Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: 025 Arkivsaksnr.: 16/4467. Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: 025 Arkivsaksnr.: 16/4467 Sign: Dat: Utvalg: Frmannskapet REGIONREFORMEN I ROGALAND - HØRINGSSVAR Rådmannens frslag til vedtak: Karmøy frmannskap sender vedlagte høringssvar knyttet til «Reginrefrmen i Rgaland».

2 SAKSFRAMSTILLING Rgaland fylkeskmmune har sendt på høring ulike alternativer fr framtidig struktur på det reginale, flkevalgte rganet. Til grunn fr høringen ligger en intensjnsplan fr sammenslåing av Sgn g Fjrdane, Hrdaland g Rgaland. Spørsmål m framtidig struktur fr det reginale nivået er en videreføring av arbeidet med kmmunerefrmen. Denne delen av prsessen km ne seinere i gang enn diskusjnen m kmmuneinndelingen. Ambisjnsnivået nasjnalt er å få ned antall reginer (fylker) fra 19 til 10. Fylkestinget peker på følgende fire alternativer til dagens fylkesinndeling fr framtidig reginal struktur: Vestlandsreginen sammenslåing av Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane Rgaland sm sammenfaller med Sør-Vest plitidistrikt Rgaland g Hrdaland Rgaland g (Vest-)Agder Visjnen fr Vestlandsreginen er en sterk, attraktiv g kmpetent samfunnsutvikler g tjenesteyter under reginal flkevalgt styring. Måla er sterkere demkrati, framtidsretta samfunnsutvikling, strategisk infrastrukturutbygging, sterkere felles kultur g identitet g bærekraftig frvaltning av samla ressurser. Reginen skal styres av et reginting på 71 representanter, valgt fra en samlet valgkrets. Styringsfrmen skal bygge på frmannskapsmdellen, g Bergen skal være administrasjnssenter der rådmannsfunksjnen g plitisk ledelse skal være lkalisert. Regintinget skal ha årlige møter gså i Leikanger/Førde g Stavanger. Hvedutvalga vil bli lagt andre steder, slik at møter i hvedutvalg fr samferdsel (ett av fire) i hvedsak legges til Stavanger. Reginen skal yte best mulige tjenester g service verfr innbyggerne gjennm Sklestruktur med bredt g likeverdig tilbud med frihet til å velge studieprgram Effektivt, miljøvennlig g framtidsretta transprtsystem Kvalitativ gd standard på veinett g fergesamband Kulturtilbud med gde g tilgjengelige idrettsanlegg Premissene fr en slik regin summeres pp i følgende punkter Viktige samfunnsppgaver blir verført fra statlig til reginalt nivå Ansvaret fr kllektivtransprt g videregående pplæring blir liggende på reginalt nivå Reginen skal ha ansvaret fr den ffentlige tannhelsetjenesten Fylkene i sin helhet går inn i reginen Fylkesmannsembetet får tilsvarende reginalinndeling Rådmannens vurdering:

3 Det vil være i Karmøy kmmunes interesse at den reginale enheten blir større g sterkere. Det innebærer blant annet at en får en sterkere maktknsentrasjn på Vestlandet sm mtvekt mt «Østlandsdminansen». En ny reginal enhet vil mfatte en vesentlig del av verdiskapingen i det nrske samfunnet. Fr Karmøy vil det gså være strategisk bedre å være i sentrum av en str regin enn i utkanten av et lite fylke. Rådmannen vurderer at det er behv fr en «pprydning» i den ffentlige rganiseringen. Dette er i tråd med tanker sm framkmmer i Melding til Strtinget nr. 22 ( ) «Nye flkevalgte reginer rlle, struktur g ppgaver»: Manglende sammenfall mellm fylkesinndelingen g statens reginale inndeling skaper utfrdringer fr samhandling g samrdning av innsats sm bygger pp m samfunnsutviklingen i en regin. Fr å styrke samhandlingen mellm staten g reginalt flkevalgt nivå, vil regjeringen gjennmgå de statlige regingrensene i lys av de nye grensene fr flkevalgte reginer. Det bør derfr være en føring at grensene fr den nye reginen i størst mulig grad faller sammen med yttergrensene fr andre inndelinger. De mest nærliggende å trekke fram i denne sammenhengen er helsereginene, plitidistriktene g dmstlsgrensene (lagmannsretten). Helseregin Vest mfatter i dag Rgaland, Hrdland g Sgn g Fjrdane Gulating lagmannsrett mfatter Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane. Vest plitidistrikt mfatter det meste av Hrdaland g Sgn g Fjrdane. SørVest plitidistrikt mfatter deler av Hrdaland, hele Rgaland g Sirdal kmmune (i Vest- Agder). Men det finnes gså reginale enheter knyttet til andre etater g direktrater, så sm UDI, Bufetat, Statens Vegvesen, kystverket, fiskeridirektrtet g NVE, sm burde kunne inngå i en tilsvarende pprydning. Det har vært en frutsetning fr rådmannen at det sm i dag er Rgaland hldes samlet ved en eventuell sammenslåing med andre fylker. Fr øvrig mener rådmannen at tida burde være inne fr å slå sammen fylkeskmmunen g fylkesmannsembetet, sm ledd i en effektivisering av frvaltningen. Dette er ikke i tråd med regjeringens ønske, ifølge den samme Strtingsmeldinga. Rådmannens knklusjn: På grunnlag av disse vurderingene freslår rådmannen vedlagte høringsuttalelse til fylkeskmmunen. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt ver vedlegg:

4 Frslag til høringssvar Reginrefrmen i Rgaland (invitasjn til høring fra Rgaland fylkeskmmunte) Intensjnsplan fr samanslåing av Sgn g Fjrand, Hrdaland g Rgaland

5 Reginrefrmen i Rgaland framtidig struktur på det reginale nivået (høringssvar) Karmøy kmmune slutter seg til ønsket m å samle det reginale leddet til færre, større g mer slagkraftige enheter, både i Nrge generelt g på Vestlandet spesielt. En sammenslåing av Rgaland, Sgn g Fjrdane g Hrdaland fylker har frmannskapet derfr sympati fr. En sammenslåing av dagens fylker må være til frdel både fr landet sm helhet, kmmunene g innbyggerne. Det mener Karmøy kmmune det vil ha, først g fremst ved at en kan frigjøre ressurser til tjenesteyting gjennm mer rasjnell drift. Tilbud sm ikke lar seg finansiere eller bemanne frdi enhetene i dag er fr små kan muliggjøres ved at en får en større finansierings- g brukerbase. Samtidig kan en utvikle større faglige miljøer, både når det gjelder kapasitet g kmpetanse. Karmøy kmmune ser flere muligheter fr å ppnå gde virkninger av en reginal refrm, uten at kmmunen har veldig sterke preferanser, ut ver ønsket m å få til sammenfallende grenser med andre reginale inndelinger. Således vil en løsning sm mfatter de tre fylkene, eventuelt med tillegg av Sirdal kmmune fr å få sammenfall med plitidistriktet, være enklest å gjennmføre. En reginalrefrm bør benyttes til å freta en pprydning gså i øvrige ffentlige institusjner ved at grensene samrdnes, slik det skisseres i Melding til Strtinget nr. 22 ( ): «Nye flkevalgte reginer rlle, struktur g ppgaver». Det vil si at de nye reginsgrensene i større grad sammenfaller med grensene fr plitidistrikter, dmstlsgrenser, helsereginer g så videre. Det vil ligge vesentlig samfunnsnytte i å etablere en "gjengs inndeling" av de ffentlige institusjnene på reginnivå, enten de har hvedvekt på tjenester eller myndighetsutøvelse. Karmøy kmmune mener at en frutsetning fr å få effekt av en reginal refrm er at reginnivået styrkes ved at det tilføres økte ppgaver g myndighet. En vil gså se det sm hensiktsmessig at fylkeskmmunen g fylkesmannsembetet slås sammen til en samlet enhet g at frvaltningsnivået rasjnaliseres ved at tilsyns-, innsigelser- g inngrepsmyndigheten på reginalt nivå samrdnes. Det vil kunne ha rasjnaliseringsgevinst gså fr kmmunene. En i framtidig refrm må ha fkus på å skape muligheter g ikke hinder. Nye reginsgrenser må derfr utnyttes til å skape bedre tilbud til flere, ikke til å skape grenser mellm mennesker, tjenester g rettigheter. Dette gjelder særlig på mråder sm utdanning, samferdsel g helse. Det er ptensielle ulemper med å etablere større enheter. Den fremste mener Karmøy kmmune er «lengre avstand til makta». Det innebærer frykten fr at det blir lengre å reise fr å gjøre sin sak gjeldende, det være seg på plitisk eller administrativt nivå. Karmøy kmmune mener det er ptensielle ulemper sm kan avbøtes. En kan tenke seg desentraliserte løsninger ved at møter hldes på frskjellige steder i reginen, at

6 publikumsrettede tjenester i nen grad blir samrdnet g desentralisert eller rganisert mbilt g gjennm økt grad av digitalisering. Det er ingen tvil m at kmmunikasjn g infrstruktur, næringsstruktur g bsettingsstrukturerer har endret seg en del siden dagens reginsinndeling i hvedsak ble lagt fr 172 år siden. Bare ganske få av fylkeskmmunenes g fylkesmannens virksmhetsmråder er av en slik art at det er nødvendig å ppsøke «fylkeshvedstaden». De fleste tjenestene er spredd utver i frm av videregående skler, bussruter g så videre. Kun en liten del av reginens innbyggere vil nen gang ha behv fr «face-t-face»-kntakt med nen i reginens plitiske eller administrative ledelse, men møter reginen gjennm et desentralisert tjenestetilbud. At kmmunene av g til er nødt til å møte både fylkeskmmune g fylkesmann fr å avklare uverensstemmelser, kan enklest løses ved at innsigelsesmulighetene blir redusert. Fr øvrig kan kntakt gså mellm frvaltningsnivåene løses ved hjelp av "avdelingskntrer", mbile enheter g økt grad av digitalisering. Det må være en klar frutsetning at tjenestetilbudet frblir minst like gdt både i kvalitet, vlum g distribusjn. Med en mer rasjnell enhet vil det kunne frigjøres ressurser til å bedre tjenestene, kanskje gså gjøre dem mer desentraliserte enn i dag. Det kan skape muligheter fr nye tjenester sm det i dag er fr få brukere, fr dyrt eller fr små fagmiljøer til å skape. Fr Karmøy kmmune har det vært en frutsetning fr en sammenslåing med andre fylker at det sm i dag er Rgaland hldes samlet.

7 Dkd (16/4467-1) REGIONREFORMEN I ROGALAND HØRING AV ULIKE ALTERNATIV FOR FRAMTIDIG STRUKTUR PA DET REGIONALE FOLKEVALGTE NIVAET FYLKESORDFØRER )(! fl. 1 KI.K(1 \I \II. '. I Adresseliste 5-610&/I 023- g 13 Stavanger Deres ref.:saksbehandler:kjell-ove Hauge Direkte innvalg: Saksnr. Løpenr. Arkivnr. 14/ / REGIONREFORMEN I ROGALAND HØRING AV ULIKE ALTERNATIV FOR FRAMTIDIG STRUKTUR PA DET REGIONALE, FOLKEVALGTE NIVAET 2 Sm en ppfølging av regjeringens arbeid med Kmmunerefrmen ble det smmeren 2015 startet en tilsvarende prsess med en Reginrefrm. Kmmunal- g mderniseringsminister Jan Tre Sanner inviterte da alle landets fylkeskmmuner til å starte nabpraten med sikte på å vurdere ulike frmer fr nye fylkesknstellasjner. Gjennm regjeringens framleggelse av St.meld.22 ( ) i april 2016 (Nye flkevalgte reginer rlle, struktur g ppgaver) samt påfølgende behandling i Strtinget i juni ble det uttrykt en målsetting m en framtidig struktur på m lag 10 reginer i Nrge. Regjeringen vil legge fram en St.prp. m både Kmmunerefrmen g Reginrefrmen våren 2017 med sikte på endelig Strtingsvedtak i juni Refrmenes virkningstidspunkt vil være fra b-41f516026d26: 898a80e9-d6c dd 363#2525 Fylkestinget i Rgaland vedtk 1. mars 2016 at en var psitiv til nabprat med de andre Vestlandsfylkene g Agderfylkene. I periden mars-september er det gjennmført frhandlinger mellm Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane fylkeskmmuner sm munnet ut i en intensjnsplan fr sammenslåing I samme peride er det gjennmført samtaler med Agder-fylkene. Etter plitisk behandling i fylkestinget 25.ktber 2016 sendes med dette følgende fem alternativ fr framtidig reginal struktur på høring: Vestlandsreginen - sammenslåing av Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane. Rgaland fylkeskmmune frtsetter sm egen regin. Rgaland pluss mindre utvidelser sm sammenfaller med grensene fr Sør-Vest plitidistrikt. Rgaland g Hrdaland. Rgaland g Agder, frtrinnsvis Vest-Agder. POSTADRESSE Pstbks 130 Sentrum 4001 Stavanger E-POST: firmapst rgfk.n BESØKSADRESSE Arkitekt Echffsgt.1 Stavanger TELEFON ORGANISASJONSNR INTERNETT: BANKGIRO:

8 Alternativene er nærmere beskrevet i fylkesrådmannens saksfrelegg til fylkesutvalg g fylkesting sm ligger på Her er gså intensjnsplanen fr sammenslåing av Vestlandsfylkene lagt inn. Vi ber m begrunnede synspunkt på preferanser fr de ulike alternativene. Med utgangspunkt i sentralt fastsatte tidsfrister må fylkestinget sluttbehandle saken i sitt desember-møte ( ). Høringsfristen settes til Høringsuttalelser sendes til firmapst@rgfk.n. Høringsuttalelsene sammen med resultatene fra en innbyggerundersøkelse, sm vil bli gjennmført i nvember, vil inngå sm en del av grunnlaget fr endelig beslutning i fylkestinget i desember Slveig Ege Tengesdal fylkesrdfører Trnd Nerdal fylkesrådmann 3 898a80e9-d6c ddb-41f516026d26 Dette dkumentet er gdkjent elektrnisk g har derfr ingen signatur. 363#2526

9 Side 1 av 9 Sgn g Fjrdane fylkeskmmune Hrdaland fylkeskmmune Rgaland fylkeskmmune INTENSJONSPLANFORSAMANSLÅINGAV SOGNOGFJORDANE, HORDALAND OGROGALAND INNHALD 1. Innleiing 2 2. Mål fr samanslåing 2 3. Eit nytt reginalt flkevalt nivå på Vestlandet Reginensitt namng merke 3.2 Representantari regintinget 3.3 Reginensi valrdning 3.4 Plitiskstyrefrm 3.5 Reginensitt administrasjnssenterg plitiskleiing 3.6 Regintingetsinesamlingarg utvalasinemøte 4. Leiing,rganisering,arbeidsdeling 5 5. Framtidig tenesteytingi Vestlandsreginen 6 6. Tilsette 6 7. Øknmi 7 8. Samanset ting av fellesnemndfr vergangsperidenmt Val av nytt reginting Premisserfr Vestlandsreginen

10 Side 2 av 9 1. INNLEIING Fylkeskmmunane i Sgn g Fjrdane, Hrdaland g Rgaland vil slå saman dei tre fylka frå Dagens tre fylkeskmmunar vert då erstatta av ein ny regin sm dekker stre deler av Vestlandet; Vestlandsreginen. Intensjnsplanen dannar grunnlaget fr vedtak m samanslåing. Vedtaka vert gjrt i dei respektive fylkestinga etter at det er gjennmført ei ffentleg høyring av planen hausten Dei tre fylkestinga søkjer så Strtinget m å bli slegne saman i ein ny flkevald regin. Fylkestinga i Sgn g Fjrdane, Hrdaland g Rgaland set sm vilkår fr å etablere ein Vestlandsregin med til saman 1,1 mill. innbyggarar, at vi får verført ansvaret fr fleire stre samfunnsppgåver, samt at vi får behalde dei viktigaste ppgåvene vi har i dag. 2. MÅL FOR SAMANSLÅING Overrdna mål Vestlandsreginen skal vere ein sterk, attraktiv g kmpetent samfunnsutviklar g tenesteytar under reginal flkevald styring. Hvudmål 1 Sterkare demkrati gjennm ein ny flkevald regin Vestlandsreginen skal ha større demkratisk påverknad reginalt g nasjnalt, g skal sikre fleire statlege ressursar, etableringar g pririteringar på Vestlandet enn det fylkeskmmunane kunne fått til kvar fr seg. Delmål Viktige samfunnsppgåver blir verførte frå statleg til reginalt flkevalt nivå, g desse vert sett i samanheng med fylkeskmmunane sine nverande ppgåver g ansvarsmråde. Plitiske g administrative nettverk skal vidareutviklast g styrkast. Hvudmål 2 Framtidsretta samfunnsutvikling på Vestlandet Vestlandsreginen skal sikre g utvikle gde g vekstkraftige lkalsamfunn g sterke bymråde. Delmål I samarbeid med kmmunar g andre samfunnsaktørar skal Vestlandsreginen sikre busettingsmønster, attraktivitet g eit allsidig næringsliv i heile reginen. Vestlandsreginen leier ein reginal partnarskap sm utviklar berekraftige g miljøvenlege bymråde sm sentra fr næringsliv, kultur g høgare utdanning. Verkemiddelapparatet fr næringsutvikling g innvasjn skal i større grad bygge pp under dei reginale partnarskapane sine satsingsmråde. Vestlandsreginen skal medverke til å etablere ein gd g tydeleg balanse mellm dei stre bymråda. Hvudmål 3 Høg kvalitet i tenestene Vestlandsreginen skal vidareutvikle g sikre høg kvalitet i dei reginale tenestene til innbyggjarane, rganisasjnane g næringslivet på Vestlandet.

11 Side 3 av 9 Delmål Vestlandsreginen skal tilby brukarnære g gde tenester innanfr ein effektiv g desentralisert tenestestruktur. Hvudmål 4 Strategisk infrastrukturbygging Vestlandsreginen skal sikre ein framtidsretta infrastruktur på Vestlandet, med mål m betra samband internt i reginen g gde kmmunikasjnar mt resten av landet g ut i Eurpa. Delmål Vestlandsreginen skal gjennm ei kntinuerleg satsing på infrastruktur g kmmunikasjnar nytte synergiar mellm vekstkraftige sentra g mlandet betre. Auka samhandling g utvida bu- g arbeidsmarknadsreginar skapar sjølvgenererande vekst- g utvikling. Realisering av pprusta g ferjefri E39 vil vere ein viktig faktr fr å utvikle Vestlandet sm nasjnal vekstregin. Vestlandet er samla m at det er vesentleg med gde sambindingsvegar aust-vest, g at dei hvudkrridrane sm vert valde dekker reginen samla best muleg. Gjennm strategisk infrastrukturplanlegging skal vi i større grad få tilgang til, g nytte, tilgjengelege ressursar g all tilgjengeleg kmpetanse i reginen. Eit sentralt element i satsinga er ein sterkare digital infrastruktur, nk sm styrkar reginen sin attraktivitet fr busetnad g næringsetableringar. Hvudmål 5 Kultur g identitetsbygging Vestlandsreginen skal bidra til å bygge ein sterkare felles kultur g identitet på tvers av dagens fylkesgrenser, utan at dette går ut ver innbyggarane sin identitet til lkalsamfunna dei bur i. Vestlandsidentiteten har lange histriske tradisjnar. Frå demkratisk samling g utvikling i mellmalderen til å vere ein landsdel med str grad av internasjnalt samarbeid g handel i vår tid. Nynrsk har vre, g er, ein viktig felles identitetsbyggar. Lkale skilnader i kultur vil, g skal framleis vere, viktig g eit felles mål å ta vare på. Delmål Vestlandsreginen skal utviklast sm merkevare g symbl. Eit breitt g mangfaldig kulturtilbd skal sette Vestlandsreginen på kartet sm ein sterk g inkluderande kulturfrmidlar. Hvudmål 6 Berekraftig frvaltning av samla ressursar Vestlandsreginen skal, innanfr strukturane sm vert valde, sikre ei betre frvaltning av dei samla ressursane på Vestlandet enn dagens fylkeskmmunar gjer kvar fr seg, der kmpetansen g ressursane i heile reginen vert nytta. Delmål Naturgjevne føresetnader g menneskelege ressursar på Vestlandet skal nyttast på ein heilskapleg g berekraftig måte. Faglege g administrative ressursar i Vestlandsreginen skal nyttast gjennm ei desentralisert rganisering g effektiv samhandling.

12 Side 4 av 9 3. EIT NYTT REGIONALT FOLKEVALT NIVÅ PÅ VESTLANDET 3.1 Vestlandsreginen sitt namn g merke Fylkestinga går inn fr at den nye reginen sitt namn blir Vestlandsreginen. Fellesnemnda får i ppgåve å føreslå eit nytt fylkes-/reginvåpen sm kan vere eit samlande symbl fr dei tre nverande vestlandsfylka. 3.2 Representantar i regintinget Fylkestinga i Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane går inn fr at regintinget får 71 representantar. Fellesnemnda får i ppgåve å avklare talet nærare, g skal vidare sjå dette i samanheng med kap. 3.3 i intensjnsplanen (valrdning). 3.3 Reginen si valrdning Ein Vestlandsregin vert etablert sm éin samla valkrins. Ordninga trer i kraft fr regin-/fylkestingsvalet hausten 2019 sm gdkjend vergangsrdning, g fr Strtingsvalet etter at Strtinget har gjrt nødvendige grunnlvsendringar knytt til den nrske valrdninga. Ei slik rdning vil vere i tråd med, g ei vidareføring av, gjeldande nrsk vallv, men grenseinndelinga må justerast gjennm grunnlvsendring. Dersm Strtinget vedtek ein lvprpsisjn i 2018 sm pnar fr ei valrdning med utjamningsmandat, t.d. med tre representantar/mandat frå kvart av dagens fylke, vil Vestlandsreginen vurdere å nytte ei slik valrdning frå g med hausten Plitisk styringsfrm Fylkestinga i Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane går inn fr at frmannskapsmdellen vert lagt til grunn sm plitisk styringsfrm fr den nye reginen. 3.5 Reginen sitt administrasjnssenter g plitisk leiing Bergen vert administrasjnssenter fr Vestlandsreginen, med lkalisering av rådmannsfunksjn g plitisk leiing. 3.6 Regintinget sine samlingar g utvala sine møte Regintinget skal ha årlege samlingar i Leikanger/Førde, Bergen g Stavanger. Samlingar utver dette vert lagt til administrasjnssenteret. Reginutvalet sine møte vil i hvudsak vere lagt til administrasjnssenteret. Møta i hvudutval fr næring, pplæring g kultur g idrett vil sm hvudregel bli lagt til Stavanger. Møta i hvudutval fr samferdsle vil sm hvudregel bli lagt til Leikanger/Førde.

13 Side 5 av 9 4. LEIING,ORGANISERINGOGARBEIDSDELING Denplitiskerganiseringainnebereit reginting,eit reginutvalgfølgjandefire hvudutval: Samferdsle Næring Opplæring Kultur g idrett. Fellesnemndafår i ppgåveå fremje frslagtil denendelegeplitiskerganiseringainnanfrdesse rammene.i dennevurderingaskalgsåtannhelsetenestag allenyeppgåvertil det reginaleflkevalde nivåetvurderast. Reginutvaletg administrasjnssjefenvil haansvarfr verrdnastrategisksamrdningg styringav Vestlandsreginen. Dettemfattar ansvaretfr mellmannafølgjandestrategiskesamrdningsmråde: Reginutvalet: Reginalplanlegging Øknmiskplanlegging Klimag miljø Flkehelse Administrasjnssjefen: Strategiskplanleggingg utvikling Øknmiskstyring HR IKT Bygg- geigedm Kmmunikasjn Andresektrvergripandefunksjnarsmflkehelse,klimag miljø. Hvudutvalsstrukturendannarutgangspunktetfr administrativrganisering(leiingsdeling). Hvudutval Næring Opplæring Samferdsle Kulturg idrett Administrativleiing(gegrafiskplassering) Rgaland Rgaland Rgaland:Kllektivtransprt SgngFjrdane: Veg SgngFjrdane: Kultur Rgaland:Idrett Eislikadministrativrganiseringskalivaretabådestrategiskegperativefunksjnar.Oppgåverinnanfr dei sentralefagmrådaskalframleiskunneutførasti alledei tre fylka.

14 Side 6 av 9 5. FRAMTIDIG TENESTEYTING Vestlandsreginen vidareutviklar tenestetilbdet gjennm ein brukarnær g desentralisert struktur. Vestlandsreginen skal yte best muleg tenester g service verfr innbyggarane på Vestlandet gjennm: Ein skulestruktur med eit breitt g likeverdig tilbd med fridm til å velje studieprgram Eit effektivt, miljøvenleg g framtidstidsretta kllektivtransprtsystem Ein kvalitativt gd standard på vegnett g ferjesamband Eit kulturtilbd med gde g tilgjengelege idrettsanlegg Samrdning på tvers av sektrar skal vere eit priritert g tydeleg kjenneteikn ved Vestlandsreginen si framtidige tenesteyting. Beflkningsutviklinga legg premissar fr reginen si dispnering av øknmiske ressursar, g er med på å legge rammene fr tenestetilbdet g reginalt utviklingsarbeid. Det vil vere viktig å finne ein gd balanse i bruken av ressursar retta mt strbyane g distrikta. 6. TILSETTE Vestlandsreginen skal utøve ei styrkt reginalplitisk rlle sm samfunnsutviklar g tenesteleverandør. Dette vil innebere ein større rganisasjn g langt fleire tilsette enn det dei tre fylkeskmmunane kvar fr seg har erfaring med å handtere i dag. Eit viktig mål med samanslåinga er å skape betre føresetnader fr ein kmpetent g effektiv administrasjn g tenesteprduksjn, med attraktive g utviklande arbeidsplassar. Ingen sm er tilsette i dei tre fylkeskmmunane på samanslåingstidspunktet skal kunne seiast pp sm følgje av samanslåinga. Endringar i stilling g arbeidsppgåver må likevel kunne reknast med. Medarbeidarar sm eventuelt blir vertalige sm følgje av «dublering» eller behv fr ny rganisering, vil få tilbd m annan høveleg stilling med utgangspunkt i kmpetanse g arbeidserfaring etter på førehand haldne samtalar g drøftingar i samsvar med avtaleverk. Vernet mt ppseiing av medarbeidarar sm eventuelt blir vertalige sm følgje av samanslåinga, skal vare i 5 fem år frå samanslåingsdat. Ein skal i størst muleg grad nytte naturleg avgang sm eit aktivt verkemiddel fr å unngå ppseiing av tilsette i ein eventuell nedbemanningsprsess. Dersm lkalisering av arbeidsplassar medfører endra arbeidsstad fr nverande tilsette, skal det leggjast til rette fr fleksible vergangsrdningar slik at den tilsette får ei mglegheit til å halde fram med å jbbe i den nye reginen. Periden fr slike vergangsrdningar skal ha 5 fem års varigheit frå samanslåingsdat. Generelle g spesielle vergangsrdningar av denne typen vert fastsette etter nærare drøftingar med dei sm vert berørte g med tillitsvalde. Ingen tilsette skal få frringa sine løns- g arbeidsvilkår sm følgje av samanslåinga. Det vert sett ned ei partssamansett arbeidsgruppe sm skal utvikle ein felles lønsplitikk g få til ei harmnisering av dei tilsette sine løns- g arbeidsvilkår der dette er rimeleg. Partane skal frhandle fram felles retningsliner fr handsaming av vertalige, der ein mellm anna tek msyn til rimeleg reisetid ved tilbd m endra arbeidsstad. Samanslåinga skal ikkje svekke rlla til arbeidstakarrganisasjnane. Ein skal utøve samråding med representasjn frå dei eksisterande fylkeskmmunane i den nye Vestlandsreginen. Dersm den nye reginen får fleire administrative nivå, må ein sikre ressursar til tillitsvalde gså på desse nivåa, slik at samråding mellm tilsette g arbeidsgjevar kan gå føre seg her. Ressursane til tillitsvalde på alle nivå skal ppretthaldast (minst) sm i dag.

15 Side 7 av 9 7. ØKONOMI Dispnibel frmue m.m. frå dei tre fylkeskmmunane skal frå dispnerast av det nye regintinget til beste fr innbyggjarane, samfunn g næringsliv i heile den nye Vestlandsreginen. Då Sgn g Fjrdane fylkeskmmune har relativt høge nett frmuesverdiar g høge lkale inntekter i frm av aksjeutbytte g knsesjnskraftvinst, blir fylket gitt høve til å byggje pp investerings- g dispsisjnsfnd fram mt reginetableringa i Heile beløpet frå salet av Fjrd1 AS skal kunne inngå i eit slikt fnd. Fndsmidlane skal kunne nyttast til særskilde investerings- g utviklingsprsjekt i fylket. Det samla fndsbeløpet skal ikkje kunne verstige 1,5 mrd.kr. Fellesnemnda får i ppgåve å utarbeide frslag til vedtekter fr fndet. Regintinget vil frvalte fndet, men kan ev. delegere denne ppgåva til eit eige fndsstyre. 8. SAMANSETTING AV FELLESNEMND FOR OVERGANGSPERIODEN I arbeidet med innføring av Vestlandsreginen vert det ppnemnd ei fellesnemnd sm går ut frå dei tre nverande fylkestinga i samsvar med rdningane nedfelte i Inndelingslva. Nemnda skal vere samansett av til saman 30 medlemer frå fylkestinget i Sgn g Fjrdane, Hrdaland g Rgaland, med følgjande frdeling av representantar: Fellesnemnda skal til saman ha 30 medlemer frdelt på følgjande måte: Sgn g Fjrdane: 7 representantar Hrdaland: 12 representantar Rgaland: 11 representantar Under fellesnemnda skal det settast ned eit arbeidsutval med 11 medlemer frdelt slik: Sgn g Fjrdane: 3 representantar Hrdaland: 4 representantar Rgaland: 4 representantar Leiar i arbeidsutvalet er ikkje fastsett. Arbeidsppgåver g fullmakter fr fellesnemnda vert fastsett i reglement sm må vedtakast i dei respektive fylkestinga. 9. VAL AV NYTT REGIONTING Fylkestinga går inn fr at representantar til det nye regintinget vert valde gjennm valet hausten 2019, g at knstituering av det nye regintinget vert gjrt seinast

16 Side 8 av PREMISSER FOR VESTLANDSREGIONEN Fylkestinga i Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane sluttar seg til intensjnsplanen, g stiller følgjande premisser fr å etablere Vestlandsreginen: a) Viktige samfunnsppgåver blir verført frå statleg til reginalt flkevalt nivå, g desse vert sett i samanheng med sentrale ppgåver g ansvarsmråde sm fylkeskmmunane n har. b) Det er ein føresetnad at ansvaret fr kllektivtransprt g vidaregåande pplæring framleis skal liggje til reginen/fylkeskmmunane. c) Reginen skal ha ansvaret fr den ffentlege tannhelsetenesta. d) Rgaland, Hrdaland g Sgn g Fjrdane fylkeskmmunar føreset at fylka i sin heilskap inngår i den nye Vestlandsreginen. e) Dei tre fylkeskmmunane legg til grunn at fylkesmannsembetet får ei rganisering g ei reginal inndeling sm samsvarer med det nye flkevalde reginale nivået sin gegrafiske struktur. Det vert lagt til grunn at fylkesmannsembetet skal ha ei desentralisert frvaltning lkalisert i dagens fylke, med leiing frå Sgn g Fjrdane.

17 Side 9 av 9 Førde, 15. september 2016 Jenny Følling Fylkesrdførar Sgn g Fjrdane Anne Gine Hestetun Fylkesrdførar Hrdaland Slveig Ege Tengesdal Fylkesrdførar Rgaland (sign.) (sign.) (sign.) Intensjnsplanen er signert med atterhald m at denne vert gdkjend i fylkestinga i Sgn g Fjrdane, Hrdaland g Rgaland.

18 SAKSPROTOKOLL - REGIONREFORMEN I ROGALAND - HØRINGSSVAR Frmannskapet behandlet saken den , saksnr. 169/16 Behandling: Grønningen (SP) fremmet følgende frslag til høringsuttalelse: - En reginrefrm må ha lkal frankring blant innbyggerne. Rgaland Fylkeskmmunes innbyggerundersøkelse viser kun 14% støtte fr en Vestlandsregin. Dette betyr at det er str skepsis i fylket, g det må tas hensyn til. - Det mangler frpliktelser fra regjeringen på hva de nye strreginene skal få av ppgaver. Dette må på plass før en knstruerer en ny Vestlandsregin. - Refrmen bærer preg av hastverk, den fører til knsentrering av makt g den fører til meir sentralisering. Faren fr økt byråkrati er til stede. - På bakgrunn av dette vil Karmøy Kmmune anbefale at Rgaland fylke blir en egen regin med visse mindre grensejusteringer. Innstillingen vedtatt med 8 stemmer (Ap 4, KrF 1, V 1, FrP 1 g UA 1) mt 1 stemme (SP) fr frslaget fremmet av Grønningen. Vedtak: Karmøy frmannskap sender vedlagte høringssvar knyttet til «Reginrefrmen i Rgaland».