SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i møterom Formannskapssalen.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/08 08/817 TILSKUDD TIL PRIVAT VANNTILTAK - KLAGE PÅ AVSLAG 16/08 08/817 SØKNAD OM TILSKUDD TIL BORING ETTER VANN 17/08 08/1623 DYKKERTJENESTE - REDEGJØRELSE FOR BEHOV 18/08 08/1624 MELDING OM BRANNVERN Kommunestyresaker: 19/08 08/1282 FYSAK - ALTA, /08 08/642 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2007 Orienteringssak: Badeland Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 19 Alta, Hilde Søraa Leder Solveig Johansen sekretær

3 Sak 15/08 TILSKUDD TIL PRIVAT VANNTILTAK - KLAGE PÅ AVSLAG Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: 223 M10 Arkivsaksnr.: 08/817 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/08 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Åse Marie Sønvisen, Russeluftveien 245, sin klage avvises og det innvilges ikke tilskudd til dekning av kostnader ved vannboring til egen helårsbolig siden tiltaket er utført før kommunens tilskuddsordning ble innført i Vedlegg: Klage på avslag om tilskudd, Åse Marie Sønvisen, Russeluftveien 245 Kart med Russeluftveien 245 markert Andre saksdok.: Svar på søknad om støtte til privat vannforsyning, Alta kommune Dokumentasjon til søknad om tilskudd, Åse Sønvisen Søknad om tilskudd, Åse Sønvisen, Russeluftveien 245 Bakgrunn: Åse Marie Sønvisen, Russeluftveien 245, har søkt om tilskudd til boring etter vann til egen bolig. Hun har fått boret vann i samarbeid med to andre parter. Før dette fikk hun vann fra Turelva med dårlig kvalitet. Søker har dokumentert kostnader på kroner ,-. Kostnadene er fordelt på de tre partene slik at Sønvisen sin del av kostnadene til brønnetablering er på kroner ,66. Brønnen til Sønvisen ble etablert i Kommunens ordning med tilskudd til private vanntiltak ble etablert i budsjettet for Administrasjonen vurderte at tiltaket falt utenfor tilskuddsordningen og og informerte søker om at søknaden ikke ville bli gitt tilskudd på grunn av at tiltaket var utført før innføringen av tilskuddsordningen. Sønvisen har i brev påklaget dette. Det er i klagen informert om at andre i hennes område har fått tilskudd. Administrasjonens oversikt viser at ni søkere i har fått tilskudd etter innføringen i Høring/merknader: Side 3 av 19

4 Sak 15/08 Vurdering: Tiltaket til søker er utført før ordningen med tilskudd til private vanntiltak ble innført. Det er ikke gitt tilskudd til andre etter denne tilskuddsordningen for tiltak gjennomført før innføringen av ordningen. Hvis det skal gis tilskudd til Sønvisen for det omsøkte tiltaket fra 2001, vil det åpne for å gi tilskudd til alle andre boligeiere som har laget private vannkilder før Avslag kan påklages videre til kommunen sin klagenemd. Side 4 av 19

5 Sak 16/08 SØKNAD OM TILSKUDD TIL BORING ETTER VANN Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: 223 M10 Arkivsaksnr.: 08/817 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/08 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Roald Knutsen, Russeluftveien 170, innvilges tilskudd til dekning av kostnader ved etablering av grunnvannsbrønn til egen helårsbolig. Vedlegg: Søknad om tilskudd til boring av vann, Roald Knutsen, Kart med Russeluftveien 170 avmerket Andre saksdok.: Budsjett 2008 Formannskapssak 51/05 - Tilskudd til private vanntiltak - Bestemmelser Bakgrunn: Alta kommune har siden budsjettet for 2005 ble vedtatt, hatt en tilskuddsordning for private vanntiltak. Reglene for tildeling ble definert i formannskapssak 51/05: "Alta kommune gir tilskudd til utbedring av private vannkilder til eksisterende boliger. Kostnader må dokumenteres før utbetaling av tilskudd. Avstand til kommunalt eller privat vannverk må være stor og det gis kun tilskudd til helårsboliger. Tilskuddandel er 35 % av kostnadene knyttet til etableringen eller utbedringen. Kostnadene må minst være kroner før tilskudd beregnes, og det gis maksimalt kr tilskudd per boligenhet." Det er for 2008 satt av kroner til tilskudd til private vanntiltak i kommunens driftsbudsjett, og det er foreløpig ikke gitt tilskudd av disse midlene. Side 5 av 19

6 Sak 16/08 Vurdering: Roald Knutsen har søkt om tilskudd til boring etter vann til egen helårsbolig i Russeluftveien 170. Tiltakene er utført i 2007 og har bestått av brønnboring, graving og bygging av pumpehus. Søker har lagt ved dokumentasjon på utgifter på kroner ,25. I tillegg beskrives eget arbeid på ,- utført på brønn og pumpehus. Basert på reglene gitt i formannskapssak 51/05 vil tilskuddet til søker bli kroner ,-. Nærmeste kommunale vannverk er Rafsbotn vannverk. Avstand til nærmeste mulige påkoblingspunkt for søker er omtrent to kilometer. Det er i hovedplan vann ikke planlagt å forlenge den kommunale vannledningen fra Rafsbotn videre ut Russeluftveien. Søknaden tilfredsstiller retningslinjene gitt i formannskapsvedtak i sak 51/05. Side 6 av 19

7 Sak 17/08 DYKKERTJENESTE - REDEGJØRELSE FOR BEHOV Saksbehandler: Tor Inge Henriksen Arkiv: M81 Arkivsaksnr.: 08/1623 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/08 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for drift og miljø tar brannsjefens redegjørelse om dykkertjenesten til etterretning. For å opprettholde tjenesten til kommunens innbyggere, og sørge for mannskapenes sikkerhet, bevilges det for inneværende år kr ,- til supplering av utstyr og drift av dykkertjenesten. For påfølgende år bevilges pr. år kr ,- til vedlikehold og periodisk utskifting av nødvendig utstyr. Hovedutvalget ser også behovet for å markedsføre dykkergruppas tjenester, for å sikre en inntjening som gir grunnlag for videre drift av dykkertjenesten. Hovedutvalget gir derfor sitt samtykke til at brannvesenet kan markedsføre dykkertjenesten. Vedlegg: Redegjørelse fra dykkergruppa Oversikt over oppdrag (historikk) Prosjektoppgave ved Norges brannskole om dykkertjenesten i Alta Andre saksdok.: Budsjettvedtak, sak 01/ Utredning for dykkertjenesten, sak 01/880 Bakgrunn: Siden etableringa av redningsdykkertjenesten i Alta i 2001 (bevilgning på kr til innkjøp av utstyr, gjort i sak 01/3916-5) har tjenesten vært driftet over brannvesenets driftsbudsjett, uten ekstra bevilgning til årlig drift. Det har ikke vært økonomisk rom for å gjøre vesentlige utskiftinger av utstyr, kun midler til det aller mest nødvendige av vedlikehold. Utstyret er nå 6-7 år gammelt, og viser klare tegn på at det vil være nødvendig med utskifting av en del av dette. Utskifting vil medføre kostnader det ikke er rom på driftsbudsjettet for. Vurdering: Dykkertjenesten er ikke en lovpålagt oppgave, men i beslutningen om å opprette denne tjenesten 2001er det vurdert at det er lokalt behov for å ha denne tjenesten og kompetansen.som et tilbud til, og sikkerhet for, kommunens innbyggere. Side 7 av 19

8 Sak 17/08 Tjenesten innebærer for det første et krav om formell arbeids- og redningsdykkerkompetanse. Det er ikke anledning å benytte vanlige sportsdykkere til beredskap og redningsoppdrag. Våre dykkere har nødvendig kompetanse, og det gjennomføres årlig særskilt legesjekk m.m. for disse, for å opprettholde godkjenning som redningsdykker. I tillegg utføres det måntlige øvelser for dykkerne for å sikre at dykkertjenesten kan utføres på lovlig og sikker måte. Dette er vesentlig i dykkertjenestens HMS. Like vesentlig er også utstyret som benyttes. Driftssikkert utstyr er selvfølgelig også et vesentlig HMS-tiltak for driften av dykkertjenesten. Uten utstyr som er tilfredsstillende vil det ikke kunne gjennomføres dykking på en sikker måte, og følgelig vil heller ikke tjenesten kunne driftes med tanke på mannskapenes sikkerhet. Hittil har dykkertjenesten vært driftet årlig for en kostnad på pr. år. Dette beløpet inkluderer ikke utskifting av utstyr. Utstyret er 6-7 år gammelt, og som det fremgår i redegjørelsen fra dykkergruppa vedrørende utstyr (vedlegg 1) må en nå påregne at det vil være nødvendig med utskrifting av utstyr. Det vil være nødvendig med et større utskiftingsprogram i inneværende år, samtidig som en også må legge til rette for at det årlig fremover vil være nødvendig å skifte ut slitt utstyr. Dykkertjenesten har hatt oppdrag både utrykninger ved uhell, og oppdrag for andre aktører som private, kommunen og politi. Se vedlegg 2. Det viser at det er behov for tjenesten i kommunen. I saksutredning fra 2001 vedrørende etablering av tjenesten ble det gjort rede for at tjenesten har et potensiale til i stor grad å være selvfinansierende. Noen av oppdragene tjenesten har hatt har vært inntektsgivende, men det har hittil ikke lyktes å gjøre tjenesten selvfinansierende som forutsatt. Dette skyldes i stor grad at tjenesten er kommunal, og det har ikke vært ønskelig å være aktivt ute å markedsføre tjenestene for å ikke komme i direkte konkurranse med private aktører i det samme markedet. Brannvesenet ønsker imidlertid en politisk aksept for at vi kan markedsføre tjenesten, og på denne måten å generere økte inntekter, og sikre driften av dykkertjenesten. For å opprettholde tjenesten til kommunens innbyggere, og sørge for mannskapenes sikkerhet, ber brannsjefen om at det bevilges for inneværende år kr ,- til supplering av utstyr og utskifting av aldrende utstyr. Videre ber brannsjefen om at det for påfølgende år bevilges pr. år kr ,- til vedlikehold og periodisk utskifting av nødvendig utstyr. Side 8 av 19

9 Sak 18/08 MELDING OM BRANNVERN Saksbehandler: Tor Inge Henriksen Arkiv: M70 Arkivsaksnr.: 08/1624 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/08 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for drift og miljø tar melding om brannvernet for 2007 til orientering. Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: I henhold til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-3 Årlig melding om brannvernet, er kommunen pliktig til å sende inn en skriftlig melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det var også tidligere et krav om at denne skulle være behandlet av kommunestyret. Det er ikke lengre et krav at meldingen skal behandles av kommunestyret, men det forutsettes at meldingen behandles av det organ som er delegert kommunestyrets myndighet etter brann- og eksplosjonsloven. I vårt tilfelle hovedutvalget for drift og miljø. Meldingen sendes heller ikke lengre skriftlig til direktoratet, men leveres elektronisk, og utskrift av denne er lite egnet å legge frem. Alta brann- og redningskorps vil derfor legge frem til orientering for hovedutvalget en melding for brannvernet med utgangspunkt i årets årsmelding med noen utfyllende kommentarer. Høring/merknader: Vurdering: Beredskapseksjonen Beredskapsavdelingen består totalt av 12,8 (0,2 tillagt feiervesenet) fulltidsstillinger i utrykning, 1 leder beredskap og 4 deltidskonstabler (fra er det 8 deltidsstillinger). Til enhver tid er 3 mann kasernert på brannstasjonen, og 1 (fra er det 2) deltidsmannskap har hjemmevakt. I tillegg er overordnet befal på hjemmevakt. Side 9 av 19

10 Sak 18/08 I distriktene Langfjord, Talvik, Nyvoll, Komagfjord samt Kvalfjord har vi depotstyrker på i alt 33 personer. Denne styrken har førsteinnsatsen inntil hovedstyrken fra Alta ankommer. Det ble fra ansatt ny leder beredskap. Kjell-Erik Thomassen kom til oss fra stilling som daglig leder ved Arnesen betong as. Utrykninger Brannvesenet hadde totalt 161 utrykninger i 2007 Av disse var det blant annet: 8 Brann i bygninger 74 unødvendige/falske alarmer. 15 Trafikkulykker 25 andre branner 27 annen assistanse Det er gledelig å registrere at antall bygningsbranner i 2007 ligger vesentlig under normalen for de foregående år. Dette kan være en statistisk bølgedal, men det er lov å håpe at denne tendensen vil fortsette i årene som kommer. Brannvesenet vil fortsette å være synlig i samfunnet, og bidra til å forebygge branner i kommunen. Dykkertjenesten Dykkerøvelser gjennomføres en dag pr. måned for dykkerne. Kostnader her ligger på ca 65000,- i året og belaster brannvesenets overtidsbudsjett. Det er registrert 7 oppdrag for dykkertjenesten i 2007, hvorav 3 oppdrag for kommunen, 3 oppdrag for politiet og en utrykning. Totalt siden oppstart av dykkertjenesten er det registrert 28 oppdrag. Forebyggende seksjon Forebyggende avdeling har vært bemannet med 0,8 årsverk til ledelse (i henhold til dimensjoneringsforskriften). Øvrig bemanning: 1 branningeniør. 1 feiermester 2+0,2 feiere. I tillegg går også brannsjef tilsyn i særskilte objekter. Tilsyn Forebyggende seksjon har siden våren 2007 bare bestått av leder forebyggende, og brannsjef, etter at branningeniøren gikk ut i barselpermisjon (tilbake april 2008). Dette har medført at all kapasitet er kanalisert til kun gjennomføring av tilsyn. Målet med tilsyn er at eier/bruker skal få større forståelse for brannvern generelt og større innsikt i risiko for tap av liv, helse og verdier i eget bygg. Brannvesenet har i 2007 gjennomført tilsyn i dvs. bygg. 86 % av de særskilte brannobjekt. I tillegg kommer 7 tilsynsobjekter som ikke skulle ha tilsyn i løpet av året. Samlet gjennomføringsprosent er dermed 93%. Totalt har vi 103 bygg som det skal føres tilsyn med. Dette med ulike tidsintervaller fra 1 4 år. Tilsynsprosenten ligger godt over landsgjennomsnittet, men vi er ikke i mål før vi gjennomfører 100%. Side 10 av 19

11 Sak 18/08 Utsiktene for 2008 tilsier at vi vil klare å gjennomføre alle tilsyn, samt å tilby brannvernleder kurs m.m. Feiervesenet Følgende ble utført av feier i 2007: Bestilte piper / feiing 4137 Antall feide piper 2164 Uttak sot liter 4154 Kontroll av røykvarsler 678 Kontroll av håndslokkere 522 Fresing av bekksot 13 Tilsyn 369 Kamerakontroll 7 Mål og måloppnåelse Mål for 2007 Måloppnåelse i 2007 Feiing av private / kommunale bygninger Feiervesenet har i 2007 registrert varsling/ feiing 70 % av pipeløpene. På grunn av feil i registrering der samme pipe har to pipeløp, er disse kun registrert som feiing av et pipeløp. På bakgrunn av dette er det varslet / feiet ca. 86 % av pipeløpene. Tilsyn i private boliger Tilsyn i private / kommunale 13 bygg Kurs/ brannvern Feiervesenet har i 3 feiere der kun en har fagutdanning. På bakgrunn av dette er det ikke gjennomført flere tilsyn i bolig. For tiden gjennomfører vi fagutdanning for våre to andre feiere. Når utdanningen er gjennomfør vil vi ha kompetanse til å tilby fullverdig tilsyn i bolig. 93% gjennomført, se eget avsnitt Det ble i 2007 gjennomført 4 grunnleggende kurs i brannvernopplæring for ca 150 personer fra bistand bolig. Dette med tanke på å kunne ivareta brannsikkerheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Fyrverkeri saksbehandling / kontroll Det ble også foretatt kontroll av salgslokaler som hadde fått tillatelse til salg av pyroteknisk vare. Totalt var det Alta tettsted 12 som hadde fått tillatelse til oppbevaring og salg av fyrverkeri. Motivasjons- og informasjonstiltak Motivasjons- og informasjonstiltak rettet mot publikum er en lovpålagt oppgave for brann- og redningskorpset. Dette er oppgaver som hos oss hovedsakelig er tillagt forebyggende seksjon. Disse oppgavene løses gjennom kurs og øvelser. Side 11 av 19

12 Sak 18/08 I 2007 har vi også gjennomført flere brannkurs for ansatte på barnehager, hotell og sykehjem. Særlig har vi hatt gode erfaringer med å arrangere papir øvelser. Dette har engasjert deltakerne mer enn ved tradisjonelle øvelser. Brannvesenet har også vært med på å gjennomføre øvelser ved flere 13 bygg. Brannvesenet var også med på følgende landsomfattende kampanjer: Åpen dag på brannstasjonen der det var ca. 500 besøkende. Aksjon boligbrann der brannvesenet gjennomføret en kontroll av brannsikkerheten i 120 boliger.. Røykvarslerkampanje rettet mot boliger. Årlig plan for brann Kontroll av slokkeutstyr Vernerunder / handlingsplan Vakthold kommunale bygg Medarbeidersamtaler Forebyggende prosjekt Distrikt oppfølging/øvelser RVR Øvelse med andre brannvesen/industri Vaktmesteroppgaver i Rådhuset Objektsyn og innsatsplaner Kum ettersyn Drift av dykkertjenesten Utarbeide/vidreutvikle øvelseprosedyrer Kurs Det gjennomføres ukentlige øvelser med hel- og deltidsmannskapene, i henhold til arbeidsplan som er utarbeidet for Se eget avsnitt. Gjennomført Gjennomført Gjennomført Hotellprosjektet utgikk som følge av kapasitet. Av øvelser for distriktene er det kun Talvik som i år har hatt en øvelse, for resten av distriktsmannskapene var det ikke mulig å få gjennomført øvelse i år. Gjentatte forsøk på å samle mannskapene er gjort, uten at det passet for mer enn to og tre personer på hvert depot. RVR-bilen hadde 57 utrykninger til kommuner i Finnmark, inkludert egen kommune, og Nord-Troms. Brannvesenet tilbyr aktivt kurs og øvelser for andre brannvesen, samt industribrannvern. Det er opprettet en egen instruktørgruppe som tar seg av tilrettelegging og gjennomføring av dette. Gjennomføres fortløpende. Innsatsplaner er det i år gjort ferdig ca 50 stk. Sommerhalvåret benyttes til kontroll og vedlikehold av brannkummer. Se eget avsnitt. Det arbeides kontinuerlig med å sette rutiner i system, og å revidere eksisterende rutiner. Dette gjelder både for beredskapsavdelinga og forebyggende avdeling. Dette arbeidet skal både sikre vår egen helse-, miljøog sikkerhet, samt være en kvalitetssikring ovenfor publikum. Beredskapsutdanning trinn I: 1 person Forebyggende kurs: 1 person Side 12 av 19

13 Sak 18/08 Avansert røykdykking, øvelser Revisjon av HMS system Oljevern: 2 personer Det er påbegynt intern utdanning og øvelser i organisering og gjennomføring av mer kompliserte røykdykkeroppgaver. Revisjon av HMS systemet er ikke gjennomført. Utfordringer Vi har i løpet av året hatt flere sykemeldinger som har medført en del bruk av overtid og flere vikarer enn vanlig for å dekke opp beredskapen, spesielt i forbindelse med ferieavviklingen. Det er tilsatt to feiere uten fagbrev. Stillingene har vært lyst ut to ganger, uten at det har kommet til søkere med fagutdanning. Brannvesenet må med det stå for kostnader til utdanning av de tilsatte feierne. Overbefalsvakta har i hele år av året vært fordelt på kun 3 personer, som følge av langtidssykemelding. Dette er en meget stor vaktbelastning. Det stilles en rekke krav til den kompetansen som hver enkelt i brannvesenet skal ha. Dette har det vært arbeidet aktivt med i en årrekke, og er et satsingsområde generelt. Det foreligger en utdanningsplan for personellet i brannvesenet. Vårt driftsbudsjett er 7,2% av det totale budsjettet for avdelinga. En sammenligning av driftsbudsjetter med andre brannvesen (tilsvarende størrelse og innbyggertall) viser at normalt driftsbudsjett ligger på rundt % av totalbudsjettet. På den økonomiske siden er utfordringen å få til normal drift med de midlene som er avsatt til drift. Det viser seg år etter år at budsjettet ikke strekker til, særlig når det kommer ekstra utgifter til. For 2007 har det vært stort sykefravær, som har medført store avvik på konto for sykevikarer. Brann- og redningskorpset er i en positiv utvikling, både når det gjelder kompetanse og utstyr. Av bemanningsbehov fremover er det forebyggende avdeling som har høyest prioritet, herunder tiltak i forhold til kompetanseheving i feiervesenet. Side 13 av 19

14 Sak 19/08 FYSAK - ALTA, Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 08/1282 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Hovedutvalg for barn og unge /08 Hovedutvalg for helse- og sosial /08 Hovedutvalg for drift og miljø /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering Vedlegg: FYSAK Alta, , Handlingsplan, datert Andre saksdok.:1. Dokumenter i sak 04/ Frisk og sprek i Finnmark, Evaluering av FYSAK-tiltak i fem kommuner, Høgskolen i Finnmark, november Bakgrunn: FYSAK startet i 1995 i Nordland som et modellprogram for fysisk aktivitet. Målsettingen har vært å utvikle tilpasset fysisk aktivitet, som en del av kommunens tilbud. Modellen er etablert i 10 fylker, med gode erfaringer. Finnmark ble et FYSAK fylke i Hovedmålet med FYSAK Finnmark var å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen i Finnmark gjennom en tilrettelegging av helsefremmede tiltak for alle grupper av befolkningen. Alta kommunestyret vedtok den i sak PS 0028/04 følgende: Kommunestyret er positiv til at Alta kommune er med i prosjektet FYSAK Finnmark. Kultursektoren gis ansvar for å koordinere et tverretatlig lokalt prosjekt i samsvar med kravene fra Finnmark fylkeskommune. Alta kommune nedsatte en lokal arbeidsgruppe som består av representanter for helse- og sosialsektoren, oppvekstsektoren, kultursektoren og Alta idrettsråd. Kultursektoren bidro med en 20 % stillingsressurs til en lokal koordinator. Stillingsressursen fremkommer ved omprioritering av eksisterende ressurser. Side 14 av 19

15 Sak 19/08 Høring/merknader: Høgskolen i Finnmark har på vegne av Finnmark fylkeskommune evaluert FYSAK prosjektet. Høgskolen har vurdert fem kommuner, deriblant Alta kommune, i rapporten Frisk og sprek i Finnmark. Evaluering av FYSAK tiltak i fem kommuner. Programperiode , datert november Rafoss og Granerud skriver i evalueringsrapporten fra Høgskolen i Finnmark blant annet følgende: Det toårige utviklingsarbeidet til Finnmark fylkeskommune innen feltet fysisk aktivitet har etablert arbeidsformer og nettverk innen kommunene og mellom det offentlige og frivillige organisajoner. Innbyggerne i kommunene har fått et bredere aktivitetstilbud. Fylkeskommunens rolle som igangsetter har utvidet grunnlaget for en offentlig politikk for idrett og fysisk aktivitet. Det er en fremtidig utfordring for kommunene å forankre FYSAK sterkere i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Vurdering: FYSAK prosjektet har bidratt til å sette fokus på kommunens rolle i tilrettelegging for fysisk aktivitet. Vi har gjennom et tverrsektorielt samarbeid og i samarbeid med lag/foreninger tilrettelagt for ulike aktiviteter. Ressursene som var satt av til FYSAK prosjektet var såpass begrenset at det var viktig å målrette innsatsen. Som for eksempel har vi i forbindelse med Toppturer henvendt oss direkte til lag/organisasjoner som vi vet har interesse for å tilrettelegge for toppturer. Med begrensede ressurser er det også viktig å konsentrere seg om tiltak som treffer flest mulig. Gjennom tiltak som Byløyperennet klarer vi å få skoler og barnehager engasjert. Skoler og barnehager får alle med, uavhengig av familienes ressurser. Forutsetningen er at det ikke koster noe for den enkelte. Tiltaket er derfor avhenging av at kommunen er villig til å sette av ressurser. Tilsvarende tiltak er 3 toppers turene i miljøuka. Tilbud på dagtid for sykemeldte/arbeidsledige/pensjonister er vanskelig å få til. Det krever en annen organisering med større ressurser. Vi har ikke hatt mulighet til å følge opp enkeltpersoner. Se for øvrig vedlagte handlingsplan med evaluering for FYSAK Alta, datert FYSAK-Alta som eget prosjekt er avsluttet, men FYSAK-Alta vil bli ført videre under Partnerskap for folkehelse. De tiltakene som er startet vil bli videreført, og midlene fra prosjektfasen vil bli overført til tiltakene i Styringsgruppa for Partnerskap for folkehelse vil nedsette en ny arbeidsgruppe for tilrettelegging for fysisk aktivitet. FYSAK begrepet har begynt å feste seg og har egen logo, vi vil derfor fortsette å bruke FYSAK begrepet. Bakgrunnen for prosjektet Partnerskap for folkehelse, som Finnmark fylkeskommune har kalt Liv og lyst i lys og mørke, er en nasjonal satsning fra sosial- og helsedirektoratet på lokalt Side 15 av 19

16 Sak 19/08 folkehelsearbeid. Kommunestyret vedtok den , i sak PS 57/07 at Alta kommune skulle være med i prosjektet. Prosjektperioden er 3 år og målet er en varig forankring av folkehelsearbeidet lokalt og regionalt. Alta kommunes Plan for idrett og fysisk aktivitet er under revidering. Planen skal behandles i kommunestyret i juni Tiltak for fysisk aktivitet er overført til denne planen. Side 16 av 19

17 Sak 20/08 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2007 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/642 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/08 Hovedutvalg for barn og unge /08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Hovedutvalg for helse- og sosial /08 Hovedutvalg for drift og miljø /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2007 godkjennes. 2. Regnskapsmessig merforbruk på 3,9 mill.kr er i henhold til strykningsreglene dekket ved å redusere budsjettert avsetning til bufferfond fra 5,6 mill.kr til 1,7 mill.kr. 3. Staben og sektorene bortsett fra Helse- og sosial hadde et mindreforbruk i Helseog sosialsektoren hadde imidlertid et merforbruk på 16 mill. Dette er 11 mill. mer en hva som ble signalisert etter regnskapsrapporten pr. 3. kvartal. Den faktiske kostnadsveksten i helse og sosial har vært høyere enn veksten i de midler kommunestyret bevilger til sektoren. Dette skyldes delvis ny ikke budsjettert aktivitet, og delvis kraftig vekst i kostnader til vikarer når sykefraværet øker og det er mangel på vikarer i arbeidsmarkedet. Kostnadsveksten innen sektoren er bekymringsfull. Det vil være en prioritert oppgave å få kontroll over utviklingen, samt synliggjort nivået på en eventuell underfinansiering av sektoren. Rådmannen vil sørge for at det blir en grundig gjennomgang av økonomien i Helse- og sosialsektoren i Vedlegg: Årsregnskap 2007 Årsmelding 2007 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets sak Til hovedutvalgene følger detaljregnskap hovedpost pr ansvar Side 17 av 19

18 Sak 20/08 Driftsregnskapet 2007 Oppsettet viser netto driftsresultat i 2007 pr. sektor. Kolonne 3 viser avviket i forhold til revidert budsjett. I kolonne 6 fremkommer prognosen ved regnskapsrapporteringa for 3.kvartal Kolonne 7 viser avviket mellom faktisk avvik (kolonne 3) og prognose 3. kvartal. (kolonne 6) Avvik i forhold til prognosen for 3. kvartal, etter budsjettjusteringen som ble vedtatt etter behandlingen av 3.kvartals regnskapsrapport, er i hovedsak slik: Rammeområde Helse og sosial Netto skatter, rammetilskudd og renter Merforbruket dekkes opp slik: Merinntekt momskompensasjon Tilskudd snøproduksjon Øvrige sektorer netto Redusert avsetning til bufferfond Beløp 11,5 mill.kr 2,8 mill.kr. -5,9 mill.kr -0,9 mill.kr. -3,6 mill.kr. -3,9 mill.kr. Årets resultat Side 18 av 19

19 Sak 20/08 Årets resultat viser et netto merforbruk på 3,9 mill.kr. I henhold til strykningsreglene er merforbruket dekket ved at avsetning til bufferfond er redusert fra budsjettert beløp 5,6 mill.kr til 1,7 mill.kr. Investeringsregnskapet 2007 Investeringsregnskapet for 2007 er avsluttet med netto udekket beløp på 16,9 mill.kr., Årsaken til dette gjelder i alt hovedsak forskyvning mellom år. Udisponert/udekket beløp i 2007 er på henholdsvis 7,5 mill.kr. og 16,3 mill.kr. Det vil bli fremmet egen sak til kommunestyret for tilbakeføring av lån av kontantbeholdningen. Det vises for øvrig til årsregnskapets talldel med kommentarer, samt til årsmelding Side 19 av 19