Nødnett i et nasjonalt perspektiv. Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

Transkript

1 Nødnett i et nasjonalt perspektiv Jostein Hesthammer, Markedsdirektør Direktoratet for nødkommunikasjon 5. Februar 2015

2 Tema Status - utbygging Bruk og (nye) brukere Større hendelser og kriser Teknikken (om tiden tillater)

3 Våre mål 1. Et effektivt, sikkert og robust Nødnett i bruk 2. Hele Norge får Nødnett innen Til det beste for samfunnet

4 Fra separate radionett til ett felles nett Dagens systemer Egen infrastruktur Egne radiokanaler Kan avlyttes Nødnett Ressursdeling Felles radiokanaler Avlyttingssikret 113 Politi Brann Helse: landsdekkende nett 112 Helse Politi: ett nett per politidistrikt Andre 110 Brann: ca. 230 lokale radionett i kommunene Legevaktsentral 112 F. eks. Norsk Folkehjelp: ca radionett

5 Dekning i hele Norge Begrensning: 17 % av landarealet er vernede områder Mål: Nær 100 % dekning der folk bor og 79 % av landarealet. Tilnærmet full dekning langs viktige ferdselsårer, i byer og tettsteder samt trafikkerte saltvannsområder Helikopterdekning (egne basestasjoner for helikoptre)

6 Status utrulling Nødnett 1. februar 2015 Radionettet antas ferdigstilt for bruk: Fase 3: Hordaland og Sogn og Fjordane Q2 15 Fase 5: Q2-Q3 15 Fase 4 308/322 Fase 5 212/430 Fase 1 (218) Fase 3 374/503 Fase 0 (243) Fase 2 (340)

7

8 Aktiverte terminaler Andre Brann Helse Politi Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Dette er terminaler som er aktiverte for bruk, men ikke alle har nødvendigvis vært brukt i perioden. Totalt for desember

9 Nødnett i Europa Land Areal (km 2) Befolkning (mill.) Bef. Tetthet (pr. km 2) Antall TETRA basestatsjoner Innbyggere pr. basestasjon Nederland , Danmark , Belgia , Norge , Finland , Sverige Frankrike* Storbritannia Tyskland

10 Steg 2: optimalisering av dekning i Nødnett (ODIN) Oppstart første halvår 2015 Fylkesvis kartlegging av erfaring fra bruk Innspill fra brukerne gjennom dekningsmøter (som i NT2) Prioritering (økonomisk ramme begrenset) Mål: ODIN vil ferdigstilles innen 2 år etter GoLive i et område Hele landet i løpet av

11 BRUK OG (NYE) BRUKERE

12 Veien videre - bedre beredskap er drivkraften Prop. 100S ( ) Kap. 3.2 Behov for Nødnett Alle organisasjoner med et nød- og beredskapsansvar skal få mulighet til å knytte seg til nettet på sikt. Det legges vekt på å oppnå størst mulig samfunnsmessig gevinst gjennom en bred utnyttelse av Nødnett.

13 Hvem skal med? Nasjonalt risikobilde 2013 Viktige samfunnsmessige tjenester Teknisk etat kommunene Vaktselskaper Industrivern Oljevern Kystverket Havnevesen Trafikketaten Tollvesen Kriminalomsorgen Veivesen Kommunal beredskap Redningshelikoptre Redningsressurser Andre beredskapsbrukere Hovedredningssentralene Annen statlig beredskap Pleie-og omsorgstjenesten Forsvaret Sivilforsvaret Elforsyning Politi Frivillige hjelpeorganisasjoner Brann Helse Kjernebrukere Prop 100S

14 Flere brukere i Nødnett for å få fullt utbytte av Nødnettinvesteringen bør organisasjoner som driver redningsarbeid få anledning til å benytte det nye Nødnettet i praksis. Regjeringen har derfor besluttet at: virksomheter som inngår i minst ett av følgende områder innen samfunnssikkerhet skal gis mulighet til å søke Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) om å få bli bruker av Nødnett: Samvirkeaktør som bistår politi, helsetjeneste og brann/redning Virksomheter som er eier eller operatør av kritisk infrastruktur, har ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner eller som er utøver av samfunnstjenester av stor betydning for samfunnet Statlige og kommunale virksomheter som har et definert ansvar innen beredskap

15 Nye grupper det arbeides med Nære samarbeidspartnere til Nødetatene Redningstjenesten Tollvesenet Kriminalomsorgen Industrivernbedrifter Utvidet bruk i Helsevesenet Frivillige Hovedredningssentralene Redningshelikoptre Fylkesberedskap og sentrale forsterkningsressurser Kommunal beredskap Kritisk infrastruktur Fylkesmannens beredskapsavdeling Sivilforsvaret Forsvaret Kriseledelse Pleie- og omsorgstjenester E-forsyning Vannverk

16

17 Nødnett også for kriseledelse Landsdekkende nett med suveren dekning Høye krav til tilgjengelighet og robusthet Mobiltelefon eller Nødnett i en krise? Effektiv informasjonsdeling - ledelsesnivå - i felt - meldinger Talegrupper - en ny måte å arbeide på Lukket nett for tale og data Nødnett har krav til autentisering av terminal og er kryptert Forsvaret Sivilforsvaret Nødetatene FM Kriseledelse Kommune Totalforsvaret DSB Fylkesberedskaps -rådet JD/KSE..

18 Hva forventer vi av brukerne? DNK etterspør beredskapsformålet Ditt mål med kommunikasjonen og krav til robusthet ROS-analyse som grunnlag Analyse av behovet for tilgang til informasjon Hvem bør du samarbeide med Fleetmap Deler erfaringer, støtter opp om «brukerråd» Gode holdninger til bruk og sikkerhet

19 TRANSMISJON OG ROBUSTHET

20 Tilgjengelighet målt til 95,95% Daglig bruk Krav om funksjonalitet og dekning Ekstremsituasjoner/-vær Krav om robusthet Store hendelser Krav om kapasitet, opplæring, rutiner

21 Nødnett - Teknisk oppbygning Svitsj Nødnettet benytter eksisterende teleinfrastruktur. Denne søkes brukt på en måte som gir maksimalt redundant nødnett. Svitsj Basestasjonene i Nødnett koblet i ringer Totalt ca. 300 ringer Ca. 600 tilkoblingspunkter mot transmisjonsnettet Svitsj

22 Nødnett trenger strøm Reservestrøm på Nødnett basestasjoner: 85 % med 8 timer, batteribackup 15 % med 48 timer, dvs. ca 300 basestasjoner, dieselgenerator Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa

23 Utredninger for økt reservestrøm

24 Kommunikasjon er blitt svært viktig

25 Økt robusthet I Nødnett Pilotprojekt (planlagt) Lofoten og Vesterålen Projektmål: Kartlegge omfang og kompleksitet når robustheten i Nødnett skal økes: Teknisk løsning Muligheter/utfordringer i sammenarbeid med kommersielle aktører Kostnader Valg av område: Sårbar kraftsystem i området Lokal fokus Overkommelig størrelse ( 80 basestasjoner, 90 transmisjonspunkter)

26 TEKNOLOGI

27 TETRA Trunked Mode - TMO Fra en til mange ved bruk av nødnettet

28 TETRA Direct Mode - DMO Fra en til mange uten bruk av nettressurser. I et lokalt avgrenset område

29 DMO-repeater med gatewayfunksjon DMO-dekningsområde TMOdekningsområde DMO-gateway En gateway kan formidle TMO-trafikk til DMO brukere lokalt

30 TETRA 1:1 samtale Ring til - «Beredskapsansvarlig i kommunen» Hel- eller halv duplex «Hallo jeg ser hvem som ringer - er det krise hos dere?»

31 Fra Nødnett til kommersielle nett PSTN Hel- eller halv duplex

32 Nødnett og datakommunikasjon Nødnett tilbyr også muligheter for sikker data og sikre meldingstjenester Primært lave datahastigheter, men dette er attraktivt i mange sammenhenger (eforsyning, damanlegg, befolkningsvarsling) Høyere hastigheter står på programmet

33 Nødnett det beste kommunikasjonsalternativet for beredskapsformål Dekning over hele landet (nye muligheter innenfor organisasjon og geografi) Samarbeidsmulighet med mange beredskapsaktører Driftsovervåking døgnet rundt Feilsøking og retting Oversiktlig kostnadsbilde for beredskapskommunikasjon (enkel prismodell) Radioplanleggere sikrer helhetlige løsninger ift frekvensbruk Sentralt ansvar for nettverksoppdateringer og D&V Sentral forvaltning og erfaringslogg Påvirkningskraft på leverandørene Brukerfora påvirkning Uavhengighet av belastningen i offentlige telenett Verktøy for administrasjon av brukere og grupper Trygghet og sikkerhet for brukerne (HMS) Fokus på videreutvikling av tjenester og økt robusthet

34 Hvordan blir din organisasjon bruker av Nødnett? Søk informasjon - på arrangementer der DNK er til stede - på priser, mm. Ta kontakt - epost/tlf. Skjema må fylles ut Redegjør for beredskapsbehovet og relevante lovpålegg Dialog/prosjekt - sett av tid og ressurser finn entusiastene