SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Knut Evald Suhr LOKALISERING AV 110 SENTRALEN

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/ Arkiv: M75 Saksbehandler: Knut Evald Suhr Sakstittel: LOKALISERING AV 110 SENTRALEN Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Saksutredning: Vedlegg: 1. Årsregnskap 110 sentralen Finnmark Vedlegg: 2. Budsjett 110 sentralen økonomiplan Vedlegg: 3. Kostnader 110 sentralen Finnmark / Finnmark Troms Vedlegg: 4. Høring fra DSB, varsel om vedtak vedrørende nye 110 regioner Vedlegg: 5. Dialogmøte med fylkesmannen om fremtidige 110 regioner Vedlegg: 6. Samlokalisering av nødmeldingstjenesten (DSB) Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyrets vedtak av : Kommunestyret tar den fremlagte dokumentasjonen til etterretning og går innfor at en fremtidig 110 meldesentral for brann dimensjonerer for flere parallelle hendelser. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, beskriver to alternativer for kommunene Finnmark. 1. Etablering av ny 110 sentral samlokalisert med politiets operasjonssentral i Finnmark. 2. Sammenslåing av 110- regionene for Finnmark og Troms med samlokalisert 110-/112 sentral i nye Troms politidistrikt.

2 Kommunestyret støtter alternativ 2, med sammenslåing av 110 regionene Troms og Finnmark med samlokalisert med 110-/112 sentral i nye Troms politidistrikt med bakgrunn i en vurdering av; robusthet, kompetanse, rekrutteringsmuligheter og økonomi. Viser forøvrig til Formannskapets møte hvor 110 sentralen ble diskutert. Saken ønskes tatt opp til ny behandling. Dagens 110-sentral for varsling av brann og ulykker i Finnmark har vært lokalisert i Hammerfest siden midten av 90 tallet. Den inngikk Alta kommune en avtale om at varsling av brann og andre ulykker skulle varsles over sentralen i Hammerfest. Dette skjedde etter pålegg fra sentralt hold (justis departementet). Den nettoutgift som fremkommer av sentralens drift fordeles på antall innbyggere i Finnmark, og hver av samarbeidskommunene (alle 19 kommuner i Finnmark) svarer for sine innbyggere, basert på statistikk pr. 1.1 hvert år. Kostnadene for drift av sentralen i perioden har hatt et gjennomsnitt på 37,06 pr. innbygger. For Altas del var årsprisen i denne perioden fra ,- til kr ,- I denne perioden var sentralen 1-mannbetjent, derfor denne forholdsvis lave kostnaden. I forbindelse med utbygging av digitalt nødnett TETRA ble det bestemt at alle 110- sentraler skulle som et minimum være 2-mannbetjente, dette for og kunne takle større hendelser. Sentralen i Hammerfest har fra 2015 vært betjent med 2 personer døgnkontinuerlig, dette har medført en betraktelig økning av kostnadene for Finnmarkskommunene, for Alta sin del har vi en kostnad pr. år. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til Stortingsvedtak den , hvor det ble bestemt at det skal gjennomføres en politireform. Finnmark fylke vil med dette bli et samlet politidistrikt, og det vil bli opprettet en døgnbemannet operasjonssentral i Kirkenes (politisk bestemt). Det er videre besluttet at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste (110 sentralene) skal samlokaliseres med politienes operasjonssentraler. Det er et prinsipp at brannvesenets 110-sentral skal følger de geografiske grensene til et politidistrikt, men samtidig slik at en 110-sentral kan omfatte mer enn et politidistrikt. I følge DSB vil det da ikke være mulig med videre drift av en 110-sentral i Hammerfest når det etableres en ny operasjonssentral i Kirkenes, alternativt at vi får en sentral for Finnmark / Troms, samt krav om samlokalisering av 110-/112 sentralene. Det er med bakgrunn i dette at DSB ønsker innspill fra kommunene i Finnmark på to mulige løsninger for fremtidig 110 struktur. Jf. alternativ 1 og 2 i innstillingen. Fylkesmann har også sendt ut invitasjon til kommunene i Finnmark om informasjons- og dialogmøte for fremtidige 110- regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Møtet vil finne sted på Scandic Hotell i Alta 10. november d.å. DSB oppfordrer politisk og administrativ ledelse i kommune til å delta. Til orientering har Stortinget vedtatt at regjeringen skal utforme en kompensasjonsordning for 110- sentraler som bli nedlagt, dette gjelder kommuner som har investert i nye nødmeldesentraler etter 2009.

3 Høring/merknader: Om en fremtidig sentral vil bli en sammenslåing av Troms og Finnmark bør deler av innsparingen- som kan beløpe seg til 1 1,5 mill brukes til og styrke det forebyggende arbeidet, i dag er en stilling vakant (ubesatt), samt til styrking av driftsbudsjettet til beredskap. Økonomiske konsekvenser: Ved en flytting av 110 til Kirkenes vil kostnaden bli omtrent som i dag: Egen sentral for Finnmark En sentral for Finnmark og Troms Innbyggere Innbyggere Pris netto pr. innbygger i henhold til økonomiplan: Pris brutto pr. innbygger i henhold til økonomiplan fra Troms Alt. 1 Alta.2 101,80 103,10 104,30 For Alta vil dette medføre årlige netto kostnader fra: 2,036 mill 2,086 mill. Kr. 40 Kr. 52 Forklaring: Alt. 1, Ansatte slik som dagens: 8+ 1,5 stilling Forklaring: Alt. 2, Ansatte på sentralen må økes: 12+1,5- ny arbeidsplan. Her er inntektene for alarmsalg til sentralen tatt med. Inntektene fordeles likt til alle kommuner. For Alta vil dette medføre årlige brutto kostnader på: Alt ,- Alt Inntektene på alarmsalg til 110 sentralen på tilfaller Alta, dette beløpet kan tekkes fra brutto kostnader. Våre netto kostnader vil da bli: Alt ,- Alt ,- Vurdering: Følgende kriterier bør legges til grunn for en fremtidig 110 sentral. Kompetanse Rekruttering Robusthet Økonomisk forsvarlig Nærpolitireformen, samlokalisering av sentralene, en sentral kan dekke mer enn et politidistrikt

4 Etablering av en ny 110 sentral i Kirkenes vil møte store utfordringer med tanke på kompetanse, rekruttering og robusthet. Ansatte ved en slik sentral skal gjennom en lang og omfattende opplæring for å tilfredsstille krav angitt i «forskrift om organisering og dimisjonering av brannvesen». Det er også avgjørende at der det etableres en ny 110 sentral har et fult kasernert brannvesen, noe som Kirkenes ikke har. En fremtidig sentral har behov for minimum 8-10 ansatte- disse skal rekrutteres fra et miljø som brannsjefen ser på som en stor utfordring- ikke bare i Kirkenes men generelt i hele Finnmark. Fordelen med at det etableres der det er et stort faglig miljø med kasernerte mannskaper, men også en sterk forebyggende avdeling- er tilgang på en vikarpool med ansatte fra brannvesenet. Oppbygging av en ny 110 sentral vil nødvendigvis måtte bygges opp over en periode på flere år, og med store utfordringer som er angitt i kulepunktene. Alle ansatte ved en 110 sentral skal kunne ivareta innbyggernes behov for profesjonell hjelp ved brann, ulykker, akutt forurensing og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid med andre brannvesen og andre nødetater. I nærpolitireformen presiseres det at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110- sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. DSB har nå forhåndsvarslet de nye 110-regionene med høringsfrist 10. desember Tromsø har i dag en sentral med 8 operatører, ½ stilling som tekniker samt en daglig leder. Alle ansatte tilfredsstiller krav i henhold til «dimensjoneringsforskriften», dette innebærer: Gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel. Beredskapsutdanning trinn 1. Yrkesutdanning for operatører på nødalarmsentraler. Det er allerede i dag nedsatt en prosjektgruppe for samlokalisering av 110 /112 i Troms, og vil om alt går etter planen bli en av de første i Norge som får til en samlokalisering av de to nødetatene. Store 110 regioner vil gi en robusthet og en sterk brann- og redningsplattform der hver enkelt operatør håndterer flere fagrelaterte oppdrag enn det som er tilfelle i dag. 110 operatøren er den viktige førstekontakten for den som melder om en brann- eller ulykkessituasjon. 110 sentralen er bindeleddet til brann- og redningsmannskapene i kommunene. Med bakgrunn i dette mener brannsjefen at en fremtidig sentral bør plasseres i Tromsø. Alta,

5 Bengt Fjellheim Kommunalleder Knut Suhr Saksbehandler Bjørn-Atle Hansen Rådmann