PLAN FOR BRANNVERNET 2010

Transkript

1 Vestnes Brannvesen PLAN FOR BRANNVERNET 2010

2 PLAN FOR BRANNVERNTILTAK I VESTNES KOMMUNE 2010 I flg. forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn 5-2, skal brannsjefen kvart år utarbeide plan over aktuelle brannverntiltak, her under gjennomføring av tilsyn med særskilde brannobjekt, feiing og tilsyn med fyringsanlegg for kommande år. Kommunestyret skal på sjå at det vert avsett tilstrekkjeleg økonomiske og personellmessige resursar til dette og det er brannsjefen som skal foreta ei fornuftig avveging mot brannvesenet sin øvrige oppgåver. Brannsjefen legg følgjande plan til grunn for brannvernarbeidet i Vestnes kommune i NY BRANN- OG EKSPLOSJONSLOV MED FORSKRIFTER I 2002 kom det ny lov på brannvernområdet : Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farleg stoff og om brannvesenet sine redningsoppgåver (brann- og eksplosjonsloven).den nye lova erstattar den gamle lov om brannvern, lov om eksplosivar og lov om brannfarleg varer. Den nye lova er meir funksjonsbasert, modernisert og tilpassa bl.a. kommunelova. Den nye lova utvidar brannvesenet sine oppgåver både på den førebyggjande sida og på beredskap sida ( 11). Det er fokusert på motivasjons og informasjonstiltak om farer ved brann og tiltak ved brann m.m. På beredskapssida presiserar ein i større grad at brannvesenet ikkje bere skal handtere brannar og trafikkuhell, men skal være ein del av kommunen sin totale ulukkesberedskap. Så langt er erfaringane med den nye lova gode. I kjølvatnet av den nye brannlova er det og fleire revideringar av forskrifter. Den nye lova og dei nye/reviderte forskrifter vil medføre ein del endringar m.a. med nye forvaltnings- bestemmingar. Nye krav til utdanning frå : Frå er det endring av 7-3 brannkonstabel og 7-4 utrykkingsleiar i Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvernet. Endringa inneber at alle brannkonstablane skal ha gjennomført internopplæring etter opplæringshandboka frå , nettbassert kurs i brannvern og grunnkurs deltid. Dette gjeld dei fleste av mannskapa på dei fire brannstasjonane våre. Også dei som er utrykingsleiarar skal ha gjennomført beredskapsutdanning trinn1 i tillegg til grunnkurs deltid innan Krava gjeld ikkje dei som er født før (Vestnes brannvesen har berre 5 mann som går under dette). Forskriftene er og endra med omsyn til registrering av brannbilane. Før kunne dei registrerast som motorkjøretøy utan spesielle krav til førarkort anna enn godkjenning som utrykingskjøretøyførar (kode 160). No må bilane registrerast som lastebil med krav om klasse C sertifikat for førar, utrykingsløyve gjeld som før. Dette forskriftskravet medfører ei kraftig auke i kostnadene for opplæring, som har vore påpeika i fleire år vil kome.

3 OPPLÆRING AV MANNSKAP I tillegg til grunnopplæring for svært mange av brannkonstablane, så er brannvesenet inne i ei periode med utskifting av mannskap grunna alder, slik at kostnadane med omlegginga slår ekstra kraftig ut. I tillegg til store økonomiske utgifter så er det også ei stor belastning på mannskapa når dei skal gjennomføre all denne utdanninga. Tabellen under syner at Vestnes kommune har mykje ugjort arbeid og store kostnader innfor dette området. Type kurs/utdanning Antall mann som skal ha kurs Kostnad Internopplæringsbok Nettbasert kurs i brannvern dagers røykdykkerkurs Grunnkurs Beredskapsutdanning trinn Beredskapsutdanning trinn Beredskapsutdanning trinn Forebyggende kurs Utrykningskjøring Klasse C I tabellen er det vist så langt vi burde vere komen til og med 2008 og planen for åra framover til Vi klarte ikkje heilt målsettinga for 2008, men kom om lag i mål. For 2009 er det verre, der har vi kun hatt 1 mann på beredskapskurs trinn 3 og 1 mann på beredskapskurs trinn 1. For inneverande år bør : 10 mann ta nettbasert kurs, 10 mann på grunnkurs, 2 mann på beredskapsutdanning 1, 1 mann på sertifikat klasse C og utrykkingskjøringssertifikat. Da har vi fordelt kostnadene så langt det lar seg gjere i forhold til det nye regelverket med grunnopplæring av alle mannskapar, men med det budsjettet brannvesenet har i dag, er det ikkje realistisk å tenkje seg å nå målet om grunnopplæring i løpet av Vi burde også hatt ein mann på beredskapskurs trinn 3, men det er uvisst når mannskapskabalen på teknisk er på plass. Dersom ein ikkje får tilsett ein person som kan ha interesse av å vere med i brannvesenet, må ein utdanne av eigne mannskaper.

4 Brannsjef og varabrannsjef får våren 2010 opplæring ved Noregs Brannskole som tilseier at vi kan halde grunnkursa sjølv, med unnatak av praksisveka som alle må ha. Vi håper å kunne komme i gang med dette til hausten, men dette avhenger av økonomien. Dette vil sjølvsagt stille store krav til eigne instruktørar og mannskap, men ein vil kunne gjennomføre kursa til ein noko lågare kostnad. ØVINGAR BRANNMANNSKAP Brannsjefen legg fram rammeprogram for brannøvingane til brannvesenet. Som følgje av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-13, skal det være 6 ordinære brannøvingar, samt 2 varme røykdykkarøvingar, i tillegg skal Tresfjord stasjon ha 2 ekstra brannøvingar på redningsbilen. I samband med innføring av beredskapsplan mot akutt forureining, skal det være 2 kjemikalievernøvingar på Vestnes hovudstasjon. For å spare pengar og samtidig gjere mannskapa kjent med utstyret, er ei brannøving erstatta med kontroll og vedlikehald av utstyr, slik at vi i dag legg opp til berre 5 ordinære brannøvingar pr. år. I 2010 avhengig av bemanningssituasjonen er det avsett litt tid til å hjelpe institusjonane med å gjennomføre ein av dei to øvingane som kvar institusjon skal ha kvart år. Det er viktig å presisere at det er den enkelte institusjon som er ansvarleg for at det vert utført rett tal på brannøvingar. Brannvesenet vil elles ha øvingar, så langt som råd er, i lag med industribrannvernet ved bedrifter. Brannvesenet stiller også, på førespurnad, opp som instruktørar/observatørar ved brannøvingar på skular, hotell etc. med råd og vegleiing. SKOGBRANNBEREDSKAPEN Skogbrannberedskapen består av 25 mann som er organisert i fem roder med fem mann i kvar rode. Skogbrannmannskapa vert varsla ved at overbefalet ber alarmsentralen i Ålesund kalle ut mannskapa etter beredskapsplanen. Skogbrannmannskapa skal ha ei brannøving kvart anna år. Dette er ikkje gjennomført.

5 BRANNMANNSKAP OG VAKTORDNING Ein har følgjande bemanning og vaktordning i brannvesenet (j.fr siste endringane i brannordninga frå ): Vaktordning: Følgjande deltek i femdelt overordna vakt: Brannsjef Varabrannsjef Tre deltids befal, men de første åra må vi utdanne enda fleire befal, da det er fleire som nærmar seg alder for pensjon. Alle befal har nødvendig utdanning, og vi har femdelt vakt så lenge vi leier inn eit befal som ikkje lenger er tilsett i kommunen. I tillegg er det femdelt sjåførvakt på vasstankvogn. Mannskap p.r. dd: Vestnes hovudbrannstasjon: 18 mann (inkl. befal og sjåførar og aspirantar) Tomrefjord brannstasjon: 12 mann 2 mann i manko Tresfjord brannstasjon: 10 mann Vike brannstasjon: 8 mann Bemanninga på brannstasjonane er i samsvar med brannordninga, med unnatak av Tomrefjord stasjon som er i manko på to mann, men ein må nok også førebu seg på å ta inn fleire mannskapar til opplæring. TILSYN FRÅ DIREKTORATET FOR SAMFUNNSTRYGGLEIK- OG BEREDSKAP (DSB) Den 21. mai 2001, utførte direktoratet for DSB tilsyn av brannvernet i Vestnes kommune. Vi fekk positive tilbakemeldingar frå tilsynet, men også ein del merknadar og avvik. DSB kom på nytt tilsyn den , der bl.a. avvik om innsatstid vart gjenteke. Samt eit avvik i forhold til sjukeheimen. Avviket ved sjukeheimen er lukka i samband med ombygginga og avviket vedrørande ny brannstasjon vert lukka våren NY BRANNSTASJON Det har vore lenge kjent at brannstasjonen på Helland har ei slik plassering at utrykkingstida blir forlenga med min. 5 minutt. I tillegg går utrykkinga igjennom tett bustadområde og forbi institusjonsområde. Dessutan har brannstasjonen vore for trong og lite egneleg til dagens behov. Det er med stor glede vi nå ser at den nye stasjonen snart er ferdig og vi kan flytte inn i eit flott og tenleg bygg. Alle involverte i brann- og ambulansetenesta gler seg til å flytte inn!

6 BILER OG UTSTYR Det er budsjettert med innkjøp av sjåførvakt- og mannskapsbil 2010, og denne er allereie kjøpt. Det vart ein 2004 mod. Mitsubishi L200 dobbeltcabiner registrert for 5 pers. Ein ser og for seg å etterkvart å skifte ut brannmannsbekledninga, der det no er mykje slitt. TILSYN (BRANNSYN) AV SÆRSKILDE BRANNOBJEKT 13 Når det gjeld tilsyn av særskilde brannobjekt, har det bl.a. komme endringar som kan påverke kor ofte ein skal gå tilsyn. Det er kome ein ny bestemming i førebyggjande forskrift, der tilsynet av dei friskmelde særskilde brannobjekta, blir delvis erstatta av eigenmelding frå objekteigar til brannvesenet. Brannvesenet vil innføre ordninga med eigenmelding etter kvart som dei særskilde brannobjekta blir friskmelde etter gjeldane frekvens. Type A objekt blir eigenmelding kvart anna år, type B og C tre år eigenmelding og kvart fjerde år tilsyn. Ein legg opp til følgjande tilsyn i særskilde brannobjekt i 2009: Første halvår 2010 : 16 stk type A Andre halvår 2010: 11 stk type B og 29 stk type A. VEDLIKEHALD Det er lagt opp til kontinuerleg kontroll av utstyret på stasjonane. Kontrollen blir gjennomført av befalet, sjåførvakter og øvrige mannskap på hovudbrannstasjon kvar veke. I Tresfjord, Tomrefjord og Vike brannstasjon er det mannskapa som tek kontrollen anna kvar veke. Denne kontrollen erstattar ei brannøving. Dette for å spare utgifter til vedlikehald, men det fører og til god kjennskap til kvar utstyret ligg på bilen ved behov for rask innsats. Når det gjeld bygningsmessig vedlikehald blir dette gjort etter behov. FØREBYGGJANDE PROSJEKT/AKSJONAR Vestnes brannvesen har hatt og vil ha som målsetjing å være med på sentrale aksjonar. Konkret for 2010 betyr dette deltaking på aksjon bustadbrann, eldreprosjektet ilag med pleie og omsorg og brannvernopplæring i grunnskulen for 6. klasse. I tillegg vil vi når vi får tenlege verkstader i den nye stasjonen ta på oss service og kontroll for sløkkjemateriell både for kommunen og dens innbyggarar etter vår eigen kapasitet. VARSLING Brannvarslinga skjer i dag frå brannstasjonen i Ålesund, som er fagsentral brann (110- sentral). Når innbyggjarane i Vestnes ringer naudnummer 110, kjem dei til alarmsentralen i Ålesund, som alarmerer vidare til dei aktuelle brannstasjonane i Vestnes, der brannmannskapa har personsøkjarar. Basestasjonen som er plassert på E-verkbygget har hatt mykje problem med siste året. Det er nok eit behov for utskifting, men brannsjefen håper den vil halde til vi får nytt landsdekkande nød nett. Det vert då sikkert stilt andre og nye krav til basestasjonar. Dei første personsøkjarane, som vart innkjøpt for ca 15 år sidan, har dei siste åra hatt mykje feil. Mange av desse er ulønsame å reparere og blir difor kassert og erstatta med nye. Dette er svært kostnadskrevjande i tronge budsjett.

7 SAMBAND For at brannvernet skal fungere treng ein sambandsutstyr. Det har dei siste åra vore ei vesentleg oppgradering på dette området. AKUTT FORUREINING I sak 49/2009, godkjende kommunestyret vedtekter for samarbeid om beredskap mot akutt forureining i Romsdal. Dette inneber at Vestnes kommune, i regi av brannvesenet, har bygd opp beredskap mot akutt forureining på land (i tillegg til eksisterande oljevernberedskap). Utstyr til beredskapen mot akutt forureining på land skal bl.a. innehalde: 3 stk gassverndrakter 3 stk kjemikalievernedrakter 3 stk overtrekksdrakter for kondenserte gassar (kryllogiske gassar) 3 stk kommunikasjonsradio for gassverndykkarar, div. tette utstyr og div. oppsamlingsutstyr, eksplosivmeter, ph måler og sperremateriell Det er ei stor oppgåve for eit lite deltidsbrannvesen å ha ein slik beredskap, både når det kompetanse, mannskap og utstyr. Mykje av utstyret er basert på fellesinnkjøp og dekt over RIUA - Romsdal Interkommunale Utval mot Akutt forureining. Det meste av utstyret er på plass. Det vi manglar tek vi sikte på å kjøpe inn over litt tid. Gass/kjemikalievernedraktene må fornyast ofte då dei har ei heller kort levetid (5-6 år). Vi ønskjer å komme i gang igjen med opplæring i bruk av dette utstyret. Utfordringa er at det er mykje utstyr som ein skal ha god kjennskap til samt, med berre ein til to øvingar i året, og budsjett som ikkje tillet dette. Ved innflytting i den nye stasjonen vil dette utstyret bli plassert her.. Vi vil fortsette å arbeide med å bygge opp beredskapen mot akutt forureining i åra framover. Som planen viser vil opplæringa fortsette å halte også i 2010 med bakrunn i bemanning og økonomi, men brannsjefen tek sikte på å halde beredskapen og den førebyggjande delen på same nivå som tidlegare. Reduksjonen i brannvernarbeidet kan verte på service delen overfor andre etatar og ut mot bedriftssida. Brannsjefen meiner at det totale brannvernenivået i kommunen er så høgt at dette ikkje vil få større negative verknader totalt sett.

8 FEIING Vestnes brannvesen har eigen tilsett feiar som brannsjefen ser som ein stor fordel for Vestnes kommune. Feiaren er ferdig med den teoretiske utdanninga og har i 2009 bestått sveineprøven med glans! Erfaringsmessig syner det seg å vere ei enklare, billegare og betre ordning for kommunen sine innbyggarar med eigen feiar. Både vi og kommunen sine innbyggarar har hausta ein del erfaring med innleidde feiarar. Med bakgrunn i dette har vi og blitt godkjend som opplæringsbedrift, og har tilsett eigen feiarlærling. Det er innførd ny feieforskrift der ein skal ta utgangspunkt i behovsprøvd feiing, samt at ein skal utføre tilsyn med eldstadar min. kvart fjerde år. Kommune er delt i to feieroder og fire tilsynsroder. Dette inneber at det normalt vert feiing anna kvart år og tilsyn kvart fjerde år. Dei som har behov for oftare feiing skal få dette utført. Det er klare krav frå arbeidstilsynet og HMS forskrifta at arbeidsplassen for feiaren skal vere trygg. Kommunen er ansvarleg arbeidsgjevar og brannsjefen må difor stille klare krav til utforming og sikkerheit for takstigane som nyttast ved feiinga. Dette vart innskjerpa frå 2007, men likevel slik at det vert lagt vurderingar til grunn gjennom ei risikovurdering av alle tvilsame objekt. Frank Skorgenes brannsjef