Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Transkript

1 Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og tatt i bruk Tetra som sambandsløsning for egne brannvesen. I tillegg gikk ABØ over i skarp drift med oppdragshåndteringsverktøyet Vision 24. november. Etter planen skal fase 0 være ferdig utbygget med fem sentraler og 54 brannvesen innen sommeren Innføring av Nødnett i Østfold Et samlet brannsjefsmøte i Østfold evaluerte innføringen av Nødnett på et møte i Fredrikstad 26. oktober. Det var en omforent enighet om at brann- og redningsberedskapen i fylket har blitt betydelig styrket etter innføringen av Nødnett og at dette gir mange positive synergier i tjenesten. Bildet er tatt under Øvelse Nødkommunikasjon som ble gjennomført 30. september (Foto: Kristian Bording)

2 - Synergien ligger i bedre forståelse for hverandres arbeidsoppgaver, samt at utviklingen vil hjelpe oss i arbeidet med samarbeid og samhandling på ressurssiden i brann og redningsarbeidet, sier brannsjef Jens Lindstrøm i Halden. Møtet hadde også inntrykk av at det nye ustyret har gitt alarmsentralen det verktøyet de trenger for å møte fremtiden i nødmeldingstjenesten. Det var likeledes en forventning i møtet til at kostnadene med drift og vedlikehold av nødnettet, ikke skulle øke vesentlig i forhold til de kostnader det enkelte brannvesen kan dokumentere ved bruk av analog sambandsløsning. For deltidskorpsene var det forhåpninger i forhold til forbedringer i utalarmeringen og at dette i stor grad er knyttet opp mot at det ikke er utviklet personsøkere som dekker denne funksjonen. Forbedringene brannsjefene mener Nødnett har bidratt til: - Bra dekningsgrad i hele fylket. - God talekvalitet. - Funksjonelt utstyr. - God samhandling med andre nødetater. - Enhetlig forståelse for samhandling. - Et godt verktøy for større hendelser. - Forbedringer ligger i et hvert system, hvilket vi vil bidra til å gjennomføre i form av instrukser, planer og tilbakemeldinger til ansvarlig myndighet, sier Lindstrøm. Ny leder av Alarmsentral Brann Øst AS Dag-Erik Lauritzen (41) har overtatt som daglig leder i Alarmsentral Brann Øst AS (ABØ). Lauritzen er fra Ski og har jobbet i ABØ siden Lauritzen har 20 år som brannmann i Ski. Som en del av sitt virke har Lauritzen vært regional prosjektleder for nødnettprosjektet i ABØ, en rolle som han også vil ivareta i sin nye stilling. Dag-Erik Lauritzen begynte i jobben 1. november Aremark og Marker før og etter nytt Nødnett Aremark og Marker ligger i Østfold, og begge kommunene har grense mot Sverige i hele sin lengde. Før Nødnett hadde Marker brannvesen seks 20 års gamle Motorola radioer ( mursteiner ), og en fastmontert radio. Aremark hadde åtte Motorola GP340, røykdykkerkommunikasjon, og to fastmonterte bilradioer. Mannskapene var og er utstyrt med personsøkere (call-out-funksjonen er ikke på plass ennå). Dekningsforholdene lå på cirka fem-ti kilometer fra basen. Når vi kom utenfor dette området, var det kun mobil som vi kunne benytte. Når vi var nær grensen til Sverige, mistet vi det norske nettet, og vi hadde kun dekning via svenskenes nett. Dette førte til store utfordringer for brannmannskapene. I forbindelse med røykdykking, ble de samme radioene brukt. Fra og med april/mai i år har vi hatt nye radioterminaler. Hver mann har sin egen terminal og utrykningskjøretøyene har fastmonterte. Vi har i dag full dekning i kommunene, bortsett fra helt i syd, der det mangler en mast. Som leder har jeg full oversikt over det som skjer på nettet. Mannskapene bruker sin terminal på Brann 5 under hendelser og befalet bruker Brann 0, eller den talegruppen vi får tildelt. Nå i skrivende stund har vi et ambulanseoppdrag med talegruppe Redning 1. Det vil si at vi kan samarbeide med alle blålysetatene om det er nødvendig.

3 Når vi har flere talegrupper får røykdykkerne arbeidsro og viktige meldinger blir ivaretatt. Før vi fikk det nye nettet, hadde vi ikke muligheten til å få tak i alle mannskapene på nettet, fordi vi hadde for få radioer. I dag, kan vi tale med alle som er i innsats. Reidar Sæther, brannsjef i Aremark og Marker Øvelsen ble gjennomført 30. september 2010 som en samvirke øvelse med ulykkested ved Heia stasjon, på grensen mellom Østfold og Follo politidistrikt. Disse to distriktene utgjør regionen der man først tok i bruk Nødnett, og hvor det i dag er aktive brukere i de tre nødetatene politi, brann og helse. Øvelsen involverte over 160 deltagere, derav mannskaper i seks brannbiler, 11 ambulanser, 16 politibiler og et Sea King redningshelikopter. (Foto: Kristian Bording) Hensikten med øvelsen var å øve samband og kommunikasjon i og mellom nød- og beredskapsorganisasjoner som har tatt Nødnett i bruk. Følgende skulle øves/testes: - Bruk av Nødnett og andre kommunikasjonssystemer. - Kommunikasjon i egen organisasjon og med samarbeidende organisasjoner. - Samvirke mellom deltagende organisasjoner. Øvelsen startet med at det kom inn melding på nødtelefon 112 om en kollisjon mellom et tog og en tankbil ved Heia stasjon nord for Rakkestad. Det ble meldt om store materielle skader og at flere

4 personer var kommet til skade. Det ble raskt iverksatt varsling av nødetatene etter de nye rutinene som er innført i forbindelse med Nødnett (nytt sambandsreglement). Innsatspersonell fra alle de tre nødetatene rykket da ut mot stedet. På vei til ulykken snakket brann, helse og politi over Nødnett i felles talegruppe for redningsinnsats. I den felles talegruppen skal viktig informasjon (tidskritisk informasjon) kommuniseres slik at mannskapene så tidlig som mulig skal være forberedt på situasjonen på skadestedet. Dette skal bidra til at nødetatene raskere kan prioritere ressurser og koordinere seg med tanke på livreddende innsats og reduksjon av skadeomfanget. I dette tilfelle var det fagleder brann, fra Rakkestad brannvesen, som var først på stedet. Etter en rekognosering på stedet fikk han raskt oversikt over skadeomfanget, og kunne blant annet meddele over felles talegruppe at det ikke var fare for utslipp fra tankbilen, og at raskeste vei til ulykkesplassen kunne benyttes. Underveis i øvelsen inntraff flere mindre hendelser for å sette radiokapasitet og koordinering av ressursene på prøve. Det er tre basestasjoner som har dekning i øvelsesområdet. Driftsstatistikken viser at det var mye sambandstrafikk på basestasjonene i øvelsesperioden, og mye høyere enn normaltrafikk. På den travleste basestasjonen ble det i perioden fra klokken til registrert 244 samtaler, og totalt samtaler/meldinger under hele øvelsen. Det ble ikke registrert noen kapasitetsblokkering på basestasjonene. (Foto: Kristian Bording) Brukernes tilbakemeldinger Alle deltagerne fikk anledning til å svare på et evalueringsskjema. På en skala fra 1-6, der 6 var helt enig med påstanden ligger gjennomsnitt for brann, helse og politi på: - 5,82 for påstanden: Det er positivt for samarbeidet mellom innsatsstyrkene fra ulike etater at vi har gått over fra gammelt radiosamband til Nødnett. - 5,65 for påstanden: Dekningen på skadestedet var tilfredsstillende. - 5,59 for påstanden: Dekningen med Nødnett er bedre enn med det gamle radiosambandet.

5 - 5,53 for påstanden: Nødnett er et godt verktøy for sikkert og effektivt samarbeid med de andre nødetatene. - 5,52 for påstanden: Talekvaliteten/lyden med Nødnett er bedre enn det gamle radiosambandet. - 5,34 for påstanden: Talekvaliteten på skadestedet var tilfredsstillende. - 5,33 for påstanden: Dekningen på vei til skadestedet var tilfredsstillende. - 5,20 for påstanden: Talekvaliteten på vei til skadestedet var tilfredsstillende. - 5,17 for påstanden: Informasjonen fra felles talegruppe var viktig for innsatsen på skadestedet. - 5,13 for påstanden: Felles talegrupper med andre nødetater fungerte tilfredsstillende. - 4,40 for påstanden: Prosedyrene for samarbeid med de andre nødetatene fungerte tilfredsstillende. Det var en unison tilbakemelding fra deltagerne at Nødnett er et godt og framtidsrettet verktøy for et sikkert og effektivt samarbeid mellom innsatspersonell. Nødnett gir nødvendig sikkerhet i form av god dekning, tilfredsstillende talekvalitet, kapasitet til å håndtere sambandstrafikk med mange samtidige talegrupper, sikkerhetsalarm for innsatspersonell i nød og at sambandet er sikret mot avlytting. Det å få gode nok prosedyrer for samarbeid med de andre nødetatene vil ta tid, øvelse og krever videreutvikling for å utnytte verktøyets potensiale for mer effektiv redningsinnsats. Ny milepæl i Nødnett Daglig leder Dag-Erik Lauritzen hans operatører under Vision-opplæringen på Stavern. (Foto: Knut Espen Hansen) Alarmsentral Brann Øst tok 24. november i bruk det nye oppdragshåndteringsverktøyet Vision, som er en viktig del av nødnettleveransen til 110-sentralene og brannvesenet. Det er brannvesenet i Østfold og i Follo som er de første som tar Vision i bruk. Det er første gang dette dataverktøyet brukes i Norge. Vision har blant annet funksjonalitet hvor en brann eller ulykke straks kan lokaliseres med stor nøyaktighet, når en person ringer inn og melder fra. I tillegg er det også innført funksjonalitet hvor den som melder om ulykken, straks får beskjed om når brannbilen med riktig utstyr kan forventes fremme på ulykkesstedet. Dette er viktig for de som er involvert og venter på redningsmannskapene.

6 Verktøyet har en rekke funksjoner som er viktige både for de som rykker ut og de som håndterer hendelsen fra 110-sentralen. - Dette er etterlengtet og spennende for oss, sier daglig leder dag Erik Lauritzen ved Alarmsentral Brann Øst. Øvelse i Lieråstunnelen En fullskalaøvelse er ikke gjennomført i Lieråstunnelen siden 1995, og siden den gangen har Flytoget startet opp og trafikken økt. Hensikten med øvelsen i Lieråstunellen var blant annet å sjekke samhandling og innsats i tunnel. Hendelsen simulerte en togkollisjon midt i tunellen, cirka fem kilometer inn i fjellet. Derfor måtte redningsmannskapet bruke motoriserte vogner til å komme fram til hendelsesstedet. Dette tok cirka 15 minutter hver vei. Et evakueringstog ble brukt for å få ut de skadde og sårede. Det skulle i utgangspunktet være dekning både med VHF og Tetra i tunnelen. Brannvesenet benyttet den gamle VHF-linken, men det viste seg at VHF-sambandet i praksis ikke fungerte inne i tunnelen. Grunnet manglende kommunikasjon, ble evakueringstoget en del forsinket før de kunne kjøre inn i tunnelen. Helse og politi benyttet Tetra. De rapporterte om godt samband for alle deltagere, både ute og inne i tunnelen. De fleste tunneler i Østlandsområdet er nå satt opp med Tetra-dekning. Delprosjekt brann: Ta kontakt med oss om du har noen spørsmål. Jan Helge Kaiser Prosjektleder Jobbtelefon: Mobil: E-post: jan.kaiser@dsb.no Ulf Sandvik Prosesseier kontrollrom og plan Jobbtelefon: Mobil: E-post: ulf.sandvik@dsb.no Nils Petter Bryde Prosesseier Jobbtelefon: Mobil: E-post: nils.bryde@dsb.no Kristian Bording Prosessleder Jobbtelefon: Mobil: E-post: kristian.bording@dsb.no

7 Svend Robert Berthelsen Prosesseier opplæring Jobbtelefon: Mobil: E-post: Peter Due Prosesseier kommunikasjon og terminaler Mobil: E-post: Suzanne Hauge-Norvang Prosessleder avtaler Jobbtelefon: Mobil: E-post: Odd Skarbomyr Prosessleder informasjon Jobbtelefon: Mobil: E-post: Knut Espen Hansen Prosessleder Stavern Jobbtelefon: Mobil: E-post: Du finner mer informasjon om Nødnett på og