Virksomhet brann Brannsjef Knut Suhr

Transkript

1 Alta brann- og redningskorps Organisasjonskart - organisasjonstilhørighet Virksomhet brann Brannsjef Knut Suhr Beredskap Avdelingsleder Kjell- Erik Thomassen Forebyggende Avdelingsleder Roger Thorsen Feiertjenesten Fredrik Arnesen Beredskap avdelinga: Ny brannordning som ble vedtatt i kommunestyret i januar 2012 ble iverksatt 1september 2015, etter dette består beredskapsavdelinga av: 16 fulltidsstillinger i utrykning, leder beredskap og 2 deltidskonstabler. 4lag med 4 kasernerte mannskaper. Til enhver tid er det minimum 4 mann kasernert på brannstasjonen, 1 deltidkonstabel på hjemmevakt, samt overordnet befal på hjemmevakt. I distriktene Langfjord, Talvik, Nyvoll, Komagfjord samt Kvalfjord har vi frivillig brannvesen på i alt 32 personer. Denne styrken har førsteinnsatsen inntil hovedstyrken fra Alta ankommer. Det foreligger skriftlig bistandsavtale med Loppa og Kautokeino kommune. Muntlig avtale med Kvænangen og Kvalsund kommune. Beredskapsavdeling har i 2015 jobbet aktiv med HMS. Det er registrert 32 avvik i De er behandlet i HMS gruppa med tilbakemelding til partene. Nærvær i 2015 har vært 89,72 % Det har i løpet av året et betydelig langtidsfravær. Noe som har medført en betydelig bruk av vikarer for å kunne i vareta beredskapen.

2 Kampanjer som brannvesenet har deltatt i: Åpen dag 20. september på brannstasjonen der det var ca. 500 besøkende. 1. desember er Røykvarslerens dag, med tid for bytte av batteri og testing. Røykvarslerens dag markerer også starten på kampanjen Aksjon boligbrann. I perioden desember får cirka 150 husstander i Alta besøk av brann- og feiervesen og det lokale elektrisitetstilsyn med tilbud om en enkel kontroll av brannsikkerheten i boligen. Øvelser: Brannvesenet gjennomfører ca. 40 ulike øvelser hvert år, den største øvelsen i 2015 var på Vertshuset, hensikten med øvelsen var: Røykdykkerøvelse på «Vertshuset» tirsdag 24. mars. 24. mars gjennomgikk Alta Brannvesen den første av to planlagte røykdykkerøvelser på «Vertshuset» i Bossekop. Øvelse nr. 2 skulle avholdes påfølgende torsdag, med de av mannskapet som ikke var med tirsdag. Øvelsen startet på Branns møterom hvor teorien skulle gjennomgås. I forkant av hver øvelse brannvesenet i Alta gjennomfører, er det et av vaktlagene som har ansvaret for planlegging, presentasjon og gjennomføring. Øvelsen blir så utført av vaktlaget som planlegger, samt påtroppende vaktlag, pluss noen av deltidskonstablene. Det er viktig at alle i mest mulig grad får muligheten til å være med på øvelsene. Øvelsene er viktige fordi man da kan møte utfordringene ved brann i større objekter på en sikker og effektiv måte. Akkurat denne øvelsen var lagt opp for at mannskapet skulle øke sin kompetanse på røykdykking i bygg med lang innsatsvei, for at de skulle forbedre organiseringen ved røykdykking som krever innsats fra mer enn ett lag, og sist, men ikke minst, bli bedre på røykdykking. Øvelse gjør mester! Teorien før øvelsen ble gjennomgått først, og målet med akkurat denne øvelsen var som følger: Å øve på utrykningsleders rolle. Avløsning av utrykningsleder fra RDL-rollen (RDL = RøykDykkerLeder). Å organisere to røykdykkerlag. Å organisere røykdykkerdepot. Å øve på overbefals rolle i situasjonen. Deretter ble HMS-prosedyrene for røykdykking gjennomgått, samt rutiner og de forskjellige deltakernes roller og oppgaver gjennom øvelsen. Når teoridelen var over, var det klart for innsats. For å gjøre øvelsen mest mulig realistisk ble alarm sendt via 110-sentralen, og naturlig nok var det vaktlaget som var på vakt den dagen som rykket ut først. Deretter rykket overbefal ut, med resterende konstabler og deltidsmannskap som responderte på alarmen, på hjul like bak.

3 Som en del av øvelsen for de ansatte ved «Vertshushagen,» var noen av dem plukket ut til å fungere som markører, det vil si at de skulle oppholde seg i røykfylte rom og bli «reddet» av røykdykkerne. Disse øvelsene er altså ikke bare trening for de ansatte på Brann, men er også viktig trening for de ansatte og brannvernlederne ute på virksomhetene. Røyken ble produsert av røykmaskin, og inneholdt derfor ikke giftige gasser, som under en ekte brann. Planlegging, gjennomføring samt evaluering av øvelsen på Vertshuset.

4 Ressursoversikt: 1 Kombinert brann- og redningsbil med skumslukkesystem one seven, samt 3500 vann (1. utrykning) 1 Mannskapsbil 3000 liter vann 1 lift høyde redskap 1 vakt bil 1 Dykkerbil 1 gummibåt 1 Steady redningsbåt Kjemikalievern henger Tankbiluhell henger RVR bil

5 Dykkertjenesten: Redningsdykkere ved Alta Brann og Redningskorps: Navn Bjørn Tore Andersen Ørnulf Oskal Roger Pettersen Gøran Mathisen Jim Daniel Pettersen Jan Eilif Wisløff Sertifisering R Kl.1 R Kl.1 R R R Kl.1 Dykkerøvelser gjennomføres hver annen måned, ca. 25 dykk er gjennomført. I økonomiplanen er det bevilget kr ,- for utdanning av nye redningsdykkere.

6 Antall Tilsyn kommunale bygg: Brannvesenet fører tilsyn med i alt 27 kommunale bygg, tilsynet utføres på kveldstid Antall åpne dører og vinduer 2015 Forebyggende avdeling: Forebyggende avdeling har vært bemannet med 1 årsverk til ledelse (i henhold til dimensjoneringsforskriften). I 2015 ble en stilling fra forebyggende flyttet over til beredskap. Øvrig bemanning: 1 branningeniør. 1 feiermester 3 feiere. Tilsyn Seksjonen har for 2015 gjennomført tilsyn i alle registrerte 13 objekt. Målet med tilsyn er at eier/bruker skal få større forståelse for brannvern generelt og større innsikt i risiko for tap av liv, helse og verdier i eget bygg. Med bakgrunn i reduksjon med 1 stilling har det i 2015 vært satt fokus på tilsyn i 13 objekt. Seksjonen har i 2015 fortsatt å være del av en etablert faggruppe i forbindelse med brannetterforskning og har vært med på flere branntomter som faginstans. Andre forbyggende oppgaver har vært deltakelse på landsomfattende forebyggende kampanjer og foredrag/kurs for ulike organisasjoner/virksomheter i Altasamfunnet. Virksomheten er liten og sårbar overfor fravær, for tiden er 2 av 3 stillinger besatt, noe som vises på nærværsstatistikken på 84,7 % i 2015.

7 Åpen dag med 500 besøkende.

8 Feiervesenet: Feiervesen Feiervesenet har i 2015 videreført behovsprøvd feiing med utgangspunkt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) 7-3 hvor feiing er pålagt utført med intervall minimum hvert 4 år og etter behov. I praksis vil det si at samtlige husstander i kommunen ikke feies hvert år, men etter behov vurdert av feiervesenet. I kommunen feies det som regel med intervall hvert år til annet hvert år. Tid frigjort ved behovsprøvd feiing benyttes til pålagt tilsyn av 7-3 i ovennevnte forskrift. Tilsynsarbeid har vist seg å være et meget viktig arbeide basert på tilbakemeldinger fra befolkningen, og ikke minst de feil og mangler tilsynet avdekker. Feiervesenet arbeider med å bli en god serviceinstans for befolkningen, og utfører direkte brannforebyggende arbeid i forbindelse med feiing og tilsyn Feiervesenet har mesteparten av 2015 hatt en mann mindre grunnet avsluttet arbeidsforhold og en ansatt har vært på brannskolen for faglig opplæring. Konsekvens av dette er at det er blitt utført noe mindre tilsyn og feiing enn fjoråret. Samarbeid med kommunens miljøavdeling hvor feiere benyttes som ressurs i forbindelse med registrering av nedgravde oljetanker hos private husstander er nå en del av feierens faste arbeidsoppgaver. Virksomheten er liten og er sårbar overfor fravær men hadde et nærvær på 96 % i 2015.

9 Feiervesenet 2015 Registrerte husstander 6504 Bestilte piper/feiing 3860 Antall feide piper 1690 Fyringsforbud 3 Kontroll av røykvarsler og håndslokker 450* Fresing av bekksot 35 Bestilte tilsyn 571 Utførte tilsyn 336 Kamerakontroll 23 * røykvarslere og håndslokkere blir i tillegg til under varslet tilsyn sjekket i de boliger som ønsker at feiervesenet tar ut soten etter avsluttet feiing. Antall boliger og antall røykvarslere/håndslokkere som blir sjekket er derfor vanskelig å angi med nøyaktighet, men er betydelig høyere enn det som pr. i dag blir registrert. 3. Mål og måloppnåelse Mål for 2015 Måloppnåelse i 2015 Feiing av private / kommunale bygninger Feiervesenet har i 2015 registrert varsling -feiing til 59 % av registrerte husstander. Distrikter blir feid hvert år og boligbyggelag hvert 2. år. Vurderingen av feiehyppighet blir gjort ved utført feiing og tilsyn av feiepersonell opp i mot fyringsmønster og sotmengde i Tilsyn i private boliger bygningene/pipene. Feiervesenet har 4 feiere der 2 har fullført teorieksamen til yrkeslære feierfaget. 2 feiere er klare til å gå opp til fagprøve i Tilsyn i private boliger har vist seg å være et viktig brannforebyggende tiltak hvor hovedsakelig fyringsanlegg er kontrollert. I forbindelse med feiing og tilsyn blir det gjennomført kontroll av slokkeutstyr og røykvarslere og gitt informasjon om riktig fyring slik at det skal unngås pipebrann. Tilsyn i private / kommunale 13 bygg Brannvesenet ved forebyggende seksjon har i 2015 gjennomført tilsyn i 100 % alle av registrerte brannobjekt. Kurs/ brannvern Fyrverkeri saksbehandling / kontroll Motivasjons- og informasjonstiltak I 2015 har det vært avholdt teori og øvelser i 12 ulike virksomheter samt noe informasjonsarbeid ved barnehager, skoler og andre institusjoner for å bidra til økt fokus på brannsikkerhet Det ble også foretatt kontroll av salgslokaler som hadde fått tillatelse til salg av pyroteknisk vare. Totalt var det i Alta tettsted 8 som hadde fått tillatelse til oppbevaring og salg av fyrverkeri. Motivasjons- og informasjonstiltak rettet mot publikum er en lovpålagt oppgave for brann- og

10 redningskorpset. Dette er oppgaver som hos oss hovedsakelig er tillagt forebyggende seksjon. Disse oppgavene løses gjennom kurs, øvelser, ulike foredrag og informasjon til befolkningen via kommunens hjemmesider og media for øvrig. Brannvesenet var i 2015 med på følgende landsomfattende kampanjer: Åpen dag på brannstasjonen der det var mellom ca. 500 besøkende. Aksjon boligbrann der brannvesenet gjennomførte en kontroll av brannsikkerheten i 80 boliger. Røykvarslerkampanje rettet mot boliger. Komfyrvaktkampanje. Eldredagen. YO messa. Årlig plan for brann Vernerunder / handlingsplan Vakthold kommunale bygg Medarbeidersamtaler Distrikt oppfølging/øvelser RVR Øvelse med andre brannvesen/industri Vaktmesteroppgaver i Rådhuset Objektsyn og innsatsplaner Det var for 2015 utarbeidet en årsplan for beredskap og forebyggende. Beredskap gjennomførte årsplanen som forutsatt. Med unntak av noe redusert øvelse med distriktene. Forebyggende har gjennomført alle punkter i årsplanen. Forebyggende ved feiertjenesten har gjennomført alle punkter, og arbeider videre med fokus på HMS. Vernerunde er gjennomført og handlingsplan er utarbeidet. De mindre avvikene er stort sett utbedret. Men de tyngre avvikene er videre formidlet til kommunalleder, blant annet ren og skittensone som det jobbes med. Utstyr for midlertidige tiltak er utarbeidet og vil bli innkjøpt i løpet av januar Ut over er dette det anskaffet nye innsatsdresser og ekstra innsatstøy til en kostnad av ,- inkl.mva. Brannvesenet ved beredskapseksjonen gjennomfører vakt runder ved flere kommunale bygg. Vaktrundende gjennomføres på kvelds og nattestid. Vaktrundene opphører fra Gjennomført Det har vært gjennomført øvelser med Langfjordbotn og Talvik depot stasjoner. Det er nå fulltallig med mannskaper, ved alle depotene. RVR tjenesten hadde 36 utrykninger til kommuner i Finnmark, inkludert egen kommune samt Nord- Troms. Vi har gjennomført varmrøykdykk øvelse med Nordreisa, Kåfjord, Kvænangen og Skjervøy kommune, samt med Sibelco industribrannvern. Den praktiske øvelsen har foregått på Alta lufthavn. Beredskap har også deltatt på en IUA Tabel top øvelse med kystverket, øvelsen ble gjennomført i Hammerfest. I tillegg har vi arrangert slokkeøvelser for vaktselskap, bensinstasjoner, videregående skoler. Etc. Gjennomføres fortløpende. Innsatsplaner (objektsyn) er det i år utarbeidet planer på nye bygg. Objektsyn er et systematisk arbeid for

11 Kum ettersyn Bistand til andre / fra andre Drift av dykkertjenesten Utarbeide/videreutvikle øvelsesprosedyrer Kurs, Norges brannskole Avansert røykdykking, øvelser (røykdykking nivå 2) innsamling og lagring av informasjon om objekter som kan tenkes å medføre forhøyet risiko for innsatspersonell under brann og ulykkeshendelser. Totalt er det ca. 140 innsatsplaner. Sommerhalvåret benyttes til kontroll og vedlikehold av brannkummer. Her er det meldt inn 6 avvik til kommunalteknikk. Vi har bistått Kvalsund kommune i forbindelse med en hyttebrann på Sennaland, samt til Loppa kommune i forbindelse med skred. Kvænangen kommune har ved to tilfeller bistått oss med hytte / husbrann i Langfjord. Vaktbilen benyttes som dykkerbil. Dette er en provisorisk løsning som ikke er optimal for å gi god tjeneste. Vi har gjennomført dykkerøvelser med totalt dykk i Vi har også bistått politiet i forbindelse med 2 aksjoner i 2015, Suolovuopmi og Ahkkanas. I tillegg har vi utført 3 oppdrag for VVA Det arbeides kontinuerlig med å sette rutiner i system, og å revidere eksisterende rutiner. Dette gjelder både for beredskap og forebyggende avdeling. Dette arbeidet skal både sikre vår egen helse-, miljø- og sikkerhet, samt være en kvalitetssikring ovenfor publikum. I løpet av 2015 er det gjennomført ca. 40 øvelser, dette i henhold til utarbeidet øvelsesplan. I tillegg ble det gjennomført 2 øvelser i samarbeid med Statens vegvesen i Kåfjord tunnelen. For øvrig er det også gjennomført øvelser med andre virksomheter. Beredskapsavdelinga har utdannet 2 personer på Norges Brannskole i 2015, Roger Pettersen trinn I, 6 uker- Jan E Wisløff trinn II, 6 uker. En person på feierutdanning 4 uker, Arve Ulvestad. Det er gjennomført 1 øvelse på Amfi og 2 øvelser på Vertshuset eldresenter. Innsats på nivå 2 krever mye personell. Øvelsen ble gjennomført over 2 dager med 2 lag i innsats, samt deltidskonstabler. Øvelsen inneholdt både teori og praktisk gjennomføring. 4. Utfordringer Alta brannvesen Utfordringer med dagens brannstasjon. Alta brann og feiervesen er i dag lokalisert på rådhuset sentralt i Alta med totalt 22 ansatte, men vil i henhold til ny brannordning vedtatt i januar 2012 jf. K-sak 3/12 være 24 ansatte i løpet av Etter denne dato vil det daglig være til stede 12 ansatte på jobb mellom

12 Dagens stasjon ble tatt i bruk i 1993, og det var da 5 ansatte daglig på jobb. Stasjonen er dimensjonert etter dette, og ikke dagens situasjon eller fremtidens behov. Allerede i dag oppbevarer vi utstyr som i utgangspunktet bør være plassert på brannstasjonen i Fjellhallen. Desentralisert oppbevaring av utstyr vil ved akutte behov medføre en forsinket førsteinnsats. En ny fremtidig stasjon er en nødvendighet med tanke på de krav som stilles til HMS. Her kan det nevnes mangel på ren/skitten sone både for feiere og beredskap, ikke tilfredsstillende garderobeplass for arbeidsklær, ikke tilstrekkelig med garasjeplass for biler og utstyr, ikke tilfredsstillende vakt og dagligstue og soverom. I forbindelse med årets vernerunde ble vaskerommet i kjelleren stengt av verneombudet. Når det gjelder ren/skitten sone, samt gode rutiner for vask av utrykningsklær, har det sin bakgrunn i at ansatte i brann og redning utsettes for et enormt antall giftstoffer i jobben, og at ferske undersøkelser viser en skremmende økning i forekomster av kreft. I forbindelse med utvidelse av korpset, og ikke minst med at vi går til innkjøp av ny tankbil i 2015, vil dette føre til større plassmangel enn det vi allerede har i dag. Det er også viktig at hele brannvesenets administrasjon er samlet og ikke plassert som i dag på forskjellige steder. Planlegging av en ny brannstasjon bør derfor gis en høy prioritet. Kommunestyrets vedtak desember Alta kommune vedtar å bygge ny brannstasjon inkludert øvingsfelt. Kommunestyret ber om et forprosjekt som innarbeides i økonomiplan Ny stasjon ferdigstilles i Brannstasjon vurderes bygd på Meieritomta. Andre alternativ kan vurderes. Turn over av mannskaper / kompetansehevning beredskap og feiervesenet. Alderssammensetningen av ansatte på beredskap gjør at vi i de 1-5 årene vil få en stor utskiftning av ansatte på beredskap. For å imøtekomme de utfordringene som vil komme er det derfor viktig at vi er i forkant med utdanning og kompetanseheving av våre ansatte. Kostnadene for den utdanning ved Norges brannskole, som vi anser som et minimumskrav, vil innebære store kostnader for brannvesenet. Ser man den nye brannordningen i sammenheng med avgang og behovet for rekruttering, vil behovet de nærmeste årene være stort. Brannvesenet har en utdanningsplan for kompetansehevning av ansatte i brannvesenet. Kravet til kompetanse fremkommer i "Dimensjoneringsforskriften", men utfordringene er kostnader. Når det gjelder kompetansen på forebyggende (feiervesenet) er det for tiden ingen som har utdannelse som feiersvenn. Plan for utdannelse ved Norges brannskole er planlagt og vi vil forhåpentligvis i løpet av 2-3 år ha alle våre feiere utdannet som feiersvenn. Øvelsesfelt For brannvesenet er det et krav at alt personell jevnlig skal øves for oppgaver de kan forventes å bli stilt ovenfor i brann og ulykkestilfeller. Øvelsene er et grunnlag for å utvikle et HMSsystem for det enkelte brannvesen og alle våre ansatte. Kravet for å gjennomføre øvelser tar utgangspunkt i øvelser for brannvesenet utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Alta brannvesen har i sin øvelsesplan utarbeidet ca. 40 ulike øvelser som vårt personell skal gjennomføre, dette for å kunne utføre jobben på en sikker og effektiv måte. Kravet for kasernert styrke er, minst en øvelse pr. lag pr. uke. Den store utfordring for brannvesenet er at vi ikke har et tilfredsstillende øvingsfelt slik at vi får gjennomført våre øvelser som ønsket.

13 TETRA Nødnettprosjektet omfatter utbygging av selve radionettet, leveranse av radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentraler til politi, brannvesen og helsetjenesten, samt etablering av drift og vedlikehold. Innføring av Nødnett er et teknologiskifte og representerer en vesentlig modernisering av kritisk sambandsinfrastruktur i Norge. Nødetatene har tidligere hatt separate sambandssystemer med begrensede muligheter til å kommunisere seg imellom. Innføring av Nødnett innebærer en overgang til et felles system som blant annet gir økt mulighet til samarbeid på vei til hendelser som involverer alle tre nødetatene. For brann- og redningsvesen og 110-sentraler innebærer Nødnett en omfattende utskiftning av utstyr. Brannvesenene får nye avlyttingssikre radioer, både håndholdte og for kjøretøy leveransen omfatter et komplett nytt oppdragshåndteringsverktøy og en ny løsning for å kalle ut ressurser fra 110-sentralen. Med det nye utstyret vil sentralen til enhver tid ha oversikt over nærmeste og aktuelle ressurser. Utfordringen for de lokale nødetatene vil bli lisensavgiftene som vil ha en årlig kostnad på ca. kr TETRA innført ved årsskiftet 2015/2016. Depotmannskaper. Ute i distriktene Langfjord, Talvik, Nyvoll, Korsfjord og Kvalfjord er det bygd opp branngarasjer med noe enkelt utstyr for en påtenkt førsteinnsats inntil brannvesenet ankommer skadestedet. Garasjene inneholder: Tilhenger med kapell, motorpumpe, slanger, håndslukkeutstyr samt diverse personlig verneutstyr. Tilbakemeldinger fra distriktene er at store deler av depotstyrken begynner å komme opp i en alder som tilsier at de bør skiftes ut. Problemet er å rekruttere nytt mannskap som er villige til å inngå i depotstyrken, og som ikke er for gamle til en slik jobb. Arbeidet med utskiftning av depotmannskapene vil derfor måtte prioriteres, dette for å få en løsning som alle kan bli tilfredse med. Forebyggende. Forebyggende avdeling har etter at stillingen ble holdt vakant i 2015 stort sett måtte prioritere kun arbeidsoppgaver som tilsyn av 13 bygg (særskilte brannobjekter) og deltagelse på nasjonale kampanjer. For å forsøke å komme i mål med lovpålagte tilsyn har brannsjef og leder forebyggende i tillegg til branningeniør måtte overta tilsyn tilhørende vakant stilling. Konsekvens for dette året er videre at avdelingen kjører på et minimumsnivå hvor forespørsler om å holde kurs og øvelser for grupper og virksomheter i kommunen i stor grad dessverre har måttet nedprioriteres.

14 Øvelsesfelt Alta lufthavn: Driver på disp. ut 2017.