Klæbu kommune. Kommunedelplan for massedeponi konsekvensutredning av områder

Transkript

1 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi konsekvensutredning av områder

2 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Sneegga Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt -4 til +4 Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -3 Ravinedal. Vurdert som viktig (verdi B) Del av et større ravinesystem. ( Avgrensningen er omtrentlig ettersom ravinedalsstrukturene mange steder er utydelige og går over i andre terrengformasjoner. ) Ravinedal er rødlistet som sårbar i rødliste for naturtyper. Størrelse og utforming gir verdi B (muligens A). Hensyn: Alle former for terrenginngrep vil forringe kvalitetene. Vilt -1 Sneegga danner en smal og nærmest avsnørt ravine i ravinesystemet Nordbekken. Sneegga er vurdert separat som lokalt viktig (verdi C). Hele ravinesystemet Nordbekken er vurdert som svært viktig (verdi A). Sneegga: Vurdert som egnet beiteområde for rådyr. Oppfylling vil ikke påvirke levekåra i Nordbekken (såfremt avrenning unngås). 2 Landbruk -1 Delvis fulldyrka, men i hovedsak mindre god jordkvalitet. Langs bekken, skog av høy bonitet. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -3 Ravinedal som delvis er dyrka. Noe skog i bunnen av dalen og i sørvest. Bostadgrenda oppfattes som et helhetlig jordbrukslandskap. Registrert som særlig verdifullt kulturlandskap. (Fylkesmannen 2003). Ravinedalene og ryggene er det mest karakteristiske trekket i landskapet. Trusler: Planering/oppfylling av ravinedaler. Gjengroing av mindre lettdrevne områder. Fjerning av kantsoner og åkerholmer. Konsekvensen er at landskapsopplevelsen forringes. (Rapport fra fylkesmannen 2003.) 2

3 5 Kulturminner - Ikke registrert i oppfyllingsområdet. Sneegga, tradisjonelt trøndertun i firkant. 6 Grunnforhold -3 Området berører to kvikkleiresoner. Geoteknisk konsulent mener at et massedeponi på mange måter vil stabilisere og øke sikkerheten så fremt innfylling foregår etter geotekniske råd. Geotekniske undersøkelser må gjennomføres. 7 Friluftsliv 0 Delvis innmark. Det er ikke registrert friluftsinteresser. 8 Vannmiljø -2 Mindre bekkedrag med avrenning til Nordbekken (del av Amundsbekken) som har dårlig økologisk tilstand. Avstand til Nordbekken er ca. 150 m. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Den nordlige delen av Fv 924 (Bostadvegen) vil bli relativt hardt belastet, og det må antas behov for opprusting og økt behov for bygging av gang- og sykkelveg langs Fv 885. Trafikk fra nord langs Bratsbergvegen og over Risvollan vil medføre belastning for boliger i Trondheim. Man må regne med at noe av trafikken vil komme fra Sandmoen gå gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i Klæbu. Deponiområde -1 Spredt bebyggelse i nærområde 10 Transport/ framkommelighet Avstand til E6 +1 Ned Amundsdalen og over Risvollan, 12,5 km Alternativt til E6 ved Sandmoen, 11 km Avstand til god +2 1,3 km til Amundsdalvegen, Fv hovedveg 11. Næringsutvikling +2 Stort potensial for oppfylling og kort avstand til Trondheim gjør prosjektet lønnsomt. Medfører større jordbruksareal og bedre arrondering. 12. Etterbruk +2 Jordbruk. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Stort potensial for oppfylling er bedre enn flere små når det gjelder behov for saksbehandling og kontroll. Behov for tiltak på fylkesvegen for å ivareta standard og sikkerhet må ivaretas i utbyggingsavtale. 3

4 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Torvmyra Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -3 Vurderes som viktig (B-verdi). Intakt lavlandsmyr i innlandet - Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr. Rikest vegetasjon i kantene av myra og i nordenden hvor den skråner. Det har tidligere vært tatt ut torv på myra. Dette er i dag myrdammer som gir ekstra variasjon i vegetasjon og potensial for insektliv. Skjøtsel og hensyn: For biologisk mangfold er det best om myra får ligge urørt uten grøfting eller drenering i eller nær myra, noe som kan endre vannhusholdningen. Hogst av furu og skog i kantsonen til myra bør unngås. Vilt -1 Lokalt viktig (C-verdi). Myra ligger inntil trekk- og kalvingsområde for elg. Slike lysåpne myrer med skogkanter er generelt viktig for hønsefugl. Potensiale som vandringskorridor for amfibier. 2 Landbruk -1 Myra er dyrkbar. Den kan også dyrkes etter oppfylling. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -2 Myr. Adkomst kan medføre en del inngrep. 5 Kulturminner - Ingen registrert 6 Grunnforhold 0 Ingen spesielle problem når det gjelder grunnforhold. 7 Friluftsliv -1 Bærsanking. 8 Vannmiljø -2 Til mindre sidebekk til Nordbekken. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Trafikk gjennom bebygd område langs Bostadvegen, Fv 924. Prosjektet har en begrenset størrelse og konsekvens mht transport, men den vil i større grad enn området Sneegga belaste boliger og Fv Grunneier ønsker kun vinterdrift, for å unngå eller minske opprustings- og reparasjonsbehov på fylkesvegen. Trafikk mot nord langs Bratsbergvegen og over Risvollan vil medføre belastning for boliger i Trondheim. Man må 4

5 regne med at noe av trafikken vil komme fra Sandmoen gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i Klæbu. Deponiområde -1 Nærmeste bebyggelse er ca. 120 m fra området. 30 meter forskjell i høyde. 10 Transport/framkommelighet Avstand til E6 +1 Ned Amundsdalen og over Risvollan. Ca. 13,5 km. Alternativt til E6 ved Sandmoen, 12 km. Avstand til god hovedveg +1 2,5 km til Amundsdalvegen, Fv Pga stor høydeforskjell blir adkomsten bratt og relativt lang. 11. Næringsutvikling +2 Området er først og fremst næringsmessig interessant i kombinasjon med Sneegga. Interessent/grunneier ønsker fjellmasser til tilretteleggingen av Sneegga, og ønsker også å kunne variere tilbudet på mottak av ulike typer masse. Kan medføre utvidelse av jordbruksareal. 12. Etterbruk +1 Landbruk. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Sammen med Sneegga er prosjektet ganske stort, og dermed fordelaktig mht behov for oppfølging og kontroll. Behov for tiltak på fylkesvegen for å ivareta standard og sikkerhet må ivaretas i utbyggingsavtale. 5

6 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Lysklett Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -3 «Gråor-heggeskog», lokalt viktig (verdi C). I ravinedal i vestvendt helning, ca. 62,8 daa. Hensyn: For biologisk mangfold er det best om lokaliteten får ligge urørt uten hogstinngrep eller massedeponeringer. «Ravinedal», regionalt viktig (verdi B). Lav verdi på rødlistearter, høy verdi på utforming. Hensyn: Skogdelen bør få utvikle seg fritt uten hogstinngrep om verdier knyttet til biologisk mangfold skal opprettholdes og videreutvikles. Deler som har vært beitet bør skjøttes med moderat beitetrykk. Vilt -3 Vurdert som viktig (verdi B). Yngle- og trekkområde. 24 fuglearter påvist. Kjernebiter, sjelden hekkefugl, ellers ordinær fuglefauna. Del av trekkområde for elg og øvrig vilt mellom Nidelva - Krokbakken - Lysklettmyra - Nordmarka. 2 Landbruk -2 (-1) Noe dyrka mark/beiteareal, i hovedsak jord av mindre god kvalitet og vanskelig arronderingsmessig. Delvis skog av høy bonitet. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -3 Mindre ravinedal. Delvis skogkledt. Noe oppdyrka i nord. Del av Bostadgrenda som er registrert som særlig verdifullt kulturlandskap. (Fylkesmannen 2003). Ravinedalene og ryggene er det mest karakteristiske trekket i landskapet. Trusler: Planering/oppfylling av ravinedaler. Gjengroing av mindre lettdrevne områder. Fjerning av kantsoner og åkerholmer. Konsekvensen er at landskapsopplevelsen forringes. 6

7 5 Kulturminner - Ingen kjente. 6 Grunnforhold -3 Området berører kvikkleiresone. Geoteknisk vurdering vil være nødvendig. Oppfylling vil antagelig være positivt for stabiliteten, forutsatt at arbeidet skjer etter geotekniske råd. 7 Friluftsliv 0 Ingen konflikter. 8 Vannmiljø -2 Ravinedal med mindre bekk. Avrenning til Sandabekken, gjennom golfbanen til Amundsbekken. Osbekken har meget dårlig og Amundsbekken dårlig økologisk tilstand. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Hovedtrafikk fra nord langs Fv 885 og Bratsbergvegen. En del av trafikken vil gå over Risvollan. Dette vil medføre belastning for boliger i Trondheim. En må regne med at noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i Klæbu. Som for Sneegga, vil større oppfyllingsprosjekt med adkomst fra Fv 885 øke behovet for opprusting og gangog sykkelveg. Deponiområde -2 Spredt bebyggelse. 2 boliger nære naboer til oppfyllingsområdet. 5 boliger på motsatt side av Fv. 885 mindre enn 150 m fra oppfyllingsområdet. 10 Transport/framkom melighet Området ligger godt til rette med hensyn til adkomst og kort avstand til Trondheim. Dette er miljømessig positivt mht transportmengde og utslipp. Avstand til E6 +1 Ca. 12 km til E6 ned Amundsdalen over Risvollan. Alternativt til E6 over Sandmoen, 8,5 km. +3 Ved Fv 885. Avstand til god hovedveg 11. Næringsutvikling +2 Ganske stort potensial for oppfylling, og meget kort avstand til Trondheim gjør prosjektet interessant. Økning av dyrka areal med anslagsvis 50 da. 12. Etterbruk +2 Jord- og skogbruk, naturområde. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Som for andre områder med stort potensial for oppfylling er behovet for oppfølging og kontroll moderat sett i forhold til mengden masse. Økt behov for gang- og sykkelveg. 7

8 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Fjærem Mengde: ca m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -2 «Gråor-heggeskog». Vurdert som lokalt viktig (verdi C). Omfatter to raviner og deres møtepunkt, 14,2 daa. Naturverdiene er fremst knyttet til skoglig kontinuitet og naturlige forstyrrelser knyttet til ravinesystem. Lite areal. Hensyn: Anbefalt forvaltning er fri utvikling uten inngrep. Mulig avbøtende tiltak vil være å redusere det planlagte nydyrkingsarealet gjennom å unngå gjenfylling av den vestre ravinedalen. Dette bør også innebefatte opphør av nåværende tilføring av masser i søndre del av denne ravinen, slik at det legges til rette for en naturlig revegetering i dette området. (Allskog 2011) «Ravinedal». Vurdert som lokalt viktig (verdi C). Lite ravinesystem med to hovedarmer. Nedre del av dalsystemet er ikke inkludert i avgrensning pga inngrep i form av bil- og traktorveg. Østre arm påvirket av plukkhogst. Ravinedal er rødlistet som sårbar i rødliste for naturtyper. Liten i utstrekning og dybde. Hensyn: Terrenginngrep vil forringe de kvartærgeologiske /geomorfologiske og biologiske kvalitetene og bør unngås. Vilt -3 Vurdert som viktig (verdi B). Trekkveg for bl.a. gaupe og hjortevilt mellom Nideng og Fjæremsåsen. Høy artsrikdom av fugl, påvist 27 fuglearter. Viktig for spurvefugl. Parti med lauvskogssuksesjoner inkl. død ved, trolig levevilkår for spetter. 2 Landbruk -1 Høy bonitet skog. Store deler av arealet består av ung suksesjon, med hovedsakelig gran, bjørk og gråor i tresjiktet. I sørlige deler er skogen kommet i produksjonsfase. Vestre del gråor-heggeskog. (Allskog) 3 Mineralske ressurser 0 Ingen. 8

9 4 Landskap -1 Ravinesystem med 2 bekkedaler, skråning mot fylkesveg. Skråning delvis hogd. Eiendom mot nord oppdyrket. 5 Kulturminner 0 Det er ikke observert automatisk fredede kulturminner. Befart av fylkeskommunen. 6 Grunnforhold -2 Området inngår ikke i registrert kvikkleiresone. Geoteknisk notat tyder på at oppfylling er gjennomførbart. Ligger under marin grense med teoretisk mulighet for å finne kvikkleire. 7 Friluftsliv 0 Det er ikke registrert friluftsinteresser i området. 8 Vannmiljø -3 To bekker som går sammen, del av Fjæremsbekken. Avrenning til Nidelva, m. Gyteområde for ørret nedstrøms oppfyllingsområde. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Transporten vil skje langs privat veg og Fv 922, av lav standard, og mest sannsynlig gjennom Nordset, dvs. forbi en del boliger i grenda. Støy og støv langs dårlige adkomstveger. Vi antar at lite trafikk vil gå gjennom Klæbu sentrum. For trafikk mot nord langs Bratsbergvegen og over Risvollan vil trafikken medføre belastning for boliger i Trondheim. Deponiområde -1 En bolig ca. 50 meter fra deponiområdet. Ellers svært spredt bebyggelse, avstand over 280 meter. 10 Transport/framkom melighet Avstand til E6 +1 Forbi Nordset til Fv 885 over Risvollan, ca10,5 km. Avstand til god hovedveg +2 Gjennom Nordset til Fv 885, ca. 2 km. Transporten vil skje langs privat veg til Fv 922 av lav standard, og mest sannsynlig gjennom Nordset. 11 Næringsutvikling +2 Oppfyllingen er begrenset, men medfører økt jordbruksareal og har noe positiv betydning for grunneieren og hans transportvirksomhet. 12 Etterbruk +2 Utvidelse av eksisterende dyrkingsareal i nord. Delvis skog- og naturområde. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Relativt lite oppfyllingsprosjekt, men med behov for en del oppfølging og kontroll. 9

10 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Sørborgen/Granmo m.m. Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper 0 Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter. Vilt 0 Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter. 2 Landbruk -1 Sikringsarbeid er under gjennomføring. Utover de områder som sikringsarbeidet omfatter, berøres noe areal som er registrert som høybonitet skog eller innmarksbeite. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap Kulturminner 0 Gjennomført registrering før sikring av området. 6 Grunnforhold 0 Sikring av kvikkleiresonen Litjugla er under gjennomføring, og ytterligere oppfylling i de aktuelle dalene antas å øke sikkerheten. 7 Friluftsliv 0 Området viktig etter at sikringsarbeidet og eventuell annen oppfylling er sluttført. 8 Vannmiljø -3 Deponiet avsluttes like ved Osbekken, og avstanden til Nidelva er ca. 700 m. Osbekken har meget dårlig økologisk tilstand. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Dersom transporten inn i området i hovedsak går via eksisterende anleggsvei fra Ostangen, vil konsekvensene for boligområder, skoler og sentrum være små. Deponiområde -3 Området ligger nær skole og boligbebyggelse. Rask oppfylling kan dempe ulempene. 10

11 10 Transport/ framkommelighet Avstand til E6 +2 Over Skjøla, ca. 7,5 km. Avstand til god hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Avstanden til Trondheim er relativt kort og gjør området interessant. Omlegging av avløpsnett, relativt strenge krav til avslutning av fyllingene og samordning med NVEs sikringsarbeid gjør at økonomien i prosjektet foreløpig er uklar. 12. Etterbruk +2 Først og fremst friluftsområder for boligområdene og skolene, og eventuelt parkeringsareal, samt skogbruk. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen +3 Innkjøring ved Sørborgen eller ved Ostangen, kort avstand til Fv Kommunen eier deler av området og vil ha inntekt fra mottak av masser, jf. likevel de mulige utgiftene nevnt i pkt

12 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Gjellia Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1. Naturverdier Naturtyper -4 «Gammel lauvskog». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. Del av helhetlig landskap. Godt med død ved og stor lokalitet gir stort potensiale for artsmangfold i større og levedyktige bestander. Hensyn: Best at hogst unngås helt. Massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for biologisk mangfold. Omfatter kun liten del av oppfyllingsområdet. «Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. 2 hovedgreiner og flere sidegreiner. Verdi gitt ut fra størrelse, dybde, del av verdifullt landskap, del av helhetlig landskap. Hensyn: Fri utvikling uten hogstinngrep er best for biologisk mangfold. Moderat beite. Vilt -4 Vurdert som svært viktig (verdi A). Området Gjellia vurdert som funksjonell del av ravinesystemet. Gjellia ligger solvendt og lunt, har kombinasjon av eng, blomster og trær/busker som skaper gode biotoper for mange fugler. Stor artsrikdom av fugl, 31 arter påvist i hekketida. Rikt mangfold av sangere, mange varmekjære arter tilknyttet lauvskog. Store kolonier av gråtrost, flaggspett (død ved). Del av kantsonebelte langs Nidelva og viktig for vandring av dyr. Elgtrekk Moen Gullsiberget. Gjellia har trolig noe mindre viltvekt enn hovedravina. 2 Landbruk -2 Hovedsakelig beitemark areal av mindre god og middels jordkvalitet. For øvrig noe skog av høy bonitet. 3 Mineralske 0 Ingen. 12

13 ressurser 4 Landskap -3 Området består av 2 raviner som har avrenning mot Storvollbekken. De øverste delene er dyrka, ellers beitemark og skog. Området utgjør en del av et særlig verdifullt kulturlandskap (rapport fra Fylkesmannen 2003), og er ett av fire områder i Klæbu. Området er valgt ut på grunnlag av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, landskapsopplevelse, tilgjengelighet og at det er et større, helhetlig område. Trusler: Gjengroing. Rydding og beiting nødvendig for at ikke landskapsopplevelsen i området forringes. Nye inngrep som bakkeplanering og utbygging bør unngås. 5 Kulturminner - Ingen registreringer. 6 Grunnforhold -2 Det er ikke registrert kvikkleire i området. Geoteknisk vurdering er utført av Sweco Grøner AS i Den konkluderer med at den planlagte oppfyllingen ikke medfører stabilitetsproblemer forutsatt riktig utførelse. Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense med mulighet for kvikkleire. 7 Friluftsliv -1 Avgrensning mot turtrase langs Storvollbekken. 8 Vannmiljø -3 Avrenning til Storvollbekken, gytebekk for ørret. Videre avrenning til Nidelva. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -4 Transport gjennom tett bebyggelse sentrum eller Sørborgen. Transport delvis på vegstrekning uten fortau eller gang- og sykkelveg. Denne vegen er en viktig gangforbindelse til og fra sentrum for beboere ved Lauvåsen. Deponiområde -1 Det er god avstand fra aktuelt oppfyllingsområde til boligområdene. Ca. 300 m til nærmest bolig. 10 Transport/framkom melighet Avstand til E6 +2 Over Skjøla, ca. 9 km. Avstanden til Trondheim er ganske kort dette er miljømessig positivt mht transportmengde og utslipp. Avstand til god +3 Langs privat og kommunal veg, ca 0,9 km. hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Ganske kort avstand til Trondheim og et middels stort potensial for oppfylling kan gjøre prosjektet lønnsomt. Medfører økt jordbruksareal og bedre arrondering. 12. Etterbruk +2 Jordbruk. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Et middels stort potensial for oppfylling tilsier et akseptabelt behov for oppfølging og kontroll. Behov for gang- og sykkelveg/fortau, som må ivaretas i utbyggingsavtale. 13

14 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Nideng Mengde: 2,2-5 mill. m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1. Naturverdier Naturtyper -4 «Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A), dvs. regionalt til nasjonalt viktig. Utgjør hele området. Spesielt dybden av ravina er årsaken til denne verdien, men også lengden. De store naturverdiene knyttet til både vilt og skog (kystgranskog) som ravina samtidig inneholder er med på å styrke verdivurderingene. Del av helhetlig landskap: Det er flere mer eller mindre intakte rester av raviner langs Nidelva, men dette er den dypeste intakte, kanskje minst påvirkede av dem alle. Hensyn: «Det viktigste for naturverdiene er å unngå fysiske inngrep i form av dumping av løsmasse, veger, utbyggingsformål. Skogsdrift er negativ for de skogfaglige verdiene, men ikke direkte for ravina som kvartærgeologisk miljø.» «Kystgranskog»(boreal regnskog). Vurdert som svært viktig (verdi A). Kystgranskog er rødlistet som sterkt truet i rødliste for naturtyper. Omfatter sentrale deler av ravine, området rundt Hallbakken, pluss enkelte sideraviner. Fritt for nyere inngrep av betydning. Skog i ulike alders- og suksesjonsfaser. Eldste grantrær ca. 200 år. Never og lav, sopp, mose. «Områdets størrelse, skogtilstand, utforming, kompleksitet og artsinventar tilsier at lokaliteten er svært viktig.» Hensyn: Fri utvikling uten inngrep. 14

15 «Rik blandingsskog i lavlandet»( Sørboreal blandingsskog). Vurdert som viktig naturtype (verdi B). Ligger i nordvestre del av ravinesystemet. Uten nyere inngrep av betydning. Høy dekning av rikere vegetasjonstyper, forholdsvis gammel skog, en del dødvedelementer. Arealet forholdsvis stort. Rik bakkevegetasjon. Hensyn: Fri utvikling uten inngrep. Vilt -4 Vurdert som svært viktig (verdi A). Yngle-, beite- og trekkområde. Frodig gråor-heggeskog med høystauder gir hjortevilt godt beite, og Nideng er knutepunkt for elgkyr fra flere hold. Viktig kalvings/oppvekstområde. Rådyr, gaupe, rev, grevling, oter, bever. Variasjonen i skogbildet gir et artsrikt fugleliv, 60 arter registrert. Hekking av krevende arter. Stor artsrikdom av spurvefugl, rovfugl og hakkespetter. Viktigst er mangfoldet av hakkespetter. Flere rødlistearter. 2 Landbruk -2 Høy bonitet skog. 5 MIS-figurer (miljøregistreringer i skog) er registrert. Disse omfatter eldre lauvskog. Det er lite registreringer av denne skogtypen i Klæbu. For øvrig består området av blandingsskog av variert alder. Svært høy bonitet skog. Vegnettet er dårlig utbygd. Noe dyrka mark er berørt mot vest, men lite er av god kvalitet. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -3 Stort ravinesystem dypt nedskåret, med høydeforskjeller på over 50 m stedvis mot øst, slakere og med mindre forskjeller mot vest (20-40 m). Rikt forgreinet, med ei hovedravine som splittes opp i to, mange små sideraviner og også tendenser til småraviner i disse igjen. Området består av tørre rygger og fuktige dalsøkk. Mye høgstaudeskog nede i dalsidene. Særlig i vestre del, kulturmarksenger i sen gjenvekstsuksesjon. Fv. 704 i sørkant av ravina. Krysses av et par kraftlinjer i sør og nord. Et par gjengroende traktorveger går ut på enkelte rygger, men ingen ned i ravina. 5 Kulturminner - Ingen kjente registreringer. 6 Grunnforhold -2 Det er ikke registrert kvikkleiresoner i området. Det må foretas geotekniske undersøkelser og vurderinger, men det er lite sannsynlig at det er vesentlige problemer med grunnforholdene. Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense me mulighet for kvikkleire. 7 Friluftsliv -1 Området benyttes lite til friluftsliv, med unntak av jakt. 8 Vannmiljø -4 Avrenning til Nidelva. Oppfylling av bekken. Bekken har viktig funksjon som gyte-/rekrutteringsbekk for stedegen Nidelvørret i naturtilstand. Meget god økologisk tilstand. Skårer 10 som er toppskår mht fiskesamfunn. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -1 Spredt utbygging langs Fv Deponiområde -2 Mindre boligområde i vest. Ellers liten konflikt. Trafikken vil ikke berøre det meste av bebyggelsen på Tanem. 15

16 10 Transport/ framkommelighet Meget god beliggenhet sett opp mot prosjekter i Tillerområdet, og nært knyttet til Fv. 704 dette er miljømessig positivt mht transportmengde og utslipp. Avstand til E6 +3 4,5-5 km til E6 ved Sandmoen. Avstand til god +3 Området ligger ved Fv 704. hovedveg 11 Næringsutvikling +3 Potensialet for oppfylling er svært stort, og større enn i alle de andre alternative områdene til sammen. Samtidig har området en nesten ideell beliggenhet opp mot vegnettet og bygge- og anleggsaktiviteten i Trondheim. 12 Etterbruk +3 Landbruk og areal for næringsbygg dersom det fylles med masser som er egnet som grunn for utbygging. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen 0 Det svært store potensialet tilsier effektiv drift og gode systemer. Sett i forhold til den mengde masse det er rom for, vil oppfølging og kontroll være effektiv. Ramlo Sandtak AS har med bakgrunn i de registrerte naturverdiene i området gått inn for å utvikle et alternativ B, som omfatter områdets vestlige del, langs Skjølabekken. Dette området er ca. 190 da, og har potensial for oppfylling av 2,2 mill. m 3 masse. Ramlo Sandtak AS ønsker bl.a. å ta imot myrmasser fra arbeidet med ny E6, fra Intensjonen er i størst mulig grad å gjenskape miljøet i området etter oppfylling. Det reduserte prosjektet har stort sett de samme fordeler som oppfylling i hele Nideng-området. Naturverdiene er den kritiske faktoren. Nedenfor følger en vurdering av konsekvensene i denne sammenheng: De fleste av de marine ravinedalene i Trøndelag (og Norge) har vært berørt av tidligere planeringer for å øke jordbruksareal i dag blir mange av ravinene fylt opp på grunn av kvikkleiresikring Nideng med Hallbekken og Skjølabekken er et av de mest omfattende ravineområder i Midt- Norge, og er et særlig verdifullt naturområde, med store verdier både for vilt og vegetasjon Ravinen i Nideng-området med bekker/fuktparti omgitt av tørre skrenter/rygger skaper en variasjon som er viktig for dette mangfoldet I tillegg til variasjonen gjør dybden og størrelsen på ravinen området spesielt verdifullt Hallbekken domineres av granskog, Skjølabekken av beitemark og lauvskog/blandingsskog «Rik blandingsskog» er registrert som viktig naturtype (verdi B) ved Skjølabekken i den nordvestlige delen av ravinesystemet Frodig lauv/blandingsskog gir høy tetthet og stor artsrikdom av fugl Oppfylling av den vestlige delen vil forringe området og redusere verneverdiene Dersom deler av ravinen tas til deponi, er det erfaringsmessig risiko for at det åpnes for utvidelse Man har ikke kjennskap til konsekvensene mht vannhusholdning og forsuring i resten av ravinesystemet hvis man åpner for å deponere myr ved Skjølabekken å bruke området som et forsøksprosjekt er risikabelt Området utgjør en del av Nidelvkorridoren, og har funksjon som en svært viktig spredningskorridor for vilt til Vassfjellmarka og Nidelva Områdene langs Vassfjellet er i stor grad berørt av jordbruk, grustak og bebyggelse, samt planlagte områder for massetak og utbygging 16

17 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Tanem nord (skredgrop) Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -2 «Gråor-heggeskog». Vurdert som lokalt viktig (verdi C). 11,4 daa på ravinekolle nordvest i området. Rest av ravineskog. Hensyn: Beite kan opprettholdes. Biologisk mangfold opprettholdes hvis hogst unngås. «Ravinedal». Vurdert som viktig (verdi B). På ravinekolle mellom Tanem nedre og Nidelva. Bunnen av den gamle skredgropa inngår ikke i ravinedalen. Ca. halvparten av ravinen ligger mellom tiltenkt oppfyllingsområde og Nidelva. Sterkt påvirket av hogst, beite og bakkeplanering. Ravinedybde over 30 m og lengde om lag m. Verdi gitt ut fra dybde, lengde og at ravinen er koblet til et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Hensyn: Området kan brukes som i dag. Vilt -1 Vurdert som lokalt viktig (verdi C). Noe trekk av rådyr. En del fuglearter registrert. 2 Landbruk -2 Mye av området er fulldyrka, for øvrig åpen mark. Fuktige områder i bunnen av dalen. Dalsidene er for en stor del av god jordkvalitet (ifølge skogoglandskap.no). Også beite. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -2 Kvartærgeologi verneinteresse geologi/landskap (lokal verdi, EDNA 1991). Hvis området fylles delvis opp bør landskapsformen bevares. Kraftledning 420 kv går gjennom området. Dette begrenser høyden på oppfylling. 5 Kulturminner - Ikke registrert. 17

18 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Geoteknisk konsulent ser ingen umiddelbare hindringer for å etablere et deponi i området, men det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger, bl.a. for å avklare stabiliteten mot Nidelva. 7 Friluftsliv 0 Innmark det er ikke registrert friluftsinteresser. 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Nidelva avstand 200 m. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -1 Massene antas i hovedsak å komme fra Trondheim via Sandmoen. Trafikken vil derfor i liten grad belaste boligområdene på Tanem. Når det gjelder trafikksikkerhet, er det behov for gang- og sykkelveg langs Fv. 921, men ferdselen her er begrenset, og behovet for slik veg er lavere prioritert enn langs andre strekninger. Avkjørselsløsning kan være mer komplisert enn for området på motsatt side av vegen. Deponiområde -1 Nærmeste bebyggelse Brannåsen, avstand over 300 m. Gårdstun ligger ca. 150 m fra området. Hovedvindretning er bort fra bebyggelse. 10 Transport/ framkommelighet Avstand til E6 +2 Over Skjøla ca. 5,7 km. Avstanden til Trondheim er kort dette er miljømessig positivt mht. transportmengde og utslipp. Avstand til god +3 Området ligger mot hovedveg, Fv hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Kort avstand til Trondheim og et ganske stort potensial for oppfylling gjør prosjektet interessant. Oppfyllingen vil medføre større jordbruksareal med god arrondering. 12 Etterbruk +1 Jordbruk 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Relativt stort potensial for oppfylling er bedre enn flere små når det gjelder behov for saksbehandling og kontroll. Prosjektet øker behovet for gang- og sykkelveg langs Fv

19 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Tanem sør (dal) Mengde: Ca m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1. Naturverdier Naturtyper -3 «Ravinedal». Vurdert som viktig (verdi B). Sterkt påvirket av hogst, beite og bakkeplanering. Ravinedybde over 30 m og lengde om lag 500 m. Verdi er gitt ut fra dybde, lengde og at ravinen er koblet til et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Hensyn: For biologisk mangfold er det best om hogst og massedeponering unngås. Åpne deler skjøttes med moderat beite. Vilt -1 Vurdert som lokalt viktig (verdi C). Område med store osper. Rikt fugleliv, men området er for lite som tilhold for en del arter. Tilholdssted/kalvingsområde for rådyr. Noe dyretrekk. 2 Landbruk -1 Hovedsakelig ung lauvskog, høy bonitet. Beitemark i nord. 3 Mineralske ressurser 0 Ingen. 4 Landskap -1 Bekkedal med ung lauvskog. Avgrenset mellom Fv. 921 og Brannåsen. Deler av området er tidligere brukt til beite. 5 Kulturminner - Ikke registrert. 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Det avgrenses delvis av fjellpartier. Det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger. Oppfylling vil antagelig være positivt for stabiliteten. 19

20 7 Friluftsliv -1 Det er ikke registrert viktige friluftsinteresser i området. 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Nidelva. Avstand ca 300 m. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -1 Massene antas i hovedsak å komme fra Trondheim via Sandmoen. Trafikken vil derfor i liten grad belaste boligområdene på Tanem. Når det gjelder trafikksikkerhet, er det behov for gang- og sykkelveg langs Fv. 921, men ferdselen her er begrenset, og behovet for slik veg er lavere prioritert enn langs andre strekninger. Deponiområde -3 Kort avstand til boligbebyggelse i Brannåsen. Beboerne opplever forslaget som konfliktfylt. Driftstider og håndtering av støv og støy vil ha stor betydning. Nærhet til boligområde på Brannåsen, ca. 50 m, noen få boliger ned mot m. Hovedvindretningen er bort fra boligområdet. 10 Transport/framkommelighet Samme vurdering som for området nord for Fv. 921, men avkjøring synes kurant. Avstand til E6 +2 Over Skjøla ca. 5,7 km. Avstanden til Trondheim er kort - dette er miljømessig positivt mht. transportmengde og utslipp. Avstand til god hovedveg +3 Området ligger ved Fv Næringsutvikling +2 Kort avstand til Trondheim og et ganske stort potensial for oppfylling vil med stor sannsynlighet gjøre prosjektet lønnsomt. Prosjektet medfører økt jordbruksareal og bedre arrondering. Utgifter til omlegging av avløpsnett. 12 Etterbruk +2 Delvis jordbruksareal, delvis skog-/naturområde. Deler av området langs bekkedal bør tilplantes med lauvskog. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen. -2 Området berører eksisterende VA-nett som må legges om dette må ivaretas i en utbyggingsavtale. Økt behov for gang- og sykkelveg langs Fv 921. Relativt stort potensial for oppfylling er bedre enn flere små når det gjelder behov for saksbehandling og kontroll. 20

21 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Moen Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1. Naturverdier Naturtyper 0 Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter. (Er befart av BioFokus) Vilt 0 Del av ravineområde med trekk av hjortevilt. Aktuelt oppfyllingsområde ikke registrert som viktig viltområde. 2 Landbruk -1 Blandingsskog, høy bonitet. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -1 Skogkledt skråning i ravinedal. 5 Kulturminner - Ingen registrert 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger. Kant av ravine. 7 Friluftsliv 0 Det er ikke registrert friluftsinteresser i området. 8 Vannmiljø -1 Avrenning til mindre bekkesig mot Nidelva. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Eventuelt langs Fv. 704, spredt bebyggelse og gjennom Tulluan og Tanem. Uproblematisk hvis området utnyttes i sammenheng med Moen boligfelt. Deponiområde -1 Spredt bebyggelse, m til boliger i dag 10 Transport/ Dersom oppfylling kobles sammen med opparbeidelse av framkommelighet Moen boligfelt, der det er behov for å kjøre bort en del myr, vil transportkonsekvensen bli liten. Avstand til E6 +2 (+1) I underkant av 10 km til E6 over Skjøla. Avstand til god +3 Ved Fv 885 hovedveg 11 Næringsutvikling +1 Fordelaktig for opparbeidelsen av Moen boligfelt. Bedre arrondert og større jordbruksareal. 12 Etterbruk +2 Jordbruk. 13 Økonomiske og 0 Neppe vesentlige konsekvenser, særlig dersom planlegging adm. konsekvenser og kontroll/oppfølging kan ses i sammenheng med Moen for kommunen boligfelt. 21

22 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Furuhaugen Mengde: Muligens 1 mill. m 3 i et 10-årsperspektiv, mer på sikt Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -1 Litjvollmyra sør for området er registrert som «Intakt lavlandsmyr i innlandet». Vurdert som svært viktig (verdi A). Fuglmyra nord for området er ikke nærmere vurdert. Vilt -3 Vurdert som viktig (verdi B). Elgtrekk mellom Nidelva og Vassfjellet, krysser lokaliteten langs skogsbilvegen. Et trekk sørover ved Vulubekken mot Sagåsen og Tjuvdalen. Litjvollmyra sør for området er beiteområde for storfugl og orrfugl. Mer attraktivt når skogen rundt vokser til. Fuglmyra nord for området er vurdert som viktig (verdi B). Viktig for fugl. Trekkveger kan tas hensyn til gjennom rekkefølgebestemmelser for inngrep, og bevaring av grøntområder langs Litjvollbekken og myrområdene. 2 Landbruk -2 Delvis skog av middels bonitet. 3 Mineralske ressurser -3 Det er store mengder sand og grus i området. Forekomsten er registrert som viktig. Bør sikres mot arealbruk som i fremtiden hindrer utnyttelse. Store reserver igjen. Volum 2,0 mill m 3, utnyttbart volum 1,1 mill. m 3. (NGU) Forekomsten er noe undersøkt. 4 Landskap -1 Flatt platå mot Vulubekken. Haug vest i området er regulert til masseuttak, og en del grus er tatt ut. 5 Kulturminner - Ingen registreringer 6 Grunnforhold 0 Grunnforholdene antas ikke å være et hinder eller problem. Området ligger over marin grense, dvs. at kvikkleire ikke er til stede. 22

23 7 Friluftsliv -3 Privat veg gjennom området brukes til turgåing. Nærhet til skianlegg og turområde i Vassfjellet. 8 Vannmiljø -2 Til Vullubekken, avstand 10 m, og videre til Litjelva og Nidelva. Nordre område til Tullusbekken. 9 Nærmiljø (støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Transport langs Fv 704 og Fv 925. Gjennom Tulluan og Tanem tettsted. Ellers spredt bebyggelse. Prosjektet kan gi behov for opprusting av Fv 925 mot skisenteret. Ny Fv 704 vil redusere konflikten vesentlig, delvis avhengig av hvilken trase som velges. Deponiområde -2 Avstand til bebyggelse og skisenter er ca. 300 m. Området ligger i god avstand til boligbebyggelse. 10 Transport/ framkommelighet Avstand til E6 +1 Ca. 12 km beregnet langs eksisterende veg. Det vil være en stor fordel om ny Fv. 704 er ferdigbygd før det settes i gang omfattende virksomhet. Avstand til god +1 2,9 km til Fv. 704 i dag. hovedveg 11 Næringsutvikling +3 Store grusressurser tilsier at deponering av masser først og fremst er et langsiktig prosjekt. Deponering av masser på kortere sikt forutsetter at man får tatt ut mer grus i eksisterende grustak, eller finner andre areal uten ressurser av betydning. En nærmere undersøkelse av grusressursene vil avklare mulighetene bedre. Omlegging av Fv 925 kan frigjøre areal for deponi, men er samtidig en utgift. Kombinasjon av uttak av grus og oppfylling er næringsmessig positivt. Moderat avstand til Trondheim. 12 Etterbruk +3 Mest sannsynlig skog- og naturområde, men området kan også ha potensial for næringsvirksomhet og idrett/fritid. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Stort potensial er positivt når det gjelder behov for saksbehandling og kontroll. Behov for opprusting og eventuelt omlegging av Fv 925 medfører offentlige utgifter, men kan dekkes gjennom utbyggingsavtale. 23

24 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Sellesbakken Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper 0 Ingen registreringer Vilt 0 Ingen registreringer 2 Landbruk -2 Hovedsakelig innmarksbeite, noe fulldyrka i øst. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -1 (0) Innmark. Slak dal. 5 Kulturminner - Ikke registrert 6 Grunnforhold -3 Området berører kvikkleiresone med høy risiko, østlige del. Geotekniske undersøkelser må gjennomføres. 7 Friluftsliv 0 Innmark 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Svartdalsbekken, dårlig økologisk tilstand. Videre til Amundsbekken og Nidelva. 9 Nærmiljø (støy/ støv/bebyggelse/ friluftsliv) Transportrute -3 Langs Rønningsvegen til Amundsdalvegen og Bratsbergvegen. En del trafikk vil gå over Risvollan. Dette vil medføre belastning på boliger langs Rønningsvegen og i Trondheim. Noe trafikk vil gå til Lysklett og muligens gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere/næringsvirksomhet i sentrum. Deponiområde -3 Kort avstand til boligområde i sør og et par boliger i vest. Ca. 60 m til nærmeste boliger. Hovedvindretning er bort fra boligområdet. 10 Transport/ framkommelighet Avstand fra E ,7 km om Amundsdalen over Risvollan Avstand til god +2 Ca. 1,4 km til Fv 885 (til Amunds dalen eller Lysklett) hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Oppfyllingen er begrenset, men har noe positiv betydning for grunneieren og hans virksomhet. Bedre arrondering og utvidelse av jordbruksareal. 24

25 12 Etterbruk +2 Jordbruk 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Relativt lite oppfyllingsprosjekt, men med behov for en del oppfølging og kontroll. 25

26 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Brøttem Mengde: m 3, m 3 grus tas ut Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -1 «Mudderbank» grenser opp til området, øst og sør for øya. Delvis under vann. Vurdert som svært viktig (verdi A). Sterkt truet nasjonalt, sjelden utforming, funn av rødlistearter. Hensyn: Unngå uttak av masser. Vilt 0 Ingen registrert. 2 Landbruk 0-3 Mineralske ressurser -2 Viktig i den lokale forsyningen av sand og grus. Registrert som del av viktig forekomst. Godt undersøkt. (NGU) 4 Landskap 0 Grustak. 5 Kulturminner - Ikke registrert 6 Grunnforhold 0 Oppå en større grusforekomst. Masse uttatt og oppfylling vil erstatte tidligere masser. 7 Friluftsliv -3 Badeplass mot sørlige del av øya. Start på utfart til Brungmarka. 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Selbusjøen og Bjørsjøen. Moderat økologisk tilstand. 9 Nærmiljø (støy /støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -4 Lang transport til Trondheim. Gjennom spredt og tett bebyggelse. Gjennom Tanem eller Klæbu sentrum. En eventuell oppfylling bør forbeholdes masser fra nærområdet som f.eks. utbygging i Brungmarka. Deponiområde -1 Spredt bebyggelse. Nærmeste bolig, 150 m. Brøttemsåsen boligområde, ca. 900 m. 26

27 10 Transport/framkommelighet Avstand til E6 0 Ca. 15,5 til E6 forbi Tanem gjennom Skjøla. Avstand til god +1 Ca. 4 km til Hyttfossen hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Kombinasjon grusuttak/massedeponi næringsmessig positivt. Foreløpig ganske lang avstand til Trondheim. 12 Etterbruk +1 Restaurering av landskap, landbruks-/naturområde. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Relativt lite prosjekt, med behov for en del oppfølging og kontroll. 27

28 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Eggan Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -4 «Gammel lauvskog». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. Del av helhetlig landskap. Godt med død ved og stor lokalitet gir stort potensiale for artsmangfold i større og levedyktige bestander. Hensyn: Best at hogst unngås helt. Massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for biologisk mangfold. Eggan omfatter kun liten del av området.. «Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. 2 hovedgreiner og flere sidegreiner. Verdi gitt ut fra størrelse, dybde, del av verdifullt landskap, del av helhetlig landskap. Hensyn: Fri utvikling uten hogstinngrep er best for biologisk mangfold. Moderat beite. Vilt -4 Vurdert som svært viktig (verdi A). Området vurdert som funksjonell del av ravinesystemet. Stor artsrikdom av fugl, 31 arter påvist i hekketida. Rikt mangfold av sangere, mange varmekjære arter tilknyttet lauvskog. Store kolonier av gråtrost, flaggspett (død ved). Del av kantsonebelte langs Nidelva og viktig for vandring av dyr. Elgtrekk Moen Gullsiberget. Området trolig litt mindre viltvekt enn hoveddalen. 2 Landbruk -1 3 Mineralske ressurser 0 Ingen. 28

29 4 Landskap -3 Området består av en mindre ravine som har avrenning mot Mælbudalen. Beitemark, mens den nedre delen mot Mælbudalen er skogbevokst. Området utgjør en del av et særlig verdifullt kulturlandskap (rapport fra Fylkesmannen 2003). Området er valgt ut på grunnlag av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, landskapsopplevelse, tilgjengelighet og at det er et større, helhetlig område. Trusler: Gjengroing. Rydding og beiting nødvendig for at ikke landskapsopplevelsen i området forringes. Nye inngrep som bakkeplanering og utbygging bør unngås. 5 Kulturminner 0 Ikke registrert 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger. 7 Friluftsliv 0 Delvis innmark. Det er ikke registrert friluftsinteresser. 8 Vannmiljø -3 Avrenning til bekk i Mælbudalen, dårlig økologisk tilstand, gytebekk for ørret. Videre avrenning til Nidelva. 9 Nærmiljø (støy/støv/bebyggelse/friluf tsliv) Transportrute -3 Over Sveanbrua til Fv 704, ev. gjennom Klæbu sentrum. Deponiområde -2 Spredt landbruksbebyggelse, og tettere bebyggelse Husbytrøa/Eidstutrøa (avstand ca. 150 m). 10 Transport/ framkommelighet Avstand fra E ,3 km gjennom Skjøla og over Torgårdsletta. Avstand til god +2 Ca. 1,5 km til sentrum. hovedveg 11. Næringsutvikling +1 Oppfyllingen er begrenset, men har noe positiv betydning for grunneier, som følge av utvidet jordbruksareal. 12. Etterbruk +2 Jordbruk 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Lite prosjekt, med en del behov for oppfølging og kontroll. 29

30 Kilder: BioFokus-rapport Kartlegging i forbindelse med utredning av areal for deponi av løsmasser Trondheimsregionen. Plan for massedeponi i Klæbu og Malvik kommuner. Registrering og vurdering av viltverdier. Ingvar Stenberg Biolog, Viltkartlegging i Klæbu, Ingvar Stenberg Biolog, oktober Fiskebiologiske undersøkelser i Vannområdet Nidelva og Gaula. NIVA. Rapport L.NR NGU Rapport Sand, grus og pukk i Klæbu kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging og ressursforvaltning. Artskart - rødliste, Artsdatabanken. Naturfaglige verdier i ravinesystem ved Hallbekken/Nideng, Miljøfaglig utredning, Nideng massedeponi, konsekvensutredning naturmiljø, Rambøll Naturtypekartlegging tilknyttet planer om ny fv 704 Sandmoen-Tulluan Geir Gaarder, (Naturtypeområdet er utvidet) Naturregistreringer, Allskog 2013, Nideng, østlige område. Særlig verdifulle kulturlandskap i Klæbu, Fylkesmannens landbruksavdeling. Naturbase, Miljødirektoratet. Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune (Vannett, NVE) 30