Flatanger Formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Planlegging av temamøte om kommuneøkonomi i kommunestyret Olav Jørgen Bjørkås Leder Brit Fløan Øie sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 49/12 Innhold Referatsaker RS 60/12 Fløanskogen - planlegging/delutbygging - budsjettjustering/oppstartsvedtak RS 61/12 RS 62/12 RS 63/12 RS 64/12 Gjennomføring/oppfyllelse av pålegg Forslag til endring i forskrift om klagenemd for offentlige anskaffelser (KOFA) Nedsettelse av arbeidsgruppe med mandat som grunnlag for opprettelse av kommunal Facebook-side. Merknader til innkomne høringsuttalelser RS 65/12 KLP tilbakeføring av overskudd for 2011 RS 66/12 RS 67/12 RS 68/12 RS 69/12 RS 70/12 RS 71/12 RS 72/12 PS 50/12 PS 51/12 PS 52/12 PS 53/12 PS 54/12 PS 55/12 Informasjon fra Finansdepartementet vedr eiendomsskatteregler Vergemålsreformen - informasjonsbrev til kommunene og overformynderiene sommeren 2012 Tilskudd til etablering av frivilligsentral - avslag på søknad Kommuneproposisjonen 2013 og revidert nasjonalbudsjett 2012 Invitasjon til å delta i programmet "Saman om ein betre kommune" Innføring av nytt elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA) Sametingsvalget - endringer i forskrift om valg til samtinget - høring Valg av utvalg av faste møtefullmektige til forliksrådet for perioden Deltakelse i utredningsprosjekt om felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Revisjon av kommunal planstrategi Arbeidsplan for deltakelse i prosjektet; Økt boligetablering i distriktet Mandat, organisering og framdriftsplan for utredningsarbeidet som skal danne grunnlag for beslutningen om evt. søknad om medlemsskap i Midtre Namdal Samkommune. Garanti for lån. MN Vekst Lukket

3 PS49/12Referatsaker RS60/12Fløanskogen-planlegging/delutbyggingbudsjettjustering/oppstartsvedtak RS61/12Gjennomføring/oppfyllelseavpålegg RS62/12Forslagtilendringiforskriftomklagenemdforoffentligeanskaffelser (KOFA) RS63/12Nedsettelseavarbeidsgruppemedmandatsomgrunnlagfor opprettelseavkommunalfacebook-side. RS64/12Merknadertilinnkomnehøringsuttalelser RS65/12KLPtilbakeføringavoverskuddfor2011 RS66/12InformasjonfraFinansdepartementetvedreiendomsskatteregler RS67/12Vergemålsreformen-informasjonsbrevtilkommuneneog overformynderienesommeren2012 RS68/12Tilskuddtiletableringavfrivilligsentral-avslagpåsøknad RS69/12Kommuneproposisjonen2013ogrevidertnasjonalbudsjett2012 RS70/12Invitasjontilådeltaiprogrammet"Samanomeinbetrekommune" RS71/12Innføringavnyttelektroniskvalgadministrasjonssystem(EVA) RS72/12Sametingsvalget-endringeriforskriftomvalgtilsamtinget-høring

4 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Valg av utvalg av faste møtefullmektige til forliksrådet for perioden Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 50/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling når det gjelder representanter. I tillegg informeres om følgende: Med hjemmel i forliksrådsforskriften 3 informeres om følgende: Medlemmene skal i den enkelte sak være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Valg av utvalg av faste møtefullmektige til forliksrådet for perioden Saksopplysninger Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådene. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Medlemmer i utvalget, er på forespørsel, representanter for partene som av ulike årsaker ikke selv kan møte i utvalget. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andres interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser. Kommunens ansvar for fullmektigene vil være begrenset til å utvise rimelig aktsomhet ved utvelgelsen og til å fjerne vedkommende fra utvalget dersom man får kjennskap til forhold som gjør det utilrådelig at han eller hun fortsatt er medlem. Kommunen er ansvarlig for at medlemmene får beskjed om oppnevnelsen og de plikter dette innebærer, og for at sekretariatet får en oversikt over utvalgsmedlemmene. Godtgjørelse til møtefullmektig dekkes av vedkommende part. Verken kommunen eller sekretariatet har noe ansvar for vederlaget eller noen plikt til å formidle betaling fra parten til møtefullmektigen. I siste periode har medlemmer til utvalg for faste møtefullmektige bestått av: 1. Anne Laukvik, 7745 Oppland 2. Kari Imsgaard, 7777 Nord-Statland 3. Otto Sandnes, 7770 Flatanger Vurdering Formannskapet bør her vurdere om en skal komme skal avgi direkte innstilling i saken til kommunestyret, eller om det overlates til valgkomiteen å avgi innstilling til kommunestyret. Rune Strøm Rådmann

6 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Deltakelse i utredningsprosjekt om felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 51/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune deltar i utredningsprosjekt om felles brann- og redningsvesen i Namdalen i tråd med prosjektplan, vedtatt i Region Namdal Kommunal egenandel på kr ,- innarbeides i kommunebudsjettet for 2013.

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Utredning om felles brann - og redningsvesen i Namdalen S Deltakelse i utredningsprosjekt om felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Region Namadal Vedlegg 1 Utredning om felles brann- og redningsvesen 1 Namdalen 2 PROSJEKTPLAN Saksopplysninger Region Namdal (RN), som er sammensatt av alle ordførerne i Namdal, har stått bak utarbeidelse av en prosjektplan med sikte på et omfattende brann- og redningssamarbeid i hele Namdalen. Dette med bakgrunn i følgende vedtak i RN den : Region Namdal mener at kommunene i Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om prosess der dette utredes. Med utgangspunkt et mandat ble det nedsatt en arbeidsgruppe for utarbeidelse av prosjektplan som består av: Ståle Ruud, Namsos Kommune Hans Petter Haukø, Flatanger kommune Roger Bratland, Vikna kommune Kjell Brauten, Grong kommune Prosjektplanen foreligger nå og er vedlagt saken. Denne ble behandlet i Region Namdals møte , og det ble fattet følgende vedtak: Region Namdal har i møte behandlet prosjektplan for utredning av felles brann- og redningstjeneste i Namdalen. Region Namdal vil anbefale at utredningen igangsettes med foreslått organisering, økonomiske rammer og fordeling av kostnader. Saken oversendes kommunene med anbefaling om at det fattes vedtak om å delta i utredningsprosjektet og at det bevilges midler til utredningen etter tabell på s. 19 i prosjektplanen. Frist for tilbakemelding fra kommunene settes til Region Namdal søker på vegne av kommunene om skjønnsmidler fra fylkesmannen til delfinansiering av utredningsarbeidet. Dersom det blir innvilget skjønnsmidler fra Fylkesmannen, blir den kommunale medfinansiering redusert. RN vedtok videre at invitasjonen til å delta i utredningen også skulle sendes kommunene Osen og Bindal. Utredningsarbeidet er beregnet å inneha en totalkostnad på kr ,-, der alle deltakerkommuner bidrar med en lik grunnandel på kr ,-, resten fordelt relativt etter

8 antall innbyggere pr. kommune pr Dette medfører en kostnad på kr ,- for Flatanger kommune. Prosjektet består av 5 faser, nærmere beskrevet i vedlagte prosjektplan, og skal danne grunnlag for vedtak om framtidig organisering av brann og redningstjeneste i den enkelte kommune. I henhold til framdriftsplan legges det opp til at kommunene tar valg m.h.t. framtidig organisering etter forslag fra NR i kommunestyrets junimøte Kommunen deltar også med utredningskompetanse inn i prosjektet gjennom at vår brannsjef inngår i prosjektets arbeidsgruppe. Vurdering Pr i dag har kommunen et velfungerende brann- og redningsvesen, mye takket være god ledelse, organisering og øvingsstruktur, at en besitter arbeidstakere med kompetanse og interesse for området, samt at en innehar tilstrekkelig interesserte og kompetente personer som er villig til å inngå som mannskap. Imidlertid innehar også kommunen flere av de utfordringene som mange små og mellomstore kommuner sliter med; Innfri myndighetenes krav til kvalitet innen bemanning, kompetanse, forebygging, informasjon og risiko- og sårbarhetsanalyser. Ikke minst vil det være utfordringer i forbindelse med rekruttering av ledelsesressurser med riktig kompetanse, som kan kombineres med andre ansvarsområder i kommunen, når dagens ledelsesressurser om ikke mange år har gått ut av arbeidslivet. Til orientering kan framtidig mulig organisering av brann- og redningsarbeidet også skje gjennom deltakelse i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Eierkommuner i dette IKS er for tiden: Steinkjer, Inderøy, Snåsa, Verran og Osen. Dessuten har Namdalseid kommune besluttet å gå inn som eier/medlem fra og med Et annet alternativ vil være å organisere arbeidet på tilsvarende måte som dagens tjeneste altså i egen regi. Et bredest mulig beslutningsgrunnlag er å foretrekke for å kunne ta det beste valget for Flatanger kommune. Ut fra dette vil det nå være strategisk riktig og svært viktig for Flatanger kommune å delta i en prosess som kan danne grunnlag for å kunne ta et valg på framtidig organisering av kommunens brann- og redningstjeneste i samarbeid med namdalskommunene. Med bakgrunn i dette, innstiller rådmannen på kommunal deltakelse i utredningsprosjektet. Kommunal medfinansiering i prosjektet innarbeides i kommunebudsjettet for Rune Strøm Rådmann

9 Region Namdal y T JÇO 8 JUN 2012 Namsos Adressater: Namsskogan kommune v/rådmannen Høylandet kommune v/rådmannen Nærøy kommune v/rådmannen Grong kommune v/rådmannen Vikan kommune v/rådmannen Overhalla kommune v/rådmannen Lierne kommune v/rådmannen Røyrvik kommune v/rådmannen Fosnes kommune v/rådmannen Namsos kommune v/rådmannen Flatanger kommune v/rådmannen Namdalseid v/rådmannen Snåsa kommune v/rådmannen Leka kommune v/rådmannen Osen kommune v/rådmannen Bindal kommune v/rådmannen Utredning om felles brann- og redningsvesen 1 Namdalen Region Namdal består av 14 ordførere i Namdalen der også ordførerne i Osen og Bindal deltar. På initiativ fra Region Namdal har en arbeidsgruppe utarbeidet en prosjektplan for utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Prosjektplanen presenterer målsettinger, organisering, framdrifts- og finansieringsplan for prosjektet. Den gir også en gjennomgang av lovgrunnlag og utfordringer/kritiske suksessfaktorer for brann- og redningsvesenet i våre kommuner generelt og for prosjektet spesielt. Prosjektplanen ble behandlet i Region Namdals møte og det ble fattet følgende enstemmige vedtak: Region Namdal har i møte behandlet prosjektplan for utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Region Namdal vil anbefale at utredningen igangsettes med foreslått organisering, økonomiske rammer og fordeling av kostnader. Saken oversendes kommunene med anbefaling om at det fattes vedtak om å delta i utredningsarbeidet og at det bevilges midler til utredningen etter tabell på s. 19 i prosjektplanen. Frist for tilbakemelding fra kommunene settes til Region Namdal søker på vegne av kommunene om skjønnsmidler fra fylkesmannen til delfinansiering av utredningsarbeidet.

10 Ordførerne i Snåsa, Leka, Osen og Bindal var ikke til stede under behandling av saken. Prosjektplanen følger vedlagt. Region Namdal vedtok videre at invitasjonen til å delta i utredningen også skulle sendes kommunene Osen og Bindal. Dersom disse kommunene ønsker å delta, vil deres andel utgjøre hhv. kr for Bindal kommune og kr for Osen kommune. For de øvrige kommunene vises til tabell på s. 19 i utredningen. Det vil bli søkt fylkesmannen i Nord-Trøndelag om delfinansiering av prosjektet via skjønnsmidler. Dersom dette blir innvilget fra Fylkesmannen, blir den kommunale medfinansieringen redusert. Vi ber om tilbakemelding fra kommunene om de vil delta i en felles utredning innen Svar sendes til: Region Namdal v/tor Brenne Postboks 333, Sentrum 7801 Namsos Svar kan også sendes på mail tor.brenne midtre-namdal.no. Morten Stene (sign) Tor Brenne Leder Region Namdal Sekretær Region Namdal Kopi: Brannsjef Ståle Ruud, Namsos og Fosnes kommuner Brannsjef Hans Petter Haukø, Flatanger kommune Brannsjef Kjell Brauten, Grong og Høylandet kommuner Brannsjef Roger Bratland, Vikna og Leka kommuner Tillitsvalgt Terje Strømmen, Brannvesenet i Namsos

11 PROSJEKTPLAN UTREDNING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN I NAMDALEN

12 1. BAKGRUNN OG MÅL. 1.1 Bakgrunn Brann- og redningsberedskap og brannmyndighet er et offentlig ansvar med kommunene som sentrale aktører. For å innfri myndighetenes krav gitt i lover og forskrifter må alle kommuner kunne dokumentere god kompetanse og god kvalitet innen fagfeltet. I årsmeldingen for 2011 fra DSB framkommer det at små og mellomstore kommuner ikke greier å innfri myndighetenes krav til kvalitet innen bemanning, kompetanse, forebygging, informasjon og risiko- og sårbarhetsanalyser. I brannlovens 9 angis kravene til det enkelte brannvesen, mens det i 15 stilles krav om at kommuner skal samarbeide med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressursene. Dette er viktige elementer for å oppnå en god brann- og redningsberedskap. I Namdalen har vi en rekke små og mellomstore kommuner med de samme ovenfor nevnte utfordringene. Dette gjør at det fra fagsiden representert av brannsjefene i lengre tid har vært etterlyst et mer omfattende brannsamarbeid. I tillegg har ordførerne gjennom sitt etablerte forum " Region Namdal", fattet følgende vedtak: "Region Namdal mener at kommunene i Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om en prosess der dette utredes." På denne bakgrunn har ordførerne gjennom Region Namdal nedsatt ei arbeidsgruppe til å fremme en prosjektplan med sikte på et omfattende brann- og redningssamarbeid i hele Namdalen. 1.2 Mål Det ligger store utfordringer i å utrede et brann- og redningssamarbeid for hele Namdalen som skal tilfredsstille sentrale myndigheter, kommunene, innbyggerne og de ansatte. Det foreslås å sammenfatte samarbeidsprosjektets mål slik: Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann- og redning Å oppnå et tjenestenivå innen brann- og redning som gir alle innbyggere i Namdalen en større trygghet Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme Å etablere en brann- og redningsberedskap ogbrannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt arbeidsmiljø.

13 - 2. OMFANG OG AVGRENSING Hovedutredningen skal gjennomføres slik: Vedtatt prosjektplan skal danne grunnlaget for hovedutredningen og beslutningsgrunnlag for kommunene om de skal være med på utredningsarbeidet. Hovedutredningen skal danne grunnlaget for beslutning om det skal etableres felles brann- og redningsvesen i Namdal. 2.1 Mandat Region Namdal har i møte behandlet saken om utredning av et felles brann og redningsvesen i Namdal og gjort følgende vedtak: Region Namdal mener at kommunene i Namdalen bør vurdere regionalt brannsamarbeid og etablering av et brann- og redningsvesen i Namdal. Kommunene oppfordres til å slutte opp om en prosess der dette utredes. Det nedsettes et arbeidsutvalg bestående av: Ståle Ruud., Namsos kommune Hans Petter Haukø, Flatanger kommune Roger Bratland, Vikna kommune Kjell Brauten, Grong kommune AU i Region Namdal deltar som medlemmer i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal forberede en sak om utredning av felles brann- og redningsvesen og vurdere organiseringen. Namsos kommune er sekretariat. Arbeidsgruppen legger fram sitt arbeid for Region Namdal i løpet av sommeren møte med ordfører Morten Stene den er følgende presisert fra behandlingen i Namdal Region: Flere organisasjonsformer skal vurderes AU utgjør styringsgruppe for arbeidsgruppens arbeid i første fase Arbeidsgruppen konstituerer seg selv Arbeidsgruppen rapporterer til styringsgruppen Sekretariatet i AU er en ressurs også for arbeidsgruppen Arbeidsgruppen tar selv initiativ til involvering av tillitsvalgte

14 2.2 Lovgrunnlag Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) regulerer bla. kommunenes plikter på dette tjenesteområdet. 9. Etablering og drift av brannvesen Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Departementet kan gi forskrifter om etablering og drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifikasjoner. Fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen»: 1-1 «Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskrifien sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger.» 2-4 «Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifis krav til organisering, utrustning og bemanning oppfidles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal vcere koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, scerskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet.»

15 Arbeidsgruppen skjeler også i sitt arbeid til utfordringer og foreslåtte føringer St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 8. mai 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Regjeringen fastsetter i meldingen følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover: Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Utredning fra et utvalg oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II 17. desember 2010 Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 30. januar 2012 Utvalgets forslag i hovedtrekk: Prioritering av forebyggende arbeid Bedre ressursutnyttelse og samordning i kommunene Skadeforebyggelse må inn i sentralt regelverk innenfor helse- og omsorgslovverket og folketrygdloven Nasjonal satsing og fmansieringsordninger for oppgradering av boliger Utvikle bedre statistikk og kunnskap om risikofaktorer og årsaksforhold

16 NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2010 Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 29. februar 2012 Utvalgets vurderinger fremtidens utfordringer: Kommunal beredskapsplikt Forventet utvidet rolle og ansvar for brann- og redningsvesenene Teknologisk utvikling o Større krav til moderne utstyr Nødvendig framtidig kompetanse Kvalitativ heving av faglig kompetanse. Lenger formalisert utdanning, mer øvelser og faglig teori. 2.3 Arbeidsgruppen vil legge vekt på flere viktige prinsipper som får betydning for prosessen og endelig forslag: Lov og forskriftskrav Forslag som arbeidsgruppen utreder og foreslår skal være minimum i samsvar med de lovkrav som stilles til tjenestene. Om det foreslås tiltak/iøsninger som er ut over lovkrav skal dette begrunnes. Brukerperspektivet Regionale og lokale behov Kvalitet, nivå og omfang på tjenester skal være tilpasset lokale og regionale behov og være etterspurte. På sikt utarbeides regional ROS-analyse som grunnlag for best mulig beslutningsgrunnlag for målsettinger, prioriteringer og tilpasning av tjenestene i samarbeidsregionen Utredning av ulike organisasjonsformer I prosessen skal et utvalg mulige samarbeidsformer beskrives og vurderes. Kommuner samarbeider på mange forskjellige måter, fra det helt formløse samarbeid til samarbeid innenfor definerte selskapsformer. De mest alminnelige former for interkommunalt samarbeid er interkommunale styrer etter kommuneloven 27 og interkommunale selskaper etter lov om interkommunale selskaper. Dessuten finnes bestemmelser om interkommunalt samarbeid i enkelte andre lover som gjelder oppgaveløsning for kommunene.

17 Samarbeid mellom kommuner reguleres således både av kommunallovgivningen og av særlovgivningen. Realisme forslag må kunne gjennomføres i praksis o Den anbefalte løsning må framstå som en god og villet helhetlig løsning for kommunene som deltar i utredning av samarbeidet. Bl.a. vil kvalitet på tjenester, økonomi, sikring av politisk innflytelse og lokalpolitisk styring ha betydning. Framtidige utfordringer o Både i Stortingsmeldinger og NOU-er signaliseres økte krav og forventninger til tjenesteinnhold og kompetanse innenfor fagfeltet brann- og redning. Primærkommunene ved brann- og redningsvesenene er tillagt rollen som den viktigste tekniske redningsressursen. Forebyggende arbeid skal i tillegg styrkes. Dette er styringssignaler arbeidsgruppen vil vektlegge i sitt arbeid. Effektiv organisering og drift o Gjennom samarbeid forventes det "mer for pengene" og at stordriftsfordeler gir mulighet til effektiviseringer som flere små enheter ikke klarer hver for seg. Det søkes gode løsninger og arbeidsprosesser internt i driftsorganisasjonen for hele virksomhetsområdet som bør representere en framtidig merverdi for deltagende kommuner. Oppgaver som i dag ikke løses på en god nok måte/ikke utføres skal også ivaretas. Ansatte o I prosessen skal ansatte ha god informasjon om og sikres medvirkning i prosessen. Utredningen skal gi tydelige anbefalinger og forutsigbarhet i ft. hvordan nytt samarbeidsorgan og deltagende kommuner skal ivareta berørte ansattes rettigheter, interesser og plikter.

18 2.4 Prosjektfaser: Arbeidet foreslås inndelt i Faser: Fase I: Arbeidsgruppen konstituerer seg og det oppnevnes deltager fra ansattes organisasjon (Fagforbundet). Arbeidsgruppen utarbeider forslag til prosjektplan for arbeidet. AU framlegger prosjektplan til behandling i Namdal Region. Namdal Region behandler Prosjektplan for utredning av felles brann- og redningsvesen i Namdal. Saken oversendes til kommunestyrene for behandling eller returneres til arbeidsutvalget for forbedringer/endringer før sluttbehandling. Det enkelte kommunestyre tar stilling til om kommunen skal delta i og omfattes av utredningsprosessen eller ikke. Kommunene melder sine vedtak til Namdal Region. Fase II: Namdal Region behandler sak om revidert mandat og "veien videre" basert på vedtak evt. innspill fra kommunestyrene. AU og arbeidsgruppen tar arbeidet videre med innleie av ekstern konsulent til å bistå i prosessen og skrive detaljutredningen. Arbeidsgruppens forslag til oppdragsbeskrivelse for innleid konsulent skal godkjennes av AU før utlysning av konkurranse om oppdraget. Fase III: Detaljutredning. Denne skal bl.a. inneholde kapitler om: Beskrivelser av dagens situasjon og enkel regional ROS-analyse. Faktaopplysninger (nøkkeltall og statistikk) om de ulike kommunene som omfattes av utredningen. Krav til kommunene og virksomheten. Belyse beredskapsmessig status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Belyse brannforebyggende status, utfordringer og foreslå løsninger og tiltak. Herunder feiertjeneste. Kartlegge og belyse personalforhold, vaktordninger, kompetanse og rekruttering. Ledelse. Mulige organisasjonsmodeller for samarbeid. Herunder skisse til samarbeidsavtale/vedtekter. Økonomi. Budsjettoversikter for kommunene, drifts- og investeringsbudsjett for samarbeidet, balanse. Konsekvenser for kommunene. Faglige og økonomiske fordeler ved samarbeid.

19 - Oppsummeringer og anbefalinger. - Plan for oppstart og gjennomføring. - Vedlegg og kildehenvisninger. Fase IV: Arbeidsgruppen overleverer sin rapport med anbefalinger til AU. Region Namdal vedtar forslag til samarbeid som sendes kommunene til behandling. Kommunene behandler forslag til samarbeid om brann- og redningstjenesten i Namdal. Region Namdal initierer oppfølging av kommunestyrenes behandling. Fase V: Oppstart av samarbeid for de kommuner som har vedtatt deltagelse. Detaljplan for oppstart og gjennomføring. Tilrettelegging for driftsfase.

20 3. ORGANISERING Kommunene i Namdal Region mdat Region &marbeidsntdnffigen OtdfØrerne: ArbeidsUtva get Region..StåleRUUd,leder::Roger.:BratlanL: THJtsvatgt TerieStrømmen, Fagforbundet Komrnunene v/brannvesenet konsulent Ressursgrupper ettet behov

21 4. FREMDRIFTSPLAN OG MILEPELER (Tentativ) Aktivitet FASE I: nr. År Måned Dato 1 Konstituering av arbeidsgruppe (AG) med tillitsvalgt 2012 Mai 2 2 Forslag til prosjektplan Maifuni 3 Arbeidsutvalg (AU) behandler/godkjenner og fremlegger prosjektplan til behandling i Namdal Region (NR) Juni 4 NR behandler/godkjenner prosjektplan og oversender denne til kommunal behandlin Juni 26 Innen 5 Kommunen tar stilling om deltakelse i utredningsprosessen September ut. FASE II NR beslutter om det er grunnlag for utredning basert på 6 kommunestyrets vedtak og eventuelt å revidere mandat for det videre arbeid Oktober AU gir ut fra NR sin beslutning AG mandat til å foreta 7 innleie av konsulent og søker eksterne midler til utrednin en Oktober AG utarbeider oppdragsbeskrivelse som skal godkjennes av 8 AU før konkurranseutsettelse Oktober 9 AG antar konsulent Desember FASE III: 10 Detaljutredning 2013 Des./mai FASE IV: 11 AG gir anbefalinger til AU Mai 12 AU fremlegger sin anbefaling til NR Juni 13 Kommunestyret behandler forslaget fra NR Juni 14 NR initierer oppfølging av kommunestyrets behandling Oktober FASE V: 15 Innfasing av samarbeidende kommuner 2014 Januar

22 5. KRITISKE SUKSESSFAKTORER Kritiske suksessfaktorer for å nå målet om et felles brannvesen i Namdalen: 5.1 Samarbeidsvilje En flere eller alle kommunene i Namdal samarbeider allerede i dag innenfor følgende områder hva gjelder brann og redningsvesen: Beredskap mot akutt forurensning, som ivaretas av IUA Namdalen.( IUA - Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning). Namsos er vertskommune og ivaretar sekretariatet og brannsjefen i Namsos er leder. Unntaket er kommunen Bindal, som tilhører IUA-Helgeland. - Kommunene i Namdal eier og drifter Nord-Trøndelag 110-sentral. Sentralen har lokaler i den nye brannstasjon i Namsos. Brannsjefen i Namsos er leder. Sentralen selger tjeneste til øvrige brannvesen i Nord-Trøndelag. Innenfor regionen er det også etablert ulike samarbeid mellom en eller flere brannvesen om forskjellige lovpålagte oppgaver. Dette gjelder samarbeid mellom brannvesen i kommunene Grong/Høylandet og Lierne/Røyrvik, Vikan/Leka, Namsos/Fosnes. Det er også regionalpolitiske forankring i å utvikle et bredere regionalt samarbeid. Stortinget mener i 2011 som i 2010 at det bør utvikles et langt bredere interkommunalt samarbeid innen brann- og redningsvesenet. DSB mener At det må skapes større fagmiljøer At det må bli større og mer ressurssterke brannvesen At det er potensial for og nødvendig å utvikle regionens brann- og redningstjeneste Fagmiljøet kjenner hverandre fra før gjennom etablerte samarbeidsforum. Fagmiljøet er opptatt av god kvalitet på tjenestene og at denne står i forhold til samfunnsutviklingen og de forventninger som her stilles. Fagmiljøet har kommunisert stor enighet om at samarbeidet videreutvildes frem til et felles brannvesen for Namdalen. Drar denne prosessen ut i tid, så vil flere brannvesen bli nødt til å ta egne grep for å stå bedre rustet til å møte fremtidige krav og utfordringer.

23 5.2 Geografi Kommunene i Namdal grenser geografisk med hverandre og henger i dag naturlig sammen ved felles kommunikasjonssystem. Namsos som et strategisk knutepunkt i denne regionen. Hvis en eller flere kommuner ikke ønsker å delta i prosjektet om utredning av et felles brann- og redningsvesen, så kan det bli utfordrende hvis det skulle oppstå for "store hull" i den geografiske kommunikasjon. Det er således viktig at prosjektet er forankret høyt oppe hos alle involverte parter. 5.3 Robust og kompetent fagmiljø Et stort og robust fagmiljø vil bidra til kvalitetsheving og utvikling innenfor beredskap og forebyggende brannvern. Hele sfillinger i alle ledd vil sikre bedre kompetanse og økt profesjonalisering. Tilgangen og utnyttelsen av ressursene vil bli riktigere og bedre. Bedre rustet til å møte framtidige krav til brann- og redningstjenesten, samt mer attraktiv i forbindelse med rekruttering. Et stort og robust brannvesen vil være en betydelig ressurs for en kommunal kriseledelse hvor det kan bli behov for å iverksette nødvendig hjelp til kriserammede eller iverksette sikringstiltak eller tiltak for å begrense skader mm. Regionen har i dag nesten innbyggere. Kommunene i Namdal har relativt få innbyggere hver for seg med unntak av Namsos. Det gir føringer for at de fleste må gi sin tilslutning til prosjektet for å oppnå ønsket målsetting, men er ikke kritisk for å gjennomføre utredningen. 5.4 Økonomi Løsning av oppgaver i fellesskap vil medføre at driften av tjenesten blir mer effektiv. Om tjenesten nødvendigvis av den grunn blir rimeligere/dyrere vil bero på hvordan den enkelte kommune per i dag har organisert tjenesten for å ivareta lovpålagte oppgaver mm. Likeså hvilke investeringer som er gjennomført og hva som eventuelt står for tur. Kommunene rapporterer i dag kostra-tall innefor brannvem og redningstjenesten til Statistisk sentralbyrå. Tallene viser i dag store variasjoner for kommunene i Namdalen. Realismen i samarbeidet vil kunne bero på at en har forutsigbarhet for den økonomiske rammen.

24 5.5 Organisering Brannloven sier at kommunene innen en region har enplikt til å samarbeide om løsningen av brannvesenets oppgaver med sikte på økt slagkraft og en best mulig utnyttelse av kompetanse og ressurser. Loven forutsetter at kommunene selv finner frem til de beste måtene for slikt samarbeid. Kommuneloven gir kommunene relativt stor frihet til å organisere oppgaveløsningen slik den vil. I praksis vil det si at kommunene selv må finne den organisasjonsform de anser som mest hensiktsmessig for å løse oppgaven, men innenfor de rammer som gis av generelle lover om organisasjonsformer og av ulike særlover. Modellen skal tilfredsstille lovens krav om kommunalt ansvar samtidig som den må være rasjonell å administrere for kommunene. Eierkommunene skal kunne følge opp både administrativt, faglig og politisk, samtidig som den daglige ledelsen må frihet og ansvar når det gjelder daglig og faglig drift. Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. Valg av løsning beror på formålet med samarbeidet. Kommunenes interesser er først og fremst å fremme politiske/kommunale mål (ikke kapital/avkastning). Organisatorisk struktur og regelverk er ulikt tilpasset hovedmålsettingene. Eieres behov for innflytelse, styring og kontroll. Dilemma: Samarbeid Samarbeid innflytelse overgis til felleskapet skal miste innflytelse og kontroll Hvordan kan man sikre balanse? Viktig at eierkommunene ser oppgavene og tar ansvar for å fastsette overordnede rammer for eierorganet, vedtekter og samarbeidsoppgaver. Gode informasjonskanaler til og fra eierkommunens representant i eierorgan. Sørge for selv å ta initiativet til ønskede rammer for drift. Innspill fra DSB ved Kari Jensen: DSBs erfaring er at IKS er den mest robuste samarbeidsformen, den er da også spesielt tilpasset kommunale virksomheter. Også brukbare følelse for likeverdighet. Vertskommunemodellen er også rimelig grei, men her er det nok lett for at vertskommunen tar eller oppleves å ta mye styring. Sett fra den daglige og faglige driften av et brannvernsamarbeid, er både et IKS, et interkommunalt samarbeid og vertskommunemodellen hensiktsmessige organisasjonsformer som i varierende grad ivaretar både behovet for interkommunal styring og tydelig ansvarsdeling mellom eier(e)/styret og den daglige ledelsen.

25 For kommunens politiske og administrative ledelse vil interkommunalt samarbeid eller vertskommunemodellen ivareta behovet for løpende innflytelse og innsikt best. Hvis vertskommunemodellen velges, er det viktig at det er en vertskommune som er villig til å påta seg dette arbeidet. Ved valg av interkommunalt samarbeid, blir lokalisering av mindre betydning for driften, og den kommunen «lederbrannvesenet» har tilhold i vil i hovedsak ha samme ansvar som de øvrige kommunene. En forhåndsdefinert samarbeidsmodell kan utelukke full deltakelse og således svekke målet med prosjektet. Det er derfor viktig at prosjektet tar høyde for at det i den videre prosessen skal utredes flere mulige samarbeidsmodeller, men at en så tidlig som mulig gjør noen avgrensninger. De kritiske suksessfaktorer kan oppsummeres til følgende: - Politisk initiativ og handlekraft - Naturlig geografisk område - Rekruttering og etablering av et bedre kompetansemiljø Økonomi krav til effektivitet, realisme i evnen til gjennomføring Eierskap og forankring

26 6. MULIGE ORGANISASJONSMODELLER Kommunene selv må finne den organisasjonsforni de anser som mest hensiktsmessig for å løse oppgaven, men innenfor de rammer som gis av generelle lover om organisasjonsformer og av ulike særlover. Det finnes i dag mange måter for samarbeid mellom kommuner: kommunelovens 27 administrativt vertskommunesamarbeid (etter kommunelovens 28 b) vertskommunesamarbeid med felles politisk nemnd (etter kommunelovens 28 c) lov om interkommunale selskaper lov om aksjeselskaper lov om stiftelser administrativt vertskommunesamarbeid (etter kommunelovens 28 b) vertskommunesamarbeid med felles politisk nemnd (etter kommunelovens 28 c) samkommune Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. En forhåndsdefinert samarbeidsmodell kan utelukke full deltakelse og således svekke målet med prosjektet. Det er derfor viktig at prosjektet tar høyde for at det i den videre prosessen skal utredes flere mulige samarbeidsmodeller. Aksjeselskap I denne selskapsformen har eiere begrenset mulighet til å påvirke drift i selskapet under veis uten å gå via generalforsamling. Det vil også være uhensiktsmessig med en generalforsamling bestående av 14 ulike kommuner, og en slik modell vil ikke kunne gi eierkommunene likeverdig innflytelse. Stiftelse En stiftelse er en selvstendig enhet som kommunene ikke har annen innflytelse over enn gjennom vedtektsfesta valg til styrer og gjennom budsjettmessige overføringer. Modellen er lite egnet for en virksomhet der det er ønskelig med kommunal styring. Interkommunalt selskap IKS Et IKS eies av kommunene i fellesskap. Modellen forutsetter både et representantskap hvor alle eierne deltar, og et styre hvor et utvalg av eierne deltar. Et brannvernsamarbeid etablert som et IKS vil ha en selvstendig stilling som eget rettssubjekt - gjerne med sterk faglig styring. De fonnelle linjene går fra kommunestyrene til representantskapet. Interkommunalt samarbeid (kommunelovens 27) I følge kommunelovens 27 kan kommunene samarbeide om å etablere et felles interkommunalt beslutningsnivå:

27 To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra, eller oppløsning av, samarbeidet. Styret gis myndighet til å treffe avgjørelser som gjelder virksomhetenes drift og organisasjon, mens ansvaret for faglige vurderinger først og fremst ligger hos den daglige ledelsen. Alle samarbeidspartnere gis samme innflytelse over virksomheten, samtidig som den daglige ledelsen har ett styre og en styreleder å forholde seg til. Vertskommunemodellen I kommunelovens 28 (a-k) omtales vertskommunemodellen. Her heter det blant annet: " En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen." Vertskommunemodellen innebærer at samarbeidskommunene de1egerer faktiske oppgaver og beslutningsmyndighet til vertskommunen ved administrasjonssjefen innenfor den delegasjonen som ligger innenfor administrasjonssjefens myndighet. Samarbeidet må styres av en avtale melfom partene der det også er mulig å legge inn et styringsorgan. Modellen gir vertskommunen større innflytelse, men loven gir samarbeidskommunene mulighet til å utøve innflytelse i form av instrukser mv. Det vil være klare linjer mellom administrasjonssjefen og den daglige ledelsen av brannsamarbeidet.

28 Organisasjonsmodellene spenner fra forvaltningsorganer, som juridisk sett er en del av kommunene, og til selskaper og stiftelser som er egne rettssubjekter. Det anbefales at følgende samarbeidsmodeller utredes: IKS interkommunalt selskap Interkommunalt samarbeid Vertskommunemodellen 7. ØKONOMI Oppsatte budsjett er bygget på erfaringstall fra ulike prosesser, og ikke basert på innhentet tilbud fra konsulent. Verdisetting på eget arbeid er ut fra antatt påløpte hanns- og reisekostnader for arbeidsgruppen. Involvering av ansatte og ansattes representanter i kommunene underveis i utredningsprosessen er ikke forsøkt kostnadsvurdert. Det forutsettes at kommunenes involvering og deltagelse i fase I, II og III kan inngå som egenandeler.

29 Arbeidsgruppemøter Reiser Sekretariat Namsos Innleie konsulent Uforutsett MVA. av tjenestekjøp Sum kostnader RS Finansiering Egenandeler: Eget arbeid i arbeidsgruppen dekkes av de fire kommunene Reiser i arbeidsgruppen dekkes av de fire kommunene Sekretariatet dekkes av Namsos kommune Mva. refusjon økte kommunale utgifter Sum finansiert Fordeling økte kommunale utgifter Kommune Innbyggere Grunnkost Innb.andel Utgift 1703 Namsos Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Finansiert egenandel

30 Behovet for kommunal finansiering utgjør pt. ca. kroner samlet. I forslag til finansieringsmodell fordeles ca. 50 % av beløpet som et grunnbeløp og øvrig ca. 50% etter innbyggertall. Kommunene oppfordres til å føre timebruk og oversikt over andre påløpte kostnader i prosessen. Dette for å ha et best mulig komplett og dokumentert grunnlag for senere søknad om skjønnsmidler til prosjektet. I (mellom-) finansieringen legges til grunn at kommunene Namsos, Flatanger, Grong og Vikna bidrar med arbeidsinnsatsen i arbeidsgruppa vederlagsfritt inntil det evt. ytes skjønnsmidler til prosjektet. Dersom det ikke gis eksterne tilskudd dekker kommunene sine utgifter selv. Arbeidsgruppen anbefaler at det søkes fylkesmannen om skjønnsmidler både til utredningsfase og oppstart av fornyingsprosjektet - "Brannsamarbeid i Namdalen". Kommunenes egeninnsats både i form av arbeid og utgifter inngår da i grunnlaget for søknaden. 8. AVTALER Kommunene Namsos, Flatanger, Grong og Vikna forskutterer kostnader med utredningskompetanse og kapasitet til fase I, II, III og IV. Om det ikke oppnås eksterne økonomiske tilskudd til arbeidet, dekker de fire kommunene sine kostnader hver for seg.

31 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Revisjon av kommunal planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 52/ Rådmannens innstilling I samsvar med 10-1 i plan og bygningsloven starter Flatanger kommune arbeidet med utforming av Planstrategi I henhold til vedtatt delegasjonsreglement er formannskapet kommunalt planutvalg i saken. Framdriftsplan fram til endelig vedtak i kommunestyret, slik den fremgår av saksutredningen, vedtas.

32 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Plandokument, forslag S Revisjon av kommunal planstrategi Vedlegg 1 Forslag Planstrategi Saksopplysninger I h.h.t. plan og bygningsloven s 10-1; Kommunal planstrategi skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Planstrategien skal være retningsgivende for kommunens prioritering av planarbeid. Vurdering Kommunestyret vedtok gjeldende planstrategi i sak K 64/09 den I samme sak ble også planprogram for kommuneplanens samfunnsdel vedtatt. En omfattende prosess, med relativt bred medvirkning, ble deretter satt i gang, og revidert samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret den Ut fra dette, samt med bakgrunn i beskjedne administrative planressurser, anbefaler ikke rådmannen at en kjører en omfattende prosess i forbindelse med revidering av kommunal planstrategi. Rådmannen har i første omgang utarbeidet et forslag på revidert kommunal planstrategi. Dette bl.a. med utgangspunkt i føringer gitt i nylig revidert samfunnsplan. Revidert forslag følger vedlagt. Forslaget omhandler følgende hovedpunkter: Statlige og regionale føringer/forventninger Sentrale utviklingstrekk i Flatanger Sentrale utfordringer og muligheter i Flatanger Prioriterte planoppgaver.

33 Forslaget fra rådmannen konkluderer bl.a. med at en i inneværende kommunestyreperiode ikke skal underlegge kommuneplanen s samfunnsdel rullering/revidering. Dette betyr at denne skal gjelde for hele valgperioden. Videre konkluderes med at kommuneplanens arealdel tas opp til revidering Dette betyr at en for kommende budsjettprosess må avsette tilstrekkelige ressurser for en slik prosess. Formannskapet har i vedtatt delegasjonsreglement blitt tildelt myndighet og ansvar for kommuneplanarbeidet. Ut fra dette anbefales følgende prosess i det videre arbeidet med revidering av kommunal planstrategi: august. Formannskapets gjennomgang av administrativt forslag til kommunal planstrategi , vedtak på oppstart revidering, og vedtak på framdriftsplan august 11.september. Politisk arbeid i grupper, administrative interne innspill september. Formannskapet avgir innstilling til kommunal planstrategi. 4. Formannskapets innstilling legges ut på offentlig høring, samt sendes ut på høring til nabokommuner, statlige og regionale myndigheter med høringsfrist 15.oktober (minimum 30 dager) Oktober 23. Oktober. Rådmannens forberedelse av saken til formannskapet oktober. Formannskapet avgir endelig innstilling til kommunestyret Oktober. Kommunestyret behandler og vedtar kommunal planstrategi Rune Strøm Rådmann

34 Kommuneplan for Flatanger Kommune Forslag Planstrategi Vedtatt av Flatanger kommunestyre den Planstrategi Retningslinjer Samfunnsdel Arealdel Økonomiplan Temaplaner Budsjett / Årsplan Regnskap Årsmelding

35 2 Innholdsfortegnelse: Innledning Side 3 Statlige og regionale føringer/forventninger Side 4 Sentrale utviklingstrekk i Flatanger Side 5 Sentrale utfordringer og muligheter i Flatanger Side 7 Prioriterte planoppgaver Side 12 Vedlegg, statistikk Side 16

36 Innledning: Flatanger kommunestyre vedtok den i sak 64/09 Kommunal planstrategi og planprogram for samfunnsdelen av kommuneplanen. Planstrategien med planprogram dannet således grunnlag for full revidering av kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt av kommunestyret Videre konkluderte planstrategien at en i 2012 skulle revidere kommuneplanens arealdel som ble vedtatt av kommunestyret den Dette er imidlertid ikke igangsatt enda. Plan og bygningslovens 10-1 slår fast at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Framlagte dokument er ut fra dette en full revidering av tidligere vedtatt planstrategi. Hva er en kommunal planstrategi, lovgrunnlag mv. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Forenklet kan man kalle planstrategien for en plan for planleggingen. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige (eks. nasjonale forventninger) og regionale organer og nabokommuner. Kommunen kan også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Oppsummering: Kommunal planstrategi Lovhjemmel Plan og bygningslovens 10-1 Formål Politisk prioritering av planbehovet i kommunestyreperioden, og om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres Innholdskrav Vedtak om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, og et underlag som viser forutsetningene for vurdering av planbehovet Prosess Skal innhentes synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøre kjent i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Vedtak Kommunestyret Tidspunkt Innen ett år etter konstituering av kommunestyret og minst en gang i valgperioden. for vedtak Virkning Retningsgivende for kommunens prioritering av planarbeid 3

37 4 Statlige og regionale føringer/forventninger. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011). Her gir regjeringen klare forventninger til fylker og kommuner hva som bør tas hensyn til i regional og lokal planlegging innenfor følgende områder: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Sentrale utfordringer trukket opp i regional planstrategi for Nord-Trøndelag vedtatt av fylkestinget 13. Juni 2012 (Ikke godkjent i kongelig resolusjon enda): Barn og unges oppvekstvilkår Folkehelse Næringsliv Fornybar energi Sørsamisk næringsliv og kultur Arealbruk