger og vedlikeholdsplaner for Gausdal kommune. Felles for disse rapportene er at de også beskriver etterslep i vedlikeholdet samt at de konkluderer med at bevilgningene til vedlikehold må økes vesentlig for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

8 Nøkkeltall, bevilgninger og budsjett Ut i fra at det nå foreligger en komplett tilstandskartlegging og etterslepsberegning av bygningsmassen velges det å legge denne til grunn i beregninger. Videre er det benyttet nøkkeltall for FDV-kostnader, i denne sammenheng har det vært naturlig å se på Holte Byggsafe FDVnøkkelen Med bakgrunn i hvordan Gausdal kommune har fordelt de samlede FDV-kostnadene til bygningsmassen er det trukket ut følgende kostnader som dekkes inn over Teknisk Enhet eiendomsforvaltningen for bygg og eiendom sitt budsjett» Forsikringer» Administrasjon» Løpende drift» Planlagt vedlikehold Som et utgangspunkt er det laget en kostnadsoversikt basert på de kostnader som må dekkes av budsjettet til Gausdal kommune teknisk enhet, eiendom. Kostnadsoversikten er basert på tall fra Holte Byggsafe, FDV-nøkkelen Disse nøkkeltallene er veiledende basert på en rekke forutsetninger. Det er viktig å poengtere at det kan være større eller mindre avvik fra disse nøkkeltallene eksempelvis grunnet alder på byggene, kompleksitet, verneverdige bygg etc. I Holte Byggsafe benyttes noe ulike benevninger på type bygg i forhold til de benevningene Gausdal kommune benytter, dette er imidlertid av mindre praktisk betydning. Trondheim kommune har i mange år jobbet målrettet for å stoppe forfallet for bygningsmassen og for å få alle skoler og barnehager helseverngodkjent. Som et ledd i å kunne oppnå dette har Trondheim kommune besluttet å bruke Holte Byggsafe FDV-nøkkelen for middels kostnadsnivå. Det bør tas utgangspunkt i Holte Byggsafe FDV-nøkkelen 2013, og da blir nøkkeltall for FDV-kostnadene som oppstilt i tabell 3 over. Det anbefales at Gausdal kommune på sikt i sine bevilgninger følger middels nivå basert på Holte Byggsafe FDV-nøkkelen. Disse nøkkeltallene gir et beløp på 15 millioner. I tillegg tilkommer kostnader for tilstandskartlegging, kartlegging av radon og kanalrengjøring, som vist i senere kapittel, slik at det samlede beløp basert på nøkkeltall blir 371 millioner. Her er normtall for kostnader knyttet til forsikringer, administrasjon, løpende drift og planlagt vedlikehold inkludert.

9 Tabell 3. Sammenstilling av eid areal og nøkkeltall. Byggkategori Areal Samlede nøkkeltall FDV ihht. Holte Årlig kostnader til FDV ihht. Holte Kvm Lav Middels Høy Lav Middels Høy Skoler Boliger Diverse bygninger Idrettsbygg- håndball Museum- kulturhus Kontor- Rådhus Lager, garasje, verksted etc Barnehage-lekepark Alders og sykehjem Samlet Tabell basert på tall fra Holte Byggsafe FDV-nøkkelen (Tall oppgitt i kr/kvm). Alle priser ekskl mva. Forsikringer Administrasjon Løpende drift Planlagt vedlikehold Samlet nøkkeltall BYGGKATEGORI Lav Middel Høy Lav Middel Høy Lav Middel Høy Lav Middel Høy Lav Middel Høy Skoler 4,20 5,70 13,80 13,50 29,90 53,80 116,31 234,56 354,56 84,77 125,04 196, Boliger 7,20 13,50 24,25 8,90 16,90 38,25 31,63 64,34 98,68 89,52 129,06 199, Diverse bygninger 6,00 8,70 15,30 12,50 21,85 45,80 34,51 65,63 97,59 42,94 63,11 105, Idrettsbygg-håndball 5,25 7,25 13,35 11,45 32,75 56,4 315,97 625,83 937,71 66,68 95,07 150, Museum- kulturhus 8,1 11,25 18,5 8,1 15,12 28,35 49,04 88,22 128,83 54,31 79,62 128, Kontor-Rådhus 7,35 10,20 16,8 12,12 22,52 42,42 50,71 103,88 158,6 78,83 109,4 158, Lager, garasje, verksted 6,00 8,70 15,30 12,50 21,85 45,80 34,51 65,63 97,59 42,94 63,11 105, Barnehage-lekepark 7,85 14,7 20,5 8,9 20,8 48,3 55,88 109,26 164,56 67,66 96,02 151, Alders og sykehjem 3,15 5,75 13,25 14,8 32,75 50,3 39,52 76,74 116,8 63,66 89,54 141,

10 Samlet oppstilling over kostnadsbehov for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Årlig vedlikehold fordelt over 4 år. AREAL Holte FDV-nøkkel 2013 Middels Planlagt Årskostnad Årskostn.Sum BYGGKATEGORI kvm Forsikring Admin Drift vedlikehold Vedlikehold FDV Skoler Boliger Diverse bygninger Idrettsbygg-håndball Museum- kulturhus Kontor-Rådhus Lager, garasje, verksted Barnehage-lekepark Alders og sykehjem SAMLET

11 Samlet oppstilling over kostnadsbehov for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Årlig vedlikehold fordelt over 5 år. BYGGKATEGORI AREAL Holte FDV-nøkkel 2013 Middels Planlagt Årskostnad Årskostn. Sum kvm Forsikring Admin Drift vedlikehold Vedlikehold FDV Skoler Boliger Diverse bygninger Idrettsbygg-håndball Museum- kulturhus Kontor-Rådhus Lager, garasje, verksted Barnehage-lekepark Alders og sykehjem SAMLET

12 Samlet oppstilling over kostnadsbehov for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Årlig vedlikehold fordelt over 10 år. BYGGKATEGORI AREAL Holte FDV-nøkkel 2013 Middels Planlagt Årskostnad Årskostn.Sum kvm Forsikring Admin Drift vedlikehold Vedlikehold FDV Skoler Boliger Diverse bygninger Idrettsbygg-håndball Museum- kulturhus Kontor-Rådhus Lager, garasje, verksted Barnehage-lekepark Alders og sykehjem SAMLET

13 Samlet behov til forvaltning, drift og vedlikehold. I foregående kapitler er det vist hvilke nøkkeltall som bør legges til grunn for bevilgninger knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold. Nøkkeltallene oppgitt i Holte Byggsafe FDV-nøkkelen 2013 forutsetter imidlertid en normalsituasjon Den tar med andre ord ikke høyde for merkostnader knyttet til bygg med vedlikeholdsetterslep. I dette kapittel er det laget en oppstilling som sammenstiller nøkkeltall for forsikring, administrasjon og løpende drift hentet ut fra Holte Byggsafe FDVnøkkelen2013. Dette er knyttet opp mot innmeldt vedlikeholdsbehov for den samlede bygningsmassen som vist i siste del av denne vedlikeholdsplanen. Det er her forutsatt at innmeldt vedlikeholdsbehov skal utføres i inneværende vedlikeholdsplan, det vil si innen en periode på 4 år. Kostnader knyttet til innmeldt vedlikeholdsbehov er følgelig delt på 4 for å finne det årlige beløp som bør avsettes til planlagt vedlikehold. Det nevnes i denne forbindelse at det er kun det kortsiktige vedlikeholdet som er beregnet i utarbeidet vedlikeholdsplan, men det er også utarbeidet alternative perioder med 5 og 10 år intervaller for å kunne ta igjen beregnet etterslep. Innmeldt vedlikeholdsbehov er hentet ut fra etterslepsberegningen utført i forbindelse med tilstandskartleggingen. Men er ikke å betrakte som den absolutte tilstanden på bygg, da tilstand endrer seg over tid. Vi må derfor forutsette at det vil dukke opp nye vedlikeholdsbehov utover det som er oppgitt i de tabellene. Videre at usikkerheten forbundet med etterslepsberegningen utgjør +/- 20 % sett ut fra kommunestørrelsen og benyttet metode. Denne usikkerheten er innarbeidet i benyttet tallgrunnlag. Utover dette nevnes også at det i forbindelse med beregningen ikke er lagt til grunn noen post for uforutsette hendelser som kan oppstå. Eksempelvis kan dette være lekkasjer, tekniske anlegg som blir slitt over tid, det kan oppstå behov for utbedring av fasader på et tidligere tidspunkt en forutsatt etc. I denne sammenheng nevnes at det er normalt å benytte en oppjustert faktor på 20 %. Oppstillingen i tabell 4 viser et samlet behov på 97 mill. pr år knyttet til rene FDV-kostnader. Videre inkluderer kostnadsoversikten ikke kostnader knyttet til tilstandskartlegging, kartlegging av radon og kanalrengjøring.

14 Andre kostnader til drift og vedlikehold Statens Stråleverns nye forskrift om strålevern setter krav til måling av radon i alle skoler, barnehager og utleiebygg. Teknisk enhet, eiendom har iverksatt en omfattende prosess for å imøtekomme disse kravene. I 2014 vil det påløpe om ,- kroner i ekstra kostnader som følge av denne nye forskriften. For de etterfølgende årene vil de årlige kostnadene reduseres til om lag kr pr år. Etat for helsetjenester har i flere av sine tilsynsrapporter etterlyst rutiner for periodevis rengjøring av kanaler og ventiler for ventilasjonsanlegg. Fordelene, men også utfordringene, knyttet til rengjøring av ventilasjonskanaler har vært kjent i bransjen lenge, men for eiendomsbransjen sett under ett er det svært få bygg hvor det er foretatt kanalrengjøring. Teknisk enhet, eiendom har laget en anbefaling for videre gjennomføring av kanalrengjøring basert på anbefalinger fra Sintef og Byggforsk. Kostnadene for kanalrengjøring er imidlertid nokså store pr. bygg. Legger vi til grunn at vi skal følge anbefalingene fra Sintef og Byggforsk vil dette beløpe seg til om lag kr pr år. Det er innført nasjonale krav om at alle yrkesbygg over 1.000kvm skal energimerkes. Denne energimerkingen er gjennomført. Videre er det utført sporadisk radonmålinger og registeringer, men dette gjelder ikke alle pålagte bygninger. Det har imidlertid ikke vært mulig å gjennomføre pålagt radonmålinger til nå, uten at dette hadde gått på bekostning av tilstandskartlegging og andre vedlikeholdsoppgaver etc. Teknisk enhet, eiendom har som målsetning at radonmåling skal være en del av videre tilstandskartlegging. Samlet sett vil kostnader knyttet til kartlegging av radon og kanalrengjøring gi følgende økte kostnader i forhold til de ordinære FDV-kostnader som nevnt i forrige kapittel: Oppstilling av tilleggskostnader Tiltak Kartlegging av radon Kanalrengjøring SAMLET

15 Justering av budsjett fra år til år Det anbefales at budsjettavsetning for drift og vedlikehold justeres etter hvert som tilstanden på bygningsmassen blir kartlagt. Først etter at det foreligger tilstandskartlegging av hele den samlede bygningsmassen vil kommunen kunne ha en tilnærmet reell oversikt over vedlikeholdsbehovet samt behov for utbedringer/ ombygging/nybygg som ikke er å regne som vedlikehold. Tilstandsrapportene skal revideres hvert 4. år, men det er viktig at kostnader for planlagt vedlikehold blir indeksregulert hvert år. Erfaring er at konsumprisindeks justeringer (KPI) ofte benyttes feil i eiendomsforvaltning. KPI viser prisutviklingen på varer og tjenester og kan variere mye etter hvilke varer og eller tjenester den innbefatter. Prisstigning for teknisk sektor kan ikke sammenlignes med ordinær justering. KPI for teknisk sektor har de siste år ligget vesentlig over ordinær prisstigning. Dersom vedlikeholdsbudsjettet blir justert ut fra ordinær KPI vil det reelt medføre en reduksjon i vedlikeholdsbudsjettet. EBE anbefaler med dette at det benyttes KPI for teknisk sektor når vedlikeholdsbudsjettet skal justeres fra år til år. Plan for fremtidige vedlikeholdsplaner Vedlikeholdsplanen for Gausdal kommune sine bygg skal etter hvert bygges opp etter noen ulike faktorer: Tilstandskartlegging av bygningsmassen Herunder kartlegging av behov knyttet til periodevis vedlikehold Kartlegging av radon inkludert eventuelle tiltak Kalkulering av livssykluskostnader (LCC) Kartlegging av offentlige krav knyttet til bygningsmassen Ønsker/behov for oppgradering, eksempelvis for å imøtekomme nye pedagogiske rammebetingelser

16 Gausdal kommune har nå gjennomført en tilstandskartlegging av bygningsmassen. Dette er avgjørende for å få en grundig og helhetlig kontroll med bygningsmassen samt å få kartlagt omfanget av vedlikeholdsetterslep og behov for framtidig periodevis vedlikehold. I tillegg til den ordinære tilstandskartleggingen skal det gjennomføres kartlegging av radon for alle kommunale bygg som er i daglig bruk av ansatte eller brukere. Denne kartleggingen er ikke kommet i gang og er separat og uavhengig av tilstandskartleggingen. 1. januar 2014 blir de nye forskriftene knyttet til radon i skoler, barnehager og utleiebygg gjort gjeldende. Det er i denne forbindelse satt omfattende krav til at kartlegging skal være gjennomført samt at eventuelle korrigerende tiltak skal være gjennomført innen første del av Etter at nå tilstandskartleggingen er gjennomført er det utarbeidet en plan for: Eventuelle strakstiltak Behov for periodevis vedlikehold Eventuelle behov for utbedringer for å imøtekomme nye forskriftskrav Eventuelle behov for annen oppgradering Eventuelt behov for rivning av bygningsmassen Eventuelt avhending av bygninger. Gausdal kommune har som målsetning å benytte prinsippet for LCC når vi skal vurdere ulike større tiltak. Prinsippet med LCC er at hele livssyklusen skal tas i betraktning når ulike alternativer skal kostnadsberegnes. Eksempelvis kan det gjerne lønne seg på sikt å rive gammelt og bygge nytt, framfor å rehabilitere med bakgrunn i at nye bygg gjerne er mer Arealeffektive. Det er rimeligere å drifte og vedlikeholde samt at energiforbruket går kraftig ned. Målsetningen for Gausdal kommune er at LCC også skal benyttes for fastsettelse av internhusleie. Bakgrunnen for dette er at noen bygg er dyrere å drifte og vedlikeholde og at de reelle kostnadene bør gjenspeiles i internhusleien. Dersom dette gjennomføres for alle bygg vil forutsigbarheten bli større for alle ledd i kommunen.

17 Rullering av vedlikeholdsplan Tilstandskartleggingen av bygningsmassen skal revideres hvert 4. år, og basert på dette skal vedlikeholdsplanen også revideres i henhold til de funn som er avdekket i tilstandskartleggingen. Vedlikeholdsplanen skal justeres hvert år i forbindelse med årlige budsjettarbeider. Bruker av byggene skal med dette kunne se hva som skal gjøres med hvert enkelt bygg og når arbeidet er planlagt gjennomført. For at Gausdal kommune skal kunne gjennomføre en mest mulig hensiktsmessig, kostnadseffektiv og ressurseffektiv vedlikeholdsplan vil hvert enkelt bygg få gjennomført sitt planlagte vedlikehold i løpet av ett av de påfølgende 4 årene i den samlede vedlikeholdsplanen. Hvert år skal det gjennomføres brukermøter hvor representant for teknisk enhet, eiendom har et møte med brukerne hvor blant annet tilstanden på bygget blir gjennomgått. Prinsippet for vedlikeholdsplanlegging vil følge modellen som er illustrert i figuren nedenfor:

18 Prinsippet for vedlikeholdsplanlegging Årlig HMS-leietaker Årlig HMS-leietaker Årlig HMS-leietaker Årlig HMS-leietaker GK Bygg (D) Kontrollmodul 2013 HMS og andre krav Handle Rutiner Årlige rutiner Årlige rutiner Årlige rutiner Årlige rutiner Årlig rutiner Rutiner GK Bygg (V) Handle Planlegge Handle Planlegge Handle Planlegge Handle Planlegge Handle Planlegge Årlig vedlikeholdsplan Utfør Sjekk Utfør Sjekk Utføre Sjekk Utfør Sjekk Utføre Sjekk GK Bygg (VU) Tilstandskartlegging skal bl.a fange opp: Opprettholde HMSkrav/risikoreduksjon innenfor ordinært vedlikeholdsbudsjett. Nye krav og behov Utvikle bygget. Tiltak som ikke lar seg løse innenfor Utføres ordinært hvert 4.år Egne Målsetning vedlikeholdsbudsjett Utføres hvert 4.år Egne eller eksterne Målsetning Åpne avvik behov mv. Plan 2014 Omlegging tak Ventilasjon Rehab fasader Åpne avvik behov mv. Åpne avvik behov mv. Åpne avvik Behov mv. Åpne avvik Behov mv. Plan 2015 Plan 2016 Plan 2017 Plan 2018 Tilstand- Behov Risikoreduksjon Politiske sakerøkonomiplan

19 Teknisk enhet, eiendom Det er pr i dag teknisk enhet, eiendom som innehar byggeierrollen for de byggene som omhandles av denne vedlikeholdsplanen. Denne enheten består av en fagansvarlig med ansvaret for både eiendomsdriften og investeringer inklusive budsjett og regnskapsansvar. Videre en ledende vaktmester og 7 vaktmestere samt en liten vedlikeholdsgruppe på to personer som foretar mindre investeringsprosjekt og vedlikeholdsoppgaver. I tillegg er det deler av to saksbehandler-stillinger, en innenfor utleieboliger og en innenfor arealforvaltning, tomter og avtaler samt deler av en sekretærstilling som i hovedsak arbeider med fakturabehandling, kontering. Ut fra ovennevnte bør det ses på organiseringen og bemanning. Som en del av dette foreslås, at det etableres en driftsingeniør eller driftsleder stilling som har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunens eiendommer og bygningsmasse. Når det gjelder investeringsprosjekter og prosjektledelse, bør dette ligge i stillingen som fagansvarlig slik at denne primært kan arbeide med investeringsprosjekter samt inneha den faglige ledelsen inklusive budsjett og regnskapsansvar. I dag er det tre ulike former for tilsyn av bygg, dette basert på ulike fagområder og kompetanse. Teknisk driftspersonell. Brannteknisk personell. Brukervaktmestre. Teknisk driftspersonell må være godt utdannet personell med fagbrev og har bred kompetanse innen bygg og tekniske installasjoner. Brannteknisk personell skal foreta kontroll og ettersyn av brannalarmanlegg, slukkeutstyr og ledelys, de skal også foreta periodevis kontroll blant annet sammen med Lillehammer Regionen brannvesen og bruker. Alt brannteknisk personell skal gjennom kursprogram før de er operative. Vaktmestere ivaretar ansvaret og innehar ansvaret for den enkelte skole, barnehage, sykehjem og skole. Kulturbygg, administrasjonsbygg, parkanlegg og primært ivaretar brukers oppgaver og plikter i henhold til leieavtalen. I forbindelse med organiseringen av vaktmestergruppen har det vært vurdert flere ulike modeller for organisering av vaktmestergruppen, uten at det per nå er fattet noen beslutning på dette.

20 Teknisk Enhet, eiendom er av den oppfatning at det må arbeides videre med utredningen av å samle alle vaktmestere i en vaktmestergruppe: Skoler er i dag er noe helt annerledes enn det skoler var da skolene hadde egne vaktmestre. Litt forenklet kan man si at det den gang var tilstrekkelig om vaktmesteren kunne håndtere hammer, skrutrekker og malerkost, at han kunne skifte lyspærer og at han kunne følge med på oljefyren i kjelleren. På skoler i dag må man ha tilsyn til ventilasjonsanlegg, automatikkanlegg, driftskontroll, varmeanlegg med elektronisk styring og SD-anlegg. Noen skoler har også avanserte varmepumper, sprinkleranlegg og elektronisk adgangskontroll. En vaktmester i dag skal gjennomføre ulike lovpålagte egenkontroller. Går en flere tiår tilbake da skolene hadde egne vaktmestre var ikke dette et tema. Med bakgrunn i de krav som i dag settes innen drift av bygg i dag, derav også skoler, er en avhengig av kompetent personell som tar seg av de tekniske anleggene. Ved nyansettelser av teknisk driftspersonell bør fagbrev et minimumskrav. Ved at en stiller krav om fagbrev konkurrerer en automatisk med resten av byggebransjen om de gode kandidatene. Med tanke på rekrutteringen er det en utfordring å rekruttere rett personell med relevant fagutdanning. Generelt sier de som har drevet med drift og vedlikehold i tilstrekkelig mange år at det var utfordringer også den gang da det var en vaktmester på hver skole. På noen skoler fungerte dette godt, på andre skoler fungerte mindre tilfredsstillende da en ofte må tilpasse arbeidsoppgave ut fra hvilke vaktmester som befinner seg på de ulike stedene. Det vurderes å samorganisere vaktmestergruppen hvor fokus primært vil være å knytte til seg bedre kompetanse, utnyttelse av ressursene og styrke samspillet. En hovedmålsetning i denne prosessen er at en i framtiden skal ha større og bedre oversikt over bygningsmassen, ressursene skal brukes mer effektivt, og det skal være klarere ansvarsforhold i alle ledd i eiendomsforvaltningen.

21 Enøk og energioppfølging Teknisk enhet, eiendom forvalter en bygningsmasse på om lag m2. Selv en liten prosentvis reduksjon av energiforbruket gir dette store besparelser. Teknisk enhet, eiendom skal derfor ha økt fokus på ENØK og energioppfølging framover gjennom følgende tiltak: Gjennomføre EPC kontrakter på kommunens eiendomsmasse. Vurdere om en skal legge til grunn ved nybygg at nybygget skal bygges som passivhus og alle rehabiliteringer skal gjennomføres som lavenergibygg. Tilstandsrapporter bør også vise ENØK-potensiale for bygningsmassen, som et minimum bør det registres totalt energiforbruk og levert energi for bygningen. Gjennomføre intern opplæring av driftspersonell for å øke fokus på ENØK og energioppfølging. Energiledelse. Delta i ulike fora med fokus på energieffektivisering. Intensjon om økt samarbeid med ENOVA. Målsetningen med dette er å bidra positivt i klimasammenheng samtidig som driftsutgiftene også reduseres.

22 Usikkerhet knyttet til planen Det presiserer at det knytter seg usikkerhet rundt kostnader og tiltak for alle bygg som er inkludert i denne vedlikeholdsplanen, da bakgrunnen for de økonomiske beregningene bygger på en grovmasket beregning og registering. Det presiseres også at et vedlikeholdsbehov er å oppfatte som de planlagte tiltak som er nødvendige for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå. Følgende bygningsdeler er hensyntatt i tilstandskartleggingen: Grunn og fundamenter og bæresystemer. Vinduer og dører. Utvendig kledning og overflater. Yttertak takrenner og nedløp Innvendige kledning og overflater gulv-vegger-himlinger Fast inventar. Sanitær Varme Kjøling Brannslokking Luftbehandling ventilasjon Elkraft generelt anlegg/fordeling Elkraft: Lys varme, drifts teknisk Tele automasjon svakstrømanlegg Heiser Avfall Utendørs VAR og elektriske anlegg Drenasje, terrengbehandling

23 Oversikt over ulike formålsbygg I de påfølgende kapitler er det foretatt en gjennomgang av bygningsmassen for de ulike kategorier av bygg. Det foreligger tilstandsregistrering på alle bygningene. Tabellene over vedlikehold i de påfølgende kapitler er en oversikt over samlet vedlikeholdstiltak som er registrert for hvert enkelt bygg. Det foreligger med andre ord mer detaljert informasjon knyttet til hvert bygg i Gausdal kommunes eget FDVU-system. Disse tabellene over vedlikehold er ikke å betrakte som absolutt, tilstanden på bygg endrer seg over tid. Det må derfor tas høyde for at det vil dukke opp nye vedlikeholdsbehov utover det som er oppgitt i de tabellene. Det er viktig å presisere at tabeller over vedlikehold ikke er å betrakte som en samlet oversikt over behov for tiltak på de respektive bygg. Her vises det til skilnaden mellom vedlikeholdsbehov og utviklingsbehov som er vist i det innledende kapittel i denne rapporten. Det er foretatt en kartlegging av tilstand av hvert enkelt byggverk med bakgrunn i NS 3424 : 2012 nivå 1. En tilstandsanalyse går ut på å registrere og vurdere tilstanden til en bygning eller deler av en bygning. Resultatet skal danne basis for økonomiske beregninger eller arbeider. Tilstandsanalyser nyttes som grunnlag for mange ulike formål, f.eks. ferdigbefaring, garantibefaring, taksering, kjøp og salg av eiendommer, planlegging av ombygging og vedlikeholdsplan. Metoden som benyttes, vil avhenge av formålet med tilstandsanalysen. Det er i denne prosessen vært benyttet Multiconsult sitt verktøy, Multimap, se eget vedlegg.

24 Kriterier Tilstanden er vurdert til en av følgende kategorier: Analyse- og registreringsnivåer nivå 1: Tilstandsregistrering basert på visuelle undersøkelser som kan suppleres med enkle målinger. Lett tilgjengelig tegningsdokumentasjon kan benyttes til vurderinger. Tilstandsgrader baseres på en vurdering av ett eller flere symptomer på skader, feil eller mangler ved en konstruksjon. NS 3424 angir fire tilstandsgrader: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt) Alle tall er vektet basert på areal, ikke antall bygg. Bakgrunnen for dette er eksempelvis at en skole kan bestå av ett bygg av lite god standard og ett bygg av god standard eller at det kun er deler av bygningsmassen som er dårlig. Det er i denne vedlikehold-handlingsplanen lagt til grunn tiltak iht. estimert oppgraderingsbehov. Ambisjonsnivået som er lagt til grunn tilsvarer det såkalte ambisjonsnivå A. Det er videre lagt til grunn oppgraderingsbehov på kortsikt 0-5 år. Dog henvises til at vedlikeholdsplanen-handlingsplanen inneholder tiltak som er beskrevet i tilstandsregistreringen med tilstandsgrad 2 og 3.

25 Vedlikeholdsplaner-handlingsplaner bygninger Handlingsplan Skoler Forset skole Follebu skole Fjerdum skole Engjom skole Bruttoareal Notat: Tiltak. Nødutgang, rømningsvei kjeller. Oppgradering brannvarslingsanlegget, ny brannsentral. Nøkkelboks. Sprekker i fbm søyler bæring i klasserom. Nærmere undersøkelse anbefales. Universellutforming. Gulvbelegg i garderobe i fbm inngang. Rengjøring utv. fasader, svertesopp. Tiltaksplan avventes i fbm skolesak. Tiltaksplan avventes i fbm skolesak. Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. Tilstandsregistreringen Fasader, lekkasje, nedløp, lekkasjer, drenering, fuktsikring kjeller og kryprom. Nødutganger, universellutforming. Brannvarslingsanlegg. Utvendige overflater. Innvendige overflater, gulv, vegger, himlinger. Sanitæranlegg. Fasader, taktekking, lekkasje, nedløp, lekkasjer, drenering, fuktsikring kjeller og kryprom. Nødutganger, universellutforming. Brannvarslingsanlegg. Innvendige overflater, gulv, vegger, himlinger. Sanitæranlegg Fasader, taktekking, lekkasje, nedløp, lekkasjer, drenering, fuktsikring kjeller og kryprom. Nødutganger, universellutforming. Brannvarslingsanlegg. Innvendige overflater, gulv, vegger, himlinger. Sanitæranlegg Kalkyle vedlikehold

26 Gausdal ungdomsskole Ventilasjon og avfuktingsanlegg i svømmehall. Garderober ombygging. Utv. persienner, Uteområde asfaltering, utskifting av masse, nytt toppdekke. Fasader gamle delen, vinduer, dører utv. og innv. overflater. Skolekjøkken og kantinekjøkken. Gymsal og garderobeanlegg. Fasader, taktekking, lekkasje, nedløp, lekkasjer, drenering, fuktsikring kjeller og kryprom. Nødutganger, universellutforming. Brannvarslingsanlegg. Innvendige overflater, gulv, vegger, himlinger. Sanitæranlegg. SAMLET

27 Handlingsplan Boliger Leikvollvegen 14 Lundebyhuset 2656 FOLLEBU Bruttoareal Notat: Tiltak Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. tilstandsregistreringen Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, varme, luftbehandling, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Kalkyle vedlikehold Brunshågån FOLLEBU Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, varme, luftbehandling, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Frydenlund ØSTRE GAUSDAL Bør vurderes solgt. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Baklivegen ØSTRE GAUSDAL Gulv i garasje, løst. Vanninnsig fra utenomliggende terreng pga terrengfall inn mot bygningen. Etablere fall fra grunnmur, Grunn og fundamenter bæresystem. Yttertak takrenner og nedløp. Sanitær. Brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje.

28 innkjøring. Myra Rektorbolig2651 ØSTRE GAUSDAL Mohaugvegen VESTRE GAUSDAL Mælingsvegen VESTRE GAUSDAL Vestringsvegen 577 Bakkebo2653 VESTRE GAUSDAL Kjøkken og bad, total rehab. El. anlegg oppgradering. Utskifting av vinduer. Ny kjellerdør. Total rehab kjøkken, bad, dører vinduer. Yttertak, renner, nedløp. Vinduer, dører el.anlegg. Sanitær og røranlegg. Ingen store tiltak etter byggeår. Bad og kjøkken. Utvendig overflater. Garasje og uthus div. utbedring. Bør vurderes solgt iht.tilstand Drenering, fuktsikring. Overflater utv. innv. dører og vinduer. Bad og kjøkken. El.anlegg. Total rehabilitering. Vinduer og ytterdører, utv. kledning, yttertak, takrenner og nedløp. Innv. kledning, overflater. Fast inventar, sanitær og varme, brannsikring. Luftbehandling ventilasjon, el. kraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Vinduer og ytterdører. Utv. kl og overflater, innv. kledning og overflater, varme, luftbehandling, ventilasjon, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje.

29 Flatavegen V. Gausdal Flatavegen V. Gausdal Opprinnelig standard. Tiltak iht.levetid. Utv. fasader. Opprinnelig standard. Tiltak iht.levetid. Utv. fasader. Vinduer og ytterdører. Utv. kl. overflater, fastinnredning. Sanitær, varme, luftbehandling, ventilasjon, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Ytterdører, vinduer, yttertak renner og nedløp, fastinnredning, Sanitær, varme, luftbehandling, ventilasjon, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Flatavegen VESTRE GAUSDAL Utvendig fasader. Yttertak, renner og nedløp, fastinnredning, sanitær, varme, luftbehandling, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Mohaugvegen 7 A-7B 2653 VESTRE GAUSDAL Jordmorvegen VESTRE GAUSDAL Jordmorvegen VESTRE GAUSDAL Total rehab. Bad og kjøkken, vinduer og dører. El.anlegg. Innv. oveflater. Bad og kjøkken. Taktekking. Utv. trapper. Garasjene, råteskader. Vurdere riving. Bad og kjøkken. Taktekking. Utv. trapper. Garasjene, råteskader. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp,

30 Brunshågån FOLLEBU Frydenlund ØSTRE GAUSDAL Frydenlund ØSTRE GAUSDAL Hampevegen 15 FLYBO2651 ØSTRE GAUSDAL Hellerudbakken FOLLEBU Vurdere rivning. Utv. fasader, vinduer og dører. Utv. hage. Total rehab begge leiligheter. Bad, kjøkken. Innv. overflater. Røranlegg og sanitær. Isolering. Fuktsikring saltutslag. Drenering. Innvendig overflater bør oppgraderes. Tilstand iht. levetid. Innvendig overflater bør oppgraderes. Tilstand iht. levetid. Total rehab. Innv. overflater, gulv, vegger og himling tre av fire leiligheter. Tidlige fuktskade i en av leilighetene utbedret. Generell opprydning utv. hageanlegg. Bør vurderes solgt pga tilstand. Total rehab. Innv. overflater, gulv, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Vinduer og ytterdører, Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Vinduer, ytterdører utv. kledning. Utvendig og innvendige kledninger og overflater, Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Vinduer, ytterdører utv. kledning. Utvendig og innvendige kledninger og overflater, Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, yttertak renner og nedløp. Innv. vegger og overflater,

31 Hellerudbakken FOLLEBU Leikvollvegen 10 B 2656 FOLLEBU Leikvollvegen 10 A2656 FOLLEBU Bjørkvin2656 FOLLEBU vegger og himling tre av fire leiligheter. Tidlige fuktskade i en av leilighetene utbedret. Generell opprydning utv. hageanlegg. Store råteskader. Total rehab. Innv. overflater, gulv, vegger og himling tre av fire leiligheter. Tidlige fuktskade i en av leilighetene utbedret. Generell opprydning utv. hageanlegg. råteskader. Oppvarming, oljefyr Enøk-tiltak. Utv. kulvert. Tilstand iht. levetid. Påregnelig ved vanlig vedlikehold. Tilstand iht. levetid. Påregnelig ved vanlig vedlikehold. Innv. overflater. Baderom, gulv. Vegger. Brannvarsling. Rømningsvei fra kontor loftplan. fast inventar, sanitær, varme, brannsikring, luftbehandling-ventilasjon. El. anlegg Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Varme, luftbehandling ventilasjon, el. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Varme, luftbehandling ventilasjon, el. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Yttertak renner og nedløp, innvendige overflater, fast inventar, sanitær, varme, luftbehandling-ventilasjon, el. anlegg, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg, drenasje og

32 brannsikring. Flatland - Øvre2653 VESTRE GAUSDAL Flatland - Nedre2653 V. Gausdal Flatavegen bofellesskap2653 V. Gausdal Hytte A 2653 V. Gausdal Hytte B 2653 V. Gausdal Tilstand iht. levetid. Vedlikehold påregnelig. Utv. fasader. Overflatebehandling. Tilstand iht. levetid. Vedlikehold påregnelig. Utv. fasader. Overflatebehandling. Tilstand iht. levetid. Vedlikehold påregnelig. Utv. fasader. Overflatebehandling. Total rehab. Vinduer, dører, utv. fasader og innv. overflater, bad og kjøkken. Lett fundamentering. Kuldeinnslag, frost. Total rehab. Vinduer, dører, utv. fasader og innv. overflater, bad og kjøkken. Lett fundamentering. Kuldeinnslag, frost. Vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Varme, luftbehandling ventilasjon, el. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, elkraft. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Varme, luftbehandling ventilasjon, el. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Forsettunet Bofellesskap2653 V. Gausdal Tilstand iht. levetid. Vedlikehold Vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og

33 Psykiatribolig Forset2653 V. Gausdal påregnelig. Utv. fasader. Overflatebehandling. Tilstand iht. levetid. Vedlikehold påregnelig. Utv. fasader. Overflatebehandling. nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Utvendig og innvendige kledninger og overflater. Sanitær, brannsikring. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Engjom Skole (rektorbolig) 2652 Svingvoll Vurderes solgt. Innv. overflater. Kjøkken. Platonlist mangler. Vinduer og dører. Ildsted og pipe, tetting av hull tidlige røykrør. Kjellerdør. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. SAMLET

34 Handlingsplan Diverse bygninger garasjer-uthus Leikvoldvegen 10B Leikvoldvegen 10A Bruttoareal Notat: Tiltak Carport: Utv. overflatebehandling. Carport: Utv. overflatebehandling. Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. Tilstandsregistreringen Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, el. Anlegg og drenasje. Kalkyle vedlikehold Brunnshågån 16 Brunnshågån 28 Garasje uthus: Total rehab. pga tilstand. Garasje uthus: Total rehab. pga tilstand. Baklivegen 1481 Jordmorvegen 12 Anbefaler rivning pga tilstand. GAVO Brannstasjon Olstad Bør vurderes solgt. iht. arealutnyttelse. Fuktighet i vegg i fbm isdannelse i yttervegg. Vann kommer inn fra terrenget og inn i vegg. Overflatebehandling utv. og innv. overflater. Tilstand iht.levetid. Selges. Ikke behov. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Myra Rektorbolig uthus Rehab. Iht. levetid.

35 Mohaugvegen 9 Jordmorvegen 14 Herredshuset i Forset Mælingsvegen 26 Utv. bod. Utv. bod, garasje. Rehab. Uthus: Taktekking, rehab evt. riving skade på grunnmur. Uthus, garasje: Rehab. Utv. fasader. SAMLET

36 Handlingsplan Idrettsbygg-håndball Gausdal Arena ny del Bruttoareal Notat: Tiltak Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. Tilstandsregistreringen Nybygg Kalkyle vedlikehold Gausdal Arena gammel hall SAMLET 4026 Opprinnelig ventilasjonsanlegg. Påregnelig med oppgradering i opprinnelig del iht. levetid. Overflatebehandling innv. vegger og rekkverk ca kr ,- Tak, ventilasjon, isolering over ventilasjonsrom, synes utvendig på takoverflaten, nærmere undersøkelse må utføres for å avklare årsakssammenhengen. Kostnad ikke avklart. Rehabilitert

37 Handlingsplan Museum- kulturhus Dikterportalen Paviljong u-skole Bruttoareal Notat: Tiltak Lekkasje på tak. Tidligere skade. Toaletter. Nærmere undersøkelse og tiltak er påregnelig. Bør vurderes revet. Total rehabilitering. Grunnmur, fundamenter, fuktsikring, utv. fasader. Vinduer og dører. El. anlegg. Brannvarsling. Sanitæranlegg. Bøttekott må etableres. Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. Tilstandsregistreringen Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Varme, luftbehandling ventilasjon, el. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Varme, luftbehandling ventilasjon, el. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Kalkyle vedlikehold SAMLET

38 Handlingsplan Kontor-Rådhus Administrasjonshuset Bruttoareal Notat: Tiltak Vinduer og ytterdører, utv. kledning. Isolasjon, varme og ventilasjon. Kjøling. Brannvarslingsanlegg. Brannsikring, brannskille. El. anlegg, belysning, sanitær. Røranlegg. Innvendige overflater og dører. Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. Tilstandsregistreringen Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Kalkyle vedlikehold SAMLET

39 Handlingsplan Lager, garasje, verksted Driftsstasjon Baklivegen 1483 Bruttoareal Notat: Tiltak Yttertak, lekkasje. Utskifting av vinduer pga levtid. Ødelagt, hærverk. Ståldører. Utv. fasdader, div. murerarbeider. Total rehab. Yttertak, fast inventar og sanitær, Elkraft. Utv. fasader, grunnmur og fundamenter. Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. Tilstandsregistreringen. Bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Kalkyle vedlikehold SAMLET

40 Handlingsplan Barnehage-lekepark Kornhaug barnehage Forset barnehage Myra barnehage Fjerdum barnehage Bruttoareal Notat: Tiltak. Innv. overflater, gulvbelegg. Kjøkkeninnredning. Gammeldel, ventilasjonsanlegg, brannvarslingsanlegg. Bøttekott til renholdere. Fuktsikring, drenering grunnmur, kjeller. Nyere del. Oppgradering av brannvarslingsanlegget. Innv. overflater. vegger, himlinger. Brannvarslingsanlegg. Tak mellombygg. Utskifting tekking. Grunnmur, drenering. Nytt gjerde, råteskader på deler av skigard og stolper samt stedvis for laft gjerde iht. sikringshøyde. Innvendige overflater, overflatebehandling, gulvvarme, ute av drift. Nærmere undersøkelser er nødv. Gjerde og forstøtningsmur. Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. Tilstandsregistreringen Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Samlet Kalkyle vedlikehold

41 Handlingsplan Alders og sykehjem Forsettunet Follebutunet Bruttoareal Notat: Tiltak Gulvbelegg kjøkken, taktekking kjøkken, Utv. fuktskader i fbm undertak flere steder. Utv. og innv. overflatebehandling, gjelder fasadene med noen råteskader. Brannvarsling, bad i beboelsesrom. Vaskeriet oveflater og maskiner. Utv. innvendig overflatebehandling, oppretting av terrasse omsorg. Gulvbelegg løst flere steder. Låsesystem, kortlås. Heis. Drenering, fuktsikring i randsonen og avdelingskjøkken. Vedlikeholdsetterslep- planlagt vedlikehold Beskrivelse av bygningsdelen ihht. Tilstandsregistreringen Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Grunn og fundamenter bæresystem, vinduer og ytterdører. Utv. kledning. Yttertak takrenner og nedløp, fast inventar. Sanitær, brannsikring. El. Anlegg. Utendørs VAR, elektriske anlegg og drenasje. Kalkyle vedlikehold SAMLET