Tilleggsinnkalling STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAPET. Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:30

Transkript

1 STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAPET Tilleggsinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf , eller e-post: Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold 03/2013 Referat og orienteringer nye vedlegg 15/2013 Disponering av reserverte midler innenfor pleie/ omsorg og skoler- korrigert innstilling 21/2013 Driftsorganisasjon Sti for øye 22/2013 Medlemskap i Transparency International Norge 23/2013 Avtale med Vestfold fylkeskommune om finansiering av G/S-veg langsmed FV 560 på strekningen Vennerød - Fossnes Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den Erlend Larsen - ordfører Lisbeth Benserud møtesekretær

2 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 13/910 Saksbehandler: Lisbeth Benserud Referat og orienteringer Saksnr Utvalg Møtedato 03/2013 Formannskapet Rådmannens innstilling: Referat og orienteringer tas til orientering. Vedlegg: Tilsagn om støtte til samarbeidsprosjekt 2013 Rekvisisjon Brannsikring kirker - Stokke, Skjee og Arnadal.pdf Energiøkonomisering kommunale formålsbygg.pdf Redegjørelse samarbeid kirkegårder Prak og grønt.pdf Nominasjon til bosettingsprisen DOCX Stokke kommune nominert til bosettingsprisen 2012 Årsmelding 2012 Stokke.pdf Stokke folkebad driftsavtale Ny ungdomsskole - Informasjon om framdrift og finansieringsutfordringer Saksutredning Orientering : Ny Stokke ungdomsskole. Orientering : Økonomisk status. Orientering om prosjekt: Energiøkonomisering kommunale formålsbygg Orientering om prosjekt: Brannsikring Stokke, Skjee og Arnadal Orientering om Plan- og miljø- seksjon eiendom: Redegjørelse for samarbeid Kirkegårder og Park og grønt i Stokke kommune Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Stokke kommune er nominert til bosettingsprisen 2012 Vesar: Innkalling til generalforsamling fredag kl Vennskap Nord/Sør: Tilsagn om støtte til samarbeidsprosjekt 2013 kr Referat fra 12K styremøte

3 Behandling: s vedtak:

4 Stokke Kommune v/ Rådmann Trondheim 31. januar 2013 Stokke kommunes langsiktige kapitalforvaltning oppsummering av 2012 Utfordringene i verdensøkonomien med bakgrunn i en oppblåst finanssektor fortsetter videre. Høye statlige gjeldsnivå har medført behov for sterk medisin i mange land og regioner. Gjennom finanspolitikk gjennomføres store innstramminger og nedskjæringer, noe som igjen skaper arbeidsledighet og stor sosial uro. Gjennom pengepolitikk tilføres markedene stimulanser gjennom lave renter og statlig kapitaltilførsel. Til tross for et dystert nyhetsbilde, ble 2012 et svært godt år avkastningsmessig både innenfor både aksjer og renter. De globale aksjemarkedene beveget seg i takt igjennom året, og endte opp rundt %. Globale rentenivå falt gjennom året og er nå historisk lave. Dette, kombinert med økt risikovilje og derigjennom positiv utvikling for kredittnivåene, resulterte i at avkastningen i både norske og globale obligasjoner ble svært god. Avkastningen på kommunens langsiktige portefølje ble 6,85 % (NOK 16,4 mill). Avkastningen siste ca 6 år er 29 % (ca NOK 64,6 mill). Porteføljens markedsverdi er ved årsskiftet ca NOK 256,4 mill. Forvaltningen av midlene i den langsiktige porteføljen skal etter bestemmelsene i kommunens finansreglement i utgangspunktet følge en langsiktig strategi. Ved slik forvaltning skal kommunen fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig jmf Kommuneloven 52. Kommunens finansreglement ble sist revidert i 2010 i henhold til ny sentral finansforskrift. Investeringsstrategien er utformet med bakgrunn i kommunens målsetninger og risikobærende evne, og har en langsiktig forventet avkastning som på indeksnivå er 1,5 % - poeng høyere enn en bankrente over tid. Siden porteføljens oppstart i februar 2007 er oppnådd meravkastning i forhold til bankrenten 1,3 % - poeng pr år. Resultatene fra forvaltning av langsiktige finansielle aktiva vil kunne påvirke kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Et bufferfond regnskapsført i kommunens balanse vil redusere disse utfordringene. Likeledes vil et helhetlig syn på kommunens samlede finansforvaltning (avkastning og gjeldsrenter sees i sammenheng) være risikoreduserende for kommunens tjenesteproduksjon. Stokke kommune har en målsetning om å etablere et tilfredsstillende bufferfond for fremtidig eventuell lav avkastning. Stokke kommunes kapitalforvaltning er bygget opp rundt strenge krav til valg av forvaltere og transparente produkter for alle investeringer. Forvaltningen har etiske kriterier tilsvarende den norske stat. Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

5 1. Avkastning i 2012 og siste ca 6 - års periode Aktivaklasse Portefølje Referanseindeks Differanse Aksjefond Obligasjonsfond Bankinnskudd - Total Totalportefølje pr NOK Oppnådd avkastning 2012 NOK Netto tilførte midler NOK 0 Totalportefølje pr NOK Tabellen nedenfor viser utvikling i porteføljeverdi siste ca 6 års periode. Innskutt kapital pr er ca NOK 269,8 mill, men det har vært foretatt uttak av NOK 78 mill i perioden. Porteføljens reelle grunnkapital fremgår av kommunens balanseregnskap. Opptjent avkastning utgjør ca NOK 64,6 mill i perioden. Av tabellen fremgår reell avkastning for porteføljen og kommunens investeringsstrategi for hvert kalenderår, sammenholdt med et anslag på bankrenten for året. Grunnkapital Avkastning Uttak Porteføljeverdi Faktisk Avkastning ihht Bank MRK UB UB avkastning strategi avkastning % 1.90 % 3.8 % Oppstart ( ) ( ) % % 5.9 % % 5.80 % 2.2 % ( ) % 5.65 % 2.5 % ( ) % 5.39 % 2.7 % % 4.67 % 2.2 % ( ) % % % 2. Risiko i porteføljen I forvaltningen søkes det etablert en stor grad av stabilitet og forutsigbarhet. Risiko knyttet til dagens investeringsstrategi gir et forventet utfallsrom som med 95 % sannsynlighet vil kunne variere mellom -1,4 % og +14,3 %. Avkastningen vil forventningsmessig i 2 av 3 år variere mellom +2,5 % og +10,4 %. Verdifall gitt Finanstilsynets definisjon av stresstest er -9,9 %. I 2012 har risikoen i porteføljen vært tilnærmet identisk med normalposisjonen i strategien som følge av en nøytralvekt i aksjer gjennom store deler av året. Porteføljen har en fondssammensetting som avviker noe risikomessig fra referanseindeksene i normalposisjonen. I de ulike delporteføljene er det lagt stor vekt på å benytte fondskombinasjoner som har gode egenskaper samlet. Andelen tillatt relativ risiko (avvik fra referanseindeks) er regulert i finansreglementet. Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

6 3. Momenter ifm årsoppgjør 2012 Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål: Opprettholde realverdi (prisjustering) på grunnkapitalen av langsiktige finansielle aktiva Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingninger i finansmarkedene Kunne budsjettere med årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i bufferfondets størrelse Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 1,5 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Bidrag fra samlet finansforvaltning skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Kommunens målsetning er at den senest fra 2016 skal være driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva og svingninger i finansieringskostnadene. Uttak av avkastning fra langsiktige finansielle aktiva skal fra da primært benyttes som egenkapital i investeringer og til tiltak som ikke gir varig økning i driftskostnadene. Inflasjonsjustering av grunnkapitalen og bufferfond Ved beregning av konkret beløp for inflasjonsjustering av kommunens grunnkapital, må det tas hensyn til hvor lenge midlene har vært plassert sammenholdt med faktisk prisstigning pr måned oppgitt fra Statistisk Sentralbyrå. Inflasjonen i 2012 var 1,38 % og er eksempelvis 11,73 % siden oppstart i Kommunens målsetning er at bufferfondet skal utgjøre ca 11 % av kapitalen. Dette utgjør ca NOK 28,2 mill pr Langsiktig strategi finansreglement Følgende tabell viser investeringsstrategien vedtatt i kommunens finansreglement i 2012, samt reell fordeling av midlene pr : Aktivaklasse Markeds verdi Allokering Strategi Max Min Referanseindekser Aksjefond % 10 % 20 % 5 % Norge % 35 % 50 % 20 % Oslo Børs Hovedindeks Utland % 65 % 80 % 50 % MSCI AC World NTR i NOK Obligasjonsfond % 90 % 95 % 80 % Norge % 40 % 60 % 20 % OBI Stat 3 år (ST4X) Utland % 60 % 80 % 40 % Citigroup World Gvt Bond Ind. Sikret til NOK Pengemarkedsfond % 0 % 0 % 0 % OBI Stat 0.5 år (ST2X) Bankinnskudd % Total % 100 % - - Som det fremgår har porteføljen svak overvekt i aksjer. Fordelingen mellom Norge og utland i aksjer og renter er nær strategiske vekter, med en liten overvekt i norske obligasjoner. Porteføljen skal minimum rebalanseres når porteføljevektene når min/maks grensene. Porteføljen har i 2012 vært forvaltet innenfor rammene i finansreglementet. Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

7 5. Porteføljeutvikling 2012 og siden oppstart Figuren under til venstre viser totalporteføljens utvikling siden oppstart i 2007, med en akkumulert avkastning på ca 29 %. Dette er 9 % - poeng mer enn kommunes referanseindeks/ finansreglement i samme periode. Høyre figur viser den årlige avkastningen for hhv totalporteføljen og kommunes referanseindeks/ finansreglement. Årlig geometrisk avkastning for kommunens langsiktige portefølje er 4,3 % siden oppstart. Dette er årlig 1,3 % - poeng mer enn kommunes referanseindeks/ finansreglement. Aksjer Figuren til venstre viser aksjeporteføljens utvikling siden oppstart i 2007, samt utviklingen for aksjeporteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for aksjeporteføljen er 1,4 % i perioden, og dette er 9 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Av figuren fremgår det også at porteføljen ennå ikke har tatt igjen nivåene fra før finanskrisen i Oslo Børs Hovedindeks steg 15,4 % i Fondsindeksen (som er den reelle sammenligningen for kommunens aksjefond) steg 20,7 %. Gjennomsnittlig avkastning for børsen målt over siste 25- års periode er ca 14 %. Verdensindeksen for aksjer steg ca 16 % i 2012, men en styrking av NOK gjennom året medførte at avkastning målt i NOK ble 7,6 %. Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 9 % i NOK. Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

8 Kommunens aksjeportefølje steg 12,3 % i Dette er 1,5 % - poeng bedre enn porteføljens referanseindeks. Porteføljen har gjennom året hatt tilnærmet strategivekt rundt forholdet Norge/ globalt, og følgelig er allokeringseffektene minimale for porteføljen. Av figuren til venstre fremgår det at meravkastningen i all hovedsak forklares av seleksjonseffekter. Seleksjon angir om forvalterne i sum har skapt meravkastning ut over referanseindeksene. De viktigste bidragsyterne til den positive seleksjonseffekten kom igjennom plasseringene i Danske Invest og KLP Aksje Global (valutasikret indeksfond). Obligasjoner/ rentebærende papirer Figuren til venstre viser utviklingen for den rentebærende porteføljen siden oppstart i 2007, samt utviklingen for porteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for denne porteføljen er 37,3 % i perioden, og dette er rundt 1,4 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Av figuren fremgår det også at porteføljen har hatt en verdiutvikling preget av relativt lite svingninger. Referanseindeksen ST4X (norske statsobligasjoner med 3 års løpetid) steg 2,2 % i Fallende renter fra de høye nivåene på tallet forklarer i stor grad at den gjennomsnittlige avkastning for denne indeksen målt over de siste 25- årene er 8,6 %. Referanseindeksen for globale statsobligasjoner steg 6 % i Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 7 % målt i NOK. Kommunens rentebærende portefølje steg hele 6,3 % i Dette er 2,3 % - poeng bedre enn porteføljens referanseindeks. Den rentebærende porteføljen har ihht kommunens strategi investeringer både i Norge og globalt. Globale plasseringer er valutasikret. Kommunen vedtok ny fordeling mellom norske og globale obligasjoner i Oppvektingen i globale obligasjoner ble gjennomført i flere runder, og dette forklarer de negative allokeringseffektene i andre Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

9 halvdel av Av figuren fremgår det at meravkastningen forklares av seleksjonseffekter. Positive seleksjonsbidrag kom blant annet igjennom plasseringene i Danske Invest, DnB og Nordea. Oppnådd meravkastning for året forklares i stor grad av at obligasjonsfondene har mandat til å investere i rentepapir med noe høyere kredittrisiko enn referanseindeksene. Disse plasseringene har oppnådd bedre avkastning enn rene statspapirer som referanseindeksene er sammensatt av. Kommunen etablerte i 2008 en egen portefølje for obligasjoner (anleggsobligasjoner). Denne oppnådde en avkastning på 5,1 % i Porteføljen er under avvikling i Porteføljeendringer 2012 Stokke kommune har utført transaksjoner i 2012 i forbindelse med reinvestering av frigitte midler fra anleggsporteføljen, samt andre transaksjoner mellom eksisterende fond i porteføljen. Nytt fond i porteføljen er KLP Obligasjon Global. 7. Benyttede forvaltere i 2012 resultater Tabellene nedenfor viser hvilke forvaltere og fond som er i porteføljen pr Differanse indikerer om fondet har gjort det bedre/ dårligere enn sin referanseindeks. Utland MSCI AC World NTR i NOK KLP Aksje Global Indeks II KLP World Hedged to NOK Delphi Global MSCI World NTR i NOK Nordea Stabile Aksjer Global Etisk MSCI World NTR i NOK Skagen Kon-Tiki MSCI Emerging Markets NTR i NOK Sum aksjer Av tabellen over fremgår det at aksjeporteføljen som helhet oppnådde et sterkt resultat for året. Av tabellen under fremgår det at den rentebærende porteføljen som helhet, herunder også samtlige enkeltfond, har en svært god avkastning for året. Renter Kjøpsdato Portefølje Aksjer Kjøpsdato Portefølje Referanseindeks Differanse Markeds verdi Referanseindeks Norge Oslo Børs Hovedindeks Danske Invest Norske Aksjer Instutisjon I Oslo Børs Fondindeks Pareto Aktiv Oslo Børs Fondindeks Storebrand Aksje Innland Oslo Børs Hovedindeks Referanseindeks Differanse Markeds verdi Referanseindeks Norge OBI Stat 3 år (ST4X) Anleggsobligasjoner Nordea Fondets egen avkastning Danske Invest Norsk Obligasjon Inst OBI stat 3 år (ST4X) DnB Obligasjon 20 (IV) OBI stat 3 år (ST4X) Storebrand Likviditet OBI Stat 3 mnd (ST1X) Utland Citigroup World Gvt Bond Ind Sikret til NOK KLP Obligasjon Global I Corporate Socially Responsible ex Norway ex Tobacco Nordea Global Statsobligasjon Citigroup World Gov. Bond Index Hedged to NOK Storebrand Global Obligasjon A JP Morgan Global Gov. Bond hedged til NOK Sum obligasjoner Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

10 Bruk av flere, spesialiserte forvaltere gir muligheter for å utnytte spisskompetanse i markedet. Forvaltere og fond i kommunens delporteføljer er valgt på bakgrunn av både kvantitative og kvalitative kriterier. I tillegg foretas det beregninger omkring samvariasjon mellom fondene i kommunens totalportefølje. Et viktig virkemiddel for å oppnå forventet meravkastning i forvaltningen er å holde kostnadselementet i forvaltningen så lavt som mulig. 8. Bidragsanalyse for 2012 og siste ca 6 års periode Kommunens vedtatte strategi vil forventningsmessig forklare det meste av oppnådd avkastning og svingninger i denne over tid. Frihetsgrader i strategien gir innenfor spesifiserte risikorammer anledning til aktive valg rundt: Seleksjon Allokering valg av forvaltere som leverer positiv meravkastning ifht markedene forholdet mellom aksjer/ renter og/eller Norge/ utland i porteføljen Det er ikke alltid et mål at seleksjonseffekten skal bli størst mulig siden en del av midlene forvaltes indeksnært. Av venstre figur over fremgår resultatet i 2012 og de enkelte elementers bidrag til avkastningen. Høyre figur viser tilsvarende siste 6 års periode, og det fremgår at seleksjon har gitt et positivt bidrag til avkastningen. Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

11 9. Kort markedskommentar går inn i historien som et år preget av store utfordringer for flere regioner i kjølvannet av finanskrisen noen år tidligere: Den europeiske gjeldskrisen er definitivt ikke løst, og det gjennomføres store innstramminger og nedskjæringer i mange land. Arbeidsledigheten i EU-landene stiger videre og er nå rundt 12 %. I Tyskland er ledigheten stabil, mens den er økende i Frankrike, Italia og Spania (27 %!). Sosial uro og svak økonomisk vekst er felles tema. Gjennom tydelige og sterke virkemidler har EU, den europeiske sentralbanken (ECB) og IMF unngått en fullstendig kollaps i de finansielle markedene i Europa I USA var nyhetsbildet på slutten av året preget av budsjettforhandlinger. Kongressen vedtok et forlik om utsettelse av forhandlingene av det såkalte budsjettstupet. Arbeidsmarkedet i USA har vist bedring gjennom store deler av året. Sammen med signaler om en bedring i boligmarkedet og andre økonomiske nøkkeltall, har dette bidratt til et løft i den amerikanske økonomien i 2012 Kina og andre emerging markets har vært igjennom en periode med svakere vekst i økonomien. Vekstavmatningen i Kina har stabilisert seg, og landet har i den senere tid vist gode takter både med tanke på industriproduksjon og innenlandsk forbruk. Kina er for øvrig én av Europas viktigste handelspartnere. Det nye lederskapet har uttalt ønske om å fortsette reformarbeidene. Øvrige fremvoksende økonomier har jevnt over klart å få kontroll med den økende inflasjonen Norge er annerledeslandet på alle områder. Diskusjonene hos oss er boligrelaterte, samt hvor sterkt et internasjonalt tilbakeslag vil kunne ramme Norge. Den lave renten på 1,5 % er «dop» for vår økonomi med høy økonomisk vekst, sterk lønnsvekst og lav arbeidsledighet. Oljeprisen holdt seg stabilt høy gjennom hele 2012 I 2012 søkte investorene andre investeringsklasser enn aksjer, og omsetningsvolumene i aksjemarkedet gikk kraftig ned. Kapitalinnhenting i aksjemarkedet var betydelig lavere i 2012 enn i de tre foregående årene. Obligasjonsmarkedet ble riktignok flittig benyttet for å finansiere norsk næringsliv i føyer seg inn i rekken av år den senere tid hvor andelen fond som oppnår høyere avkastning enn sin referanseindeks er svært lav. For norske aksjefond var det kun 22 % som klarte dette. For globale fond er statistikken enda svakere, og eksempelvis er det kun 12 % av globale fond i våre databaser som har oppnådd høyere avkasting enn markedet over den siste 3 års perioden. Årsakene til dette er flere, men mye forklares av forvalteres overvekt mot små selskaper og verdiselskaper (begge kategorier har svakere resultater enn brede indekser). Selv om de grunnleggende problemene i flere av verdens største økonomiske regioner ikke er løst, får vi stadig tegn til at risikoen for økonomisk sammenbrudd avtar. Sentralbankene har vært handlekraftige gjennom krevende år, men kritikken mot disse er også tiltagende siden stimulansene er enormt store. Vi vil nok snakke om finanskrise og gjeldsutfordringer i mange år enda. Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

12 10. Fremdrift 2013 Forvaltningen av kommunens midler er bygget opp rundt noen sentrale målsetninger. Svak avkastning vil kunne påvirke kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Et tilstrekkelig stort bufferfond vil dempe de kortsiktige svingningene. Det er budsjettert med at bufferfondet skal utgjøre NOK 34,3 mill ved utløpet av Formålet med forvaltningen av de langsiktige midlene er å gi Stokke kommune gode og stabile tilskudd over tid, samtidige som kommunen evner å håndtere negative verdiendringer som vil komme. Vi har erfart over lang tid at en suksessfaktor er at kommuner evner å håndtere også år med god avkastning gjennom bufferfondsavsetninger og kontroll på drift. Dette innebærer også at en tar aktive grep i økonomiplanen for dagens lave rentenivå. I kommunens finansreglement legges det opp til en helhetlig tankegang rundt kommunens finansforvaltning. Målsetningen er å oppnå ønsket netto finanskostnad til akseptabel risiko, herunder størst mulig grad av forutsigbarhet knyttet til dette. Netto finanskostnad er samlet rentekostnad fratrukket samlet avkastning på finansielle plasseringer. Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Kommunens mål er også å være driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva. Porteføljen vil på bakgrunn av utviklingen i aksje- og rentemarkedene til tider kunne gi lavere avkastning enn en bankplassering. Sannsynligheten for å oppnå høyere avkastning enn bank med en ettårig investeringshorisont er rundt 64 %. Sannsynligheten øker raskt over tid. Langsiktig forvaltning er med andre ord knyttet opp til investeringens tidshorisont og investors risikobærende evne, og i svært liten grad til timing av markedene. Kommunen reviderte finansreglementet i Grieg Investor takker for et godt samarbeid i Med vennlig hilsen Grieg Investor AS Steinar Lille Partner Grieg Investor AS, Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

13 STOKKE KOMMUNE Notat Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Saksbehandler: Inger Line Birkeland Vår referanse: 12/ / FA - D11 Dato: Stokke folkebad driftsavtale Stokke kommune har fra inngått avtale med Stokke idrettslag om drift av folkebadtilbud slik: Periode Normalt driftsår løper fra uke 40 til og med onsdag før skjærtorsdag. Sesongen er utvidet i forhold til tidligere avtaler om drift. Åpningstid på kveldstid 3 timer mandager og onsdager. 4 timer fredager. Årlig driftstilskudd kr ,-. Informasjon ligger på og vil oppdateres i samråd med idrettslaget. Hovedutvalg for oppvekst, kunnskap og kultur informeres i møte Bakgrunn: Kommunal drift av åpent folkebad i Bokemoa basseng ble nedlagt fra og med Dette som følge av innsparingsbehov- Ansatte ble sagt opp. Fra ble det inngått avtale med Stokke sentrum og Moa vel om å forestå drift av åpent badetilbud for publikum i Bokemoa basseng. Avtalene er siden reforhandlet og forlenget, slik at vellet har stått for drift av åpent badetilbud fram til og med desember Dette fortjener vellet honnør for. Tilskuddsbeløpet har variert i perioden. Bassenget ble kraftig oppgradert og gjenåpnet i september Til dette arbeidet mottok kommunen tilskudd fra spillemidlene kr Dette forplikter i forhold til åpent badetilbud i 40 år. Da vellet våren 2012 signaliserte at de ikke lenger ønsket å forestå drift av folkebadtilbudet, ble det sendt beskjed til kulturdepartementet om stenging av basseng høsten Dette i henhold til informasjonskrav knyttet til anlegg som har mottatt spillemidler. Vellet påtok seg likevel drift ut året. Kommunen annonsere etter ikke fortjenestebaserte drivere/frivillig forening som kunne ønske å forestå drift av åpent badetilbud. Fra høsten 2012 godkjente rådmannen forhandlingsrammer i forhold til frivillig drift på inntil ,- per år. Ingen meldte seg innen fristen, og denne ble utvidet til 24. februar POSTADRESSE BESØKSADRESSE Telefon: Postboks 124 Nygårdsallè Stokke 3160 STOKKE postmottak@stokke.kommune.no Org.nr Kontonr

14 Stokke idrettslag meldte som eneste søker interesse for å inngå avtale om drift av folkebadet. Drift av bassenget Det er Stokke kommune som har alle driftsutgifter til bassenganlegget inkludert renhold. Bassenget kan leies av andre i tiden det ikke benyttes til åpent badetilbud. Begrepet folkebad er i mangel av noe bedre benyttet for å skille på virksomhet knyttet til å holde åpent for publikum som kan løse billett i badetid, og kommunens drift av bassenget. Kommunens drift innebærer bygningsmessig vedlikehold, oppfølging av kvalitetsnormer vedr. badevannet utleie til andre og så videre. Videre oppfølging Det vil sendes informasjon til kulturdepartementet om at badetilbudet for publikum kun ble stengt i 2 mnd. (januar og februar 2013). Dette er innenfor kulturdepartementets rammene for akseptert driftsstans, og bør ikke føre til krav om tilbakebetaling av mottatt tilskudd eller deler av dette. 2

15 Notat Til: Formannskapet Kopi til: Saksbehandler: Inga Marie Faleide Vår referanse: 12/ / FE - 614, FA - L80 Dato: Emne: Ny ungdomsskole - Informasjon om framdrift og finansieringsutfordringer Framdrift 1. Prosjektadministrativ tjeneste oversikt over framdriftsplan. Det er 22 som har meldt sin interesse til nå. Alle disse kan potensielt levere inn anbud, men hvor mange det faktisk blir, vil vi få svar på først når fristen er utløpt. Fristen for innlevering av anbud er førstkommende fredag 15. mars. Vi har ikke mottatt noen anbud ennå. Aktivitet: Dato: Annonsering Doffin TED 22/1-13 Frist for å stille spørsmål skriftlig 1/3-13 Innleveringsfrist 15/3-13 Tilbudsåpning 12/4-13 Tilbudsevaluering ferdig, tentativt 17/4-13 Kontraktstildeling, tentativt 30/4-13 Kontraktsinngåelse/signering, tentativt 7/5-13 Oppstart av avtale 13/ Prosjektgruppe nedsatt av rådmannen Rådmannen har bestemt at nå som saken om Stokke ungdomsskole gikk videre skulle det nedsettes en prosjektgruppe for å formalisere arbeidet. Prosjektgruppen består av: Elisabeth Hobæk, kommunalsjef/leder Inga M Faleide- p.t skolesjef og rektor ved Vear skole Marita Thuve- rektor ved Stokke ungdomsskole Petter Ugland- Eiendomsjef, Plan og miljø Torunn Årset- økonomisjef Møyfrid Vardehaug- Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Gruppen arbeider så lenge det er naturlig at det er en bred skoletilnærming på prosjektet. Etter hvert som dette blir et eiendomsprosjekt får vi vurdere gruppen på nytt. Prosjektgruppen har hatt et møte I tråd med rådmannens innstilling arbeider gruppen med optimal lokalisering av Stokke ungdomsskole og finansieringsutfordringer.

16 Finansieringsutfordringer i forbindelse med ny Stokke ungdomsskole. Det er i budsjettet avsatt ca 10 mill kr til prosjektet ny ungdomsskole. I prosjektbeskrivelsen er det anslått at utgiftene vil ligge i størrelsesorden mill kr for et nytt bygg (7- parallell) Kommunen har derfor en vesentlig utfordring når det gjelder finansiering av prosjektet. I en strukturendring ligger imidlertid noe besparelser som følge av større enheter og salg/ omdisponering av eksisterende skolelokaler. Dette vil mest sannsynlig ikke utgjøre vesentlige endringer i bildet på at kommunen trenger ca 200 mill kr i frisk kapital for å realisere skoleprosjektet slik det foreligger pr dato. Det er derfor denne størrelsen notatet tar utgangspunkt i. Rådmannen skisserer derfor noen alternative løsningsforslag: 1. Låneopptak tilsvarende 200 mill kr 2. Innløsning av samtlige fondsmidler til investering i ny skole 3. Innløsning av fondet og frigjøring av 100 mill kr til ny skole (etappevis bygging) 4. Innføring av eiendomsskatt (øremerket skoleinvestering) 1.Nytt låneopptak tilsvarende kr 200 mill kr For hver million som lånefinansieres påløper mellom i økte finansutgifter. Dette beregnes ut ifra at et låneopptak som gjøres for å investere i skolebygg har en maks nedbetalingstid på 40 år (avdragsdelen vil da utgjøre kr 25 pr million pr år) og en langsiktig rente beregnes å ligge på 5-7 %. Selv om rentenivået nå i 2013 er historisk lavt må det tas høyde for vesentlig renteøkning i fremtiden. En investering i denne størrelsesorden vil dermed bety en økt utgift til renter og avdrag tilsvarende mill kr pr år. Selvsagt med noe mindre renteutgifter som følge av at lånet nedbetales i årene etter. Effekten av årlige avdrag utgjør ca kr 0,3 mill pr år i reduserte finansutgifter. I dette alternative kan det forutsettes at finansavkastningen fremover blir lik langsiktig avkastning i hele perioden og fondet opprettholdes. Dersom det i år med meravkastning (slik som bla i 2012) vil merinntekten kunne gå til nedbetaling av gjeld eller å redusere løpende finansutgifter i driftsregnskapet tilsvarende ca 6 mill kr. Det er imidlertid knyttet svært stor usikkerhet til avkastningen og det vil derfor ikke kunne legges inn tilsvarende finansinntekt i fremtidige økonomiplaner. Dersom økte finansutgifter skal dekkes inn ved flate reduksjoner i drift vil dette tilsi at det må kuttes 3-4 % i samtlige sektorers netto rammer. For skolesektoren alene vil dette for eksempel bety at netto utgifter må reduseres med mellom 4 5 mill kr utover det som er redusert i tidligere budsjettkutt. Kommunen vil også være dobbelteksponert for svingninger i finansmarkedet. Avkastning de ulike år kan gi reduserte finansutgifter samlet sett men renteøkning og/ eller fall i finansavkastning kan gi vesentlig økte finansutgifter og en svært usikker driftssituasjon. h:\tjn2dba02_stk\websak\stkliben\ \ny ungdomsskole - informasjon om framdrift og finansieringsutfordringer (l)(13744).docx

17 2.Innløsning av samtlige fondsmidler til investering i skole Kommunens fondsmidler er pr satt sammen slik oversikten under viser: Fondsmidler: Bufferfond kr 31,9 mill Kap.fond «136,9 mill Anl.obl «60,5 mill Samlet kr 229,3 mill Dette er frie fondsmidler som kan disponeres til nye investeringer. Noe av fondsmidlene kan imidlertid være forutsatt benyttet til andre formål i tidligere budsjetter, slik at det vil være naturlig å tenke at 200 mill kr er det som kan frigjøres til ny skole. Fondsmidlene er sammen med annen ledig kapital plassert i aksjefond og rentebærende papirer. Ved utgangen av 2012 er finansporteføljen sammensatt slik: Avkastning for 2012 utgjorde ca 15,8 mill kr (fratrukket provisjon til finansrådgiver). Merinntekten utover budsjett for 2012 utgjorde ca 0,8 mill. I 2012 ble meravkastning i løpet av året i all hovedsak benyttet til å dekke merutgifter innenfor sektordriften. I budsjettet for 2013 er det forutsatt at 10,3 mill kr av driftsutgifter skal finansieres med avkastning fra finans. Budsjettert beløp er i tråd med finansstrategien vedtatt i Det er grunn til å anta at driften i 2013 også vil være avhengig av at porteføljen oppnår høyere avkastning enn budsjettert. For å opprettholde budsjettbalansen er det derfor riktig å tenke at dersom driftsbudsjettet ikke lenger skal balanseres med inntekter fra finans er det behov for å redusere driftsutgifter/ øke driftsinntekter med ca 16 mill kr. Utgifter til renter og avdrag vil være uforandret og lik økonomiplan forutsatt alt annet likt. Alternativet gir i utgangspunktet samme effekt på driftsreduksjoner, men gir vesentlig mindre usikkerhet ifht svingninger i finansmarked og utvikling i lånerenten. 3.Innløsning av fondet og frigjøring av 100 mill kr til ny skole (etappevis bygging) Dersom fondet innløses (200 mill) og 100 mill kr benyttes til nedbetaling av gjeld og 100 mill kr benyttes til investering i ny skole vil dette kunne gjøres slik: Redusert gjeld tilsvarende 100 mill kr gir reduserte finansutgifter tilsvarende mellom 8 10 mill kr pr år og eliminerer effekten av bortfall finans forutsatt at nivået på finansavkastning i h:\tjn2dba02_stk\websak\stkliben\ \ny ungdomsskole - informasjon om framdrift og finansieringsutfordringer (l)(13744).docx

18 budsjett 2013 legges til grunn. Resterende 50 mill i plasserte midler kan gi en avkastning på ca 2 mill kr årlig. Dersom 2012-nivået på finansavkastning legges til grunn gir innløsning av fondet et behov for driftsreduksjoner tilsvarende 4 6 mill kr. En etappevis bygging kan forsvares dersom dette fremtidig arealutvidelse sammenfaller med økning i antall elever som gir økt rammetilskudd i fremtidige budsjettår og/ eller at det er mulig å investere i et rimeligere bygg om mulig. 4.Innføring av eiendomsskatt (øremerket skoleinvestering) Det er ikke utredet hva en evt eiendomsskatt kan gi av inntekt for kommunen. I 2011 var gjennomsnittlig eiendomsskatt på en bolig på 120 m2 kr 2.703,- pr år i de 316 kommuner som har innført denne ordningen. I Stokke kommune er det i overkant av 5000 boenheter og dersom samtlige av disse ga en tilsvarende inntekt ville dette gitt ca 13,5 mill kr i eiendomsskatt årlig. I tillegg ville det gitt inntekter på fritidseiendommer og næringseiendommer. Potensialet for å øke inntektene for kommunen slik at finansiering av et nytt skolebygg kunne bli en realitet er derfor tilstede selv om kommunen valgte å legge seg på en svært lav skattesats. I fastsetting av eiendomsskatt er det stor frihet for kommunen til å bestemme nivået på beskatningen nedover. Utredes videre: Når ny skolestruktur skal behandles vil det bli beregnet hvor mye evt dagens skolelokaler kan frigjøre av investeringsmidler. Skolebygg kan selges, utvikles til andre formål som gir inntekter eller benyttes til andre kommunale tjenester og gi reduserte utgifter på andre måter. Ny skolestruktur vil også kunne gi mer effektiv drift av skolene ved at administrative ressurser kan utnyttes på en annen måte og at størrelsen/ sammensetning av elevgrupper gir mer effektiv lærerressursutnyttelse. Sak om ny skolestruktur vil bli behandlet våren/ sommeren h:\tjn2dba02_stk\websak\stkliben\ \ny ungdomsskole - informasjon om framdrift og finansieringsutfordringer (l)(13744).docx

19 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 13/960 Saksbehandler: Torunn Årset Disponering av reserverte midler innenfor pleie/ omsorg og skoler Saksnr Utvalg Møtedato 07/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur /2013 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Seksjon Pleie, omsorg og rehabilitering tilføres kr fra reserverte midler 2. Seksjon Skoler tilføres kr 250 fra reserverte midler Dokumenter i saksmappen Sammendrag I budsjettet for 2013 ble det avsatt til sammen kr på sentralt ansvar til dekning av utgifter innenfor sektorene helse, velferd og omsorg (1 188 ) og oppvekst, kunnskap og kultur (250 ). Bakgrunnen for denne avsetning var at det med stor sannsynlighet ville bli behov for å tilføre disse to områdene ytterligere midler utover budsjettert ramme på bakgrunn av nye brukere og behov i løpet av året. Situasjonen innenfor begge sektorer tilsier at midlene må overføres de respektive rammer allerede nå. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Sektor for helse, velferd og omsorg: Etterspørselen etter lovpålagte pleie og omsorgstjenester har også hittil i 2013 økt betydelig. Dette gjelder både for hjemmetjenester og innenfor institusjonsområdet. Det har vært nødvendig å gi klarsignal for å styrke bemanning i hjemmetjenestene, og å kjøpe flere eksterne sykehjemsplasser enn det budsjettet gir rom for. Det er etter rådmannens oppfatning ikke tegn som tyder på at presset vil avta. Det vil derfor være nødvendig å disponere reserverte midler fullt ut for ovennevnte områder.

20 Sektor for oppvekst, kunnskap og kultur: PPT melder allerede nå om store og nye utfordringer innenfor spesialundervisning (kap 5 i Opplæringsloven). Tallet på elever med sammensatte vansker ser ut til å øke, og det er behov for enkeltvedtak for elever med forsinket utvikling, angst og skolevegring (med behov for hjemmeundervisning), prematuritet og voldelig adferd. Disse elevene er svært ressurskrevende og krever helhetlige tilbud. I sum vil dette gi et ekstrabehov beregnet til å utgjøre 5 lærerstillinger utover det som ligger i budsjettet for Sektorenes situasjon følges fortløpende og det vil være behov for å tilføre ytterligere midler ved budsjettrevisjon etter 1.tertial. Økonomiske konsekvenser Sektor helse, velferd og omsorg (seksjon pleie, omsorg og rehabilitering) tilføres kr fra reserverte midler. Midlene disponeres til styrking av hjemmetjenester og kjøp av eksterne plasser. Sektor for oppvekst, kunnskap og kultur (skole) tilføres kr 250 fra reserverte midler. Midlene disponeres til spesialundervisningstiltak. Det vil etter dette ikke være tilgjengelige reserverte midler i budsjettet for Vurdering og konklusjon Den økonomiske situasjonen innenfor områdene pleie og skoler er svært utfordrende. Dette skyldes flere brukere og behov for tjenester enn det budsjettet gir rom for. Behandling: s vedtak:

21 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 13/1351 Saksbehandler: Bjarne Sætre Driftsorganisasjon Sti for øye Saksnr Utvalg Møtedato 11/2013 Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur /2013 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes en prosess sammen med aktuelle/berørte aktører på Fossnes med det for øye å etablere en mulig stiftelse for drifting av Sti for øye. Eksterne ressurse/kompetanse fra LUK i Vestfold knyttes opp til dette arbeid. 2. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne vedtekter for stiftelsen. 3. Eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp som egen. 4. Utgifter til drift av Sti for øye tilsvarende kr innarbeides i budsjettrevisjonen 1. tertial Vedlegg: BFU.pdf Dokumenter i saksmappen 1. K-sak 105/2012 Omstrukturering av kulturengasjementet på Fossnes. 2. K-sak 112/2012 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett Søknad om LUK-midler Sammendrag I tråd med vedtak i sak 105/2012 skulle det lages en plan for overføring av prosjekt «Sti for øye» til driftsorganisasjon for politisk behandling i 2.møterunde Rådmannen vurderer situasjonen slik at det er nødvendig å bruke lengre tid for å få på plass en robust og smidig driftsorganisasjon. I dette arbeid søker en å benytte seg av ressurser og kompetanse tilknyttet LUK i Vestfold (Sentrale midler til lokal samfunnsutvikling i kommunene baseret på stedegen kultur). En slik løsning er avklart med fylkets LUK-koordinator. Stien er imidlertid avhengig av daglig tilsyn og faglig oppfølging for ikke å forfalle og miste opparbeidet oppmerksomhet. Rådmannen foreslår derfor at det tilføres kr til drifting i Spørsmål knyttet til eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp som egen sak når endelige avklaringer ift skattespørsmålet rundt Fossnes Senter AS foreligger (se vedlegg). Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken

22 Følgende vedtak ble fattet i K-sak 105/2012: Omstrukturering av kulturengasjementet på Fossnes: 1. Alle utgifter knyttet til kulturengasjementet på Fossnes skal gjenspeiles i kommunens budsjett og regnskap. Kommunens økte utgifter forutsettes finansiert ved utbytte fra Fossnes AS. 2. Det lages en plan for overføring av prosjektet Sti for øye til driftsorganisasjon slik at prosjektet kan avsluttes. Planen vil bli lagt frem for Formannskapet for godkjenning. Kommunestyret ber rådmannen avklare eierforholdet til "Sti for øye" og evt andre forhold hvor eierspørsmålet ikke er avklart. 3. Utgifter til driftsorganisasjon for Sti for øye søkes innarbeidet i økonomiplan og budsjett Stokke kommune ber Fossnes Senter AS om å utrede hvilke eiendommer som bør avhendes og hvilke som bør være i fortsatt eie. 5. Rådmannen søker om å få videreført tilsagn om prosjektmidler fra LUK til planlegging og utvikling av Fossnes-området. Status pr dato I K-sak 112/2012 Handlingsprogram og økonomiplan , Budsjett 2013 ble det ikke innarbeidet midler til administrasjon og drift av Sti for øye. Kommunestyret ville ta stilling til kommunal avsetning når egen sak om driftsorganisering ligger til politisk behandling. Egne saker utarbeides angående: Fossnes-selskapene - videre fremdrift. Ferdigbehandlet. Driftsorganisasjon Sti for øye. Behandles i 2.møterunde Søknad om LUK-midler er sendt. Arealavklaringer - Sti for øye - Sti for øye ligger i et område regulert som friområde (F2 i vedtatt reguleringsplan); Tillatelse til opparbeidelse av tursti/-veier med lysanlegg og faste installasjoner tilknyttet planlagt kultursti. - Var et kommunalt eiet areal som ble overført til Fossnes AS. I dag eiet av Fossnes Senter AS Drift/vedlikehold/forsikring: Fysisk sti/trasedel: Fossnes Senter AS er i dag ansvarlig for vedlikeholdet slik dette er nedfelt i kriteriene for mottatt spillemidler (gjelder for 40 år etter ferdigstillelsen). Er i K-sak 105/12 stipulert til ca pr år. Ved evt tilbakeføring av området til kommunen vil denne forpliktelse måtte ivaretas av kommunen. Kunst- og skulpturdel: En egen kunstfaglig prosjektgruppe har stått for etableringen av stien, herunder skaffet nødvendig finansiering. Den daglige drift og utvikling (drifting) av Sti for øye har vært utført av prosjektleder Grethe Iversen. I prosjektperioden har kostnader til dette vært en del av etableringen. Kommunens andel til dette har de seinere år vært budsjettert med kr pr år. Med bakgrunn i den kommunale forankring som kunst-/skulpturdelen har hatt inngår den i dag i kommunens forsikringsordninger (ansvars- og gjenstandsforsikring). Sti for øye er helt avhengig av at noen har ansvar for den daglige drift og som innehar den nødvendige kompetanse og nettverk. Valg av driftsorganisasjon: I en fremtidig driftsorganisasjon bør både trasedel og kunstdel inngå. En årlig kommunal avsetning vil fremkomme i kommunens budsjetter.

23 Følgende alternativer kan være aktuelle: Ren kommunal driftsenhet med eget ansvar/tjeneste i budsjettet. Egen driftsansvarlig ansettes. Driftinging i regi av dagens Fossnes Senter AS (et kommunalt AS). Kommunale midler overføres da som et tilskudd og skal gå til drifting av stien. Stiftelse. Det opprettes en stiftelse som har som formål å drifte og utvikle stien ihht stiens mål og intensjoner. Skulpturer/installasjoner utgjør da stiftelsens grunnkapital. Stiftelsen har da full råderett over disse. Kommunal avsetning overføres stiftelsen og skal gå til drifting stien. En stiftelse kan også ivareta andre kulturfunksjoner i området etter nærmere avklaringer. Organisert som et andelslag. Andelslagene er en meget uensartet gruppe. I mangel av en generell lov for andelslagene er det meget vide rammer for hva som fastsettes i vedtektene. Hovedforskjellen mellom andelslag og stiftelse er at andelslaget har et egenkapitalinnskudd i form av en eiet andelskapital. Stiftelsen har ikke egenkapitalinnskudd fra eiere, men disponerer en formuesverdi som er eierløs (Jusstorget.no) LUK: Stokke kommune ble gitt tilsagn om kr i LUK-midler (LUK i Vestfold Sentrale midler fra KUD til lokal samfunnsutvikling i kommunen basert på stedegen kultur). I tråd med K-sak 105/2012 er det søkt om videreføring av tilsagnet. Fra innsendt søknad refereres det: Overbygning: Utvikling av Fossnes/Arnadal lokalsenter Prosjektmålet er å bruke den erfaring og kompetanse som er etablert i området (offentlig og privat) til å utvikle varige tiltak som kan gi området økt attraktivitet både innen bolig og nærings/sysselsetting. Dette skal særlig skje med basis i de etablerte kulturnæringene tilknyttet Arnadal og Fossnes Delmål: Forprosjekt: Avklare alternativer for etablering av Sti for øyehus. Avklare robust driftsorganisasjon og vurdere forretningsmodell. Styrke og synliggjøre opplevelser i et universelt utformet utendørs, natur og kunstmiljø. Innhente kompetanse på forretningsmodell, driftsmodell og hvordan styrke tilgjengelighet ved å inngå som et attraktivt pakketilbud som del av andres opplevelsestilbud. I samtale med fylkeskommunens LUK-koordinator ble det pekt på at kommunen vil få tilgang til både midler og kompetanse for å kjøre en konstruktiv og målrettet prosess. Imidlertid blir det presisert at LUK-midler ikke kan brukes til daglig drifting av stien. Nye installasjoner Etter søknad fra prosjektleder er det innvilget eksterne midler til nye installasjoner på totalt kr , herunder kr fra fylkeskommunen. Det understrekes at dette ikke er midler som kan brukes til daglig drifting. Juridiske grunnlag Spørsmål knyttet til eventuelle endringer i arealmessige eierforhold tas opp når nødvendige avklaringer foreligger. Økonomiske konsekvenser En nødvendig avsetning til drifting av stien ble i sak 105/2012 kalkulert med kr utover det som har vært avsatt i budsjettet. Disse midlene er ikke innarbeidet i vedtatt budsjett 2013 og vil måtte tilføres som ekstrabevilgning. Utgifter må også innarbeides i økonomiplan Barn- og unges interesser

24 Kommer ikke i konflikt med barn og unges interesser. Miljøkonsekvenser Ingen HMS/Folkehelse Sti for øye med tilstøtende areal er tilrettelagt som et helårlig rekreasjonsområde for alle aldersgrupper. Vurdering og konklusjon Situasjonen for flere av de aktuelle medaktørene på Fossnes oppfattes som usikker. Dette har også påvirket arbeid med å få på plass en robust og smidig driftsorganisering. Det vurderes derfor som nødvendig at det gis bedre tid til å få på plass en ønsket driftsform med en god forankring. Bruk av ekstern midler/kompetanse via LUK i Vestfold vurderes som en konstruktiv løsning for å få i gang en ønsket prosess. Rådmannen ser for seg etablering av en egen stiftelse knyttet til drifting og utvikling av «Sti for øye» som en aktuell og ønsket løsning. En evt slik konklusjon, inkl vedtekter, legges frem politisk. Formannskapet bør da gis fullmakt til å godkjenne vedtektene for stiftelsen. Det nevnes her at rådmannen har tatt initiativ til et snarlig informasjonsmøte med etablerte/berørte aktører om prosessen rundt Fossnes. Rådmannen ønsker også å invitere fylkeskommunen til et konstruktivt og fremtidig samarbeid om bruk og utvikling av Sti for øye i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Det understrekes videre at stien er helt avhengig av daglige tilsyn og faglige oppfølging for ikke å forfalle og dermed miste den oppmerksomhet den har regionalt og nasjonalt. Dagens ordning med kjøp av driftstjenester bør videreføres til overnevnte avklaringer er gjort. De vurderingen og den økonomiske avsetning som ble presentert i forbindelse med K-sak 105/2012 samt i økonomiplan og budsjett gjelder fortsatt. Behandling: s vedtak:

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 13/1270 Saksbehandler: Torunn Årset Medlemskap i Transparency International Norge Saksnr Utvalg Møtedato 22/2013 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Stokke kommune tegner direkte medlemskap med Transparency International Norge. Medlemskapet vurderes på nytt etter 2 år. Vedlegg: vedtekter Transparency International Norge.pdf Informasjon Transparency International Norge.pdf Dokumenter i saksmappen Innmeldingsskjema Transparency International Norge Vedlegg: Vedtekter for Transparency International Norge Informasjon om Transparency International Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Kommunenes Sentralforbund (KS) samarbeider med Transparency International Norge (TIN) om prosjektet «Åpenhet, integrering og antikorrupsjon i kommunesektoren». Formålet med dette arbeidet er at kommunene kan gjøre mye for å forebygge korrupsjon, lære av hverandre og redusere korrupsjonsrisikoen. I prosjektet blir det utarbeidet en håndbok for antikorrupsjon i kommunesektoren. Kommuner inviteres der til å delta i nettverk for å dele erfaringer og kunnskap, utvikle verktøy og styrke metodene i det korrupsjonsforebyggende arbeidet. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) støtter prosjektet i 2013 med kr 1,3 mill og har tidligere bevilget 1,2 mill kr til formålet. KS er medlem i TIN og Stokke kommune er som medlem i KS indirekte medlem i TIN. Det er

45 foreløpig bare Lier og Haugesund kommuner som er direktemedlemmer i TIN. Vurdering og konklusjon Direkte medlemskap i TIN vil for Stokke kommune medføre en kostnad på kr ,- pr år. Størrelsen på medlemsavgiften fastsettes utifra innbyggertall. Arbeidet som KS gjør sammen med TIN er viktig og riktig prioritering av ressurser. Rådmannen vil vurdere å implementere håndboken for antikorrupsjon når denne foreligger. Rådmannen er usikker på om medlemskapet i TIN vil gi bedre etisk standard i Stokke kommune, og kommunen vil ved et direktemedlemskap påta seg enda en fast kostnad. På tross av dette anbefaler rådmannen å tegne medlemskap i TIN, men at saken kan tas opp igjen etter 2 år og at medlemskapet da vurderes på nytt. Behandling: s vedtak: