Saksnr. Utval Møtedato FORMANNSKAP KOMMUNESTYRE

Transkript

1 Solund kommune Arkiv: K1-002, K3 - &10 JournalpostID: 16/1146 Sakshandsamar: Erik Askeland Dato: Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato FORMANNSKAP KOMMUNESTYRE KOMMUNEREFORMA ETTER INNBYGGJARHØYRING ADMINISTRASJONSSJEFEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Solund kommune held fram som eigen kommune. Vedlegg i saka: UTTALE FRÅ FELLES ELDRERÅD OG RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA OM KOMMUNEREFORMA KOMMUNEREFORMA SAMANSLÅINGSALTERNATIV KOMMUNEREFORM OG INNBYGGJARHØYRING KOMMUNEREFORM INTENSJONSAVTALE I GSM OPPNEMNING AV NYE REPRESENTANTAR TIL FORHANDLINGSUTVAL KOMMUNEREFORM KOMMUNEREFORM I GSM KOMMUNEREFORM I SUNNFJORD OG HAFS OPPNEMNING AV REPRESENTANTAR TIL FORHANDLINGSUTVAL KOMMUNEREFORM PROSJEKTORGANISERING OG PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORMA UTGREIING OG ORGANISERING KNYTT TIL KOMMUNEREFORMA HANDLINGSPLAN LOKAL UTVIKLINGSSTRATEGI Samfunnsdel eigengodkjent i kommunestyret doc

2 AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, AVTALER M.M.: «Veien mot en ny kommune». Rettleiar Kommunal- og moderniseringsdepartementet «Sluttrapport frå ekspertutval. Kriterier for god kommunestruktur» Kommuneplan for Solund Samfunnsdelen Lokal utviklingsstrategi for Solund KVA SAKA GJELD: Skal Solund kommune stå aleine eller slå seg saman med andre kommunar? SAKSUTGREIING: Bakgrunn Stortinget har gjeve si tilslutning til regjeringa sitt forslag om at det skal gjennomførast ei kommunereform. Målet med reforma er å sikre: gode og likeverdige tenester til innbyggarane heilskaplege og samordna samfunnsutvikling berekraftige og robuste kommunar styrka lokaldemokrati Kommunane skal innan ha gjort endeleg vedtak i høve framtidig kommunestruktur. Styringsgruppa i samarbeidskommunane i Sunnfjord og HAFS har gjort vedtak om at alle kommunane skal gjere vedtak knytt til eventuelt endra kommunegrenser innan utgangen av april 2016, dette for å ha tid til eventuelt vedtak nr 2 innan endeleg frist.

3 Om arbeidet så langt Solund kommunestyre gjorde vedtak om å greie ut HAFS-alternativet og Gulen/Nordhordland alternativet. Arbeidet med Sunnfjord/HAFS-alternativa kom raskt i gang og det vart etablert ein strukturert prosess vedtok Solund kommunestyre i Ksak 17/15 følgjande: Solund kommune gir si tilslutning til Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Askvoll, Fjaler, Hyllestad og Solund kommunar. Solund kommune deltek i vidare prosjektarbeid for HAFS alternativet som omtalt i saksutgreiinga. Solund kommune ber samstundes om å få slutte seg til intensjonsavtalen om storkommune i Sunnfjord for å kunne delta i det vidare prosjektarbeidet som omtalt i saksutgreiinga. Solund kommune jobbar parallelt vidare med fylgjande alternativ Gulen/Masfjorden/Solund/Modalen Nordhordland Øykommunealternativet Før sommaren 2015 vart det i Sunnfjord/HAFS-kommunane gjort vedtak om gå vidare i høve følgjande framforhandla intensjonsavtalar: 1. Avtale mellom kommunane Gloppen, Jølster, Førde, Gaular, Naustdal, Flora, Fjaler, Askvoll og Hyllestad (9 kommunar) 2. Avtale mellom Flora, Naustdal, Gaular, Jølster og Førde (SiS) 3. Gaular, Naudtal, Førde og Jølster («liten» SiS) 4. Hyllestad, Solund, Fjaler og Askvoll (Hafs). Solund kommune gjorde samstundes vedtak kor dei bad om å få tiltre intensjonsavtalen for 9 kommunar. Dette vart godkjent, slik at det store alternativet vart utvida til å gjelde 10 kommunar. Hausten 2015 har fokus vore på innbyggarinformasjon og -høyring gjennom: 1. Informasjonsarbeid, og kor avisa «Puslespelet» særskilt kan nemnast 2. Folkemøte i kommunane 3. Kvantitativ innbyggarundersøking pr telefon i perioden oktober Felles formannskapsmøte for alle 10 kommunar. Det er vidare bestemt at i månadane januar-mars 2016 skal ein ha fokus på involvering av ungdomsråda spesielt, og ungdom generelt. Det første gjennom eige folkemøte for ungdomsråda 30. januar Det siste gjennom kommunane sitt eige involveringsarbeid opp mot ungdom tilhøyrande eigen kommune.

4 GSM og Nordhordland 19.mars 2015 vedtok Solund formannskap prosjektdirektiv og framdriftsplan for utgreiing av ny kommunestruktur i: HAFS GSM I juni 2015 vedtok Solund kommunestyre at Solund også skulle vere med å utgreie eit større samarbeid med Nordhordland, Gulen og Solund. Det er ikkje enno forhandla fram nokon intensjonsavtale for dette alternativet vedtok Solund kommunestyre intensjonsavtale mellom kommunane Gulen, Masfjorden og Solund (GSM). Status når det gjeld alternativa i Sunnfjord/HAFS per i dag er: Basert på innbyggarundersøkinga har enkeltkommunar, regionsamarbeid og styringsgruppa gjort følgjande oppsummering: Det store alternativet med 10 kommunar er det ikkje grunnlag for å arbeide vidare med Gloppen kommune har gjort vedtak om å trekke seg ut av utgreiingsarbeidet i Sunnfjord Kommunane i Hafs arbeider vidare med o «Nullalternativet» - dvs å halde fram aleine o Eventuell felles kommune beståande av Hyllestad, Askvoll, Fjaler og Solund o Å kunne vere med i vidare vurderingar i høve ein eventuell større kommune i Sunnfjord Kommunane i SiS arbeider vidare med o «Nullalternativet» - dvs å halde fram aleine o Eventuell samanslåing av kommunane i SiS dvs Flora, Førde, Gaular, Naustdal og Jølster o Eventuell felles kommune beståande av Førde, Jølster, Gaular og Naustdal («Liten» SiS) o Å ikkje lukke for alternativet kor eventuelt ein eller fleire av kommunane i Hafs inngår i ein større Sunnfjord-kommune. I perioden januar april 2016 har følgjande aktivitetar hatt fokus: Generell informasjon og involvering fram mot innbyggarundersøking og rådgjevande folkerøysting Spesielt fokus på informasjon til og involvering av ungdom Innbyggarundersøking i kommunane Solund, Fjaler og Førde Rådgjevande folkerøysting i kommunane Jølster, Flora, Nautdal, Gaular, Askvoll og Hyllestad Felles formannskapsmøte

5 Innbyggarundersøkingar 2015 hovudfunn Det er gjennomført tre innbyggjarundersøkingar i løpet av hausten To er gjennomført av Opinion ved telefonintervju. Sentio research har gjennomført ei undersøkingane ved spørjeskjema utsendt i posten. På grunn av ulik utforming av spørsmålsstillingane i dei einskilde undersøkingane er det ikkje råd å samanlikne resultata direkte. Alle tre undersøkingane frå 2015 viser at eit klart fleirtal av dei spurde innbyggjarane ynskjer at Solund held fram som eigen kommune. Nærare om funna i Solund kommune Sunnfjord/HAFS Opinion si innbyggjarundersøking for Sunnfjord/HAFS vart gjennomført i alle kommunane i storkommunealternativet i perioden oktober I Solund kommune vart 70 personar intervjua. Undersøkinga finn ein på nettsida Undersøkinga viser at eit klart fleirtal i Solund, nær to av tre av dei spurde, ynskjer at Solund held fram som eigen kommune. For Solund fordelte svarprosenten seg slik: Halde fram som eigen kommune 64 % Storkommune Sunnfjord 5 % HAFS alternativet 10 % GSM alternativet 7 % Storkommune Nordhordland 12 % Samanstilling av resultat spørjegransking Sunnfjord/HAFS 2015

6 GSM Opinion si innbyggjarundersøking for Nordhordland/Gulen/Solund vart gjennomført i 8 av 9 kommunar i Nordhordlandsalternativet i perioden 28.august - 2.oktober Gulen kommune gjennomførte ei eiga undersøking sommaren 2015, Sentio Research stod for denne. I Solund kommune vart 76 personar intervjua. Undersøkinga finn ein på nettsida Undersøkinga kan ikkje direkte samanliknast med Opinion si undersøking i Sunnfjord/HAFS, då spørsmålsstillingane er ulike. Undersøkinga viser at eit fleirtal på 53% av dei spurde ynskjer at Solund held fram som eigen kommune. 28% svara at dei var for at Solund slår seg saman med andre kommunar. Øykommuneasamarbeidet Solund kommune har saman med 9 andre kommunar vore med å greie ut mogelegheiter og utfordringar ved å halde fram som eigen kommune. Bygdeforskning utarbeidde rapporten Kommunereformen og øykommuner uten landfast forbindelse (mars 2015). Utgreiinga viser at kor gode argument for kommunesamanslåing er, er avhengig av geografiske variablar (avstand, busettingsmønster og sentrum/periferi-dimensjoner). Det vart gjennomført ei større spørjegransking ved spørjeskjema i regi av Sentio reasearch. Alle husstandar i Solund fekk tilsendt spørjeskjema i posten. Tilsaman 1438 øybuarar svara i spørjegranskinga, 161 av desse var frå Solund kommune. I spørjegranskinga kom det fram at 59% av dei som svara frå Solund var for at kommunen skulle forbli organisert som i dag, medan 27% ville at Solund skulle slåast saman med ein eller fleire nabokommunar. Alle tre undersøkingane frå 2015 viser at eit klart fleirtal av dei spurde innbyggjarane ynskjer at Solund held fram som eigen kommune. Kommunestyret i Solund gjorde i ksak 002/16 fylgjande vedtak: Ut frå Solund si geografiske plassering, meiner Solund kommunestyre at det beste alternativet framleis er å vere eigen kommune. Dersom rammeføresetnadene tilseier at dette ikkje vil vere mogleg, vil ein større kommune i eige fylke vere alternativet (HAFS/Liten SIS). Endeleg vedtak vert gjort i kommunestyret i juni. I same møtet gjorde kommunestyret følgjande vedtak om vidare innbyggjarhøyring: Solund kommunestyre har vedteke å gå vidare med to alternativ til kommunestruktur. I samband med det vil det vere viktig å få ut informasjon til innbyggarane i Solund kva val som er aktuelle. Med bakgrunn i dette ber kommunestyret om at det vert gjennomført spørjeundersøking. I tida mars 2016 gjennomførte Opinion AS innbyggjarundersøking i Solund, Førde og Fjaler. I kommunane Gaular, Hyllestad, Flora, Naustdal, Askvoll og Jølster vart det gjennomført rådgjevande folkeavrøysting.

7 Dei spurde i Solund fekk fylgjande alternativ til vurdering: A. Solund kommune slår seg ikkje saman med andre kommunar, men held fram som eigen kommune. B. Solund kommune slår seg saman med kommunane i Hyllestad, Askvoll, Fjaler (HAFS) og Førde, Jølster, Gaular og Naustdal (Liten SiS).

8 Innbyggarundersøking og rådgjevande folkerøysting i mars/april 2016 Tabellane under syner resultata frå innbyggarundersøkingar og rådgjevande folkerøystingar gjort i mars og april Innbyggarundersøking Kommune Resultat Førde personar intervjua 78% meiner Førde bør slå seg saman med andre kommunar 53% for kommunane i «liten» SiS 25% for kommunane i SiS 17% meiner at Førde bør halde fram som eigen kommune Fjaler 399 personar intervjua 84% meiner at Fjaler bør slå seg saman med andre kommunar 57% for kommunane i HAFS 27% for kommunane i HAFS og «liten SiS) 15% meiner at Fjaler bør halde fram som eigen kommune Solund 150 personar intervjua 67% meiner at Solund bør halde fram som eigen kommune 20% meiner at Solund bør gå saman med kommunane i HAFS og «liten» SiS Rådgjevande folkerøysting Kommune Resultat Gaular Frammøte: 53,75% 52% meiner at Gaular bør gå saman med kommunane i «liten» SiS 48% meiner at Gaular bør halde fram som eigen kommune Hyllestad Frammøte: 49,8% 66,1% meiner at Hyllestad bør slå seg saman med andre kommunar 26,8% for kommunane i HAFS 25,3% for kommunane Balestrand og Høyanger 14% for kommunane i HAFS og SiS 33,2% meiner at Hyllestad bør halde fram som eigen kommune Flora Frammøte: 43,7% 70,7% meiner at Flora bør halde fram som eigen kommune 29,3% meiner at Flora bør gå saman med kommunane i Sunnfjordregionen Naustdal Frammøte: 47,3% 63,8% meiner at Naustdal bør slå seg saman med andre kommunar 34,6 for kommunane i «liten» SiS 29,2 for kommunane i SiS 36,2% meiner at Naustdal bør halde fram som eigen kommune Askvoll Frammøte: 50,6% 60% meiner at Askvoll bør gå saman med andre kommunar 36% for kommunane i SiS S4% for kommunane i HAFS 40% meiner at Askvoll bør halde fram som eigen kommune Jølster Frammøte: 73,88% 51,4% meiner at Jølster bør gå saman med kommunane i «liten» SiS 48,6% meiner at Jølster bør halde fram som eigen kommune På bakgrunn av røysteresultata gav Flora kommune melding om at dei ikkje deltek i vidare prosjektarbeid.

9 Nærare om resultata i Solund kommune Spørjegranskinga i Solund gav fylgjande resultat: Solund: Flertall for å fortsette som egen kommune 1. Det gjennomføres en ny innbyggerundersøkelse i Solund for å få innbyggernes synspunkter på den nye kommunereformen. Solund kommune vurderer nå å slå seg sammen med én eller flere andre kommuner. Kommunestyret har gjort følgende vedtak: På bakgrunn av Solund kommunes geografiske plassering, mener Solund kommunestyre at det beste alternativet fortsatt er å være en egen kommune. Dersom rammebetingelsene tilsier at dette ikke vil være mulig, vil en større kommune i eget fylke være alternativet (HAFS/Liten SIS). Jeg ber deg vurdere hvilket alternativ du mener er best. Jeg leser opp alternativene først: Solund kommune slår seg ikke sammen med andre kommuner, men fortsetter som egen kommune 67% Solund kommune slår seg sammen med kommunene Hyllestad, Askvoll, Fjaler (HAFS) og Førde, Jølster, Gaular og Naustdal (Liten SiS) 20% Vet ikke (IKKE LES) 9% Vil ikke svare (IKKE LES) 3% n=150 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 14 Solund: Resultater brutt ned på kjønn og alder 1. Det gjennomføres en ny innbyggerundersøkelse i Solund for å få innbyggernes synspunkter på den nye kommunereformen. Solund kommune vurderer nå å slå seg sammen med én eller flere andre kommuner. Kommunestyret har gjort følgende vedtak: På bakgrunn av Solund kommunes geografiske plassering, mener Solund kommunestyre at det beste alternativet fortsatt er å være en egen kommune. Dersom rammebetingelsene tilsier at dette ikke vil være mulig, vil en større kommune i eget fylke være alternativet (HAFS/Liten SIS). Jeg ber deg vurdere hvilket alternativ du mener er best. Jeg leser opp alternativene først: Kjønn Alder 1 Alder 2 TOTAL Mann Kvinne år 36 til år år 30 til til år+ BASE Solund kommune slår seg ikke sammen med andre kommuner, men fortsetter som egen kommune 67% 60% 75% 85% 65% 61% 90% 71% 60% 61% Solund kommune slår seg sammen med kommunene Hyllestad, Askvoll, Fjaler (HAFS) og Førde, Jølster, Gaular og Naustdal (Liten SiS) 20% 24% 16% 15% 20% 23% 10% 25% 19% 23% Vet ikke (IKKE LES) 9% 9% 10% 12% 11% 4% 16% 11% Vil ikke svare (IKKE LES) 3% 6% 4% 5% 6% 5% TOTAL 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 15

10 Milepelar fram til Kva Frist Kommunestyrehandsaming om samanslåing er gjennomført Evt. kommunestyrehandsaming 2 er gjennomført Endeleg vedtak/søknad Nytt inntektssystem for kommunane blir vedteke Sommaren 2016 Fylkesmannen si vurdering og tilråding ligg føre Stortingsproposisjon om Våren 2017 Ny kommunestruktur Nytt regionalt nivå (både folkevald og statleg) Nye/endra oppgåver (samla for kommune og region) Naudsyte lovendringar Ny kommunestruktur på plass Anna pågåande arbeid Parallelt med utgreiingsarbeidet knytt til ny kommunestruktur blir det også arbeidd med andre strukturelle endringar, til dømes: Nytt inntektssystem for kommunane Regionreform Endringar i regional stat o Høgskule o Politireforma o Brann og redning o Sivilforsvaret o Fylkesmenn o NAV o Skatteetaten Stå aleine eller slå seg saman med andre kommunar? I tråd med råd frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har styringsgruppa sagt at ein skal bygge denne delen av saka opp i høve: Dei 4 hovudoppgåvene til kommunane (jf «Veien mot ein ny kommune») Dei ti kriteria for god kommunestruktur (jf del- og sluttrapport frå ekspertutvalet) Kor godt klarar kommunen å stå aleine i eit års perspektiv? Kor avhengig er kommunen av nabokommunar for å levere lovpålagde tenester? Kor omfattande kan eit interkommunalt samarbeid vere før ulempene er større enn fordelane? Kva er mål for framtidig utvikling kan måla nåast best åleine eller som del av ein større kommune?

11 Kommunen sine 4 hovudoppgåver Tenesteyting: Handlar om at kvalitativt gode tenester skal ytast effektivt på ein likeverdig måte Myndigheitsutøving: Handlar om rettstryggleiken til innbyggarane Samfunnsutvikling: Denne oppgåva handlar at kommunane skal legge til rette for positiv utvikling både for lokal- og storsamfunnet. Vidare skal planlegginga på ein heilskapleg måte ta vare på areal- og transportinteressert tilpassa klima- og miljøomsyn Demokratisk arena: Handlar mellom anna om at ein kommune skal vere ein aktiv politisk arena, med lokalt og levande folkestyre. Dei 10 kriteria for god kommunestruktur: Ekspertutvalet foreslår at kommunane skal målast i høve ti kriterier: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Forholdet mellom dei fire oppgåve og dei kriteria kan kategoriserast slik: Samfunnsmessige omsyn Kriterium Tenesteyting Tilstrekkeleg kapasitet Kvalitet i tenestene Relevant kompetanse Effektiv bruk av samfunnet sine ressursar Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Likeverd Valfridom Statleg rammestyring Myndigheitsutøving Tilstrekkeleg kapasitet Rettstryggleik Relevant kompetanse Samfunnsutvikling Heilskapleg ivaretaking av areal- og transportinteresser tilpassa klima- og miljøomsyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokal- og storsamfunnet Demokratisk arena Viktige oppgåver og rammestyring Lokal politisk styring Levande lokalt folkestyre Levande lokalpolitisk arena Tilstrekkeleg distanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Brei oppgåveportefølje Statleg rammestyring

12 Målsetjingar i kommuneplanen sin samfunnsdel og i lokal utviklingsstrategi Solund kommune har i Kommuneplan for Solund kommune Samfunnsdel (2010) sett som mål å stoppe nedgang i folketal og få til ein auke i folketal på årleg 2%. I Lokal utviklingsstrategi (2015) vart fylgjande visjon fastsett: Solund i dei unge sine framtidsplanar. Hovudmåla i strategien er : A. Bidra til å utvikle unike bukvalitetar i Solund B. Bidra til auka næringsutvikling og fleire arbeidsplassar i Solund C. Bidra til å utvikle fritidsaktivitetar basert på Solund sine sjø- og naturkvalitetar

13 VURDERING: Halde fram som eigen kommune Kriterium Fordelar Ulemper Tilstrekkelig kapasitet Har god dekningsgrad og kapasitet på dei fleste operative driftsområda. På fleire fagfelt samarbeider vi med andre kommunar om oppgåveløysing. Vi kjøper og tenester frå andre kommunar og selskap. Dette er med å sikre god kapasitet på fleire fagfelt. Vi er sårbar på fleire felt sidan vi har ein eller svært få med spesialkompetanse innan mange fagfelt. På fleire spesialiserte fagområde har vi ikkje storleik nok til ha eit fagmiljø (fleire tilsette). Avhengig av kommunesamarbeid. Har i dag svært mange kommunesamarbeid innanfor alle driftsområda. Dersom Solund vert ståande åleine må me framleis samarbeide med andre, dette kan verte vanskeleggjort om Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Har god breidde i fagkompetansen på dei største operative driftsområda. Nærleik til innbyggjarane og å kjenne lokale tilhøve, kan vere ein fordel og sikre rask handsaming med god kvalitet. Effektiv tenesteproduksjon på fleire område. Vi har eit tydeleg kommunesenter der det aller meste av tenesteproduksjonen er samla. Vi har berre ein skule, ein barnehage og ein sjukeheim/helsesenter. Rask omstillingsevne. Oversiktleg. Ei av Solund sine sterke sider er at vi har og har hatt god kontroll på økonomien, men ikkje god økonomi i høve vedtekne mål. I framlegg til nytt innstektssystem for kommunane er utfordringane til «ufrivillige små kommunar» teke omsyn til. Om inntektssystemet vert om lag som framlegget så kan dette gje Solund betre rammevilkår i åra som kjem. andre slår seg saman. Vi er for små til å ha heile stillingar innan td. adferd, språkvanskar, ikt, planlegging, velferdsteknologi, jus, innkjøp, informasjonsarbeid mv. Fagstillingar må gjerne kombinerast med fleire fag i same stilling. Dette gjer at det til tider kan vere vanskeleg å rekruttere folk i einskilde fag. Er avhengig av kommunesamarbeid og kan vanskeleg ta nye oppgåver åleine. Små forhold (venskap og slektskap) og at ein kjem veldig tett på tenestemottakarar kan vere ei ulempe i høve likehandsaming og rettigheitsforvaltning. Avgrensa moglegheiter til å utnytte stordriftsfordeler. Sårbare innan tenestar som ikkje fullt ut er finansiert gjennom inntektssystemet Solund har i dag ikkje god nok økonomi til å handtere uføresette hendingar. Nedgang i folketalet har svekka kommuneøkonomien over tid.

14 Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Kommunen leverer gode tenester og har god kapasitet innan pleie og omsorg. Dette gjev stor grad av valfridom. Solund er eit eige bu- og arbeidsområde. Det er naturleg at arbeid med samfunnsutvikling skjer lokalt. Det er stort engasjement i Solund-samfunnet kring samfunnsutvikling, og ein lokal utviklingsstrategi med tilhøyrande handlingsplan er vedteken etter ein god og brei prosess. Solund er oversiktleg noko som gjer det enklare å sjå heilskapen. Samarbeid med andre kommunar om næringsutvikling er etablert. Solund hadde ved sist val ei valdeltaking om lag på landssnittet (63% vs) ein har 4 politiske parti representert i kommunestyre, totalt 15 representantar. 5 i formannskapet. Anna politisk arbeid skjer i adhocutval. Lokal representasjon i politiske fora er ein føresetnad for god lokalpolitisk styring, dette sikrar ein om Solund held fram som eigen kommune. Dei interkommunale samarbeida har fungert godt og det er godt samarbeid på tvers av kommunegrensene. I prosessen med kommunereforma har dette vore tema i ulike møtefora. Identiteten til dei fleste er knytta til heimplassen og deretter vil det variere avhengig av kor ein virkar, td. om ein har jobb i nabokommune, er med på fritidsaktivitetar på tvers av kommunegrensene osv. I Solund er det mange som identifiserer seg med kystfolket i kommunane både sør og nord for oss. Solundidentiteten er likevel sterk og vil truleg framleis vere det om Solund held fram som eigen kommune. At vi er få innbyggjarar/brukarar gjev mindre valfridom til einskilde brukargrupper. Vi har få fagpersonar med kompetanse på plan og utviklingsarbeid. Ei utfordring å følgje opp alle vedtekne planar og prosjekt. Ikkje alle politiske parti er representert i kommunen. Dei fleste partia har utfordringar med å rekruttere medlemmar til å stå på vallistene. Over 30 interkommunale samarbeid, kan den lokalpolitiske styringa svekka. Dersom framlegg til nye oppgåver til kommunane blir gjennomført, vil talet auke. Dette kan svekke den lokalpolitiske styringa. Ingen ulemper for lokal identitet om Solund vel å halde fram som eigen kommune.

15 HAFS + Liten SiS Kriterium Fordelar Ulemper Tilstrekkelig kapasitet Fleire spesialist oppgåver kan løysast internt i kommunen utan kommunesamarbeid. Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Større fageiningar. Mindre sårbar innan mange fagfelt Kapasitet til å kunne ta inn nye oppgåver Lettare å rekruttere relevant kompetanse til heile stillingar og større fagmiljø. Kan ta på oss nye oppgåver. Får større avstand og mindre sjanse for rolleblanding. Større einingar med fleire tilsette kan gje jamnare produksjon av tenester innan fleire sektorar. Ein større kommune vil truleg verte mindre sårbar mot folketalsnedgang og nedgang i kommuneøkonomien. Ein større kommune vil truleg ha betre økonomiske mogelegheiter til å handtere uføresette hendingar. Ein større kommune vil kunne ha eit meir variert tenestetilbod. Dette gjev større grad av valfridom. I ein større kommune vil vi kunne få større fagmiljø og høgare kompetanse innan plan- og utviklingsarbeid og betre kapasitet til å følgje opp vedtekne planar og prosjekt. Avstanden frå kommunesenter og fageiningar til Solund vil kunne vere ei utfording. Lite som tyder på at tenestene for ein øykommune som Solund vert meir «robuste» av samanslåing, når dei møter dei geografiske realitetane. Avstand mellom kommunesenter og Solund vil kunne vere ei utfordring. Lite som tyder på at tenestene for ein øykommune som Solund vert meir «robuste» av samanslåing, når dei møter dei geografiske realitetane. Ingen større ulemper Større avstand mindre lokalkunnskap kan medføre ulemper for tenesteproduksjon innan einskilde sektorar. Solundsamfunnet vil ikkje nødvendigvis nyte godt av dei økonomiske fordelane som ein større kommune vil gje. For Solund vil økonomisk soliditet ikkje nødvendigvis komme som ei følgje av kommunesamanslåing, men som følgje av føreseielege overføringar gjennom eit revidert inntektsystem. I framlegg til nytt innstektssystem for kommunane er utfordringane til «ufrivillige små kommunar» teke omsyn til. Om inntektssystemet vert om lag som framlegget så kan dette gje Solund betre rammevilkår i åra som kjem. Om vi slår oss saman vil Solund vere ein av fleire utkantar som kjempar om midlane i ein storkommune. Det er usikkert om Solundsamfunnet vil få ta del i den auka valfridomen grunna store avstandar. Solund er eit eige bu- og arbeidsområde. Det er ikkje sikkert at lokal samfunnsutvikling i Solund vil bli prioritert like høgt i ein større kommune. Avstand frå Solund til resten av ein storkommune vil kunne medføre svakare innsats på å

16 Høg politisk deltaking I ein større kommune vil det truleg vere rom for fleire politiske parti i lokalpolitikken, noko som kan auke den politiske deltakinga. utvikle lokalsamfunna i Solund som attraktive stadar å bu. Den politiske deltakinga i Solund vil truleg gå ned om ein kjem inn i ein større kommune, avstand gjer det vanskeleg å kunne delta i kommunepolitikken. Lokal politisk styring Lokal identitet Dersom framlegg til nye oppgåver til kommunane blir gjennomført, vil ein større kommune lettare kunne ta på seg fleire oppgåver. Noko som kan styrkje den lokalpolitiske styringa. Lokal representasjon i politiske fora vil verte svekka i ein større kommune. Stor avstand frå Solund til kommunesenter og politisk nivå kan verte ei utfordring for den lokal politiske styringa. Det er ein fare for at Solundidentiteten vert svekka i ein større kommune. Samletabell Kriterium Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Halde fram som eigen kommune HAFS + Liten SiS Oppsummering Kor godt klarar kommunen å stå aleine i eit års perspektiv? Kor vidt Solund klarer å stå åleine i eit års perspektiv kjem i står grad ut på to hovudfaktorar: 1. Folketalsutviklinga i Solund 2. Inntektssystemet til kommunane Dersom Solund ikkje i løpet av dei næraste åra klarer å bremse nedgangen i folketal vil det vere svært vanskeleg å stå åleine om år. Men om Solund klarer å snu den negative trenden og få fleire unge til å busetje seg vil kommunen kunne bestå også i eit lengre perspektiv. For å klare å snu utviklinga vil det vere avgjerande å fokusere på lokalt utviklingsarbeid i åra som kjem. Nytt inntektssystem for kommunane vart lagt ut på høyring i desember 2015 og vil truleg verte lagt om i løpet av dei neste åra. Høyringsutkastet inneheld framlegg til endringar som tyder på at avstandsulemper i større grad er teke omsyn til i nytt inntektssystem. Solund er eit av fleire øysamfunn som vil vere avhengig av eit inntektsystem som kompenserer for avstandsulemper. Utan kompensasjon for avstandsulemper vil det vere svært vanskeleg å skape ei positiv utvikling i Solundsamfunnet, uansett om Solund held fram som eigen

17 kommune eller går inn i ein større kommune. Sidan Solund er eit eige bu- og arbeidsområde vil Solund lettare kunne jobbe med utviklingsoppgåver om ein held fram som eigen kommune. Kor avhengig er kommunen av nabokommunar for å levere lovpålagde tenester? Solund kommune er heilt avhengig av interkommunale samarbeid for å kunne levere lovpålagde tenester. Ein har samarbeid innan alle sektorområda, noko som vil auke om kommunane får tilført nye oppgåver I ein større kommune (Solund med i HAFS + liten SIS) vil over 2/3-del (20) av samarbeida kunne avviklast. Kor omfattande kan eit interkommunalt samarbeid vere før ulempene er større enn fordelane? Dei fleste samarbeida ein har i dag, er i hovudsak på spesialistfunksjonar. Nokre av desse er viktige og støttar drifta på dei større basisfunksjonane. Eit døme på dette er PPT vs. skule. Nokre samarbeid sikrar god kapasitetsutnytting, effektiv drift og gode fagmiljø. Døme på dette er barnevern, etc. Utfordringa for desse kan vere at dei skal forhalde seg til fleire kommunar som i sine basisfunksjonar har ulike utfordringar, mål og planar. Dette fungerer stort sett bra, men felles mål og planar vil vere ein fordel. For ein liten kommune er interkommunale samarbeid heilt avgjerande. Kva er mål for framtidig utvikling kan måla nåast best åleine eller som del av ein større kommune? Solund kommune har i samfunnsdelen til kommuneplan (2010) sett som mål å stoppe nedgang i folketal og få til ein auke på årleg 2%. I Lokal utviklingsstrategi (2015) vart fylgjande visjon fastsett: Solund i dei unge sine framtidsplanar. Hovudmåla i strategien er: A. Bidra til å utvikle unike bukvalitetar i Solund B. Bidra til auka næringsutvikling og fleire arbeidsplassar i Solund C. Bidra til å utvikle fritidsaktivitetar basert på Solund sine sjø- og naturkvalitetar Sidan Solund er eit eige bu- og arbeidsområde vil det vere naturleg og best å arbeide for desse målsetjingane åleine.

18 Samla vurdering Innbyggjarunderøkinga gjort i mars 2016 viser, på lik line med dei tre føregåande innbyggjarundersøkingane,at eit klart fleirtal av dei spurde ynskjer at Solund skal halde fram som eigen kommune. Solundsamfunnet er eit eige bu- og arbeidsområde og vil best kunne jobbe for lokal samfunnsutvikling om Solund held fram som eigen kommune. I ein større kommune vil Solund, på grunn store avstandar og vanskelege kommunikasjonar, verte ein utkant i utkanten. Øykommunerapporten, som byggjer på eit større grunnlagsmateriale enn dei andre undersøkjingane, underbyggjer dette. Bygdeforskning tilrår i rapporten øykommunane å fortsetje som eigne kommunar dersom Stortinget gjev rammevilkår som gjer dette mogeleg. Administrasjonssjefen vurderer at Solund som eigen kommune er det mest realistiske alternativet, sjølv om det kan by på mange utfordringar å vere ein liten kommune. Det vil uansett vere trong for å samarbeide med andre for å løyse mange spesialistoppgåver. Framlegg til vedtak Solund kommune held fram som eigen kommune. ETTER ENDELEG VEDTAK UTSKRIFT TIL: