ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse

Transkript

1 ECON 1810 Organisasjon, Strategi og Ledelse Høst 2005 Foreleser: Tore Nilssen Forelesninger: torsdager kl 12: Seminarer: seks uker, annenhver uke, første gang uke 37 (NB: ikke uke 36, som annonsert tidligere) Mandag 14:15-16:00 Onsdag 12: (x2) Torsdag 10: Emnesiden: Forelesningsnotater Seminaroppgaver Beskjeder Pensum: G. Hendrikse, Economics and Management of Organizations: Coordination, Motivation and Strategy, McGraw-Hill noen artikler ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 1

2 Organisasjon Strategi Ledelse Hvordan skal man organisere økonomisk virksomhet? Hvordan får man gitt folk incentiver til å jobbe? Spiller det noen rolle hvem som eier hva? Osv. Samfunnsøkonomisk analyse Spørsmålene vi tar opp, kan sikkert besvares også i andre fag. Men vi jakter på svarene innenfor vårt fag samfunnsøkonomien. Organisasjonsøkonomi - en moderne utgave av produksjonsteorien - bedriften ikke bare en svart boks K L X = f(k, L) X ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 2

3 Hva er en organisasjon? familie bedrift nasjon verden Organisering av økonomisk virksomhet: Spesialisering og bytte Adam Smith, An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776) En organisasjon kan øke sine verdier ved å fordele oppgavene mellom medlemmene på en smart måte. Adam Smith: nålefabrikken Men hvem skal gjøre hva? - prinsippet om komparativt fortrinn David Ricardo (1821) - Den enkelte gjør det man er best til, relativt til de andre. - Alternativkostnader (engelsk: opportunity costs): Verdien av det vi alternativt kunne ha brukt ressursene våre på. Å ha et komparativt fortrinn betyr å ha lavere alternativkostnader enn andre. - Et viktig moment for å forstå internasjonal handel (organisasjon = verden): Det enkelte land produserer de varer og tjenester som det koster landet minst å produsere, relativt til andre land. ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 3

4 Eksempel: Helgerengjøring Per og Knut deler en leilighet. De ønsker å gjøre unna helgerengjøringen raskest mulig. To oppgaver: Oppvask; Gulvvask. Hvis han skal gjøre alt alene, bruker Per 1 time på Oppvask og 2 timer på Gulvvask. Tilsvarende bruker Knut 2 timer på Oppvask og 3 timer på Gulvvask. Oppgave Per Knut Oppvask 1 time 2 timer Gulvvask 2 timer 3 timer Målet for Per og Knut er å gjøre arbeidet unna raskest mulig. Hvordan skal de organisere seg? Hvem skal gjøre hva? Per er raskere enn Knut i begge oppgaver Per har et absolutt fortrinn i begge oppgaver. Men Per har et komparativt fortrinn i Oppvask: Hvis Per vasker opp, tar det en time. Det betyr at han ikke kan vaske gulv den timen, og det koster altså 1 2 av gulvvask-jobben (siden han gjør hele den jobben på 2 timer). Hvis Knut vasker opp, tar det 2 timer, og det koster 2 3 av gulvvaskjobben. Det er derfor viktigere for de to at Per bruker sin tid på Oppvask enn at Knut gjør det. Knut har komparativt fortrinn i Gulvvask. Man har alltid et komparativt fortrinn, selv om man ikke har et absolutt. Hva er løsningen for de to? ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 4

5 Forslag 1: Per vasker gulv, Knut vasker opp. Begge er ferdig etter 2 timer. Kan det gjøres bedre? - Ja, skulle tro det, for her utfører hver av dem den jobben han har komparativ ulempe i. Forslag 2: Begge gjør først oppvasken. Så gjør begge gulvvasken. På 1 time klarer de ( ) = 3 2 oppvask, dvs. de bruker 2 time = 40 3 minutter på oppvasken. På 1 time klarer de ( ) = 5 gulvvask, dvs. de 6 bruker 6 time = 1 time 12 minutter på gulvvasken. De er ferdig etter totalt 1 5 time 52 minutter. Kan det gjøres enda bedre? - Her gjør begge to den samme jobben, de utnytter ikke sine komparative fortrinn. Ja, det kan gjøres enda bedre. Løsning: De begynner med at Per gjør Oppvask og Knut Gulvvask. Deretter gjør begge to ferdig gulvvasken. Etter 1 time er Per ferdig med Oppvask, og det gjenstår 2 3 Gulvvask. Når begge jobber med Gulvvask, gjør de unna 5 6 av jobben på en time. Til å gjøre unna de gjenstående 2 3 av Gulvvasken, trenger de altså av en time, dvs. 4 5 time = 48 minutter. De er dermed helt ferdige etter totalt 1 time 48 minutter. I denne løsningen utnytter de sine komparative fortrinn så lenge det går, dvs. så lenge det er to jobber som skal gjøres. Deretter deler de den resterende jobben mellom seg. ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 5

6 Men: Spesialisering krever organisering Og organisering innebærer Koordinering Dersom partene ikke har sammenfallende interesser, får vi også problemer med Motivering Økonomisk analyse av organisasjoner hva trenger vi? ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 6

7 Et skjema for økonomisk analyse Aktørene Valgmulighetene Hvem vet hva når? Utbytter Normer og regler Atferdsantagelser Grad av rasjonalitet Likevekt Deskriptiv analyse: Hva skjer her? Normativ analyse: Hva bør gjøres her? Aktørene: de som tar beslutninger ansatte arbeidsgivere konsumenter banker myndighetene osv. ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 7

8 Valgmulighetene Hvem bestemmer hva? - f.eks. bedrifter velger: priser, antall ansatte, nye investeringer, osv. Et par spesielt interessante typer valg: Inngåelse av kontrakter Forpliktelser Grad av rasjonalitet Den normale antagelsen: full rasjonalitet Begrenset rasjonalitet: aktørenes analytiske evner er ikke på nivå med beslutningsproblemenes kompleksitet Ekstremt begrenset rasjonalitet: tommelfinger-regler, etc. Merk: Begrenset rasjonalitet vs begrenset informasjon Rasjonalitet vs konsistens ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 8

9 Atferdsantagelser Egennyttig atferd Opportunistisk atferd Idealistisk atferd Opportunistisk atferd: åpner for muligheten at aktørene holder tilbake eller vrir på informasjon de sitter på. Et problematisk begrep. Jfr. f.eks. personvern og forsikring. Likevekt Nash-likevekt en situasjon som er sånn at ingen aktør kan endre sitt valg på en måte som gjør at han/hun kommer bedre ut. John Nash A Beautiful Mind Analyse Deskriptiv Normativ sett fra én aktørs ståsted sett fra samfunnets ståsted ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 9

10 Er utfallet bra for samfunnet? Effisiens/effektivitet To kriterier for effektivitet: Aktørenes samlede utbytte hvis én kommer dårlig ut, kan det motsvares av at andre kommer godt ut Pareto-kriteriet Situasjon A er mer effektiv enn situasjon B hvis ingen kommer dårligere ut i A enn i B, og minst én kommer bedre ut. Ikke mulig å balansere én aktørs dårlige utbytte med en annens gode utbytte Et strengere kriterium enn samlet utbytte Vilfredo Pareto, Manual of Political Economy (1906) Effektiv trenger ikke bety rettferdig Nest-best effektivitet Hvis aktørenes valg er begrenset, f.eks. fordi de mangler informasjon, må effektivitetsvurderingen gjenspeile det Er likevekten effektiv? egeninteresse vs. samfunnets beste den usynlige hånd frikonkurranse ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 10

11 Spillteori Analyse av beslutningsproblemer som involverer flere parter "Jeg mener at spillteorien gir det beste begrepsapparat og de beste metoder for formulering av, forståelse av og analyse av samfunnsmessige problemstillinger." Leif Johansen, 1974 Et spill er en beslutningssituasjon som involverer flere aktører som med sine handlinger påvirker hverandres kår, og som er seg bevisst denne gjensidige påvirkningen. Fangenes dilemma Spiller 1 Spiller 2 Ti still Snakk Ti still (2,2) (-1,3) Snakk (3,-1) (0,0) - spillerne - handlingene - utbyttene Likevekt: Nash ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 11

12 Trekkrekkefølge Eksempel: (To nøkkel-aktører: Prinsipalen og Agenten) Først velger Agenten hvor mye innsats som puttes inn i jobben (Stor/Liten) Deretter velger Prinsipalen hvor stor lønnen er (Topp/Middels) Agent Liten Stor Prinsipal M T M T A P Hvordan finne likevekt? Tenk fremover, resonner bakover. Baklengs induksjon (backward induction) (delspill-perfekt Nash-likevekt) ECON 1810 OSL Høst 2005 Tore Nilssen Forelesning 1 Side 12