Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart Side Saker til behandling 85/17 17/ Brannsamarbeid i Hallingdal 2 Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 1 av 8

2 Saker til behandling 85/17 Brannsamarbeid i Hallingdal Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /17 BRANNSAMARBEID I HALLINGDAL Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Dokument i saken: Sak 17/ «Brannsamarbeid i Hallingdal - Nes kommune inn i Hallingdal Brann og Redning IKS» Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 64/17 «Brannsamarbeid i Hallingdal - Nes kommune inn i Hallingdal Brann og Redning IKS» følgende: Nes Kommune søker seg inn i selskapet under forutsetning at selskapsavtalen 7 Varighet endring av selskapsavtale, punkt 7.2 endres til følgende: 7.2 Uttreden Den enkelte deltaker kan med 3 års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Den enkelte deltaker kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Utløsningssummen skal utbetales straks. Hvor utløsning er krevd etter annet ledd, fastsettes utløsningssummen til andelens nettoverdi umiddelbart før utløsningsgrunnen forelå. Er deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales, om ikke annet er avtalt. Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker må anses for å side 2 av 8

3 være fritatt av kreditor, jf. 26 fjerde ledd som gjelder tilsvarende ved uttreden. For deltaker som må innfri andel av selskapsforpliktelser etter uttreden, gjelder 3 siste ledd tilsvarende. Representantskapet eller hver av de øvrige deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen en måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. I representantskapet har den som ønsker å tre ut, ikke stemmerett i spørsmålet om å forelegge spørsmålet for departementet. Departementet kan, også selv om vilkår for øyeblikkelig uttreden finnes å være til stede, gi pålegg om at deltakerforholdet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom, eller inntil videre, hvis samfunnsmessige interesser, herunder hensynet til publikum i en eller flere av de deltakende kommuner eller fylkeskommuner, eller hensynet til de enkelte deltakere, tilsier dette. Nes kommune budsjetterer for årene 2018, 2019 og 2020 kr til å ta igjen etterslep på utdanning, og gjennomføring av grunnkurs og beredskapstrinn I for mannskaper, til sammen kr Nes kommuner budsjetterer for årene 2018, 2019 og 2020 kr som eierandel i ubundet driftsfond, til sammen kr Representantskapet i Hallingdal Brann- og redningstjeneste IKS vedtok i møte 18. desember 2017 å si «nei» til kravet fra Nes kommune om å endre selskapsavtalens punkt 7.2 «Uttreden». Nes kommune har, fra vedtaket ble fattet, ingen avtale med Hallingdal Brann- og redningstjeneste. Konsekvensene for Nes kommune er betydelige, og saken fremmes derfor på nytt for å belyse dette nærmere. Brann- og eksplosjonsvernloven sier følgende om kommuners plikter: 9.Etablering og drift av brannvesen Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Konsekvens: Manglende dimensjonering av ledelse; brannsjef, avd.leder forebyggende og avd.leder beredskap.(lovpålagte funksjoner). Dagens krav i «dimensjoneringsforskriften» er at det skal være 100% stilling i hver av funksjonene ved innbyggere. Det betyr for Nes med innbyggere at det skal være 17,5% stilling for hver av funksjonene, til sammen ca. 50% stilling. Dette lovverket er «gått ut på dato» fordi det etter dagens krav ikke er mulig å drifte et brannvesen med så lite ressurser. HBR har brukt ett fast årsverk på Nes/Flå (John Bjella) + at det er spilt på andre ressurser i HBR på både forebyggende og beredskapsområdet. Men dersom ikke HBR kunne ha brukt tidligere utarbeidede beredskapsplaner, annet planverk, rutiner, prosedyrer, HMS system, rapporteringssystem, rapporteringsrutiner på hendelser, felles innkjøpsrutiner- og avtaler, treningssenter for røykdykking, ledelsesopplæring og grunnopplæring i regi av Norges Brannskole på Torpomoen osv. så hadde det ikke vært mulig å drifte med så lite ressurser. Dagens krav til et brannvesen er at det må være en profesjonell etat på nivå med de andre nødetatene. Derfor har direktoratet (DSB) i mange år stimulert og henstilt til samarbeid. Eks. side 3 av 8

4 når DSB hadde tilsyn med Hol brannvesen (som står alene, men har flere ansatte på ledelse enn kravet) ga de Hol brannvesen beskjed om at de ville fått flere avvik om de ikke hadde hatt samarbeid på flere områder med HBR slik de har i dag. Lovverket krever samarbeid i dag, og den nye dimensjoneringsforskriften som kommer på høring i løpet av 2018 stimulerer til mer samarbeid på tvers av kommunene ved å sette som krav at det minimum skal være 3 årsverk på ledelse pr. brannvesen (brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap). Høringen kan endre dette, men det er lite trolig fordi det er veldig mange brannvesen i Norge nå som dekker mange kommuner, og store kommuner, og som har 3 årsverk i dag + flere ledernivåer under. Som eksempel vises til Rogaland brannvesen dekker hele Rogaland fylke, Salten Brann IKS dekker nesten hele Nordland fylke. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Kommunen skal evaluere hendelser for å sikre kontinuerlig læring og forbedring av det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet. Konsekvens: Forskriftene (forskrift om brannforebygging) setter krav til en forebyggende- og en beredskapsanalyse (dimensjoneringsforskriften) som grunnlag for dimensjonering og organisering av brannvesenet. HBR skal gjennomføre dette arbeidet for alle kommunene i løpet av 1. kvartal Dette danner grunnlaget for brannordningen som er et krav at alle kommuner skal ha. Nes sin brannordning er fra 1998 og ikke revidert siden, brannordningen bør revideres 4. hvert år. Nes vil ikke være med på disse analysene uten samarbeid med HBR, og vil fortsatt stå med en brannordning fra Skjer det en hendelse som viser at brannvesenet ikke har en oppdatert brannordning i tråd med dagens risiko vil Nes kommune ha et stort problem. Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. Konsekvens: Nes må skaffe brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap med følgende kvalifikasjoner (dimensjoneringsforskriften 7-8, 7-9 og 7-11: side 4 av 8

5 Leder beredskap Leder for beredskapsavdeling, skal ha gjennomført beredskapsutdanning trinn III og ha enten: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, eller annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, jf Leder forebyggende Leder for forebyggende avdeling, skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern og enten ha: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, jf. 7-7, eller minst to års erfaring som forebyggende personell, jf Brannsjef Brannsjef i kommune eller region med inntil innbyggere skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern, beredskapsutdanning trinn III og enten ha: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole eller annen relevant høgskole, eller kvalifikasjoner som leder for forebyggende avdeling og minst to års erfaring som leder jf. 7-9, eller kvalifikasjoner som leder for beredskapsavdeling og minst to års erfaring som leder, jf Overordnet vakt (innsatsleder brann) Konsekvens: Nes har to personer i overordnet vakt. (Kjell Arne Liahagen og Gunnar Lagmandokk). Vaktordningen er i dag en ordning med 4-delt vakt der Flå har en vaktene, HBR har en vakt og Nes har to. Nes mangler to mannskaper med følgende kvalifikasjonskrav: Overordnet vakt skal ha gjennomført utdanning som leder av beredskapsavdeling, jf. 7-8 eller leder av forebyggende avdeling, jf. 7-9 med tillegg av beredskapsutdanning trinn III. Økonomiske konsekvenser: Vedtaket i representantskapet i Hallingdal Brann- og redningstjeneste IKS om å si «nei» til kravet fra Nes kommune har betydelige økonomiske konsekvenser, og blir vedtaket stående vil budsjettet måtte endres i tråd med konsekvensene beskrevet over. Budsjettet er basert på og utregnet etter fordelingsnøkkelen på 18,4% som var foreslått i saksfremlegget. Det må lages et nytt budsjett for å finne den eksakte merkostnaden for Nes med å stå utenfor samarbeidet. I foreslått budsjett skal Nes etter fordelingsnøklene betale 15% av kostnad på ledelse i HBR. Om forslaget til dimensjoneringsforskrift blir vedtatt må Nes betale 100% av kostnaden på 3 stillinger. Om en regner en lønn på kr for hver stilling så er det kr 1,6 mill. mot ca. kr i HBR (veldig grovt anslag). side 5 av 8

6 I tillegg må en regne kostnad for utdanning om en rekrutterer fra dagens ansatte. Samt ca. 2 år som går med til utdanning. 2 stk. manglende overordnet vakt har en kostnad på ca. kr kr i lovpålagt utdanning om en utdanner egne. De andre forholdene over er umulig å tallfeste, men skal alt utarbeides på nytt vil det ta lang tid, kvaliteten som i dag er tuftet på et faglig høyt nivå vil ta tid å opparbeide, og kostnaden vil bli høy. Grovt anslått til «flere millioner». Det tidligere brannsjef Dag Botnen med sin høye kompetanse har bygd opp i HBR til et fagmiljø med veldig høy kompetanse i forhold til brannvesenets størrelse, vil en aldri vil klare å oppnå i et lite kommunalt brannvesen. Nes vil mangle røykdykkeranlegg, for at røykdykkerne skal en «varm» øvelse i året som er minimumskrav er en avhengig av å få flere bygg til nedbrenningsøvelse når en mangler røykdykkeranlegg. Med øvelser for 16 mannskap er det vanskelig å greie, og en må trolig leie røykdykkeranlegget av HBR som også koster penger. Felles innkjøp av verneutstyr og annet utstyr i HBR gir lavere kostnad enn ved å kjøpe til en kommune. Felles ordning på lovpålagt oppdatering i utrykningskjøring gjør det rimeligere i HBR enn å stå alene. HBR har en gunstig avtale med Torpomoen på bruk av glattkjøringsbanen for utrykningskjøretøy, det er rimeligere enn en avtale for en kommune. Vurdering: Konsekvensene for Nes kommune ved at kommunestyret vedtar å opprettholde sitt vedtak i K.sak 84/17 er svært store, både når det gjelder den bemanningsmessige siden, krav i henhold til dagens forskrift og forventede krav i den nye dimensjoneringsforskriften. Økonomiske konsekvenser ved å opprettholde vedtaket, vil beløpe seg til flere millioner kroner, og vil måtte gå ut over den øvrige drift i kommunen. Rådmannen ber kommunestyret ta til etterretning vedtaket i representantskapet i Hallingdal Brannog redningstjeneste IKS 18.desember 2017, og følge formannskapets innstilling i F.sak 82/17. Alternativ innstilling 1 Formannskapets innstilling vedtatt i sak 82/17: Ved utvidelse av Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS, søker Nes kommune seg inn selskapet fra og med 1. januar Kommunestyret vedtar ny selskapsavtale gjeldende fra 1. januar Nes kommune budsjetterer for årene 2018, 2019 og 2020 kr til å ta igjen etterslep på utdanning, og gjennomføring av grunnkurs og beredskapstrinn I for mannskaper, til sammen kr Nes kommuner budsjetterer for årene 2018, 2019 og 2020 kr som eierandel i ubundet driftsfond, til sammen kr side 6 av 8

7 Tillegg til formannskapets vedtak: Nes kommune velger ordfører som medlem i representantskapet i Hallingdal Brann- og redningstjeneste IKS, med varaordfører som vararepresentant. Alternativ innstilling 2 Kommunestyrets vedtak opprettholdes: Nes Kommune søker seg inn i selskapet under forutsetning at selskapsavtalen 7 Varighet endring av selskapsavtale, punkt 7.2 endres til følgende: 7.2 Uttreden Den enkelte deltaker kan med 3 års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Den enkelte deltaker kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Utløsningssummen skal utbetales straks. Hvor utløsning er krevd etter annet ledd, fastsettes utløsningssummen til andelens nettoverdi umiddelbart før utløsningsgrunnen forelå. Er deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales, om ikke annet er avtalt. Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker må anses for å være fritatt av kreditor, jf. 26 fjerde ledd som gjelder tilsvarende ved uttreden. For deltaker som må innfri andel av selskapsforpliktelser etter uttreden, gjelder 3 siste ledd tilsvarende. Representantskapet eller hver av de øvrige deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen en måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. I representantskapet har den som ønsker å tre ut, ikke stemmerett i spørsmålet om å forelegge spørsmålet for departementet. Departementet kan, også selv om vilkår for øyeblikkelig uttreden finnes å være til stede, gi pålegg om at deltakerforholdet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom, eller inntil videre, hvis samfunnsmessige interesser, herunder hensynet til publikum i en eller flere av de deltakende kommuner eller fylkeskommuner, eller hensynet til de enkelte deltakere, tilsier dette. Nes kommune budsjetterer for årene 2018, 2019 og 2020 kr til å ta igjen etterslep på utdanning, og gjennomføring av grunnkurs og beredskapstrinn I for mannskaper, til sammen kr Nes kommuner budsjetterer for årene 2018, 2019 og 2020 kr som eierandel i ubundet driftsfond, til sammen kr side 7 av 8

8 Rådmannens innstilling: 1. Nes kommune opphever sitt vedtak i sak 84/ Ved utvidelse av Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS, søker Nes kommune seg inn selskapet fra og med 1. januar Kommunestyret vedtar ny selskapsavtale gjeldende fra 1. januar Nes kommune budsjetterer for årene 2018, 2019 og 2020 kr til å ta igjen etterslep på utdanning, og gjennomføring av grunnkurs og beredskapstrinn I for mannskaper, til sammen kr Nes kommuner budsjetterer for årene 2018, 2019 og 2020 kr som eierandel i ubundet driftsfond, til sammen kr Nes kommune velger ordfører som medlem i representantskapet i Hallingdal Brann- og redningstjeneste IKS, med varaordfører som vararepresentant. side 8 av 8