Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag

2 Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt Helse Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Willy Skogstad Delprosjekt Brann Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap v/prosjektleder Tom Haakenstad

3 HVA ER NØDNETT?

4 Hva i all verden er Nødnett? 1000 nordmenn ble i uke 40 spurt om Nødnett: 53 % vet ikke hva Nødnett er 20 % vet at Nødnett skal bli nødetatenes radionett 20 % tror Nødnett er nødnumrene 110, 112 og % mener brukerne er misfornøyd med Nødnett, mens 15 % mener brukerne er fornøyd 38 % mener det har dårlig dekning. På Vestlandet tror 28 % at Nødnett finnes der de bor, 18% av trønderne tror det samme ;=) «Ett nett som skal funke uansett om man ikke har penger på mobilen», «til krisesituasjoner», «opprettet etter 22.juli» 86 % mener det er en viktig og riktig samfunnsinvestering

5 Nødnett er et digitalt radiosamband for nød- og beredskapsaktører Nødnett gir avlyttingssikret og robust kommunikasjon der folk bor og ferdes Nødnett er nasjonal kritisk infrastruktur som bygges over hele landet

6 Vedtak om Nødnett i hele Norge juni 2011 Enstemmig vedtak om videre utbygging av Nødnett. Regjeringa prioriterer utbygging og innføring av nytt digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatane, Nødnett, som er ei stor og nødvendig investering i samfunnskritisk infrastruktur. Utbygginga pågår for fullt og Nødnett skal vere landsdekkjande innan utgangen av (Åpning av det 157. storting, )

7 Fra separate radionett til ett felles nett Dagens systemer Egen infrastruktur Egne radiokanaler Kan avlyttes Nødnett Ressursdeling Felles radiokanaler Avlyttingssikret 113 Politi Brann Helse: landsdekkende nett 112 Helse Politi: ett nett per politidistrikt Andre 110 Brann: ca. 230 lokale radionett i kommunene Legevaktsentral 112 F. eks. Norsk Folkehjelp: ca radionett

8 Egenskaper ved Nødnett Internasjonal standard - TETRA Avlyttingssikret kommunikasjon med rask oppkopling (0,5 sek) Gruppesamtaler og direktesamtaler Tekstmeldinger og noe dataoverføring (TEDS ca. 1/3 av nettet med inntil 100 kb/s) Nødknapp som gir GPS posisjon og åpen linje Gode egenskaper for dekning og kapasitet Innebygget robusthet (Ringstrukturer reservestrøm-stand alone direktemodus) Kommunikasjon uten grenser

9 Bedre samhandling Den etaten som kommer først frem til skadestedet deler informasjon med de andre. Ved å prate direkte kan man spare tid, og i en kritisk situasjon kan det være avgjørende. Innsatsleder Truls Fjeld, Søndre Buskerud politidistrikt

10 Nødnett virker hver dag Antall samtaler i Nødnett per måned

11 HVORDAN BYGGES NØDNETT?

12 Utbyggingsplan Norge: km 2 Fase 5: Nord 2015 Fase 4: Midt-Norge 2014 Fase 1: Øst 2013 Fase 0 Ferdig Fase 3: Vest 2013/2014 Fase 2: Sør 2013/14

13 Nødnettleveransen Radionettverk i MHz båndet basert på TETRA. Behov for ca basestasjoner Drift og vedlikehold Trinn 2 Politi: 27 operasjonssentraler + særorgan Ca radioterminaler Tatt i bruk: Politi ca.: Brann ca.: Helse ca.: Andre ca.: 600 Trinn 1 Brann: sentraler + 3 andre Helse: 19 AMK, 55 akuttmottak, 151 legevaktsentraler, 2 mobile opplæringssentre

14 Nødnettprosjektet i Fase 4 3 fylker (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag) 85 kommuner 4 politidistrikter (Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ) sentraler (Ålesund, Trondheim, Namsos) 4 AMK, 8 akuttmottak, 21 legevaktsentraler Ca. 320 basestasjoner (forbehold om endring) I gang med detaljplanlegging av radionettet Innføring hos brukerne i 2013/2014 Oppstart radio-/telefoni betjening hos politiet (ICCS) Sunnmøre august 2013 Nordmøre og Romsdal september 2013

15 Hvordan påvirkes kommunene? Nettutbygging (basestasjoner) Innplassering i eksisterende stasjoner/master Antenner på taket av bygninger Byggesaksbehandling i forbindelse med nye stasjoner eller endringer på eksisterende Innføring av Nødnett hos brannvesen / 110-sentraler og i kommunehelsetjenesten/legevaktsentraler Lokal deltagelse i innføringsprosjektene Abonnementskostnader og driftskostnader for utstyret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet koordinerer aktiviteter overfor hhv brann og helse Nye muligheter for (sam-) kommunikasjon

16 DEKNING

17 Dekning Målsetningen står fast: nær 80 % av Norge og nær 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Dekning etableres der folk bor og ferdes Steg 1- utbygging for å kunne ta nettet i bruk raskt: grovplan detaljplan utbygging måling av oppnådd dekning og korrigering Steg 2 etterfylling etter erfaring fra bruk

18 Vegtunneler Over dobbelt så mange tunneler får Nødnett, sammenlignet med analoge nødsamband (pr august 2013 : 287 tunneler i Norge) Opprinnelige kriterier for Nødnettdekning i vegtunneler: Tunnelen har analogt samband eller Tunnelen er over 500 meter lang og flere enn 5000 kjøretøy passerer per døgn per år (pr. desember 2006) I tillegg bestilles tunneler fortløpende fra Statens vegvesen Liste over tunneler som så langt er bestilt finnes på dinkom.no

19 Dekning i vegtunneler i Nord-Trøndelag Politidistrikt Navn Veg Lengde Åpningsår ÅDT Nord-Trøndelag Eggetunnelen E Nord-Trøndelag Vikatunnelen Fv

20 Mulig å forlenge dekning med TETRA DMO-dekningsområde TMOdekningsområde DMO-gateway En gateway kan formidle TMO-trafikk til DMO brukere lokalt TMO = Trunked Mode = tilgang til nettet DMO = Direct Mode = walkie-talkie-funksjonalitet Figur : Sikkerhedsnet.dk (SINE)

21 Innendørsdekning Økt signalstyrke i byer og tettsteder Innendørsdekning vil oppnås i de fleste bygninger 24/29 brannvesen i første byggetrinn bruker Nødnett til røykdykking Økonomi angis som hovedårsaken der Tetra ikke er tatt i bruk til røykdykking Innendørsanlegg dekkes om nødvendig for enkelte bygg: AMK-sentraler Legevaktsentraler politistasjoner brannstasjoner 110-sentraler

22 MULIGHETENE

23 Mulighetene Havnevesen Viktige samfunnsmessige tjenester Teknisk etat i kommunene Vaktselskaper Industrivern Andre beredskapsbrukere Trafikketater Oljevern Kystverket Tollvesen Fengselsvesen Veivesen Kommunal beredskap Redningshelikoptre Redningsressurser Hovedredningssentralene Annen statlig beredskap Pleie-og omsorgstjenesten Forsvaret Sivilforsvaret Elforsyning Politi Frivillige hjelpeorganisasjoner Brann Helse Kjernebrukere

24 Ambisjoner og forventninger Daglig bruk Krav til funksjonalitet og dekning Ekstrem beredskap/uvær Krever store investeringer i robusthet Store hendelser Krav til kapasitet, opplæring, gode rutiner

25

26 Strømberedskap i Nødnett Dagmar satte behovet for økt robusthet i Nødnett og teleinfrastrukturen på agendaen I desember 2012 la DNK frem en rapport som drøfter alternativer for økt robusthet i Nødnett Konseptvalgutredning for økt strømberedskap i Nødnett gjennomføres i 2013

27 DNKs hovedmål Nød- og beredskapsbrukere skal oppleve Nødnett som effektivt, sikkert og robust. Nødnett skal bygges ut og tas i bruk i hele landet innen utgangen av Samfunnet skal få mest mulig nytte av investeringen i Nødnett og tilhørende kompetanse.

28 Les mer på