Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Utvalg: Møtested: Karlsøy rådhus Dato: Tidspunkt: 11: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Innfallsport Mikkelvik - reguleringsplan, status og videre fremdrift ST 2/14 Arbeidsdokument forvaltningsplan - avgrensning - prioriteringer, Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde ST 3/14 Møteplan Nordkvaløya - Rebbenesøya verneområdestyret / / /754 Side3

4 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 1/ Innfallsport Mikkelvik - reguleringsplan, status og videre fremdrift Vedlegg 1 Plankart, reguleringsplan innfallsport Mikkelvik 2 Planbeskrivelse, innfallsport Mikkelvik - reguleringsplan 3 Bestemmelser, innfallsport Mikkelvik - reguleringsplan 4 ROS-analyse, innfallsport Mikkelvik - reguleringsplan Forvalters innstilling Verneområdestyret tar informasjon om arbeidet med reguleringsplanen til orientering. Saksopplysninger Karlsøy kommune har engasjert KB arkitektur til å utarbeide reguleringsplan for innfallsporten i Mikkelvik. Formannskapet i Karlsøy vedtok i desember å legge forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Høringsfrist 5. februar Plankart, bestemmelser og ROS-analyse ligger vedlagt. Det kom inn 7 høringsuttalelser, men ikke alle disse hadde forslag til endringer av planen. May Jorunn Corneliussen og Kai Bertheussen stiller på første del av styremøtet og informerer om reguleringsplanen, videre saksgang og forventet tidspunkt for vedtak. Side4

5 BEBYGGELSE OG ANLEGG PBL 12-5, nr 1 SMÅBÅTANLEGG BÅTOPPTREKK 1587 TEGNFORKLARING PBL 12-5 OG 12-6 REGULERINGSPLAN 10/ /6 LINJE- OG PUNKTSYMBOLER 10/48 2. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR PBL 12-5, nr 2 KJØREVEG 2011 PARKERING 2080 Planens begrensning Grense for reguleringsformål Byggegrense Tomtegrense 10/37 10/16 3. GRØNNSTRUKTUR PBL 12-5, nr 3 FRIOMRÅDE 3040 Planlagte bygninger Bygninger som inngår i planen Regulert senterlinje Adkomstpil augen 10/9 10/29 Parkering hengere Vern av kulturminner 10/44 5. LANDBRUKS- NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER PBL 12-5, nr 5 FRILUFTSFORMÅL 5130 VERN KULTURMINNER /6 Båtopptrekk P P BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG PBL 12-5, nr 6 HAVNEOMRÅDE I SJØ 6220 MÅLESTOKK: 1:1000 Friområde 10/2 TEGN.DATO: SIGN: KB REVIDERINGER DATO SIGN DATO SIGN: Mikkelvika Moltebærnes SAKSGANG I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring av oppstart 1. gangs behandling i teknisk utvalg Offentlig ettersyn 2. gangs behandling i teknisk utvalg DATO SAKSNR SIGN Bølgebryter KOMMUNESTYRETS VEDTAK EGEN GODKJENNING DETALJREGULERING MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: MIKKELVIKA UTFARTSANLEGG PLAN NR: TEGN.NR KARLSØY KOMMUNE Plan utarbeidet av: KB ARKITEKTUR, TROMSØ Side5

6 KAI BERTHEUSSEN ARKITEKTUR NUF STORGATA 25 POSTBOKS TROMSØ TLF MOB PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN FOR MIKKELVIKA UTFARTSANLEGG, KARLSØY KOMMUNE 1. Bakgrunn Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av et utfartsanlegg med båtutsett og parkeringsplass for besøkende til Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde. Forslagsstiller er Karlsøy kommune på vegne av verneområdestyret for ovennevnte landskapsvernområde. Plankonsulent er Kai Bertheussen Arkitektur NUF, Tromsø. Planen omfatter deler av eiendommene 10/2, 10/6, 10/9 og 10/29 i Mikkelvika. Planen utløser ikke krav om planprogram og konsekvensutredning. Det er heller ikke aktuelt med utbyggingsavtaler. 2. Planprosessen Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i begynnelsen av april Frist for innspill ble satt til 30. april Grunneiere og andre berørte parter ble underrettet pr. brev. Det kom inn i alt 8 henvendelser innenfor fristen, og 2 etter fristen. - E-post fra Trym Nordberg Enoksen, datert E-post fra Anne-Guri og Johnny Andreassen, datert Brev fra Statens vegvesen, datert E-post fra reindriftsagronomen, datert Brev fra Fylkesmannen i Troms, datert Brev fra Kystverket i Troms og Finnmark, datert Brev fra Universitetet i Tromsø, datert Brev fra Rune Muladal, Berit Aagesen, Olaug Teigen, Anne-Guri og Johnny Andreassen. - Brev fra Troms fylkeskommune, Kulturetaten, datert Brev fra Sametinget, datert Disse vedlegges i original og kommenteres i det etterfølgende: Trym Nordberg Enoksen representerer 3 personer som gjerne vil ha kontakt med plankonsulenten for å diskutere muligheten for å etablere ei småbåthavn i Mikkelvika. Plankonsulenten har anbefalt initiativtakerne å ta kontakt med Karlsøy kommune om saken. Johnny Andreassen har ei tomt med hytte (10/44) som grenser til planområdet. Han gjør oppmerksom på at han har slamavskiller, filtreringsanlegg og jordkabel som befinner seg innenfor planområdet, og ber om detaljert informasjon om planarbeidet. Andreassen har senere den overlevert en omfattende dokumentasjon vedrørende sine godkjente anlegg på naboeiendommen. Her fremgår det også at han har vannledning i samme området fra en brønn høyere opp i terrenget på ca. cote 25. Deler av vannledningen og alle de øvrige anleggene vil bli liggende innenfor området som reguleres til vern av BANKFORBINDELSE: POSTBANKEN KONTO E-POST: kaiberth@online.no ORG. NR MVA Side6

7 KAI BERTHEUSSEN ARKITEKTUR NUF STORGATA 25 POSTBOKS TROMSØ TLF MOB kulturminner etter forslag fra Sametinget. Andreassen vil få innsyn i planforslaget ved utleggelse av planen til offentlig ettersyn. 2 Statens vegvesen har ingen merknader til reguleringsplanarbeidet. Reindriftsagronomen ser ikke at reguleringsplanen vil komme vesentlig i konflikt med reindriften i området da virksomheten i all hovedsak er sjørettet. Fylkesmannen i Troms gir en rekke innspill til det videre planarbeidet. Fylkesmannen ber om at det utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse for planområdet, og at det tas hensyn til universell utforming, Naturmangfoldloven og 100-metersbeltet langs sjøen. ROSanalyse vedlegges, og universell utforming av utfartsanlegget løses så langt det er mulig. Når det gjelder Naturmangfoldloven er det foretatt en vurdering i etterfølgende del av planbeskrivelsen. Reguleringsplanen ligger i sin helhet innenfor 100-metersbeltet langs sjøen og regulerer den ønskede bruken av området i henhold til kommuneplanen. Kystverket viser til at planen bør inneholde opplysninger om gjeldende regelverk utover planbestemmelsene alene. Utover dette har ikke Kystverket merknader til planarbeidet. Universitetet i Tromsø, Tromsø museum universitetsmuseet ber om oversendelse av detaljopplysninger angående tiltak som planlegges i sjøen, helst i forkant av offentlig ettersyn. Dette ønsket kan være vanskelig å oppfylle da planen først og fremst tar sikte på å legge til rette for hvor tiltak kan etableres før de detaljplanlegges. Det forutsettes etablert kontakt med Uit under den senere detaljprosjkteringen. Rune Muladal, Berit Aagesen, Olaug Teigen, Anne-Guri og Johnny Andreassen er eiere av hytteeiendommer i nærområdet. De vil henvise porten til landskapsvernområdet til andre steder; til det nye fergeleiet i Mikkelvik eller til Dyrsfjorden, blant annet fordi nordsiden av Mikkelvika påstås å være vindutsatt og dårlig egnet som båtutsett. Det tilligger ikke plankonsulenten å vurdere en evt. annen lokalisering av utfartsanlegget. Det må i så fall være en beslutning som fattes av Karlsøy kommune. Troms fylkeskommune, Kulturetaten ser ikke bort fra at hittil ukjente legalfredete kulturminner kan bli berørt av som følge at tiltaket, og uttaler at de må undersøke området i felt. Etaten meddelte senere i brev datert at de hadde gjennomført arkeologiske undersøkelser og at det ble registrert en gammetuft ved vegen innenfor planområdet på et sted som var forutsatt brukt som areal for parkeringsplass. Dette er tatt hensyn til i planen ved at parkeringsplassen er trukket bort fra området. Sametinget varsler på samme måte som Kulturetaten at de må foreta en befaring av området før endelig uttalelse kan gis. I brev av meddeler de at befaring er foretatt. Sametinget mener gammetufta har stor kulturhistorisk verdi og er et automatisk fredet kulturminne. Sametinget ber også om at det fastsettes en hensynssone rundt dette kulturminnet og beskriver en ønsket avgrensning av sonen. Dette er tatt hensyn til i planen hvor arealformålet vern av kulturminne er benyttet. 3. Planstatus og rammebetingelser Reguleringsplanområdet i Mikkelvika er tatt inn i kommuneplanens arealdel under overskriften Friluftsliv, utfartsområder og grønnstruktur. Et felt med kode FL4 er avmerket BANKFORBINDELSE: POSTBANKEN KONTO E-POST: kaiberth@online.no ORG. NR MVA Side7

8 KAI BERTHEUSSEN ARKITEKTUR NUF STORGATA 25 POSTBOKS TROMSØ TLF MOB på arealplankartet med omtrent samme form og utstrekning som reguleringsplanområdet. I planbestemmelsene stilles det krav om detaljreguleringsplan for feltet, og i retningslinjene heter det at tiltaket omfaller parkering, skilting og eventuell øvrig tilrettelegging. Båtopptrekk skal også inngå i feltet. Denne reguleringsplanen er derfor fullt ut i samsvar med kommuneplanens arealdel. Det fins ingen andre reguleringsplaner i umiddelbar nærhet Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Planområdet ligger ved sjøkanten på nordvestsiden av Ringvassøya på nordsiden av Skogsfjord ved Finnes, med utsikt sørover. Området ligger ved enden av en smal grusveg som leder utover fra fergeleiet over til Rebbenesøy. Innenfor planområdets begrensning er det lite bebyggelse, kun noen skur og ei lita brygge. I nærområdet fins en del spredt hyttebebyggelse ved siden av og i terrenget ovenfor. Terrenget stiger småkupert opp mot et høydedrag. Området er et typisk kystterreng med sparsom vegetasjon. Området er sørvendt og har gode solforhold, men har ellers et vanlig kystklima med en del vind og slagregn. Det er tidligere registrert kulturminner i nærheten av planområdet, og i forbindelse med planarbeidet er det også registrert et automatisk fredet samiske kulturminne innenfor planområdet. Samlet areal på land innenfor planområdet er ca.14 daa. Planen omfatter også et betydelig større areal i sjøen utenfor. Det drives ikke landbruk i dag innenfor planområdet eller i umiddelbar nærhet. Planområdet er heller ikke av særlig interesse for reindriften. Biltrafikken til området er pr. i dag liten, og det er liten ulykkesrisiko. Det eksisterer intet kollktivtilbud i området. Det fins intet felles eller kommunalt vann- og avløpsnett i området. Energiforsyningen er elektrisitet. Grunnforholdene innenfor planområdet antas å være gode, men det er registrert marine avsetninger i strandsonen som bør undersøkes nærmere i forbindelse med etablering av båtutsett. Det er ingen ras- eller flomfare i området. Området er i dag ikke plaget av støy, luftforurensing eller forsøpling. I arbeidet med arealdelen til kommuneplanen for Karlsøy er det gjennomført en konsekvensutredning for nye utbyggingsområder, deriblant for reguleringsplanområdet i Mikkelvika. Av konsekvensutredningen fremgår det at det ikke er funnet noen truede eller sårbare arter av plante- og dyreliv innenfor planområdet. Tiltaket vil berøre en mindre til moderat attraktiv del av strandsonen. Når det gjelder forurensing og støy heter det at det bør etableres mulighet for deponering av avfall, og at økt biltrafikk og motorisert ferdsel på sjøen i området vil medføre en viss økning av støynivået. Det må tas høyde for en viss stigning av havnivået og mer ekstremvær i fremtiden, og at det blir nødvendig med en BANKFORBINDELSE: POSTBANKEN KONTO E-POST: kaiberth@online.no ORG. NR MVA Side8

9 KAI BERTHEUSSEN ARKITEKTUR NUF STORGATA 25 POSTBOKS TROMSØ TLF MOB bølgebryter som avbøtende tiltak. Tiltaket krever avkjørsler fra vegen og tilrettelegging for parkering og en mindre tilrettelegging for vann og avløp samt elektrisk strøm. Som en positiv konsekvens nevnes at tiltaket vil gi økt tilgjengelighet for fysisk aktivitet og rekreasjon Beskrivelse av planforslaget Planområdet er regulert til følgende arealformål med tilhørende SOSI-koder: - Småbåtanlegg båtopptrekk (1587) - Kjøreveg (2011) - Parkering (2080) - Friområde (3040) - Friluftsformål (5130) - Vern kulturminner (5600) - Havneområde i sjø (6220) Båtopptrekket er lagt på nedsiden av adkomstvegen ned mot stranda. Her må det være mulig for bil med henger og sette ut og ta på land mindre båter via betongrampe ut i sjøen. På arealet for båtopptrekk bør det også settes ut konteinere for oppsamling av avfall. Eksisterende adkomstveg er regulert som kjøreveg med 5 m kjørebane og 2 m skulder/grøft på hver side. Parkering for 20 personbiler er lagt til nedsiden av adkomstvegen, mens parkeringsareal for hengere er foreslått på oversiden av vegen vest for bekkefaret gjennom området med 12 m avstand til hytteeiendommen 10/16. Haugen ved Moltebærneset er avsatt til friområde. På friområdet må det anlegges universelt utformet adkomst fra parkeringsplassen til utplasserte bord og benker for besøkende, samt informasjonstavle som orienterer om lanskapsvernområdet på øyene utenfor. Stranda videre vestover fra båtopptrekket reguleres til friluftsformål ut til odden hvor det er naturlig å forankre en bølgebryter. Denne anlegges i vestre kant av det foreslåtte havneområdet i sjø utenfor planområdet på land. Det er også lagt inn i planen et område for vern av kulturminner etter ønske fra Sametinget, dette fordi det i forbindelse med planarbeidet ble registrert et samisk kulturminne øst for bekkefaret gjennom området. Det må finnes en løsning for et sanitæranlegg på friområdet ved parkeringsplassen med evt. tilknytning til vannforsyning og avløp for montering av toalett og vask. Virkninger / konsekvenser av planforslaget (konsekvensvurdering) Stedets karakter vil ikke endres vesentlig ved gjennomføring av planen. Kulturminne innenfor planområdet ivaretas og kulturminner i nærområdet for øvrig berøres ikke. Forholdet til kravene i Naturmangfoldloven er ivaretatt idet det i Artsdatabanken og Naturtypebasen ikke er registrert noen spesielle naturverdier eller sårbare og truede arter innenfor planområdet eller i dets umiddelbare nærhet. Det lever noen sårbare og nær truede fuglearter i nærområdet, men det antas å gjelde for større deler av kysten og at disse derfor ikke vil bli spesielt påvirket av den planlagte utnyttelsen av dette planområdet. Det er heller ikke konstatert at verdifull vegetasjon, viltinteresser eller økologiske funksjoner blir negativt påvirket. BANKFORBINDELSE: POSTBANKEN KONTO E-POST: kaiberth@online.no ORG. NR MVA Side9

10 KAI BERTHEUSSEN ARKITEKTUR NUF STORGATA 25 POSTBOKS TROMSØ TLF MOB Det er positivt at bruken av området i rekreasjonssammenheng vil øke. Dette vil imidlertid også medføre en økning av biltrafikk og båttrafikk i området. Universell utforming av deler av anlegget vil øke tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Lokal håndtering av overvann vil ikke by på store problemer. Det må sørges for at overvannet kan dreneres naturlig til sjøen ved hjelp av grøfter og nødvendige stikkrenner. Det kan nok tenkes at etableringen av utfartsanlegget vil skape interessemotsetninger i forhold til etablerte hytteeiere i nærområdet. Det er viktig at slike interessemotsetninger kan løses til beste for alle parter. Det er utarbeidet en egen ROS-analyse til reguleringsplanen som kartlegger og gjør rede for evt. risiko og sårbarhet i planområdet KB BANKFORBINDELSE: POSTBANKEN KONTO E-POST: kaiberth@online.no ORG. NR MVA Side10

11 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR MIKKELVIKA UTFARTSANLEGG, EIENDOMMENE 10/2 OG 10/6 M. FL., KARLSØY KOMMUNE. Dato: Dato for siste revisjon: Dato for kommunestyrets vedtak:. I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelser for det området som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. I medhold av plan- og bygningslovens 12-5 er området regulert til følgende arealformål: I II Nr. 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG Småbåtanlegg båtopptrekk Nr. 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Parkering Nr. 3. GRØNNSTRUKTUR Friområde Nr. 5. LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER Friluftsformål Vern kulturminner Nr. 6. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Havneområde i sjø I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og anlegg innenfor planområdet: III 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG: Småbåtanlegg båtopptrekk a) På areal for småbåtanlegg båtopptrekk kan det etableres anlegg for å sette ut og ta i land mindre båter ved bruk av personbil med tilhenger.. Side11

12 b) Det kan settes ut konteinere for oppsamling av avfall på arealet. 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Adkomst til området skal skje fra eksisterende veg inn til området. Det etableres avkjørsler til båtopptrekk og parkeringsarealer Parkering Parkering for privatbiler og hengere anlegges som vist på plankartet og opparbeides i henhold til kommunens retningslinjer. 3. GRØNNSTRUKTUR Friområde Friområdet på Moltebærneset skal være åpent for allmenn ferdsel. Det kan settes ut bord og benker og skilt med informasjon til besøkende. Det skal sikres universell tilgjengelighet til friområdet. 5. LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER Friluftsformål Areal til friluftsformål langs stranda fra båtopptrekket til odden i vest skal sikre at denne strandsonen vernes mot skjemmende inngrep Vern kulturminner Innenfor areal vern kulturminner kan det ikke gjøres noen form for inngrep uten godkjenning fra Sametinget og Karlsøy kommune. 6. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Havneområde i sjø a) Havneområdet i sjø skal holdes åpent for allmenn ferdsel til sjøs. Fortøyningsanlegg eller annet som kan være til hinder for ferdselen kan ikke etableres. b) Ytterst i havneområdet mot vest kan det anlegges en bølgebryter til vern av båttrafikken i havneområdet. c) Fra eksisterende brygge i havneområdet kan det fortøyes ei flytebrygge for å lette ombord- og ilandstigning for småbåter. Slike båter kan også for kortere tidsrom belegges ved flytebrygga. Side12

13 d) Alle tiltak og byggearbeider langs land og ut i sjøen skal i tillegg til behandling etter denne reguleringsplanen og plan- og bygningsloven behandles etter havne- og farvannsloven av 17. april 2009 nr. 19. GENERELLE BESTEMMELSER a) Dersom det i forbindelse med arbeider innenfor planområdet kommer frem levninger, gjenstander eller andre spor fra tidligere tider, skal arbeidet stanses umiddelbart og melding gis til kulturminnemyndighetene, jf. kulturminneloven 8 og 14. Arbeidet kan først gjenopptas etter at kulturminnemyndighetene har gitt sitt samtykke. b) Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er godkjent, kan det ikke gjennomføres privatrettslige avtaler i strid med planen eller dens bestemmelser KB Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 2/ Arbeidsdokument forvaltningsplan - avgrensning - prioriteringer, Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde Vedlegg 1 Verneforskrift Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde Forvalters innstilling Verneområdestyret vedtar å lage en plan som viser hvor det kan tillates oppføring av nye bygg og samtidig gi retningslinjer for behandling av søknader om nybygg. Det bes om at forvalter sammenstiller data fra utførte kartlegginger, og på neste møtet i verneområdestyret legge fram forslag på i hvilke områder det kan tillates oppføring av nye bygninger. Det skal også legges frem forslag til retningslinjer på behandling av eventuelle søknader om oppføring av nye bygg i området. Forvalter skal også legge fram forslag til krav om utforming av nye bygg i området. Saksopplysninger Forvaltningsplaner for verneområder skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet, samt sørge for at en unngår tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldig for verneverdiene. Forvaltningsplaner skal samtidig sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, tilrettelegging mv. God kunnskap om verneområdet er en forutsetning for arbeidet. Dette gjelder i forhold til både naturtyper, økologi, planteliv, geologi, kulturminner og kulturmiljøer, brukerinteresser o.l. Tidligere, pågående og planlagt bruk kan være viktige opplysninger som en må ta med inn i forvaltingsplanarbeidet, særlig der kulturlandskap er en del av verneformålet. Det er derfor foretatt en del kartlegginger i Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde. Det er samtidig også viktig å ha et rådgivende utvalg som kan bistå i arbeidet. Side19

20 I Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde er følgende kartlegginger foretatt: Kvartærgeologisk vurdering Kulturlandskap og vegetasjon Kulturminner og kulturmiljø Landskapanalyse Vurdering Verneforskriften (vedlagt) setter rammen for forvaltningsplanen sammen med vernekartet og lov om naturmangfold. Verneforskriften starter med avgrensing av verneområdet ( 1), og i 2 omtales verneformålet. Verneformålet er selve essensen i vernet. For Nordkvaløya Rebbenesøya lvo er formålet: Formålet med vernet er å bevare et større sammenhengende kystområde som er representativt for kystnaturen i Troms. Området har godt utviklede kvartærgeologiske landskapselementer og spor av rike kulturtradisjoner helt fra steinalder og frem til i dag. Formålsparagrafen må være i bakhodet hele tiden mens en jobber med forvaltningsplanen. Videre sier forskriftene noe om hvilke bestemmelser som gjelder i området med en oppramsing av hva som ikke er tillatt ( 3) for å så si noe om hva en likevel kan gjøre med direkte hjemmel til i forskrifta ( 4) 5 i verneforskriften sier noe om hva forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 1.Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i 4, nr. 4 a og c. 2.Motorferdsel i forbindelse med vedkjøring. 3.Nydyrking i områder der dette ikke vil forringe verneverdiene vesentlig. 4.Oppføring av nye bygninger, gjerder og andre innretninger som er nødvendig for utøvelse av jordbruk og reindrift i området. 5.Oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan, i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav til utformingen av nye bygninger. 6.Havbruksvirksomhet dersom det ikke strider mot formålet med vernet. 7.Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. 8.Etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper og båter. 9.Oppgradering av kraftledninger som ikke faller inn under 4, nr. 4 c. Det er kanskje særlig vurderinger i forhold til 5 som må gjøres i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen bør derfor inneholde ei oppskrift på hva det kan gis tillatelse til i området og hvilke retningslinjer det skal gis. Forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende, men unntaket vil være der hvor forskriftene viser direkte til forvaltningsplanen, jfr. punkt 5. Verneområdestyret må derfor ta stilling til i hvilke Side20

21 områder det kan tillates hytter og bygninger, og hvordan disse bygningene eventuelt skal utformes. Det er derfor svært viktig at all tilgjengelig informasjon samles på kart slik at en får oversikt over verdiene i området. Forvalter har laget et kartprosjekt der en kan få oversikt over det som finnes kartlagt i området. Ved å se på disse kartene, vil en få frem hvilke områder en eventuelt kan tillate nye tiltak, og hvilke områder som bør skjermes for dette. 6 i verneforskrifta sier at forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet. Det står videre at det kan utarbeides en forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. Verneområdestyret må derfor ta en vurdering i forvaltningsplanarbeidet på om det skal iverksettes skjøtselsarbeid i verneområdet. I kartleggingsrapportene er det forslag til områder det kan utføres skjøtsel, og hvordan dette kan gjøres. Kulturlandskap og vegetasjon: Det ble i 2007 foretatt en analyse av kulturlandskapet og vegetasjonen i området. Det ble registrert 9 lokaliteter med prioriterte naturtyper i området. Av disse var 7 sanddynesystemer, hvorav et var svært viktig, 5 viktige og et lokalt viktig område. Videre ble ei lita sandstrand kartlagt på Andammen(lokalt viktig og et stort strandengkompleks med små sanddynefelt i Nordskarvågen (svært viktig). De største naturkvalitetene er knyttet til områder lokalisert i værharde vest- og nordvendte viker ut mot Barentshavet. De ligger derfor et godt stykke unna tidligere bosetting og nåværende fritidsboliger. Unntak er Nordskarvågen og sanddynene innerst i vågen på Norgrøtøya: Side21

22 Landskap: Miljøfaglig utredning har foretatt en kartlegging av landskap i verneområdet. Landskap defineres som de samlede fysiske omgivelsene som omslutter oss under åpen himmel. Landskapet er sammensatt av en rekke fysiske komponenter formet av naturprosesser, menneskelige inngrep og aktivitet. Landskapet rommer derfor både natur og kultur. De viktigste kvalitetene innenfor utredningsområdet i dag er knyttet til møtet mellom kontrasterende, storskala naturelementer. Dette illustreres best ved de alpine kystfjellene som reiser seg loddrett opp fra havet utenfor. Det er samtidig registrert verdifulle kulturgitte kvaliteter i form av synlige spor etter tidligere bruk som bolignæringsbebyggelse, bygningsstruktur, beitet og slått innmark og beita utmark. Rapporten inneholder forslag til hvor det kan tillates nye inngrep. Kvartærgeologisk vurdering: Nordkvaløya og Rebbenesøya, samt de mindre områdene i landskapsvernområdet tilhører grunnfjellet av mellom-prekambrisk alder millioner år. Berggrunnen har gjennom årmillionene i flere perioder hatt store omveltinger og forkastninger. De vanligste bergartene som er kartlagt i verneområdet er gneis, migmatitt, foliert, granitt, gabbro og amfiboltitt. Ti lokaliteter i landskapsvernområdet er nærmere kvartærgeologisk vurdert. Ut fra formrikdom, strukturer, eventuelle inngrep og influensområder rundt foreslås vern av kvartærgeologiske verdier i tre prioriteringsgrupper (I, II og III) fra høyst til lavest. Forslag: I: Breidvika, Litlevik, Fuglebergvika, Rekvika, Sørskarvågen og gammelgård- Nordgrøtøya II: Arntuvdal og Botn av Andamsfjorden III: Skjervika og Hersøygård Side22

23 Kulturminner og kulturmiljø: Sommeren 2008 utførte kulturetaten i Fylkeskommunen feltarbeid i verneområdet. De fikk registrert og kartfestet en masse kulturminner i området. Det er noen kulturmiljøer som utmerker seg med verdifulle kvaliteter: Rødgammen, Nordskar, Steikarvika, Faulbergvika, Rekvika, Sørskar, Bårset, Østsiden av Andammen, strekningen Bøtnes Sørgrøtøya og Måsvær. Dette er områder som kulturetaten, i rapporten, foreslår å skjerme for nybygg. Generelt i landskapsvernområdet uttaler de at stående bygninger i verneområdet bør tas vare på med de verdiene som bygningsmassen og kulturmiljøet inneholder. Side23

24 -3 ).5 (1 +) (* "* 23 Side )86.88!!"" # $% &'( ))* +),%)) -. /" /0!* -. /" /0* -. /" /0 * -. /" /0 * -. /" /0 %-. / / 0"" &1% " & 23'(4'( 53) 3 1 % ) %)) 3 / % /" ) 3 0!* % * )) 6%'35) # 3! % "" -53)7 ' '1 18 &'( ))9 8 * 8 * 8* 8* 8!* 8* 8"* 8* 8 /* 8 * 8 * 8 * "8 * "8 * "8!* 8 * 8 * /8* 8 * 8 * 8 * 8 * 8 * 8* 8* 8 * 8 * 8* 8 * 8 * 8* 8*!8 *!8 *!8*!8*!8!*!8*!8"*!8*!8/*!8 * 8 * 8 * 8* 8* 8!* 8* 8"* 8* 8/* 8 * 8 * "8 * "8 * "8* "8* "8!* "8* "8"* "8* "8 /* "8 * "8 * "8 * "8 * "8 * "8!* "8 * "8 "* 8 * 8 * 8* /8 * /8 * /8* /8* / 8!* /8* /8"* /8* /8/* /8 * /8 * )7 57 / * 3 3 / %' $ 3)7 )17 3 )7 9 * 6%'35) ) '(1 1 3)7 3) ) &5 ) 553 &'( ))* () +)* %'35) # 3! % "" )7 ) '* )) 1 ()7 ) 53 ( +) ) :11 5) 1 5 % 1 ) 1 53)7 1% '1 )) 9 )7 3 ) 31 5 #)5 9 55'1 3 ( (11* )1 1* * 1 3 ;)5131* * )'1 3 ( 1* % 1* ( * (51* 1 1 ) '111* * 55( )* ( '1 3 1'* * 1%' %) %)51) 551 ')) () 31%' 3 ) ) ) '(

25 9 6 #! :! 8 " / Side 25,,,,1#,,"33& 3-3& 0&0 3( 3" "3&!! "# $! $ $ % %!! $ & ' ( ) #! *+,! $ $! ( (#! -'.! /# 01 $ 2#! 3 '! $! $ + $ $ "4 $ # &5 6! ) & & * "1 )!! $ &+!! $ (+!! $ '!! -5 $ /+!!!.! 07! $ 2+ & &* 6!! $ ' 6 ' 6! $ $! $

26 9 6 #! :! 8 / Side 26,,,,1#,,"33& 3-3& 0&0 3( 3" "3& '! '

27 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/754-1 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 3/ Møteplan Nordkvaløya - Rebbenesøya verneområdestyret 2014 Forvalters innstilling Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Saksopplysninger Verneområdestyret hadde i 2013 fire møter, i tillegg til et «e-postmøte». Det bør også settes opp møteplan for 2014 slik at alle de faste møtene er lagt inn i kalendrene. I tillegg til de faste møtene, vil det kunne være andre møter og samlinger der det er aktuelt at styremedlemmene deltar. Saker som haster kan behandles via e-post eller telefonmøter. Det kan i tillegg være behov for å holde arbeidsmøter. Dette kan være aktuelt i forbindelse med forvaltningsplanarbeid der det må foretas valg og avveininger underveis i arbeidet. Det opplyses om at KV Farm er bestilt til befaring i verneområdet den Samme dag blir det arrangert dugnad på søppelplukking på Hersøya med Karlsøy jeger og fisk og Hansnes skole i spissen. På ettermiddagen den 20/6 blir det «offisiell åpning» av Haugland, et arrangement med fokus på arbeidet som er gjort med restaurering av Haugland. Dette blir et arrangement i samarbeid mellom Karlsøy jeger og fisk, Karlsøy kommune, Ishavskysten friluftsråd og Verneområdestyret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde. Det vil bli servert mat og drikke og en skal forsøke å få et historisk blikk på området og gården. KV Farm har også sagt seg villig til å frakte styremedlemmene til Hersøya etter befaring av yttersida av Nordkvaløya. De vil samtidig ta med seg innsamlet søppel vekk fra Hersøya. Dette bør legges inn i møteplanen. Side27

28 4. juni er det 10 år siden Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde ble vedtatt opprettet. På arrangementet på Hersøya den 20/6 kan også dette markeres. Verneområdestyret kan f.eks. kjøpe inn «bursdagskake» til alle fremmøtte. Verneområdestyret har for øvrig kr til etablering av knutepunkt, Hansnes. Kanskje kan noe av disse pengene brukes til f.eks. innkjøp av effekter med verneområdets logo på. Et eksempel kan være buff som kan deles ut til alle som møter opp på Hersøya. Side28