Felles brann- og redningsvesen i Namdalen

Transkript

1 Felles brann- og redningsvesen i Namdalen Rapport og forslag til løsning fra rådmannsgruppen

2 1. Bakgrunn og historikk Region Namdal (ordførerne i Namdalen) initierte i 2012 et utredningsarbeid om et mulig brannsamarbeid i Namdalen. 13 kommuner vedtok å delta i utredningen. Mål for utredningsprosjektet var følgende: 1. Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brann og redning. 2. Å oppnå et tjenestenivå innen brann og redning som gir alle innbyggerne i Namdalen en større trygghet. 3. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme. 4. Å etablere en brann- og redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt faglig arbeidsmiljø. Utredningen var ferdig før sommeren 2013 og ble behandlet av Region Namdal i møte Region Namdal tok arbeidsgruppens rapport datert med anbefalinger til foreløpig orientering, og ba rådmennene i samarbeidende kommuner sørge for at de skisserte kostnader blir vurdert og at merverdier for kommunene blir synliggjort, samt vurdere videre prosess med blant annet personalmessig håndtering. Utredningen og vedtaket i Region Namdal ble presentert i et møte som rådmennene ble invitert til Det var kun 5 kommuner til stede på møtet. Det ble gitt signaler tilbake til arbeidsgruppen fra dette møtet bl.a. i forhold til kostnadsnivå og kostandsfordelingsmodeller som arbeidsgruppen hadde drøftet. Sammen med signaler fra møtet i Region Namdal reviderte arbeidsgruppen sin rapport pr Rådmenn i samarbeidskommunene ble invitert til nytt møte for gjennomgang og videre behandling av revidert rapport fra arbeidsgruppa. I løpet av sommer/høst 2013 vedtok Røyrvik og Lierne kommuner å gå inn i Inn-trøndelag brann- og redningsvesen IKS, slik at det da ble 11 kommuner i den videre prosessen i Namdalen. Kommunene som var representert i rådmannsmøtet drøftet spesielt arbeidsgruppas forslag til kostnadsnivå, kostnadsfordeling og kvalitet. Møtet ble enig om å nedsette en rådmannsgruppe med følgende mandat: Rådmannsgruppen skal se på kostnader, fordelingsmodell og merverdi i form av kvalitet i forslaget fra arbeidsgruppen om etablering av felles brann og redningstjeneste. I tillegg skal rådmannsgruppen lage en vurdering av det foreslåtte systemet for inngangsverdi for utstyr og eventuelt komme med forslag om alternative løsninger. Gruppen bes også komme med innspill til videre prosess, bl.a. forslaget om nedsetting av arbeidsgruppe for personellkonsekvenser. Rådmannsgruppen gis frist til for sin rapport. Rapporten legges fram for Region Namdal i møte medio februar. Gruppen ble sammensatt slik: Trond Stenvik, Overhalla (leder) Svein Helland, Grong Roy H. Ottesen, Vikna Ketil Sørvik, Namsos

3 Rådmannsgruppen utarbeidet et foreløpig forslag til løsning, hvor endringer i forhold til arbeidsgruppens forslag i hovedsak gikk på kostnadsnivå, kostnadsfordeling og eierskap til brannstasjoner, kjøretøyer og utstyr (beskrives nærmere nedenfor). For øvrig var rådmannsgruppens forslag i stor grad sammenfallende med arbeidsgruppens forslag, og med en målsetting om etablering av felles brann- og redningstjeneste fra Som bistand til å vurdere nærmere konkretisering av forslaget ba rådmannsgruppa brannsjefene i Vikna, Grong og Namsos samt en tillitsvalgt om å utarbeide en nærmere beskrivelse av konsekvenser innen Beskrivelsen skulle også omfatte utkast til budsjett og kostnadsfordeling ved ulikt antall deltakerkommuner (6-11). Region Namdal ble orientert om rådmannsgruppens foreløpige forslag og at endelig forslag ville foreligge i mars/april basert på brannsjefenes bearbeidelse av forslaget. Rådmannsgruppen mottok brannsjefenes besvarelse (revidert versjon ). Brannsjefene har blant annet innhentet uttalelser/synspunkter fra DSB og KS. Rådmannsgruppen behandlet besvarelsen i møte og har i ettertid ferdigstilt sin endelige rapport. 2. Rådmannsgruppens forslag Tidligere utredning fra arbeidsgruppen og innleid konsulent innebærer i korte trekk at mannskapsstyrkene og brannstasjoner videreføres på samme sted og nivå som tidligere, men at det etableres en felles organisasjon (et interkommunalt selskap, IKS) med felles overordnet ledelse og felles ressurser til forebyggende arbeid og beredskapsarbeidet. Mannskapsstyrkene overføres til dette selskapet. Både lov om brann- og eksplosjonsvern og forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen stiller krav til at kommunene skal søke samarbeid for å sikre et tilfredsstillende forebyggende arbeid og et best mulig brannvesen for kommunenes innbyggere. Rådmannsgruppen ser det som en vesentlig effekt ved å etablere et felles brann- og redningsvesen i Namdalen at en da i større grad kan styrke kompetanse og ledelse i denne tjenesten. Ingen av kommunene i Namdalen har i dag brannsjef i 100 % stilling. Det er bare Namsos som har egen brannsjefsfunksjon over 50 % deltidsstilling (65 %). For øvrige kommuner i Namdalen er det definert brannsjef-ressurs på 3-25 % stilling, i tråd med forskriftskrav. I tillegg kommer tilsvarende stillingsressurser til avdelingsleder forebyggende og avdelingsleder beredskap, i tråd med forskriftskrav. Brannsjefsrollen kombineres gjerne med avdelingslederfunksjoner. Det er formelle krav til brannvernfaglig utdanning for lederstillingene. Rådmannsgruppen har lagt til grunn at en gjennom en felles tjeneste kan oppnå hel stilling som brannsjef og hel stilling for avdelingsledere forebyggende og beredskap, til sammen 3 stillinger (krav om hel stilling når region er over innbyggere). I tillegg kommer nødvendige stillingsressurser til forebyggende personell, dimensjonert i forhold til samlet innbyggertall (minst 1 stilling pr innbyggere). Dette i tråd med dimensjoneringsforskriften. Dersom 6 av kommunene etablerer felles

4 tjeneste blir summen av lederstillinger omtrent på samme nivå som i dag. Dersom alle 11 kommunene etablerer felles tjeneste representerer det en reduksjon på omtrent 2 stillinger i forhold til dagens løsninger, samtidig som hele lederstillinger åpenbart vil kunne gi en styrket drift og utvikling i en felles tjeneste. Stillinger til øvrig forebyggende personell vil bli det samme uansett felles tjeneste eller ikke, ettersom dette skal skaleres ut fra innbyggertall. Rådmannsgruppen har hatt fokus på å finne en løsning som både har et forsvarlig kostnadsnivå (både samlet og for den enkelte kommune) og en styrket utviklingskraft framover. Rådmannsgruppen har også hatt fokus på så langt som mulig å redusere den eventuelle usikkerhet som kommunene måtte ha i en etableringsfase av en slik felles tjeneste, og samtidig legge til rette for en fleksibilitet i videre utvikling av et slikt samarbeid. Dette har blant annet medført at rådmannsgruppen foreslår at eierskapet til utrykningskjøretøyene (på lik linje med brannstasjoner) videreføres i kommunene som i dag, men at kjøretøyer og brannstasjoner stilles til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Ansvaret for framtidig oppgradering av kjøretøyer ligger da fortsatt til den enkelte kommune, som i dag. En ser dette også som et mulig kostnadsdempende element i videre utvikling av et felles selskap, samtidig som kommunene med en slik løsning vil stå friere i framtida til å kunne håndtere eventuelle endringer i organisering som måtte komme. I tillegg unngår en å måtte gjennomføre taksering av utstyret før oppstart, med dertil hørende usikkerhet omkring krav om innbetaling/utbetaling av beløp. Kommunene har nylig (høringsfrist ) hatt på høring Brannstudien fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Studien inneholdt forslag til tre alternative framtidige organiseringer om brannvesen i Norge. Forslaget fra rådmannsgruppen for Namdalskommunene er i tråd med det ene alternativet DSB utredet. Kommuner som har avgitt høringssvar til DSB har med stort flertall ikke gått inn for DSB sin foretrukne modell med kun ett brannvesen pr fylke. Rådmannsgruppens forslag til etablering av felles brann- og redningsvesen for Namdalskommunene fra vil være innrettet slik at organiseringen enkelt kan tilpasses eventuelle framtidige endrete sentrale føringer for organisering. Ved en eventuell framtidig endret organisering fra IKS til annen organisasjonsform og eventuelt med andre deltakende aktører, letter det en eventuell endring dersom samarbeidet nå gjøres gjeldende på personellområdet. Dersom bygg, biler og utstyr skal være med i denne omgang, vil utfordringen med en eventuell senere oppløsning/endring av IKS et sannsynligvis bli større. Rådmannsgruppen ser det derfor som uproblematisk å gå videre nå med avklaring og etablering av felles tjeneste i Namdalen. Det samme gjelder spørsmål om eventuelle framtidige endringer i kommunestruktur. Ved etablering av et samarbeid i Namdalen innenfor brann- og redningvesenet, vil den oppnevnte rådmannsgruppen komme med følgende anbefaling til organisering og gjennomføring: 1. Felles brann- og redningsvesen for kommunene i Namdalen etableres fra Felles brann- og redningsvesen etableres innenfor rammen av de samlede kostnader med brann- og redningsvesen som deltakerkommunene allerede har og i tråd med dimensjoneringsforskriften.

5 3. Årlige kostnader med felles brann- og redningsvesen fordeles gjennom fordelingsnøkler som baseres på eksisterende kostnadsnivå i den enkelte deltakerkommune, tilsvarende i hovedsak modellalternativ II i utredningen. Det gjøres en kvalitetssikring av rapportert kostnadsnivå i kommunene som grunnlag for en endelig fordelingsmodell. 4. Felles brann- og redningsvesen organiseres som et interkommunalt selskap (IKS). 5. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Nødvendige framtidige oppgraderinger foretas av den enkelte kommune etter nærmere avtale med den felles brann- og redningsvesenet. 6. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige kjøretøyer med tilhørende utstyr i dagens tjeneste til disposisjon for det felles brann- og redningsvesenet. Nødvendige framtidige oppgraderinger foretas av den enkelte kommune etter nærmere avtale med den felles brann- og redningsvesenet. 7. Brannkonstabler og utrykningsledere overføres til felles brann- og redningsvesen i tråd med gjeldende regelverk, sammen med tilhørende personlig utstyr. Det er den enkelte kommunes ansvar at de brannkonstablene og utrykningslederne som overføres til det felles brann- og redningsvesenet har den kompetansen som er forskriftskrav fra Dersom de aktuelle mannskapene ikke har denne kompetansen, skal vedkommende kommune overføre kr ,- per aktuell brannkonstabel og kr ,- per aktuell utrykningsleder i det budsjettår når opplæringen skjer for mannskapene i respektive kommune. Felles brann- og redningsvesen sørger for planlegging og gjennomføring av nødvendig opplæring for alle ansatte i selskapet. Selskapet bør over tid og med nøkternhet ta sikte på en harmonisering av gjeldende lønns- og arbeidsmessige rammebetingelser for mannskapene. Personalmessig håndtering for øvrig i tråd med arbeidsgruppens forslag. 8. Lederstillinger opprettes i tråd med dimensjoneringsforskriften og budsjettramme. Det skal være hel stilling for brannsjef og for avdelingsleder forebyggende og avdelingsleder beredskap. Det tas sikte på at lederstillinger tilsettes etter nærmere vurdering i løpet av andre halvår Eventuell overtallighetsproblematikk på ledernivå håndteres av den enkelte kommune i tråd med gjeldende regelverk. 9. Det skal, i tillegg til leder forebyggende, være forebyggende personell i det felles brannog redningsvesenet i tråd med dimensjoneringsforskriften og budsjettramme. Utplassering/lokalisering av forebyggende personell vurderes og avklares av det felles brann- og redningsvesenet ut fra hensyn til servicenivå, hensiktsmessighet og effektivitet. 10. Det felles brann- og redningsvesenet kjøper tjenester innen regnskap, lønn, IKT mv. fra en av deltakerkommunene. 11. De kommunene som har kommunalt ansatte feiere i dag, fortsetter med feiere som overføres til det felles brann- og redningsvesenet. De kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Etter at det felles brann og redningsvesenet er etablert, vurderes organiseringen av feietjenesten i alle kommunene. 12. De aktuelle kommunene i Namdalen bes ta stilling til deltakelse i det felles brann- og redningsvesenet innen sommeren De innspill brannsjefene har innhentet fra DSB og KS tilsier at det lar seg gjøre å etablere en felles tjeneste ut fra forslaget fra rådmannsgruppa.

6 Illustrasjon organisasjonsstruktur og roller ut fra foreslått løsning: IKS Representantskap Styre Brannsjef 100% Leder beredskap 100% Leder forebyggende 100% Foreb. personell 100%/ innb. Brannmannskaper ansatt i selskapet Kommune Eier og stiller kjøretøyer til disp. Eier og stiller lokaler til disp. Kontaktperson Internkontroll (rolleavklaring) Kommune Kommune Kommune 3. Kostnader og kostnadsfordeling i nytt IKS Rådmannsgruppen legger til grunn at ny felles tjeneste etableres med basis i gjeldende kostnadsrammer i dagens løsning og i hovedsak med fordeling av kostnader mellom kommunene som i dag (modell 2 i utredningen). Dette baseres på en samlet vurdering og av at samarbeidets innhold i det alt vesentlige er knyttet til overordnet ledelse og organisering, og dermed videreføring av dagens lokale tjenester innen brann- og redningsvesenet. Kostnader til brann- og redningsvesen er knyttet til ulike forskriftsfestede elementer som størrelse på tettsteder, antall brannstasjoner i en kommune (geografi m.v.) osv. I liten grad knytter kostnadene seg til antall innbyggere i kommunen.

7 Utredningsprosessen har ellers vist at det å lage mer teoretisk baserte fordelingsmodeller gjerne medfører vesentlig forskyvning av kostnader mellom kommunene. Slike forskyvninger gjør det krevende å oppnå tilslutning til etablering av felles tjeneste. Rådmannsgruppen mener foreslått modell bør kunne legge godt til rette for bred tilslutning til en felles løsning. Brannsjefgruppen har laget et foreløpig utkast til budsjett 2015 for et felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Det er både sett på en budsjettmodell med 6 deltakende kommuner og en modell hvor alle 11 kommuner deltar. I store trekk viser begge modellene omtrent likt kostnadsnivå pr kommune. Det er grunn til å tro at kostnadene vil være relativt stabile uavhengig av om det blir 6, 7, 8, 9, 10 eller 11 kommuner som ønsker å delta. Rådmannsgruppen vil understreke at budsjettoppsettet fra brannsjefene er et foreløpig forslag som bør konkretiseres og bearbeides nærmere når det er avklart hvilke kommuner som vil delta i et nytt felles selskap. Kvalitetssikring av historiske tall som utgangspunkt for fordelingsnøkkel bør blant annet gjøres før endelige nøkler fastsettes. Budsjettoppsettet bør likevel på nåværende tidspunkt kunne være et tilstrekkelig konkret grunnlag til at den enkelte kommune innen sommeren kan ta en beslutning om en ønsker å delta i samarbeidet. Etter avklaring om deltakende kommuner innen sommeren, vil prosessen videre avgjøre hvor realistisk en oppstart fra nå er. I forhold til opprinnelig framdriftsplan er en noe forsinket. Rådmannsgruppen ser det ikke som avgjørende om oppstart blir eller i løpet av første halvår Det viktigste er en ryddig og planmessig prosess. Konsulenten i utredningsarbeidet anbefalte en oppstart i 2015 med 6-8 kommuner, og at enkelte kommuner da kunne komme inn i selskapet på et noe senere tidspunkt (2017). Rådmannsgruppens tilrådning er at så mange av kommunene som mulig går inn i selskapet fra oppstart i Dersom enkeltkommuner har et sterkt behov for å utsette oppstart, bør dette kunne drøftes for å finne gode praktiske løsninger. Det er uansett viktig at alle kommunene innen sommeren 2014 vedtar om de ønsker å bli med i nytt selskap eller ikke. I oppsettet nedenfor er det å oppfatte som et tilfeldig utvalg av hvilke kommuner som står oppført i modellen basert på 6 kommuner. Formålet med todelingen er først og fremst å vise forskjellene ved ulikt antall kommuner. Konsulenten har ellers anbefalt at kommunene betaler inn kr. 40,- per innbygger i 2014 til dekning av oppstartskostnader, i hovedsak til lønn m.v. til ledelsen som skal tiltre allerede i Med en noe senere framdrift enn planlagt kan dette beløpet bli noe lavere eller eventuelt utgå helt. Dette må en komme tilbake til til høsten når kommunene som har vedtatt felles tjeneste skal behandle formell selskapsavtale m.v.

8 Fordeling av kostnader ved oppstart av 6 eller 11 kommuner foreløpig budsjettutkast: Oppstart 6 kommuner Oppstart 11 kommuner Kommune Folketa ll %-vis fordeling Kostnad i kr. Kommune Folketall %-vis fordeling Kostnad i kr. Bindal ,00 % Flatanger ,40 % Fosnes 669 6,2 % Fosnes 669 4,10 % Grong ,8 % Grong ,80 % Høylandet ,1 % 961 Høylandet ,30 % 949 Leka 574 3,00 % 863 Namsos ,7 % Namsos ,90 % Namsskogan 902 6,8 % Namsskogan 902 4,40 % Nærøy ,20 % Overhalla ,4 % Overhalla ,20 % Vikna ,70 % Sum % Sum ,00 % (Kostnader i hele kr 1.000) %-vis fordeling er beregnet ut i fra kommunens bevilgninger til tjenesten og estimat for Gjennomføring Mai-juni 2014: Vedtak i alle kommunene om deltakelse i Namdal brann- og redningsvesen. Hver kommune ivaretar selv behov for intern høringsprosess før politisk behandling. Sept. 2014: Høst 2014: Opprettelse av selskapet, valg av representantskap og styre. Behandling selskapsavtale, oppstartskostnader. Tilsetting ledere : Oppstart.

9 Namsos/Overhalla/Vikna/Grong Trond Stenvik Rådmann Overhalla kommune Svein Helland Rådmann Grong kommune Ketil Sørvig Fung. Rådmann Namsos kommune Roy Harald Ottesen Rådmann Vikna kommune