Foundation of neo-institutional theory

Transkript

1 Foundation of neo-institutional theory Første forelesning AOS Bernt Aarset

2 What s institutional in institutional theory? Philip Selznick (1957) Leadership in administration: A sociological interpretation. 2

3 Institusjoner og institusjonalisering handler om struktur og strukturering 3

4 Noen eksempler på «infused with value» Flere eksempler? 4

5 5 Berger og Luckmann s forklaring på hvordan felles meningssystemer konstrueres (definisjon på institusjonalisering i kognitiv tapning) Eksternalisering: Den sosiale konstruksjonen av en symbolsk struktur som gir mening blant deltagerne i et sosialt fellesskap Objektivisering: Dette sosiale produktet får en selvstendig rolle løsrevet fra dem som har konstruert det, men som en realitet som oppfattes og har gyldighet i fellesskap med andre Internalisering: Prosessen der denne konstruksjonen blir tatt opp og formidlet i forbindelse med nye deltageres sosialisering inn i et fellesskap

6 Et eksempel! 6 Eksternalisering: Man kan tenke seg at lenge før det var vanlig å kunne skrive og lese var et håndtrykk nok til å forsegle en (heste)handel => håndtrykket konstrueres sosialt Objektivisering: Håndtrykket er en etablert sosial konstruksjon, adskilt fra sitt opphav, som forsegler en handel like sikkert som en formell kontrakt Internalisering: Å lære håndtrykkets rolle er en sentral del av sosialiseringen i det samfunnet der dette er et sentralt uttrykk

7 En gruppe (eks en nasjon, en bedrift, en familie) er full av slike sosiale konstruksjoner som definerer «innenforskap» og «utenforskap» Eks: Forskjellige intimitetsnormer mellom nasjoner, uformelle hierarkier på nye arbeidsplasser, oppgaver i en familie Konstruksjonene gjør livet enkelt for dem innenfor, og tilsvarende vanskelig for dem utenfor 7

8 Noen betydelige rasjonaliserte myter 8 Sosialt konstruerte forestillinger vi benytter til å forklare og forstå verden rundt oss Eks: Det er vitenskapen som har gitt oss de rasjonaliserte mytene som forteller oss at verden henger sammen selv når vi ikke kan observere det direkte selv. For eksempel at fuglen flyr etter at den har rundet hjørnet.

9 So what s «new» in «neo-institutional»? I den sosiologiske tradisjonen er det et nokså klart brudd på 1970-tallet Sentralt i det bruddet er Berger og Luckmann s cognitive twist i deres The social construction of reality (1967), og Meyer og Rowan s «Institutionalised Organizations: Formal Structure as Myth and Ceremony» (1977) Innenfor økonomi og statsvitenskap var kanskje ikke skiftet like tydelig 9

10 10 Noen skillelinjer mellom gammel og ny institusjonell teori Gammel Interessekonflikt Sentral Perifer Kilde for institusjonens fasthet Særinteresser Oppnå legitimitet Lokalisering av organisasjonen Lokalsamfunn Felt, sektor, samfunn Institusjonaliseringens kjerne Organisasjonen Felt eller samfunn Organisasjonens dynamikk Definerende kriterier Grunnlag for erkjennelsesmessig orden Endring (for å tilpasse seg) Verdier, normer, holdninger Tilslutning (aktivt) Ny Utholdenhet (mot å la seg endre) Klassifisering, rutiner, skript, skjema Vane, praktisk handling (taken for granted)

11 Oversikt over ny-institusjonell teori Økonomi Statsvitenskap Sosiologi Transaksjonskostnadsteori Evolusjonær teori Rasjonelle valg Historisk institusjonalisme Kognitiv teori Kulturteori Fenomenologi Etnometodologi 11 Forskjellen på rasjonelle valg og prosessorienterte teorier: innen rasjonelle valg ser man institusjoner som noe man kan skape «for anledningen», mens innen forskjellige prosessorienterte tilnærminger er institusjonene selv i større eller mindre grad et produkt av prosessen.

12 12 Neo-institutional theory and economics WR Scott s fellestrekk for (mange) institusjonelle økonomer: 1. Et bredere konsept for den økonomiske agenten (enn innen mer ortodokse skoler), her får den maksimerende aktøren sin adferd justert med andre forutsetninger 2. Et fokus på økonomiske prosesser framfor det reint logiske studiet av likevekt, mao en erkjennelse av at økonomiske systemer utvikler seg over tid (bl a vha lærende aktører) Likevektskravet går bl a dårlig sammen med studiet av endring 3. Koordineringen av økonomiske aktiviteter er ikke bare et spørsmål om marked, men andre institusjonelle strukturer kan gjøre seg gjeldende (jfr Williamson)

13 13 Neo-institutional theory and economics Transaksjonskostnadsteori: Hvorfor skjer noen økonomiske transaksjoner i hierarkier, mens andre skjer i markedet? Når usikkerhetene øker på grunn av kompleksitet og opportunisme trekkes transaksjonen ut av markedet og under kontroll av hierarkiet Kan også forklare hybride organisasjonsformer Evolusjonær teori Ser på endring, og på organisasjonsnivået Hvilke prosesser fører til at de rutinene som er best tilpasset overlever, mens andre feiler? Disse rutinene betraktes som historisk endogene, erfaringsbaserte læreprosesser

14 Neo-institutional theory and political science Historisk institusjonalisme Thelen & Steinmo: Institusjoner inkluderer both formal structures and informal rules and procedures that structure conduct Strukturen til politiske system spiller en rolle (jfr min artikkel fra Washington State) Strukturene er menneskeskapte, men det er ingen sikkerhet for at de vil produsere det som er intensjonen (jfr de som satt opp Nidarosdomen) Institusjoner konstruerer aktører, de begrenser adferd og de styrker adferd (hvordan? Jfr f eks «ansettelser») 14

15 15 Neo-institutional theory and political science Rasjonelle valg Ser på institusjoner som styringssystemer og reglesystemer, etablert av individer for å styrke eller beskytte egne interesser I dette perspektivet kan institusjoner mao skapes Økonomiske institusjoner forklares ved at de er strukturer som oppstår og får den formen de gjør fordi de løser collective action problemer Den viktigste saken for politiske systemer er å få eiendomsretten rett Historiske institusjonalister avviser rasjonalitetskravet og ser interesser og preferanser som urealistiske og endogene Rasjonelle-valg folkene ser interesser som eksogene

16 Neo-institutional theory and sociology Fenomenologi: Ser på meningssystemer og måten de er konstruert og rekonstruert gjennom sosial handling (se «hand-shake» analogien i starten) Etnometodologi: Studier av hvordan aktører i en spesiell kontekst (helsearbeidere, jurydeltagere, osv) konstruerer de reglene de har behov for, for å klare og håndtere dagligdagse gjøremål 16

17 Neo-institutional theory and sociology Kognitiv teori: Impulser nedfelles i handlingsmønstre ved repetert stimuli, og resulterer i læring og handlingsvalg (Berger og Luckmann) Kulturteori: Institusjoner som sammensatt av kulturelle regler (Meyer og Rowan) Spredning av institusjonelle former skjer gjerne ved tvang, etteraping eller ved normer (DiMaggio og Powell) 17

18 18 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Silverman tidlig ute (1971) med sin handlingsteori La til grunn fenomenologisk perspektiv og hvordan betydningssystemer er konstruert og rekonstruert gjennom sosial samhandling I tråd med B & L (over) mener Silverman også at «betydning» ikke kun finnes i individers hode, men også er «sosiale fakta» som hører hjemme i institusjoner Bourdieu (ca 1977) etablerte «sosiale felt» Distinkte sosiale arenaer med egne verdier, oppfatninger, kulturer og tilnærminger. Sektor, næring, segment er lignende begrep, men ikke det samme Hans analyse av sosiale strukturer hviler på betydningen av kulturelle regler i det sosiale feltet

19 19 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Meyer og Rowan (1977) er på samme bane mht kulturelle regler Men ikke alle regler har samme virkning. De snakker om «rasjonaliserte» betydninger (jfr ovenfor). Disse spesifiserer regellike prosedyrer for å oppnå spesielle mål Organisering ikke bare et resultat av mer sofistikerte tekniske løsninger, men også økt rasjonalisering av kulturelle regler (dvs at de får et selvstendig liv) DiMaggio og Powell la vekt på hvordan «strukturell isomorfisme» (mao likhet) er en konsekvens av både konkurransemessige og institusjonelle prosesser Se f eks case om verdensbanken og deres (strukturelle) krav knyttet til lån og annen støtte, en viktig driver for spredning av moderne forvaltningsformer

20 Neoinstitutional theory and organizations: founding conceptions Hevder at alle organisasjoner er formet av tekniske og institusjonelle krefter, men i ulik mengde Felt pekes ut som et spesielt godt nivå for studier av institusjoner 20

21 21 Concluding comments «Neo-institutional theory» ifører seg nokså ulike forkledninger: Økonomi: Nokså ortodokse forestillinger, noe utvidete antagelser om rasjonalitet, forsøker å benytte institusjoner til å forklare etableringen av organisasjoner og institusjoner (Williamson) Statsvitenskap: To «spor», rasjonelle valg og historisk institusjonalisme Sosiologi: Bygger på et løst konstruert rammeverk som består av kognitiv psykologi, kulturteori, fenomenologi, og etnometodologi, mer opptatt av betydningssystemer som eksisterer i organisasjonenes miljø enn på intraorganisatoriske prosesser

22 Concluding comments Alt i alt handler institusjoner om strukturer og hvordan slike institusjoner styrer beslutninger, handlinger og organisasjoner 22