Utredning om felles brann og feiertjeneste for de tre kommunene i Lillehammer regionen.

Transkript

1 Utredning om felles brann og feiertjeneste for de tre kommunene i Lillehammer regionen. Ferdigstilt fra arbeidsgruppa 4. mai Oppdatert 11. august 2011.

2 Innholdsfortegnelse. 1. Innledning og bakgrunn Sammendrag Forutsetninger Olstad brannstasjon Lillehammer brannstasjon Nødvendig dimensjonering av mannskap og materiell Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Dimensjoneringsforskriftens påvikning på kostnadene Økonomiske forutsetninger/konsekvenser for alle tre kommunene Sammenstilling av dagens kostnader for de tre kommunene Avskrivninger: Avsetninger for investeringer: Samarbeid innen brannberedskap og VA i Gausdal Husleie for Segalstad bru brannstasjon og Olstad brannstasjon Utdanning Økonomiske konsekvenser for de tre kommunene i et samarbeid Konsekvens for de ansatte Kvalitetsmål og beredskap. Hva kan en oppnå ved å slå seg sammen? Større fagmiljø Større slagkraft Sårbarhet ved å stå alene Rekruttering på kort og lang sikt Aldersgrense 60 år Aldersgrense 67 år Feiertjenester og gebyrer for disse Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Opplæring og kompetanse Verneutstyr Materiell Gebyr av 19

3 1. Innledning og bakgrunn Kommunestyret i Gausdal fattet i sak 43/10 følgende vedtak: Gausdal kommune innleder forhandlinger med Lillehammer og Øyer brannvesen med sikte på å få en avtale om felles brann- og redningstjeneste for de tre kommunene i Lillehammer-regionen Regional rådmannsgruppe fulgte opp vedtaket på møte den 9. september 2010 med å oppnevne ei arbeidsgruppe som streder saken. Arbeidsgruppas mandat: Arbeidsgruppa skal utrede og legge til rette for at Gausdal kommune skal inkluderes i brannog feiersamarbeidet med Lillehammer og Øyer brannvesen. Det legges til grunn at dagens selskapsform opprettholdes. Utredningen skal avklare: Nødvendig dimensjonering av mannskap og materiell. Økonomiske forutsetninger/konsekvenser for alle tre kommunene. Konsekvenser for de ansatte. Arbeidsgruppa har bestått av: Alexander Linn Thor Veen Knut Birger Bakken Trond Pedersen Anne Dina Bjerke Stein Øyhaugen Egil Ole Murland Gudbrand Aanstad LØB LØB LØB LØB Tillitsvalgt Fagforbundet Tillitsvalgt for brannkonstabler i Gk GB GB 2. Sammendrag Gausdal brannvesen tilfredsstiller i hovedsak de krav som stilles i dimensjoneringsforskriften, men er i dag noe sårbar i forbindelse med sykdom med mer, fordi det er en liten organisasjon, med få til å betjene de ulike funksjoner. Gausdal brannvesen er på etterskudd i forhold til krav om utdanning av brannkonstabler. På grunn av at det er flere brannkonstabler i Gausdal, enn forskriftens minstekrav, er det et begrenset behov for nyrekruttering av brannkonstabler i kommende 10- årspeiode. Utdanning av nytt befal er igangsatt, for å erstatte to personer som i løpet av få år vil gå av for aldersgrensen. Det avhenger av fordelingsnøkkelen om det vil bli dyrere for Gausdal sin del vi å inngå i brannvernsamarbeidet, og evt. hvor stor differansen blir i forhold til å stå utenfor. 2 av 19

4 Arbeidsgruppa mener at det bør tilstrebes en fordelingsnøkkel som gir minst mulig differanse fra dagens situasjon for alle tre partene. Fordeler ved et samarbeid er større slagkraft, felles rutiner for HMS, og øvelser. Samt styrket internopplæring. Større fagmiljø innen forebyggende brannvern, som drar nytte av hverandres erfaringer. Arbeidsgruppa er positiv til et slikt samarbeid. 3. Forutsetninger. Dimensjonering av brannvesen er i vesentlig grad avhengig av innbyggertallet i kommunen, og tettsteder i kommunen. I de seneste år har innbyggertallet i Gausdal pendlet rundt 6100 innbyggere. Av tettsteder i Gausdal er det flest innbyggere i Follebu, som har drøyt 1000 innbyggere. Gausdal har en brannordning som ble godkjent av DSB i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen trådte i kraft 1. juli Det er forskriftens krav som er lagt til grunn i dette dokumentet. Uavhengig av samarbeidstanken kan det være aktuelt å ta dimensjonering av brannvesenet opp til politisk behandling. Ingen skal sies opp som følge av den pågående prosessen. Eventuelle nedskjæringer tas gjennom naturlig avgang Olstad brannstasjon Er etablert for å opprettholde beredskapskravet på 30 min for de øvre deler av Vestre dalføret. Kravet på 30 min utrykningstid er ikke absolutt i forskriften. Det antas at også Helleberg sag var en medvirkende årsak for å etablere brannstasjon her. På dagtid er det en viss fare for at det er dårlig frammøte ved alarmering til Olstad. Dette kan kompenseres ved alarmering også til Seg bru brannstasjon på dagtid. Ved hendelse i Vestre dalføre varsles Olstad, og befalet ved Seg. bru. Befal vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er nødvendig med ytterligere alarmering. Som et innsparingstiltak, kan det være aktuelt å vurdere om Olstad brannstasjon kan legges ned. Et evt. samarbeid med LØB vil i liten grad ha innvirkning på en slik prosess. Det synes derfor ikke naturlig å dra diskusjonen om Olstad brannstasjon med i den videre prosessen. 3 av 19

5 3.2. Lillehammer brannstasjon Evt. ny brannstasjon på Lillehammer er ikke medtatt i beregningene. Dette fordi det på nåværende tidspunkt knytter seg så mye usikkerhet tilprosjektet. Usikkerheten er bl.a. knyttet til tomtevalg, eierstruktur, eksisterende brannstasjon med mer. 4. Nødvendig dimensjonering av mannskap og materiell Brannvesenet i Gausdal kan etter forskriften bemannes med 16 mannskaper, der 4 av disse er utrykningsledere. Forskriften setter ikke krav om fast vaktordning, og følgelig da heller ikke overordnet vakt. I følge forskriften skal brannvesenet ha utstyr, personlig verneutstyr, sambandsutstyr mm som gjør dem i stand til å takle påregnelige oppdrag. Det er i forskriften satt utdanningskrav til følgende stillinger innen brannvesenet: Brannkonstabel: Grunnkurs for brannkonstabel (deltid). Utrykningsleder: Grunnkurs og beredskapsutdanning trinn I. Leder beredskap: Beredskapsutdanning trinn III. (Flere veier fører fram til opptak). Leder forebyggende: Yrkesutdanning i forebyggende brannvern. (Flere veier fører fram til opptak). Brannsjef: Yrkesutdanning i forebyggende brannvern, og Beredskapsutdanning trinn III. Gausdal brannvesen tilfredsstiller i hovedsak de krav som stilles så vel i dagens forskrift, som i forslag til ny forskrift. Forskriften stiller krav om at utdanning av brannkonstabler skal gjennomføres innen utgangen av Kostnadene forbundet med dette omtales under pkt Den av feierne med fagbrev, har permisjon i ett år. Utdanning av ny feier tar fra 4-5 år avhengig av bakgrunn. Brannsjefens langvarige sykdom medfører visse utfordringer med hensyn til gjennomføring av brannsyn med mer. 4 av 19

6 4.1. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. I det følgende er det tatt inn de deler av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, som er mest relevant for Gausdal brannvesen. Forskriftstekst ( 5 1)Dimensjonering Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifisert som utrykningsledere. ( 5-3)Vaktberedskap Beredskapen kan organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. ( 5 6).Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2000 innbyggere skal det være overordnet vakt. ( 6 1) Utrustning Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger, og annet slokkeutstyr, samt utstyr til bruk ved akutt forurensing. I områder hvor tilstrekkelig vann til brannslokking ikke umiddelbart kan skaffes til veie, skal brannvesenet medbringe vann til slokking ( 6 2) Personlig vern Personell i beredskapsstyrke skal ha nødvendig personlig verneutstyr for de oppgaver de forventes å bli stilt overfor, og være fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger Løsning i Gausdal pr d.d. Segalstad bru brannstasjon: 20 personer, hvorav 4 er kvalifisert som utrykningsleder. Olstad brannstasjon: 9 personer. Etablert dreiende vakt for utrykningsleder og sjåfør. Det er etablert vaktlag, men disse har ikke dreiende vakt. For tidspunkter der det forventes dårlig frammøte ved alarmering, etableres lag med dreiende vakt. Ingen tettsteder med innbyggere i Gausdal. Dermed ikke krav om overordnet vakt. Oversikt over brannvesenets utstyr er ført i egen liste. Etter arbeidsgruppas vurdering er Gausdal brannvesen rimelig godt utrustet til innsats i de branner og ulykker som kan forventes i kommunen. Tankvogner forefinnes. Etter arbeidsgruppas vurdering har Gausdal brannvesen nødvendig verneutstyr til innsats i de branner og ulykker som kan forventes i kommunen. Personellet øves i bruk av utstyr. 5 av 19

7 ( 6 3)Alarmering og sambandsutstyr Alle kommuner skal ha utstyr for formidling av alarmmeldinger fra nødalarmeringssentralen, og direkte til innsatspersonellet. Brannvesenet skal disponere utstyr for det samband som er nødvendig for effektiv innsats, herunder også samband med øvrige nødetater på skadested 6-4. Særskilt utrustning til bruk ved ulykker med personskade Brannvesenet skal disponere egnet utstyr til redningsinnsats ved ulykker, herunder førstehjelps- og frigjøringsutstyr. Alternativt kan kommunen inngå avtale med annet brannvesen eller annen beredskapsenhet om slik redningsinnsats innenfor kommunens geografiske ansvarsområde Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor Brannkonstabel Brannkonstabel skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel. Kravene må være oppfylt innen 31. desember Feiersvenn Feiing og tilsyn med fyringsanlegg etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn skal utføres av personell som innehar svennebrev i feiefag eller tilsvarende kvalifikasjoner Forebyggende personell Forebyggende personell skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern og ha enten: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller yrkesutdanning for brannkonstabel i heltidsbrannvesen samt beredskapsutdanning trinn I, eller fagutdanning som feiersvenn. Etter arbeidsgruppas vurdering har Gausdal brannvesen nødvendig sambandsutstyr. Etter arbeidsgruppas vurdering har Gausdal brannvesen nødvendig førstehjelps- og frigjøringsutstyr Personellet øves etter fastsatt øvingsplan. Gausdal brannvesen har ikke kommet i gang med denne kompetansehevingen. Omfatter 15 brannkonstabler. Gausdal brannvesen gjennomfører feiing og tilsyn med fyringsanlegg med 2 pers. Begge uten fagbrev, (person som har svennebrev har permisjon i til 1. mai 2012). Gausdal brannvesen innehar pr dd. denne kompetansen. Brannsjefen er langtids sykemeldt. 6 av 19

8 7-7. Utrykningsleder Utrykningsledere skal ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel samt beredskapsutdanning trinn I og II. For utrykningsleder i deltidsbrannvesen kreves ikke beredskapsutdanning trinn II. Kravene må være oppfylt innen 31. desember Leder for beredskapsavdeling Leder for beredskapsavdeling skal ha gjennomført beredskapsutdanning III og ha enten: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, eller annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, jf Leder for forebyggende avdeling Leder for forebyggende avdeling, skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern og enten ha: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole, annen relevant høgskoleutdanning eller særskilt brannteknisk utdanning på samme nivå, eller kvalifikasjoner som utrykningsleder i heltidsbrannvesen, jf. 7-7, eller minst to års erfaring som forebyggende personell, jf Brannsjef Brannsjef i kommune eller region med inntil innbyggere skal ha gjennomført yrkesutdanning i forebyggende brannvern, beredskapsutdanning trinn III og enten ha: utdanning som ingeniør fra ingeniørhøgskole eller annen relevant høgskole, eller kvalifikasjoner som leder for forebyggende avdeling og minst to års erfaring som leder jf. 7-9, eller kvalifikasjoner som leder for beredskapsavdeling og minst to års erfaring som leder, jf Gausdal brannvesen disponerer i dag 5 personer som utrykningsledere, jfr Av disse er 1 langvarig sykemeldt, og en går av for aldersgrensen sept 2011, og 1 er fortsatt under utdanning. Ut i fra aldersgrense på 67 år blir det behov for ytterligere rekruttering i Ytterligere 1 er planlagt utdannet i 2012/13. 3 av 5 befal er kvalifisert. Brannsjefen er langtids sykemeldt. Brannsjef og varabrannsjef er kvalifisert. Brannsjef er langtids sykemeldt. 3 av 5 befal er kvalifisert. Brannsjefen er langtids sykemeldt. 7 av 19

9 5. Dimensjoneringsforskriftens påvikning på kostnadene. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, med tilhørende forskrift, setter kravene for hvordan brannvesen minst skal dimensjoneres. Forskriftskravene er gjennomgått i pkt. 4.1 Disse kravene er i sin tur avgjørende for de kostnadene som påløper ved å drifte brannvesenet. Forskriften stiller opp ulike krav for organisering og dimensjonering av brannvesenet, avhengig av innbyggertallet i kommunen, og av størrelsen på tettsteder i kommunen. For brannforebyggende arbeid angir forskriften en minste bemanningsressurs som et forholdstall mellom antall innbyggere og antall stillinger (1 årsverk pr innbygger). Når det gjelder dimensjonering av beredskap blir forholdet noe annerledes. Etter forskriftens minstekrav, kan beredskapen i Gausdal organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Innsatsstyrken skal minst bestå av 16 mann, hvorav 4 utrykningsledere. Det er ikke krav om overordnet vakt. Lillehammer som et tettsted med over innbyggere utløser krav om at beredskapen organiseres som i lag av heltids brannpersonell med kasernert vakt. Krav om overordnet vakt slår inn for brannregioner med tettsteder med mer enn innbyggere. Etter forskriftens minimumskrav, må det opprettholdes en lik bemanning i Gausdal uavhengig av samarbeid med LØB eller ei. Økt slagkraft med mer innenfor et felles brannvesen gir m.a.o. ikke utslag i redusert bemanning i Gausdal. Ved et samarbeid vil man da i prinsippet ha et ledd til i organisasjonen. Dette gir som nevnt mange fordeler. I et samarbeid blir det flere til å dele de totale kostnadene. Dette vil motvirke de økte kostnadene. 8 av 19

10 6. Økonomiske forutsetninger/konsekvenser for alle tre kommunene 6.1. Sammenstilling av dagens kostnader for de tre kommunene. Driftsbudsjett for LØB framkommer som summen av flere ulike deler: Tilskudd fra kommunene Gebyr fra feiing og tilsyn Salg av tjenester. I 2010 gav Lillehammer og Øyer kommune tilskudd på til sammen til LØB Regnskap for 2010 for henholdsvis Gausdal brannvesen og LØB viser at de tre kommunene har følgende kostnader knyttet til feiing, brannforebyggende arbeid og brannberedskap/utrykning: Lillehammer kommune: kr (inkl. forlots andel på kr ), Øyer kommune kr Gausdal kommune kr Disse tallene er ikke uten videre direkte sammenlignbare. Dette har litt ulike årsaker, og i det følgende forsøker vi å belyse disse forholdene litt nærmere Avskrivninger: I regnskap for Gausdal brannvesen føres det årlig opp beløp for avskrivninger. I regnskap for 2010 var avskrivning oppført med kr Avskrivninger framkommer ikke på samme måte i regnskap for LØB, siden dette føres opp i regnskap for eierkommunene. I den videre sammenligningen trekkes Gausdal kommunes avskrivning ut Avsetninger for investeringer: I Gausdal brannvesen (som i kommunen for øvrig) føres investeringer opp i investeringsbudsjett, og framkommer således ikke i driftsregnskapet. I LØB avsettes det årlig 1 mill. fra driftsbudsjett til et anskaffelsesfond. Avsetning til framtidige investeringer framkommer således i driftsregnskapet. 9 av 19

11 Dette beløpet er delt mellom Lillehammer og Øyer i forhold til folketallet, og utgjør henholdsvis kr og kr Beløpene er en del av kommunenes totale tilskudd, jfr. beløpene oppgitt i pkt 6.1. Med den samme beregningsmåte, ville dette for Gausdal sin del, gi en avsetning på kr Dette samsvarer godt med at brannsjefen i LØB antyder at det ved et samarbeid er behov for at avsetning til anskaffelsesfond øker fra 1 mill til 1,2 mill Samarbeid innen brannberedskap og VA i Gausdal Det har vært praktisert et samarbeid mellom VA-avdelingen og brannvesenet i Gausdal. Dette samarbeidet består i hovedsak av at sjåførvakt er kombinert med VA-vakt. Tidligere omfattet dette samarbeidet alle fire sjåførene som har dreiende vakt i brannvesenet. Etter hvert er dette redusert til bare å omfatte en av sjåførene. Regnskapsmessig er dette håndtert slik at alle utgifter knyttet til de doble vaktene ble belastet funksjon 3391 brannberedskap og utrykning. Kostnader knyttet til VA-sektoren ble deretter overført som en internoverføring. For 2010 utgjorde slik refusjon Siden ordningen med kombinerte vakter er vesentlig redusert, bør det tas inn en korreksjon for dette. Korreksjonen er beregna til kr Husleie for Segalstad bru brannstasjon og Olstad brannstasjon. Internhusleie er ikke innført som et prinsipp i Gausdal kommune. Ved et samarbeid synes det naturlig at det beregnes en husleie for Seg. Bru brannstasjon. Husleie for Seg bru brannstasjon vil utgjøre om lag kr Husleie for Olstad brannstasjon inngår i regnskapstall for 2010, jfr. pkt 6.1, siden dette er lokaler som kommunen leier i dag Utdanning Gausdal brannvesen har et etterslep mht. utdanning av brannkonstabler, slik det kreves i forskriften. Utdanningen som brannkonstablene skal gjennomføre er grunnkurs for brannkonstabel deltid. Kurset kan gjennomføres som desentralisert utdanning, og omfatter i alt 208 timer inkl. selvstudium og en praksisuke. Etter forskriftens krav, er det 15 brannkonstabler som må ta denne utdanningen. Kostnadsanslag er 0,7 mill. LØB er noenlunde à jour mht. utdanning av brannkonstabler. Gausdal kommune må derfor påregne å bære denne kostnaden alene, også ved et samarbeid. Dette er da som nevnt en engangs kostnad på om lag 0,7 mill. 10 av 19

12 Det er videre behov for utdanning og kurs på ulike hold. Dette er kostnader som vil komme innenfor så vel Gausdal brannvesen som LØB, i mer eller mindre lik grad. Kostnadene vil måtte dekkes opp innenfor brannsamarbeidets budsjett, og er derfor ikke tatt inn her Økonomiske konsekvenser for de tre kommunene i et samarbeid. Ut i fra ovenstående har vi følgende korrigerte regnskapstall Gausdal Regnskap Pkt Avskrivinger Pkt Avsetning for investering Pkt Samarbeid brann / VA Utgifter knyttet til bygningsmessig drift G.k korrigert Samla for de tre kommunene: Lillehammer Regnskap Øyer Regnskap G.k korrigert Totalt Det er arbeidsgruppas oppfatning at felles brannvesen for de tre kommunene kan drives med et samlet tilskudd fra kommunene, som ligger på dette nivå. I tillegg til dette vil Gausdal kommune uansett samarbeide eller ikke ha en engangskostnad i størrelsesorden 0,7 mill. til utdanning av brannkonstabler, jfr. pkt I dag betaler Lillehammer kommune en såkalt forlots andel. Dette betyr at av den totale kostnaden betaler Lillehammer kommune en viss sum, før det resterende beløp fordeles mellom partene i hht. folketallet. Arbeidsgruppa mener at samarbeidet er tjent med at partene finner fram til en fordelingsnøkkel som i størst mulig grad gjenspeiler dagens kostnadsnivå. Samarbeidet kan vanskeliggjøres dersom Gausdal sin inntreden i brannsamarbeidet medfører besparelser for en av partene, og samtidig økte kostnader for andre. Problemstillingen er forsøkt illustrert i diagrammene nedenfor, hvor det er satt opp alternativer, der forlots andel varierer fra null til 2 mill. 11 av 19

13 Gausdal kommune Dagens, uten samarbeid Forlots andel kr 0.- Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr Øyer Kommune Dagens, uten samarbeid Forlots andel kr 0.- Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr av 19

14 Lillehammer kommune Dagens, uten samarbeid Forlots andel kr 0.- Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr Forlots andel kr I tillegg vil det for Gausdal sin del påløpe kostnader i forbindelse med feiing, dersom gebyrene ikke løftes opp på nivå med LØB, jfr. pkt Konsekvens for de ansatte LØB og Gausdal brannvesen operer med ulike aldersgrenser. Arbeidsgruppen forutsetter at kommunen håndterer eventuelle uheldige konsekvenser som dette vil medføre for den enkelte i et samarbeid. Økt slagkraft, felles rutiner for øvelser, HMS osv. medfører bedre sikkerhet for både innbyggere i regionen, og for brannvesenets personell. 13 av 19

15 Større fagmiljø og hyppigere gjentagelser av ulike oppgaver vil også øke kompetansenivå, og gi god trivsel. Større miljø vil også gi redusert sårbarhet ved sykdom med mer. Pensjonsgaranti 66% av lønn ved avgang. LØB følger særaldersgrense for brannkonstabler, som medfører plikt til å gå av ved fylte 60 år. Gausdal brannvesen forholder seg til særavtale SFS Dette medfører at brannmannskapene har en rett til å gå av ved fylte 60 år, men det innebærer ikke plikt. Brannmannskaper som i dag er ansatt i Gausdal kommune, står i brannvesenet til de går av for aldersgrensen. De avslutter m.a.o. sitt arbeidsforhold i ordinær jobb og i brannvesen på samme tid. Dermed blir pensjonen beregnet ut i fra samlet inntekt av ordinær lønn og brannlønn. Ved sammenslåing, vil ansatte i Gausdal, fra fylte 60 år kun være ansatt i sin ordinære jobb i Gausdal kommune. Brannlønningen vil dermed ikke være pensjonsgivende på samme måte. Det antas at dette vil være et forhold mellom Gausdal kommune og den enkelte ansatte. Ansettelsesforhold Ved sammenslåing vil hele mannskapsstyrken få et ansettelsesforhold til Lillehammer kommune. Eksisterende avtaleverk for LØB vil således gjelde. Lønn fra bi-arbeidsgiver er ikke pensjonsgivende med mindre den utgjør minst 14 t/uke. Lønnsberegning for utrykningsleder Lønn for utrykningsleder: Befal i Gk har brannlønn lik ordinær lønn. LØB lønner utrykningsleder som brannmester. Gausdal kommune bør opprette overgangsordninger, slik at den enkelte ansatte ikke blir økonomisk skadelidende som følge av et samarbeid. Større fagmiljø. Myndighetene setter stadig strengere krav til kompetanse hos brannmannskaper. Eksempler på dette er utdanningsreformen, jfr. pkt og krav om kompetansebevis for utrykningskjøring, samt vedlikeholdskurs for dette. Kompetanseheving kan oppleves som positivt for mannskapene, men det er også på det rene at en del vegrer seg for omfattende kursing. Opplæring herunder kurs og øvelser kan utføres internt da det er opprettet egen øvelsesavdeling. Dette vil kunne være med på å senke terskelen for deltagelse på kurs og opplæring, og samtidig gi lik og tilpasset opplæring. Slik intern opplæring vil også kunne være holdningskapende på en god måte for brannvesenet. Det er også viktig med like rutiner for feierne og tilsynspersonell i forebyggende avdeling. 14 av 19

16 8. Kvalitetsmål og beredskap. Hva kan en oppnå ved å slå seg sammen? 8.1. Større fagmiljø. Felles brann og feiervesen for kommunene vil føre til et større fagmiljø, både for de som jobber med feiing, forebyggende brannvern og de som er i beredskapsstyrken. Opplæring herunder kurs og øvelser kan utføres internt da det er opprettet egen øvelsesavdeling. Dette vil gi lik opplæring, økt kompetanse generelt, og samtidig en økonomisk besparelse Større slagkraft. Ved felles brannvesen vil utalarmering av mannskaper foregå likt med de rutiner som allerede er innført for Lillehammer og Øyer. Ved brann/ulykker i distriktet til Tretten er rutinene slik at mannskaper/befal i begge brannstasjonene (Lillehammer og Tretten) utalarmeres. Ved mindre hendelser i Tretten sitt distrikt utfører de innsats selv. Ved større brann/ulykke i Lillehammer sitt distrikt, utalarmeres mannskap/befal på Tretten for å bistå i brann og redningsinnsatsen. Overordnet vakt vurderer behov for innsats i hvert enkelt tilfelle. Samme prosedyrer vil bli for Gausdal brannvesen. Slik organisering fører til at det brannvesenet som er nærmest brann/ulykkesstedet får tidlig bistand fra Lillehammer brannstasjon. Dette fører til større slagkraft og høynet sikkerhet for innsatspersonell og innbyggerne i regionen. Ved større brann/ulykker i Lillehammer vil bistand fra Tretten/Gausdal benyttes. Ved felles brann og feiervesen vil det bli like HMS rutiner, øvelser og opplæring. Dette er viktig både for sikkerheten til alle ansatte og spesielt ved røykdykkerinnsats, hvor det kreves at det er nødvendig ressurser på skadestedet og at sikkerheten er ivaretatt før røykdykking iverksettes. Det er også viktig med like rutiner for feierne og tilsynspersonell i forebyggende avdeling. Ellers vises til notat av , hvor det bl. annet er nevnt følgende om materiell og utstyr: Når det gjelder større materiell som brannbiler/tankbiler, spesialbiler er begge brannvesenene godt utstyrt. Ved sammenslåing vil det kunne være mulig å redusere 15 av 19

17 bilparken noe, spesielt ang. tankbiler. Det vil også være aktuelt på sikt å erstatte de eldre brannbilene med mindre brannbiler (under 7,5 tonn), utstyrt med moderne slokkeutstyr. Dette vil kunne gi besparelser, samt krav til førerkort for tung bil faller bort. Enklere å rekruttere mannskap. 9. Sårbarhet ved å stå alene I små organisasjoner vil flere oppgaver/funksjoner utføres av en enkelt person, eller et fåtall personer. Det kan dermed lett bli slik at bare en person i organisasjonen kjenner til aktuelt regelverk, systemer og arbeidsrutiner med mer som er knyttet til denne oppgaven. Dersom slik nøkkelperson trer ut av stillingen for kortere eller lengre tid, er organisasjonen satt i en vanskelig situasjon, da det vil koste ekstra tid og energi for å sette seg inn i de ukjente oppgavene. For Gausdal brannvesen vil dette i første rekke gjelde oppgaver som brannsjef, forebyggende avd. (brannsyn og feiing) Et annet forhold er at i små organisasjoner vil slik som sykdom, permisjon og lignende medfører en relativt større belastning for de som skal løse oppgavene, fordi det er færre til å fordele ekstraoppgavene på. 10. Rekruttering på kort og lang sikt I Gausdal er det i dag flere mannskaper enn hva forskriften stiller som minimumskrav. Dette gir en buffereffekt i forhold til rekruttering. Hovedinntrykket for Gausdal brannvesen er dermed at behovet for rekruttering av brannkonstabler er begrenset i den kommende 10- årspeioden. På befalssida er situasjonen noe annerledes. 2 av 4 befal oppnår aldersgrensen innen få år. I tillegg til dette kommer forholdet med brannsjefens langvarige sykdom. Gausdal brannvesen er i ferd med å utdanne nye befal, for å møte denne situasjonen. Det antas at samarbeid i seg sjøl har liten eller ingen betydning for brannvesenets mulighet til nyrekruttering. Uansett samarbeid eller ei, vil det ligge en utfordring i at brannmannskaper både må bo og arbeide i nærheten av brannstasjonen, pga. utrykningstider. Foreløpig ser vi dette best ved Olstad brannstasjon, hvor det er en tendens til at flere og flere arbeider utenfor bygda. Gausdal brannvesen har ikke utlyst ledige stillinger på lang tid. Det er derfor vanskelig å si noe bastant om viljen til å påta seg slike oppgaver i tida som kommer. Det er imidlertid personer som har signalisert interesse for deltagelse i brannvesenet, som pr d.d. ikke er tatt inn. Dette gjelder for både Seg. Bru brannstasjon og Olstad Det skal også bemerkes at brannvesenet tradisjonelt bare har rekruttert fra den mannlige halvdel av befolkningen. 16 av 19

18 Gausdal brannvesen og LØB har imidlertid ulik praksis mht. aldersgrenser, jfr. pkt. 6.2 I det følgende ser vi nærmere på konsekvensene ved de to alternativene med 60 års aldersgrense (slik som LØB praktiserer) og 67 års aldersgrense, (slik som Gausdal brannvesen praktiserer) Aldersgrense 60 år Med dagens mannskaper vi det fortsatt være 5 stk ved Olstad brannstasjon som er 60 år elle yngre i Slik sett vil det ikke være behov for nyrekruttering her i kommende 10- årsperiode som følge av alder. Ved Seg. Bru brannstasjon vil det være behov for til sammen 6 brannkonstabler fram mot Behov for rekruttering av nye brannkonstabler kommer i 2015, 2017, 2018 (2), 2019 (2) Aldersgrense 67 år Forutsatt 67 års aldersgrense, og reduksjon til minimum mannskapsstyrke, er det kun behov for nyrekruttering av 2 stk befal fram til Dersom det tas hensyn til brannsjefens sykdom, vil det være behov for nyrekruttering av 3 stk befal. Befal rekrutteres fra mannskapsstyrken, og dette utløser opplæring av nye brannkonstabler. 11. Feiertjenester og gebyrer for disse Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er hjemlet i forskrifter til Brann- og eksplosjonsvernloven. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapitel 7.. Forskriften sier at det skal feies så ofte som det er behov for det (behovsfeiing), men ikke sjeldnere enn hvert fjerde år. Tilsyn skal utføres en gang hvert fjerde år. Kommunen er pålagt å etablere feie- og tilsynstjeneste. I utgangspunktet er det alle helårs boliger i Norge som er underlagt kravet i forskriften. Kommunene Lillehammer og Øyer har begge vedtatt å utføre feiing og tilsyn i fritidsboliger med infrastruktur i form av veg vann og kloakk. Det forutsettes at Gausdal kommune gjør tilsvarende vedtak. Feiing og tilsyn er et viktig brannforebyggende arbeid. I 1998 ble behovsfeiing innført. Som følge av at brannstatistikken i 90 årene økte, og at det viste seg at branner i tilknytning til piper og ildsteder skyldes feil montering og eller bruk, endret tjenesten seg til også å omfatte tilsyn med fyringsanlegg. Det ble antatt at det var bedre brannforebygging å vri ressurser over fra tradisjonell feiing til å drive tilsyn. 17 av 19

19 I tillegg til feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal feieravdelingen utføre: Informasjon og veiledning om brannforebygging og brannteknikk Delta årlig i aksjon boligbrann Delta årlig i brannvernuka Gjennomfører motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, om forebyggende brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. Dette er et viktig arbeid i det forebyggende brannvernet. Det er av stor betydning at allmennheten gis tilstrekkelig og god informasjon Opplæring og kompetanse Ledere og mannskaper i forebyggende skal gjennomføre den opplæring som kreves etter Dimensjoneringsforskriften kap. 7, samt den opplæring ut over dette som er nødvendig for å gjennomføre særskilte oppgaver som er tillagt avdelingen Målformulering: Nødvendig tilførsel av formell kompetanse Det er et viktig mål å tilføre den kompetanse som er nødvendig for at alle avdelingene skal kunne utføre dagens arbeidsoppgaver på en faglig forsvarlig og sikkerhetsmessig god måte, og samtidig gjøre avdelingene i stand til å tilegne seg nødvendig kompetanse og ha tilstrekkelig ressurser slik at den raskt er i stand til å oppfylle stadig endrede krav som til enhver tid stilles fra samfunnet. Avdelingen ledes av leder forebyggende avdeling, Knut Birger Bakken Verneutstyr Alt personell skal ha godkjent personlig verneutstyr tilpasset den aktuelle innsatsoppgave, og de skal være fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger Materiell Feieavdelingen skal disponere nødvendig mobilt og teknisk materiell til utøvelse av avdelingens oppgaver Gebyr Feie- og tilsynsgebyr i Lillehammer og Øyer er for 2011 på kr. 395,- + moms. LØB betaler tilbake til hver enkelt kommune for administrering av for eksempel fakturering. Feiegebyret i Gausdal for 2011 er på kr moms. Både innen Gausdal kommune, og LØB, er det i praksis 100 % kostnadsinndekking på feiing. Det er kommunen selv som vedtar feiegebyret, også innenfor et samarbeid, og det er fullt mulig å operere med ulike satser i de tre kommunene. 18 av 19

20 I oppstartsfasen for feie- og tilsynsordning for fritidseiendommer i Gausdal, kan det beregnes at gebyr for disse blir noe høyere inntil første feie- og tilsynsrunden er foretatt. Vedlegg: 1. Regnskap 2010 for Lillehammer og Øyer brannvesen 2. Regnskap 2010 for Gausdal brannvesen 3. Kommentarer fra brannmannskapene i Gausdal. 19 av 19