SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 143 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/58-50

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 143 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/58-50 Forslag til kommunedelplan for massedeponi Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og å sende framlagt forslag til kommunedelplan for massedeponi på høring, og legge det ut til offentlig ettersyn. Avgrensning av området Furuhaugen endres i samsvar med kart dat SAKSUTREDNING Vedlegg Plandokumenter: 1. Oversiktskart områder som er vurdert, dat Planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer, dat Konsekvensutredning tema og kriterier 4. Konsekvensutredning av de enkelte områder, dat Kartutsnitt endret avgrensning, Furuhaugen, dat Kartutsnitt endret avgrensning, Granmo-Sørborgen, dat Som grunnlag for planforslaget foreligger faglige utredninger: 7. BioFokus-rapport Kartlegging i forbindelse med utredning av areal for deponi av løsmasser Trondheimsregionen, dat Plan for massedeponi i Klæbu og Malvik kommuner. Registrering og vurdering av viltverdier. Ingvar Stenberg Biolog, Videre vedlegges nye innspill: 9. Ramlo Sandtak AS redegjørelse for mulig massedeponi for myrmasser, Nideng, dat Rambøll notat vedr. vestre del av Nideng, dat Ramlo Sandtak AS innspill vedr. Forset nedre, gnr 38/1, dat Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram forslag til kommunedelplan for massedeponi til behandling med sikte på vedtak om høring og offentlig ettersyn. De områder som er vurdert, framgår av oversiktskartet i vedlegg 1, mens hovedinnholdet i planforslaget med bestemmelser og retningslinjer framgår av vedlegg 2. Her framgår også oppsummering av konsekvenser og begrunnelser for forslaget. Konsekvensutredning av de enkelte områder framgår av vedlegg 4. Planforslaget innebærer endringer av kommuneplanens arealdel, herunder plankartet. Dette foreligger ikke ennå, og må være ferdig framstilt før forslaget sendes ut.

2 Planarbeidet har foregått parallelt med arbeid med samme tema i rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). I denne forbindelse er naturverdier utredet med bistand fra ekstern kompetanse, jf. vedlegg 6 og 7. For øvrig er utredningsarbeidet gjennomført med egen kompetanse i kommunene og prosjektledelsen. Rådmannen ønsker ellers å gjøre formannskapet kjent med nye innspill som foreligger fra Ramlo Sandtak AS. Disse gjelder Nideng og eiendommen Forset nedre, gnr 38/1, jf. vedlegg Vurdering Rådmannen anbefaler formannskapet å vedta at framlagte forslag til kommunedelplan sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Det anbefales endret avgrensning av området ved Furuhaugen, med bakgrunn i registrerte naturverdier, og for å gi muligheter for vurdering av større areal for deponi i nærliggende område, jf. vedlegg 5. Med bakgrunn i nye skisser som foreligger for området Granmo-Sørborgen, foreslås en utvidelse av området som grunnlag for videre planlegging, jf. vedlegg 6. Utvidelsen medfører en vesentlig økning av potensialet for oppfylling.

3 Oversiktskart Mulige områder for deponi Målestokk 1:40000

4 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Rådmannens forslag

5 Planbeskrivelse 1. Innledning formål Behovet for massedeponi i og nært Trondheim er stort. Kort avstand gjør Klæbu til et sentralt område i denne sammenheng. Deponier som eksisterer i regionen i dag, vil være oppfylt i løpet av kort tid. Formannskapet fattet et prinsippvedtak med ønske om en helhetlig vurdering før det åpnes for regulering av nye massedeponi. I Klæbu kommunes planstrategi for ble det forutsatt utarbeidelse av en kommunedelplan for dette temaet. Kommunedelplanen innebærer endring av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dette gjelder både avgrensning av områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører temaet. Parallelt med arbeidet med kommunedelplanen har massedeponi vært et sentralt tema i rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). Utredningene fra IKAP-samarbeidet er også grunnlag for kommunedelplanen. Formålet med planen er først og fremst å avklare i hvilken grad det skal legges til rette for massedeponi i kommunen, hvor dette skal skje, og i hvilken rekkefølge. Planen har et tidsperspektiv på ca. 10 år. 2. Planprogrammet og hvordan arbeidet er gjennomført Fastsatt planprogram kan ses her: Som utgangspunkt for planarbeidet inneholder planprogrammet en del mål og prinsipper, og forutsetninger om hvilke oppgaver som skal gjøres. Arbeidet skal resultere i endringer av kommuneplanens arealdel: Nytt plankart med nye og eventuelt endrede områder for deponi Bestemmelser om rekkefølge og eventuelt andre endringer av bestemmelser og retningslinjer som berører deponi Planprogrammet har listet opp hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen i tilknytning til planen. Når det gjelder planprosessen, forutsettes først og fremst følgende: Administrasjonen utreder mulige områder, foreløpig forslag til prioritering m.m. Drøfting i formannskapet, eventuelt med konklusjoner om hvor det åpnes for at arbeid med regulering eller søknad kan startes opp Åpent møte gjennomgang og drøfting Administrasjonen utarbeider endelig forslag Formannskapet behandler planforslaget 1

6 Ordinær høring, offentlig ettersyn Behandling og vedtak i formannskapet og kommunestyret Det har dessuten vært en forutsetning at planarbeidet skal samordnes med det regionale arbeidet med IKAP. Målet var at arbeidet skulle resultere i et planforslag i oktober, og vedtak i desember Planarbeidet er noe forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan, men utover dette har prosessen vært som forutsatt. Etter en foreløpig vurdering av aktuelle områder fattet formannskapet bl.a. følgende vedtak: Formannskapet mener foreløpig at følgende nye områder for massedeponi bør prioriteres: Sneegga Tanem, skredgrop Videre forutsetter vedtaket at områdene Fjærem og Granmo, eventuelt med utvidelse mot Sørborgen, må avklares gjennom allerede igangsatte reguleringsplanprosesser. Det foreliggende forslaget til kommunedelplan fremmes før IKAP-arbeidet er fullført, men konsekvensutredningene er samordnet. 3. Rammer og retningslinjer Gjeldende kommuneplan inneholder enkelte områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører dette temaet. I bestemmelsene er det bl.a. stilt krav om regulering når arealet er over 4 dekar. Det er videre fastsatt bestemmelser omkring hensyn til bomiljø, landskap, miljøverdier m.m. Planen kan ses her: I planprogrammet for rullering av IKAP, fastsatt , er massedeponi et prioritert tema. Bl.a. framgår at egnede områder skal kartlegges, og at arbeidet skal resultere i en strategi for deponering av rene masser i Trondheimsregionen, samt oppdaterte retningslinjer. Planprogrammet kan ses her: 4. Status og behov Status for godkjente deponi For tidligere godkjente deponi som er i drift, er status følgende: Øvre Tanem, gnr 39/1 muligens plass til m 3 masse, området er regulert Tulluan, gnr 37/2 plass til ca m 3 masse, området er regulert (først og fremst avsatt med tanke på utbygging av næringsareal i området) Lettingvollen, gnr 36/4 muligens plass til m 3 masse, området er regulert 2

7 Aunet, gnr 17/1 og gnr 16/1 fyllingen er så godt som avsluttet, området er regulert Granmo, gnr 21/16, sidedaler plass til ca m 3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon fra kommuneplanen For deponi som er avsatt i kommuneplanen eller godkjent for øvrig, men ikke satt i drift, er status følgende: Langmo, gnr 38/5 plass til m 3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon Øvre Forset, gnr 38/2, 78,4 da, mengde ukjent, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert Litjugla, gnr 18/1, 41,8 da, over m 3, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert Totalt innebærer godkjente deponi et potensial for oppfylling på m 3 masse. Søknader under behandling Følgende søknader og forslag til planer er under behandling: Øvre Forset, gnr 38/2, og Øvre Tanem, gnr 39/1 søknad om dispensasjon for uttak og oppfylling oppfylling ca m 3 Granmo, gnr 21/16, Rydland, gnr 21/18, m.m. plass til ca m 3, forslag til reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen Fjærem/Nidarheim, gnr 2/11 plass til ca m 3, forslag til reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen Andre muligheter Videre arbeid med kommunedelplan for strekningen Tanem-Tulluan kan åpne muligheter for ytterligere oppfylling, særlig på lang sikt. For eiendommen Nedre Forset, gnr 38/1, foreligger innspill om videre uttak og deretter oppfylling, og ønske om oppstart av regulering i denne forbindelse. Ytterligere massedeponi kan også være aktuelt for Øvre Forset og Øvre Tanem. Det foreligger ikke beregninger av potensial, men det er uansett betydelig. Hva konklusjonen blir, er usikkert. Massedeponi kan komme til å konkurrere med eventuell framtidig bruk som næringsareal, men dette er delvis avhengig av hvilke masser man fyller opp med, og hvordan det gjøres. Behov Behovet for deponiplass er først og fremst en regional problemstilling, og er særlig knyttet til utbygging i Trondheim. Ulike tall foreligger, fra 1,5 mill. m 3 og oppover til 2-3 mill. m 3 pr. år. Behovet vil variere med utbyggingsaktiviteten. Utbygging av ny E6 sør skaper et stort behov i Behovet knyttet til lokale prosjekter i Klæbu er vanligvis meget lavt sammenlignet med regionens samlede behov. Etterspørselen etter deponiplass i Klæbu er derfor vanligvis knyttet til utbygging utenfor kommunen. Enkelte prosjekter, som ny Fv 704, utbygging av næringsareal i Tulluan-området og eventuelt hestesportssenter, kan skape et stort lokalt behov. Behovet for myrdeponi vil nok stå sentralt i denne forbindelse. 3

8 5. Planens innhold Områder som er vurdert Nedenfor følger en oversikt over områder i Klæbu som er vurdert i planen. Oppgitt mengde er et foreløpig anslag, og beskriver potensialet. F.eks. vil nærmere geotekniske vurderinger sette en del begrensninger. Områder Areal (da) Mengde Merknader vurdert (1.000 m 3 ) Sneegga Torvmyra Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Lysklett Granmo-Sørborgen Gjellia Eggan Nideng Laveste tall omfatter kun vestlig del Tanem Nord Tidligere benevnt Tanem, skredgrop Tanem Sør Moen Furuhaugen Usikkert, vesentlig større potensial på lang sikt etter hvert som grus tas ut Brøttem Avhenger delvis av uttak av grus Sum Forslag til områder og prioritering Med grunnlag i konsekvensutredningen som følger planen, foreslås følgende områder benyttet til massedeponi, med rekkefølge: Områder Rekkefølge Merknader Sneegga 1 Torvmyra 1 Bør planlegges og driftes i sammenheng med Sneegga Sellesbakken 2 Fjærem/Nidarheim 1 Jf. egen reguleringssak Granmo-Sørborgen 1 Tanem Nord 1 Tanem Sør 2 Moen 2 Bør utnyttes ved utbygging av Moen boligfelt Furuhaugen 3 Kan utnyttes ved utbygging i Tulluan-området, ellers bør ny Fv 704 bygges først Ved prioriteringen er det lagt vekt på å unngå høy konfliktgrad, og muligheter for samtidig drift av deponi på begge sider av Nidelva. Tidligere godkjente deponi, og søknad under behandling for Øvre Forset m.m., kan komme i tillegg. Status bør vurderes fortløpende som grunnlag for behandling av de enkelte reguleringsplaner. 4

9 Områder som ikke er prioritert Følgende områder er ikke prioritert i planforslaget, med kort oppsummering av begrunnelse: Lysklett store konflikter med naturverdier Nideng store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning, andre alternativer er tilgjengelig i Klæbu og regionen Gjellia store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning, og konfliktfylt transportrute Eggan området er lite, men ligger i kanten av verdifulle naturområder, ugunstig med hensyn til transportrute, lite positivt bidrag til å dekke deponibehov Brøttem stor avstand til Trondheim, transport på vegnett delvis av dårlig standard området er likevel aktuelt ved utbygging i nærheten, f.eks. kraftutbygging Mål i hvilken grad skal Klæbu dekke behovet for deponi? De foreslåtte områder innebærer et potensial på 3,0-3,5 mill. m 3. I tillegg kommer 0,6-0,7 mill. m 3 i tidligere godkjente deponi, samt 0,5-0,6 mill. m 3 i søknad under behandling. Til sammen er dette 4,1-4,8 mill. m 3. Dersom det tas utgangspunkt i at regionens samlede behov er 20 mill. m 3 i kommende 10-årsperiode, kan Klæbus bidrag utgjøre %. Selv om enkelte prosjekter av ulike grunner ikke skulle bli realisert, må dette betraktes som betydelig. Sett på bakgrunn av de belastninger transport og deponivirksomhet medfører for berørte lokalsamfunn og ulike arealinteresser, er det ikke rimelig at Klæbu skal dekke en større andel enn det planforslaget legger opp til. Bestemmelser og retningslinjer Et viktig punkt i bestemmelsene er knyttet til krav om reguleringsplan. Gjeldende kommuneplan er streng, og praksis viser at det av og til vurderes og vedtas dispensasjon fra kravet. Praksis viser også at utgiftene ved regulering og nødvendig utredning ofte blir høye, og at mindre deponi blir ulønnsomme for tiltakshaveren. Behovet for regulering vil imidlertid variere med konfliktgrad, f.eks. vil nærhet til boliger eller andre kompliserende faktorer gjøre det mest hensiktsmessig å gjennomføre en reguleringsprosess. I det nye forslaget til bestemmelser er det fortsatt lagt opp til strenge krav med hensyn til regulering. Kommunen har da hjemmel for å stille krav, men kan vurdere nærmere fra sak til sak om det er tilstrekkelig grunnlag for å gi dispensasjon. Mange små deponi er heller ikke ønskelig, sett ut fra hensynet til at driften bør ivaretas av firma med god kompetanse, og at behovet for kommunal kontroll må begrenses. Mottak av mindre mengder masse til jordforbedring vil fortsatt kunne vurderes, uten reguleringsplan eller dispensasjon. For øvrig tar forslaget til bestemmelser og retningslinjer sikte på å videreføre tidligere plan, men med noen presiseringer og tillegg, ut fra erfaringer med ulike saker. Det er også satt opp et forslag til retningslinjer for håndtering av dispensasjonssøknader, der formålet er å ivareta aktuelle hensyn på tilnærmet samme måte som i en reguleringsplan. 5

10 Naturtyper Vilt Landbruk Transport - avstand E6 -avstand god hovedveg Nærmiljøtransport Nærmiljødeponi Næringsutvikling Etterbruk 6. Konsekvensutredning planens samlede konsekvenser Innledning Som vedlegg til planen følger en konsekvensutredning av hvert enkelt av de områdene som er tatt med i planprogrammet. Nedenfor er det gitt en mer samlet vurdering av planforslaget. Utredningen bygger på det regionale samarbeidet om IKAP. Naturverdier er utredet med bistand fra ekstern kompetanse. For øvrig er utredningsarbeidet gjennomført med egen kompetanse i kommunene og prosjektledelsen. De ulike tema som er utredet, er vurdert ut fra en skala fra -4 til +4. De tema som er utredet, bør tillegges ulik vekt når man vurderer om et område skal tas i bruk til massedeponi. Følgende tema er særlig sentrale: Naturverdier Landbruk Nærmiljø Transport, næring Etterbruk Aktuell etterbruk er i de fleste tilfeller landbruk. Innfylling med masse vil da ofte medføre bedre arrondering av jordbruksareal. Temaet etterbruk er derfor viktig å se i sammenheng med eventuelle konflikter med landbrukshensyn. Innenfor en del andre tema kan konflikter ofte dempes vesentlig med avbøtende tiltak. Dette antas å gjelde f.eks. hensynet til mineralske ressurser, der det bør være muligheter for inndeling i etapper, slik at ressurser tas ut først, og massedeponering følger i etterkant. Grunnforholdene kan i utgangspunktet være tvilsomme, men oppfylling vil ofte være positivt, og mer enn oppveie problemet. Særlig gjelder dette ravinedaler. Vannmiljøet kan i stor grad ivaretas gjennom tiltak som hindrer forurensende avrenning til vassdrag nedenfor deponi. Konsekvenser mest sentrale tema Konfliktgraden for de områder som er foreslått avsatt til massedeponi, er i vedlagte utredning vurdert slik: Områder Sneegga Torvmyra Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Granmo-Sørborgen Tanem Nord Tanem Sør Moen Furuhaugen

11 Mineralske ressurser Landskap Grunnforhold Kulturminner Grunnforhold Friluftsliv Vannmiljø Øk./adm. konsekv. Mineralske ressurser Landskap Næringsutvikling Kulturminner Friluftsliv Vannmiljø Øk./adm. konsekv. Naturtyper Vilt Landbruk Transport avstand E6 -avstand god hovedveg Nærmiljøtransport Nærmiljødeponi Etterbruk De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik: Områder Lysklett Nideng Eggan Gjellia Brøttem Konsekvenser øvrige tema Områder Sneegga Torvmyra Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Granmo-Sørborgen Tanem Nord Tanem Sør Moen Furuhaugen De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik: Områder Lysklett Nideng Gjellia Eggan Brøttem Samlet vurdering av konsekvenser foreslåtte områder Planforslaget unngår de største konfliktene med naturverdier, men det er likevel ganske store konflikter med hensyn til naturtyper og vilt der det foreslås massedeponi i ravinedaler. Dette gjelder Sneegga, Fjærem og Tanem Sør. Det gjelder også to myrområder, Torvmyra og ved Furuhaugen. For Furuhaugens vedkommende kan konflikten i stor grad unngås ved å holde myrområdet i sørvest utenfor deponiområdet. 7

12 Konfliktene med landbruksmessige verdier er moderate. I hovedsak berøres jordbruksareal som ikke er av høy kvalitet, og skogsareal av ulik bonitet. Det er her et viktig poeng at oppfylling oftest medfører bedre arrondering og utvidelse av jordbruksareal. Flere av forslagene medfører nærmiljøkonflikter. Transport av masser til aktuelle områder nord for boligfeltene på Tanem er relativt lite konfliktfylt, fordi massene i hovedsak vil komme fra E6/Tiller, og i liten grad berører bomiljøer. For områdene øst for Nidelva kan transporten være mer konfliktfylt. Her er det sannsynlig at en del av massetransporten kommer gjennom sentrum. Transportvegen fra Trondheim opp Amundsdalsvegen er så godt som uten konflikter når man vurderer Klæbu isolert, men vil i Trondheim bli ført gjennom store boligområder via Bratsbergvegen eller Nardo og Risvollan. Dersom de områdene som er prioritert som nr. 1 og tidligere avklarte deponi blir tatt i bruk de nærmeste årene, er det sannsynlig at transporten av masser inn til kommunen blir betydelig større enn den har vært. Dette er også en konsekvens av stor etterspørsel, som bl.a. utbygging av ny E6 vil medføre. Når det gjelder nærmiljøet rundt deponiene, er de fleste områdene lite problematiske. Områdene ved Granmo-Sørborgen og Tanem Sør er mest problematisk. Ulempene kan reduseres f.eks. ved å gjennomføre oppfyllingen av hvert enkelt område på kort tid. Signaler fra entreprenørene tyder imidlertid på at dette ikke alltid er gjennomførbart. Særlig for myr kan det være behov for å la massene sette seg med jevne mellomrom, og at det bør være flere myrdeponi tilgjengelig samtidig når det er tale om store prosjekter. Kort transport fra E6 og Trondheim er et viktig moment, og av stor betydning for kostnader og utslipp. Alle områdene som er tatt med i planforslaget kommer ganske positivt ut i denne sammenheng, men særlig områdene på Tanem er meget gode alternativer. Om det i utbyggingsperioden for ny Fv 704 blir vanskeligere å avvikle transporten, er usikkert. I næringsmessig sammenheng er de fleste områdene ganske store, og med en akseptabel avstand til Trondheim. Dette tilsier at prosjektene er forretningsmessig interessante. For entreprenørene er ikke nødvendigvis større avstand avgjørende, fordi dette medfører at grunneierne får mindre betaling for å ta imot massene. Etterbruken kommer også positivt ut. Så godt som alle deponiene medfører større og/eller bedre arronderte landbruksareal. Furuhaugen har potensial utover dette, som mulig areal for næringsvirksomhet eller idrett og aktivitet, mens områdene ved Granmo-Sørborgen gir muligheter for større areal for aktivitet, parkering og andre formål ved skolene og idrettsanleggene. For øvrige tema skal konsekvensene beskrives slik: Mineralske ressurser kun ett av områdene, Furuhaugen, berøres av dette hensynet, men her er området så stort at mulighetene for etappevis utnytting og innkjøring av masser er gode Landskap o Konsekvensene her henger delvis sammen med naturtypevurderingene, der ravinedaler er rødlistet o De viktigste kulturlandskapsverdiene fins i Bostad-området og ved Gjellia 8

13 o Samtidig drift i mange deponier vil, sammen med store uttak av masser, føre til at Klæbu blir preget av anleggsaktivitet Kulturminner det foreligger lite registreringer, og nærmere avklaringer må skje ved regulering Grunnforhold o De fleste områdene ligger under marin grense og delvis i kvikkleireområder, der geotekniske vurderinger er nødvendig o Oppfylling er oftest positivt for stabiliteten, når arbeidet gjennomføres i tråd med geotekniske råd Friluftsliv o Stort sett svært små eller ingen konflikter o Furuhaugen ligger nært Vassfjellet, og eventuelt hestesportssenter ulempene kan dempes ved etappevis gjennomføring og skjerming Vannmiljø o Bekker og Nidelva er berørt av de fleste områdene o Avbøtende tiltak vil dempe konfliktene vesentlig ved fangdammer/ sedimentasjonsbasseng, bekkeheving og gjenskaping av miljø langs bekkene Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen o I hovedsak medfører deponivirksomheten ikke økonomiske fordeler for kommunen, utover Granmo-Sørborgen, der kommunen selv er grunneier o Deponivirksomheten gir behov for omfattende saksbehandling og kontroll, som muligens kan finansieres av gebyrer o Store deponi som drives av store aktører legger til rette for faglig kompetent gjennomføring, og gir rom for omfattende avbøtende tiltak behovet for kommunal kontroll og oppfølging blir moderat sett i forhold til størrelsen på deponiene o Små deponier vil medføre mer behov for kontroll, men vil kreve moderat oppfølging dersom aktørene samtidig driver andre, større deponi o Virksomheten medfører belastning på vegnettet og delvis behov for opprusting, som bør finansieres eller delfinansieres av aktuelt prosjekt Oppsummering av konsekvenser områder som ikke er med i planforslaget Lysklett Vurderingene som er gjort av vilt og naturtyper viser at massedeponi i dette området er i konflikt med viktige naturverdier. Selv om det ikke er tale om absolutt høyeste verdi, er det vanskelig å se hvordan man gjennom etappeinndeling og reparasjon kan håndtere verdiene på en forsvarlig måte. Innenfor transport og øvrige tema kommer området godt ut sammenlignet med andre alternativer. Nideng Nideng er i en særklasse når det gjelder potensial for mottak av masser, som næringsprosjekt, og i forhold til transport. Området har også gode kvaliteter sett ut fra nærmiljøhensyn. Imidlertid er konfliktene med naturverdier meget store, og berører nasjonale hensyn. Ravinesystemet i dette området er i det mest bevaringsverdige langs Nidelva. Et redusert område, som omfatter den vestlige delen, er fortsatt meget stort, og med de samme kvaliteter som en eventuell total utnytting av området vil medføre. Naturverdiene som berøres, er på enkelte punkter mindre konfliktfylt. Imidlertid er konflikten fortsatt meget stor ut fra hensynet til vilt og bevaring av ravinesystemet. Det er tvilsomt om reparasjon/tiltak etter oppfylling kan gjenskape miljøet på en god nok måte, og om naturverdiene for øvrig vil 9

14 tåle belastningen i anleggsperioden. En slik løsning vil redusere ravinesystemet og verneverdiene totalt sett, og kan være grunnlag for ytterligere inngrep senere. Gjellia Gjellia er stort nok til at prosjektet har næringsmessig interesse, og ligger relativt nært Trondheim og hovedvegnettet. Derimot er transportruta fram til området konfliktfylt, og området er omtrent på nivå med Nideng når det gjelder konflikter med naturverdier. Eggan Området er lite, men ligger i kanten av verdifulle naturområder. Det er også noe ugunstig med hensyn til transportrute, og bidrar lite til dekning av deponibehovet. Oppfylling medfører en utvidelse og forbedring av jordbruksareal, men i begrenset omfang. Brøttem Området har en del kapasitet for oppfylling, men ligger foreløpig ganske langt fra Trondheim og E6 i denne sammenheng. Vegen fram til området er delvis av dårlig standard, samtidig som massetransporten i stor grad vil berøre tettsteder og annen boligbebyggelse. Området kan imidlertid være aktuelt i forbindelse med prosjekt i nærheten, f.eks. kraftutbygging. 10

15 Planbestemmelser og retningslinjer Nedenfor er de bestemmelser og retningslinjer som gjelder massedeponi trukket ut av gjeldende kommuneplans arealdel, med forslag til endringer og tillegg vist med kursiv skrift. 3.1 Plankrav, rekkefølgekrav, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1, 4, 8 2. Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører uttak eller oppfylling over m 3, skal reguleres Råstoffutvinning og massedeponi Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 1. Avsatte områder for massedeponi planlegges og tas i bruk ut fra følgende forutsetninger om rekkefølge: a) Sneegga, Torvmyra, Fjærem/Nidarheim, Granmo-Sørborgen og Tanem Nord kan tas i bruk til massedeponi før øvrige nye områder i planen b) Torvmyra reguleres og utnyttes i sammenheng med Sneegga c) Sellesbakken kan tas i bruk til massedeponi når minst 80 % av den samlede kapasiteten i Sneegga, Torvmyra og Fjærem/Nidarheim er utnyttet d) Tanem Sør kan tas i bruk til massedeponi når 80 % av kapasiteten i Tanem Nord er utnyttet e) Moen kan tas i bruk til massedeponi når opparbeidelse av Moen boligfelt starter, eller etter at ny Fv 704 er tatt i bruk f) Furuhaugen kan tas i bruk til massedeponi når opparbeidelse av næringsareal i Tulluan-området eller utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem 2. Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt 3. Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 4. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 5. Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, heving av bekker, fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 6. Det settes krav om oppfylling med rene masser 7. Eksisterende matjord skal tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal for øvrig 8. Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 9. Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner, må det dokumenteres at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt 11

16 Massedeponi retningslinjer Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende forutsetninger: o Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor o Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og jordbruksareal av god kvalitet o Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i bestemmelsene ovenfor 12

17 Vedlegg: Oversiktskart områder som er vurdert Kommuneplanens arealdel, plankart (foreløpig ikke utarbeidet) Konsekvensutredning tema og kriterier Konsekvensutredning av de enkelte områder 13

18 Kommunedelplan for massedeponi vedlegg Konsekvensutredning tema og kriterier Med grunnlag i planprogrammet er aktuelle områder for deponi vurdert ut fra ulike tema. For hvert tema er det konkludert med en verdi eller konfliktgrad på en skala fra -4 til +4, der -4 står for svært stor konflikt, mens +4 betyr svært positivt. Nedenfor følger en opplisting av temaene og de kriterier det er tatt utgangspunkt i. Kriteriene er i hovedsak hentet fra arbeidet med IKAP. 1 Naturverdier naturtyper -4 A-verdi -3 B-verdi (svært liten del A-verdi) -2 B-verdi, liten del av område -1 C-verdi 0 Ingen naturverdier registrert Naturverdier vilt -4 A-verdi -3 B-verdi (svært liten del A-verdi) -2 B-verdi, liten del av område -1 C-verdi 0 Ingen viltverdier registrert 2 Landbruk -4 Matkorn -3 Forkorn jord -2 Gras -1 Innmarksbeite/dyrkbar mark 0 Ikke jordbruksareal I tillegg tas bonitet for ev. skogsareal med i vurderingen, men med mindre vekting 3 Mineralske ressurser -4 Nasjonalt viktig forekomst -3 Regionalt viktig forekomst -2 Meget viktig forekomst -1 Viktig/ikke vurdert/ i dag (dels) uttaksområde 0 Ingen konflikt 4 Landskap -4 Helhetlig kulturlandskap DN-Naturbasen -3 Del av registrert verdifullt kulturlandskap -2 Endring eksisterende landskap -1 I variert landskap 0 Skjult i landskap/allerede store inngrep landskap 5 Kulturminner -4 Kulturminneforekomst nasjonal verdi (Askeladden) -3 Kulturminneforekomst regional/lokal verdi (Askeladden) -2 I tilknytning til kulturminneforekomst (Askeladden) -1 Potensiale kulturminneforekomst 0 Ingen (kjente) konflikter (må undersøkes ved regulering) 6 Grunnforhold -4 Kvikkleireforekomst, uheldig plassering i landskapet -3 Kvikkleireforekomst -2 Grunnforhold bør undersøkes (ikke tilstrekkelig kunnskap) -1 Fare for setninger ved deponering av masser 0 Gode grunnforhold (fjell), over marin grense 7 Friluftsliv -4 Registrert som friluftsområde (Naturbasen) -3 I bruk som friluftsområde/turområde, turveg gjennom område -2 I tilknytning til friluftsområde/turområde, turveg -1 Nær friluftsområde/turområde, turveg 0 Ingen konflikt

19 8 Vannmiljø -4 Lakseførende strekning, innenlandsk fiskeførende (ørret) -3 Rødlistede og/eller sårbare arter -2 Viktig økologisk funksjon som vannbiotop -1 Økologisk funksjon som vannbiotop 0 Ikke avrenning til vann-/vassdrag 9 Nærmiljø transportrute Nærmiljø deponiområde 10 Transport/ framkommelighet - avstand til E6 - avstand til god hovedveg -4 Gjennom sentrum -3 Gjennom boligfelt/tettsted (> 20 boliger) -2 Langs mange boliger (spredt) -1 Langs noen boliger (spredt) 0 Lavt konfliktnivå -4 Svært stor konflikt bomiljø/friluftsliv -3 Stor konflikt bomiljø/friluftsliv -2 Konflikt bomiljø/friluftsliv -1 Lite konflikt bomiljø/friluftsliv 0 Ubetydelig konfliktnivå +4 < 1 km km km km 0 > 15 km < 1 km ,5 km +1 2,5-5 km 0 > 5 km 11 Næringsutvikling Regionalt viktig +2 Lokalt viktig +1 Egenverdi for området (rassikring, jordforbedring, ) 0 Ingen positive virkninger 12 Etterbruk Utbygging (forutsatt god beliggenhet) +2 Økt areal til jordbruk +1 Økt bruksverdi 0 Tilbakeføring til dagens situasjon 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen +4 Stor kommunal inntekt, ingen utgifter av betydning Balanse mellom inntekter og utgifter Meget store utgifter til off. anlegg, saksbehandling og kontroll

20 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi konsekvensutredning av områder

21 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Sneegga Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt -4 til +4 Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -3 Ravinedal. Vurdert som viktig (verdi B) Del av et større ravinesystem. ( Avgrensningen er omtrentlig ettersom ravinedalsstrukturene mange steder er utydelige og går over i andre terrengformasjoner. ) Ravinedal er rødlistet som sårbar i rødliste for naturtyper. Størrelse og utforming gir verdi B (muligens A). Hensyn: Alle former for terrenginngrep vil forringe kvalitetene. Vilt -1 Sneegga danner en smal og nærmest avsnørt ravine i ravinesystemet Nordbekken. Sneegga er vurdert separat som lokalt viktig (verdi C). Hele ravinesystemet Nordbekken er vurdert som svært viktig (verdi A). Sneegga: Vurdert som egnet beiteområde for rådyr. Oppfylling vil ikke påvirke levekåra i Nordbekken (såfremt avrenning unngås). 2 Landbruk -1 Delvis fulldyrka, men i hovedsak mindre god jordkvalitet. Langs bekken, skog av høy bonitet. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -3 Ravinedal som delvis er dyrka. Noe skog i bunnen av dalen og i sørvest. Bostadgrenda oppfattes som et helhetlig

22 jordbrukslandskap. Registrert som særlig verdifullt kulturlandskap. (Fylkesmannen 2003). Ravinedalene og ryggene er det mest karakteristiske trekket i landskapet. Trusler: Planering/oppfylling av ravinedaler. Gjengroing av mindre lettdrevne områder. Fjerning av kantsoner og åkerholmer. Konsekvensen er at landskapsopplevelsen forringes. (Rapport fra fylkesmannen 2003.) 5 Kulturminner - Ikke registrert i oppfyllingsområdet. Sneegga, tradisjonelt trøndertun i firkant. 6 Grunnforhold -3 Området berører to kvikkleiresoner. Geoteknisk konsulent mener at et massedeponi på mange måter vil stabilisere og øke sikkerheten så fremt innfylling foregår etter geotekniske råd. Geotekniske undersøkelser må gjennomføres. 7 Friluftsliv 0 Delvis innmark. Det er ikke registrert friluftsinteresser. 8 Vannmiljø -2 Mindre bekkedrag med avrenning til Nordbekken (del av Amundsbekken) som har dårlig økologisk tilstand. Avstand til Nordbekken er ca. 150 m. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Den nordlige delen av Fv 924 (Bostadvegen) vil bli relativt hardt belastet, og det må antas behov for opprusting og økt behov for bygging av gang- og sykkelveg langs Fv 885. Trafikk fra nord langs Bratsbergvegen og over Risvollan vil medføre belastning for boliger i Trondheim. Man må regne med at noe av trafikken vil komme fra Sandmoen gå gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i Klæbu. Deponiområde -1 Spredt bebyggelse i nærområde 10 Transport/ framkommelighet Avstand til E6 +1 Ned Amundsdalen og over Risvollan, 12,5 km Alternativt til E6 ved Sandmoen, 11 km Avstand til god +2 1,3 km til Amundsdalvegen, Fv hovedveg 11. Næringsutvikling +2 Stort potensial for oppfylling og kort avstand til Trondheim gjør prosjektet lønnsomt. Medfører større jordbruksareal og bedre arrondering. 12. Etterbruk +2 Jordbruk. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Stort potensial for oppfylling er bedre enn flere små når det gjelder behov for saksbehandling og kontroll. Behov for tiltak på fylkesvegen for å ivareta standard og sikkerhet må ivaretas i utbyggingsavtale.

23 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Torvmyra Mengde: m 3 (Navn på området er endret fra Kleivmyra til Torvmyra ikke rettet opp på kartet) Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -3 Vurderes som viktig (B-verdi). Inntakt lavlandsmyr i innlandet - Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr. Rikest vegetasjon i kantene av myra og i nordenden hvor den skråner. Det har tidligere vært tatt ut torv på myra. Dette er i dag myrdammer som gir ekstra variasjon i vegetasjon og potensial for insektliv. Skjøtsel og hensyn: For biologisk mangfold er det best om myra får ligge urørt uten grøfting eller drenering i eller nær myra, noe som kan endre vannhusholdningen. Hogst av furu og skog i kantsonen til myra bør unngås. Vilt -1 Lokalt viktig (C-verdi). Myra ligger inntil trekk- og kalvingsområde for elg. Slike lysåpne myrer med skogkanter er generelt viktig for hønsefugl. Potensiale som vandringskorridor for amfibier. 2 Landbruk -1 Myra er dyrkbar. Den kan også dyrkes etter oppfylling. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -2 Myr. Adkomst kan medføre en del inngrep. 5 Kulturminner - Ingen registrert 6 Grunnforhold 0 Ingen spesielle problem når det gjelder grunnforhold. 7 Friluftsliv -1 Bærsanking. 8 Vannmiljø -2 Til mindre sidebekk til Nordbekken.

24 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Trafikk gjennom bebygd område langs Bostadvegen, Fv 924. Prosjektet har en begrenset størrelse og konsekvens mht transport, men den vil i større grad enn området Sneegga belaste boliger og Fv Grunneier ønsker kun vinterdrift, for å unngå eller minske opprustings- og reparasjonsbehov på fylkesvegen. Trafikk mot nord langs Bratsbergvegen og over Risvollan vil medføre belastning for boliger i Trondheim. Man må regne med at noe av trafikken vil komme fra Sandmoen gå gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i Klæbu. Deponiområde Bebyggelse/friluftsliv i/i nærheten av deponi. -1 Nærmeste bebyggelse er ca. 120 m fra området. 30 meter forskjell i høyde. 10 Transport/framkommelighet Avstand til E6 +1 Ned Amundsdalen og over Risvollan. Ca. 13,5 km. Alternativt til E6 ved Sandmoen, 12 km. Avstand til god hovedveg +1 2,5 km til Amundsdalvegen, Fv Pga stor høydeforskjell blir adkomsten bratt og relativt lang. 11. Næringsutvikling +2 Området er først og fremst næringsmessig interessant i kombinasjon med Sneegga. Interessent/grunneier ønsker fjellmasser til tilretteleggingen av Sneegga, og ønsker også å kunne variere tilbudet på mottak av ulike typer masse. Kan medføre utvidelse av jordbruksareal. 12. Etterbruk +1 Landbruk. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Sammen med Sneegga er prosjektet ganske stort, og dermed fordelaktig mht behov for oppfølging og kontroll. Behov for tiltak på fylkesvegen for å ivareta standard og sikkerhet må ivaretas i utbyggingsavtale.

25 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Lysklett Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -3 «Gråor-heggeskog», lokalt viktig (verdi C). I ravinedal i vestvendt helning, ca. 62,8 daa. Hensyn: For biologisk mangfold er det best om lokaliteten får ligge urørt uten hogstinngrep eller massedeponeringer. «Ravinedal», regionalt viktig (verdi B). Lav verdi på rødlistearter, høy verdi på utforming. Hensyn: Skogdelen bør få utvikle seg fritt uten hogstinngrep om verdier knyttet til biologisk mangfold skal opprettholdes og videreutvikles. Deler som har vært beitet bør skjøttes med moderat beitetrykk. Vilt -3 Vurdert som viktig (verdi B). Yngle- og trekkområde. 24 fuglearter påvist. Kjernebiter, sjelden hekkefugl, ellers ordinær fuglefauna. Del av trekkområde for elg og øvrig vilt mellom Nidelva - Krokbakken - Lysklettmyra - Nordmarka. 2 Landbruk -2 (-1) Noe dyrka mark/beiteareal, i hovedsak jord av mindre god kvalitet og vanskelig arronderingsmessig. Delvis skog av høy bonitet. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -3 Mindre ravinedal. Delvis skogkledt. Noe oppdyrka i nord. Del av Bostadgrenda som er registrert som særlig verdifullt kulturlandskap. (Fylkesmannen 2003). Ravinedalene og ryggene er det mest karakteristiske trekket i landskapet. Trusler: Planering/oppfylling av ravinedaler. Gjengroing av mindre lettdrevne områder. Fjerning av kantsoner og åkerholmer. Konsekvensen er at landskapsopplevelsen forringes.

26 5 Kulturminner - Ingen kjente. 6 Grunnforhold -3 Området berører kvikkleiresone. Geoteknisk vurdering vil være nødvendig. Oppfylling vil antagelig være positivt for stabiliteten, forutsatt at arbeidet skjer etter geotekniske råd. 7 Friluftsliv 0 Ingen konflikter. 8 Vannmiljø -2 Ravinedal med mindre bekk. Avrenning til Sandabekken, gjennom golfbanen til Amundsbekken. Osbekken har meget dårlig og Amundsbekken dårlig økologisk tilstand. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Hovedtrafikk fra nord langs Fv 885 og Bratsbergvegen. En del av trafikken vil gå over Risvollan. Dette vil medføre belastning for boliger i Trondheim. En må regne med at noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i Klæbu. Som for Sneegga, vil større oppfyllingsprosjekt med adkomst fra Fv 885 øke behovet for opprusting og gangog sykkelveg. Deponiområde -2 Spredt bebyggelse. 2 boliger nære naboer til oppfyllingsområdet. 5 boliger på motsatt side av Fv. 885 mindre enn 150 m fra oppfyllingsområdet. 10 Transport/framkom melighet Området ligger godt til rette med hensyn til adkomst og kort avstand til Trondheim. Dette er miljømessig positivt mht transportmengde og utslipp. Avstand til E6 +1 Ca. 12 km til E6 ned Amundsdalen over Risvollan. Alternativt til E6 over Sandmoen, 8,5 km. +3 Ved Fv 885. Avstand til god hovedveg 11. Næringsutvikling +2 Ganske stort potensial for oppfylling, og meget kort avstand til Trondheim gjør prosjektet interessant. Økning av dyrka areal med anslagsvis 50 da. 12. Etterbruk +2 Jord- og skogbruk, naturområde. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Som for andre områder med stort potensial for oppfylling er behovet for oppfølging og kontroll moderat sett i forhold til mengden masse. Økt behov for gang- og sykkelveg.

27 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Fjærem Mengde: ca m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -2 «Gråor-heggeskog». Vurdert som lokalt viktig (verdi C). Omfatter to raviner og deres møtepunkt, 14,2 daa. Naturverdiene er fremst knyttet til skoglig kontinuitet og naturlige forstyrrelser knyttet til ravinesystem. Lite areal. Hensyn: Anbefalt forvaltning er fri utvikling uten inngrep. Mulig avbøtende tiltak vil være å redusere det planlagte nydyrkingsarealet gjennom å unngå gjenfylling av den vestre ravinedalen. Dette bør også innebefatte opphør av nåværende tilføring av masser i søndre del av denne ravinen, slik at det legges til rette for en naturlig revegetering i dette området. (Allskog 2011) «Ravinedal». Vurdert som lokalt viktig (verdi C). Lite ravinesystem med to hovedarmer. Nedre del av dalsystemet er ikke inkludert i avgrensning pga inngrep i form av bil- og traktorveg. Østre arm påvirket av plukkhogst. Ravinedal er rødlistet som sårbar i rødliste for naturtyper. Liten i utstrekning og dybde. Hensyn: Terrenginngrep vil forringe de kvartærgeologiske /geomorfologiske og biologiske kvalitetene og bør unngås. Vilt -3 Vurdert som viktig (verdi B). Trekkveg for bl.a. gaupe og hjortevilt mellom Nideng og Fjæremsåsen. Høy artsrikdom av fugl, påvist 27 fuglearter. Viktig for spurvefugl. Parti med lauvskogssuksesjoner inkl. død ved, trolig levevilkår for spetter.

28 2 Landbruk -1 Høy bonitet skog. Store deler av arealet består av ung suksesjon, med hovedsakelig gran, bjørk og gråor i tresjiktet. I sørlige deler er skogen kommet i produksjonsfase. Vestre del gråor-heggeskog. (Allskog) 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -1 Ravinesystem med 2 bekkedaler, skråning mot fylkesveg. Skråning delvis hogd. Eiendom mot nord oppdyrket. 5 Kulturminner 0 Det er ikke observert automatisk fredede kulturminner. Befart av fylkeskommunen. 6 Grunnforhold -2 Området inngår ikke i registrert kvikkleiresone. Geoteknisk notat tyder på at oppfylling er gjennomførbart. Ligger under marin grense med teoretisk mulighet for å finne kvikkleire. 7 Friluftsliv 0 Det er ikke registrert friluftsinteresser i området. 8 Vannmiljø -3 To bekker som går sammen, del av Fjæremsbekken. Avrenning til Nidelva, m. Gyteområde for ørret nedstrøms oppfyllingsområde. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Transporten vil skje langs privat veg og Fv 922, av lav standard, og mest sannsynlig gjennom Nordset, dvs. forbi en del boliger i grenda. Støy og støv langs dårlige adkomstveger. Vi antar at lite trafikk vil gå gjennom Klæbu sentrum. For trafikk mot nord langs Bratsbergvegen og over Risvollan vil trafikken medføre belastning for boliger i Trondheim. Deponiområde -1 En bolig ca. 50 meter fra deponiområdet. Ellers svært spredt bebyggelse, avstand over 280 meter. 10 Transport/framkom melighet Avstand til E6 +1 Forbi Nordset til Fv 885 over Risvollan, ca10,5 km. Avstand til god hovedveg +2 Gjennom Nordset til Fv 885, ca 2 km. Transporten vil skje langs privat veg til Fv 922 av lav standard, og mest sannsynlig gjennom Nordset. 11 Næringsutvikling +2 Oppfyllingen er begrenset, men medfører økt jordbruksareal og har noe positiv betydning for grunneieren og hans transportvirksomhet. 12 Etterbruk +2 Utvidelse av eksisterende dyrkingsareal i nord. Delvis skog- og naturområde. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Relativt lite oppfyllingsprosjekt, men med behov for en del oppfølging og kontroll.

29 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Sørborgen/Granmo Mengde: m 3 (potensialet kan være større) Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper 0 Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter. Vilt 0 Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter. 2 Landbruk 0 Sikringsarbeid gjennomført i området. Oppfylling 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap Kulturminner 0 Gjennomført registrering før sikring av området. 6 Grunnforhold 0 Sikring av kvikkleiresonen Litjugla er under gjennomføring, og ytterligere oppfylling i de aktuelle dalene antas å øke sikkerheten. 7 Friluftsliv 0 Området viktig etter at sikringsarbeidet og eventuell annen oppfylling er sluttført. 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Osbekken, ca. 300 m, og Nidelva, ca. 1 km. Osbekken har meget dårlig økologisk tilstand. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Dersom transporten inn i området i hovedsak går via eksisterende anleggsvei fra Ostangen, vil konsekvensene for boligområder, skoler og sentrum være små. Deponiområde -3 Området ligger nær skole og boligbebyggelse. Rask oppfylling kan dempe ulempene. 10 Transport/framkom melighet Avstand til E6 +2 Over Skjøla, ca. 7,5 km. Avstand til god hovedveg +3 Innkjøring ved Sørborgen eller ved Ostangen, kort avstand til Fv. 921.

30 11 Næringsutvikling +1 Avstanden til Trondheim er relativt kort og gjør området interessant. Omlegging av avløpsnett, relativt strenge krav til avslutning av fyllingene og samordning med NVEs sikringsarbeid gjør at økonomien i prosjektet foreløpig er uklar. 12. Etterbruk +2 Først og fremst friluftsområder for boligområdene og skolene, og eventuelt parkeringsareal. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen +1 Kommunen eier deler av området og vil ha inntekt fra mottak av masser, jf. likevel de mulige utgiftene nevnt i pkt. 11.

31 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Gjellia Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1. Naturverdier Naturtyper -4 «Gammel lauvskog». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. Del av helhetlig landskap. Godt med død ved og stor lokalitet gir stort potensiale for artsmangfold i større og levedyktige bestander. Hensyn: Best at hogst unngås helt. Massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for biologisk mangfold. Omfatter kun liten del av oppfyllingsområdet. «Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. 2 hovedgreiner og flere sidegreiner. Verdi gitt ut fra størrelse, dybde, del av verdifullt landskap, del av helhetlig landskap. Hensyn: Fri utvikling uten hogstinngrep er best for biologisk mangfold. Moderat beite. Vilt -4 Vurdert som svært viktig (verdi A). Området Gjellia vurdert som funksjonell del av ravinesystemet. Gjellia ligger solvendt og lunt, har kombinasjon av eng, blomster og trær/busker som skaper gode biotoper for mange fugler. Stor artsrikdom av fugl, 31 arter påvist i hekketida. Rikt mangfold av sangere, mange varmekjære arter tilknyttet lauvskog. Store kolonier av gråtrost, flaggspett (død ved). Del av kantsonebelte langs Nidelva og viktig for vandring av dyr. Elgtrekk Moen Gullsiberget. Gjellia har trolig noe mindre viltvekt enn hovedravina. 2 Landbruk -2 Hovedsakelig beitemark areal av mindre god og middels jordkvalitet. For øvrig noe skog av høy bonitet. 3 Mineralske ressurser 0 Ingen.

32 4 Landskap -3 Området består av 2 raviner som har avrenning mot Storvollbekken. De øverste delene er dyrka, ellers beitemark og skog. Området utgjør en del av et særlig verdifullt kulturlandskap (rapport fra Fylkesmannen 2003), og er ett av fire områder i Klæbu. Området er valgt ut på grunnlag av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, landskapsopplevelse, tilgjengelighet og at det er et større, helhetlig område. Trusler: Gjengroing. Rydding og beiting nødvendig for at ikke landskapsopplevelsen i området forringes. Nye inngrep som bakkeplanering og utbygging bør unngås. 5 Kulturminner - Ingen registreringer. 6 Grunnforhold -2 Det er ikke registrert kvikkleire i området. Geoteknisk vurdering er utført av Sweco Grøner AS i Den konkluderer med at den planlagte oppfyllingen ikke medfører stabilitetsproblemer forutsatt riktig utførelse. Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense med mulighet for kvikkleire. 7 Friluftsliv -1 Avgrensning mot turtrase langs Storvollbekken. 8 Vannmiljø -3 Avrenning til Storvollbekken, gytebekk for ørret. Videre avrenning til Nidelva. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -4 Transport gjennom tett bebyggelse sentrum eller Sørborgen. Transport delvis på vegstrekning uten fortau eller gang- og sykkelveg. Denne vegen er en viktig gangforbindelse til og fra sentrum for beboere ved Lauvåsen. Deponiområde -1 Det er god avstand fra aktuelt oppfyllingsområde til boligområdene. Ca. 300 m til nærmest bolig. 10 Transport/framkom melighet Avstand til E6 +2 Over Skjøla, ca. 9 km. Avstanden til Trondheim er ganske kort dette er miljømessig positivt mht transportmengde og utslipp. Avstand til god +3 Langs privat og kommunal veg, ca 0,9 km. hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Ganske kort avstand til Trondheim og et middels stort potensial for oppfylling kan gjøre prosjektet lønnsomt. Medfører økt jordbruksareal og bedre arrondering. 12. Etterbruk +2 Jordbruk. 13. Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Et middels stort potensial for oppfylling tilsier et akseptabelt behov for oppfølging og kontroll. Behov for gang- og sykkelveg/fortau, som må ivaretas i utbyggingsavtale.

33 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Nideng Mengde: 2,2-5 mill m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1. Naturverdier Naturtyper -4 «Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A), dvs. regionalt til nasjonalt viktig. Utgjør hele området. Spesielt dybden av ravina er årsaken til denne verdien, men også lengden. De store naturverdiene knyttet til både vilt og skog (kystgranskog) som ravina samtidig inneholder er med på å styrke verdivurderingene. Del av helhetlig landskap: Det er flere mer eller mindre intakte rester av raviner langs Nidelva, men dette er den dypeste intakte, kanskje minst påvirkede av dem alle. Hensyn: «Det viktigste for naturverdiene er å unngå fysiske inngrep i form av dumping av løsmasse, veger, utbyggingsformål. Skogsdrift er negativ for de skogfaglige verdiene, men ikke direkte for ravina som kvartærgeologisk miljø.» «Kystgranskog»(boreal regnskog). Vurdert som svært viktig (verdi A). Kystgranskog er rødlistet som sterkt truet i rødliste for naturtyper. Omfatter sentrale deler av ravine, området rundt Hallbekken, pluss enkelte sideraviner. Fritt for nyere inngrep av betydning. Skog i ulike alders- og suksesjonsfaser. Eldste grantrær ca 200 år. Never og lav, sopp, mose. «Områdets størrelse, skogtilstand, utforming, kompleksitet og artsinventar tilsier at lokaliteten er svært viktig.» Hensyn: Fri utvikling uten inngrep.

34 «Rik blandingsskog i lavlandet»( Sørboreal blandingsskog). Vurdert som viktig naturtype (verdi B). Ligger i nordvestre del av ravinesystemet. Uten nyere inngrep av betydning. Høy dekning av rikere vegetasjonstyper, forholdsvis gammel skog, en del dødvedelementer. Arealet forholdsvis stort. Rik bakkevegetasjon. Hensyn: Fri utvikling uten inngrep. Vilt -4 Vurdert som svært viktig (verdi A). Yngle-, beite- og trekkområde. Frodig gråor-heggeskog med høystauder gir hjortevilt godt beite, og Nideng er knutepunkt for elgkyr fra flere hold. Viktig kalvings/oppvekstområde. Rådyr, gaupe, rev, grevling, oter, bever. Variasjonen i skogbildet gir et artsrikt fugleliv, 60 arter registrert. Hekking av krevende arter. Stor artsrikdom av spurvefugl, rovfugl og hakkespetter. Viktigst er mangfoldet av hakkespetter. Flere rødlistearter. 2 Landbruk -2 Høy bonitet skog. 5 MIS-figurer (miljøregistreringer i skog) er registrert. Disse omfatter eldre lauvskog. Det er lite registreringer av denne skogtypen i Klæbu. For øvrig består området av blandingsskog av variert alder. Svært høy bonitet skog. Vegnettet er dårlig utbygd. Noe dyrka mark er berørt mot vest, men lite er av god kvalitet. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -3 Stort ravinesystem dypt nedskåret, med høydeforskjeller på over 50 m stedvis mot øst, slakere og med mindre forskjeller mot vest (20-40 m). Rikt forgreinet, med ei hovedravine som splittes opp i to, mange små sideraviner og også tendenser til småraviner i disse igjen. Området består av tørre rygger og fuktige dalsøkk. Mye høgstaudeskog nede i dalsidene. Særlig i vestre del, kulturmarksenger i sen gjenvekstsuksesjon. Fv. 704 i sørkant av ravina. Krysses av et par kraftlinjer i sør og nord. Et par gjengroende traktorveger går ut på enkelte rygger, men ingen ned i ravina. 5 Kulturminner - Ingen kjente registreringer. 6 Grunnforhold -2 Det er ikke registrert kvikkleiresoner i området. Det må foretas geotekniske undersøkelser og vurderinger, men det er lite sannsynlig at det er vesentlige problemer med grunnforholdene. Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense me mulighet for kvikkleire. 7 Friluftsliv -1 Området benyttes lite til friluftsliv, med unntak av jakt. 8 Vannmiljø -4 Avrenning til Nidelva. Oppfylling av bekken. Bekken har viktig funksjon som gyte-/rekrutteringsbekk for stedegen Nidelvørret i naturtilstand. Meget god økologisk tilstand. Skårer 10 som er toppskår mht fiskesamfunn. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -1 Spredt utbygging langs Fv Deponiområde -2 Mindre boligområde i vest. Ellers liten konflikt. Trafikken vil ikke berøre det meste av bebyggelsen på Tanem.

35 10 Transport/ framkommelighet Meget god beliggenhet sett opp mot prosjekter i Tillerområdet, og nært knyttet til Fv. 704 dette er miljømessig positivt mht transportmengde og utslipp. Avstand til E6 +3 4,5-5 km til E6 ved Sandmoen. Avstand til god +3 Området ligger ved Fv 704. hovedveg 11 Næringsutvikling +3 Potensialet for oppfylling er svært stort, og større enn i alle de andre alternative områdene til sammen. Samtidig har området en nesten ideell beliggenhet opp mot vegnettet og bygge- og anleggsaktiviteten i Trondheim. 12 Etterbruk +3 Landbruk og areal for næringsbygg dersom det fylles med masser som er egnet som grunn for utbygging. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen 0 Det svært store potensialet tilsier effektiv drift og gode systemer. Sett i forhold til den mengde masse det er rom for, vil oppfølging og kontroll være effektiv. Ramlo Sandtak AS har med bakgrunn i de registrerte naturverdiene i området gått inn for å utvikle et alternativ B, som omfatter områdets vestlige del, langs Skjølabekken. Dette området er ca. 190 da, og har potensial for oppfylling av 2,2 mill m 3 masse. Ramlo Sandtak AS ønsker bl.a. å ta imot myrmasser fra arbeidet med ny E6, fra Intensjonen er i størst mulig grad å gjenskape miljøet i området etter oppfylling. Det reduserte prosjektet har stort sett de samme fordeler som oppfylling i hele Nideng-området. Naturverdiene er den kritiske faktoren. Nedenfor følger en vurdering av konsekvensene i denne sammenheng: De fleste av de marine ravinedalene i Trøndelag (og Norge) har vært berørt av tidligere planeringer for å øke jordbruksareal i dag blir mange av ravinene fylt opp på grunn av kvikkleiresikring Nideng med Hallbekken og Skjølabekken er et av de mest omfattende ravineområder i Midt- Norge, og er et særlig verdifullt naturområde, med store verdier både for vilt og vegetasjon Ravinen i Nideng-området med bekker/fuktparti omgitt av tørre skrenter/rygger skaper en variasjon som er viktig for dette mangfoldet I tillegg til variasjonen gjør dybden og størrelsen på ravinen området spesielt verdifullt Hallbekken domineres av granskog, Skjølabekken av beitemark og lauvskog/blandingsskog «Rik blandingsskog» er registrert som viktig naturtype (verdi B) ved Skjølabekken i den nordvestlige delen av ravinesystemet Frodig lauv/blandingsskog gir høy tetthet og stor artsrikdom av fugl Oppfylling av den vestlige delen vil forringe området og redusere verneverdiene Dersom deler av ravinen tas til deponi, er det erfaringsmessig risiko for at det åpnes for utvidelse Man har ikke kjennskap til konsekvensene mht vannhusholdning og forsuring i resten av ravinesystemet hvis man åpner for å deponere myr ved Skjølabekken å bruke området som et forsøksprosjekt er risikabelt Området utgjør en del av Nidelvkorridoren, og har funksjon som en svært viktig spredningskorridor for vilt til Vassfjellmarka og Nidelva Områdene langs Vassfjellet er i stor grad berørt av jordbruk, grustak og bebyggelse, samt planlagte områder for massetak og utbygging

36 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Tanem nord (skredgrop) Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -2 «Gråor-heggeskog». Vurdert som lokalt viktig (verdi C). 11,4 daa på ravinekolle nordvest i området. Rest av ravineskog. Hensyn: Beite kan opprettholdes. Biologisk mangfold opprettholdes hvis hogst unngås. «Ravinedal». Vurdert som viktig (verdi B). På ravinekolle mellom Tanem nedre og Nidelva. Bunnen av den gamle skredgropa inngår ikke i ravinedalen. Ca. halvparten av ravinen ligger mellom tiltenkt oppfyllingsområde og Nidelva. Sterkt påvirket av hogst, beite og bakkeplanering. Ravinedybde over 30 m og lengde om lag m. Verdi gitt ut fra dybde, lengde og at ravinen er koblet til et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Hensyn: Området kan brukes som i dag. Vilt -1 Vurdert som lokalt viktig (verdi C). Noe trekk av rådyr. En del fuglearter registrert. 2 Landbruk -2 Mye av området er fulldyrka, for øvrig åpen mark. Fuktige områder i bunnen av dalen. Dalsidene er for en stor del av god jordkvalitet (ifølge skogoglandskap.no). Også beite. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -2 Kvartærgeologi verneinteresse geologi/landskap (lokal verdi, EDNA 1991). Hvis området fylles delvis opp bør landskapsformen bevares. Kraftledning 420 kv går gjennom området. Dette begrenser høyden på oppfylling. 5 Kulturminner - Ikke registrert.

37 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Geoteknisk konsulent ser ingen umiddelbare hindringer for å etablere et deponi i området, men det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger, bl.a. for å avklare stabiliteten mot Nidelva. 7 Friluftsliv 0 Innmark det er ikke registrert friluftsinteresser. 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Nidelva avstand 200 m. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -1 Massene antas i hovedsak å komme fra Trondheim via Sandmoen. Trafikken vil derfor i liten grad belaste boligområdene på Tanem. Når det gjelder trafikksikkerhet, er det behov for gang- og sykkelveg langs Fv. 921, men ferdselen her er begrenset, og behovet for slik veg er lavere prioritert enn langs andre strekninger. Avkjørselsløsning kan være mer komplisert enn for området på motsatt side av vegen. Deponiområde -1 Nærmeste bebyggelse Brannåsen, avstand over 300 m. Gårdstun ligger ca. 150 m fra området. Hovedvindretning er bort fra bebyggelse. 10 Transport/framkom melighet Avstand til E6 +2 Over Skjøla ca. 5,7 km. Avstanden til Trondheim er kort dette er miljømessig positivt mht. transportmengde og utslipp. Avstand til god +3 Området ligger mot hovedveg, Fv hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Kort avstand til Trondheim og et ganske stort potensial for oppfylling gjør prosjektet interessant. Oppfyllingen vil medføre større jordbruksareal med god arrondering. 12 Etterbruk +1 Jordbruk 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Relativt stort potensial for oppfylling er bedre enn flere små når det gjelder behov for saksbehandling og kontroll. Prosjektet øker behovet for gang- og sykkelveg langs Fv 921.

38 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Tanem sør (dal) Mengde: Ca m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1. Naturverdier Naturtyper -3 «Ravinedal». Vurdert som viktig (verdi B). Sterkt påvirket av hogst, beite og bakkeplanering. Ravinedybde over 30 m og lengde om lag 500 m. Verdi er gitt ut fra dybde, lengde og at ravinen er koblet til et større landskap med velutviklede ravinesystemer. Hensyn: For biologisk mangfold er det best om hogst og massedeponering unngås. Åpne deler skjøttes med moderat beite. Vilt -1 Vurdert som lokalt viktig (verdi C). Område med store osper. Rikt fugleliv, men området er for lite som tilhold for en del arter. Tilholdssted/kalvingsområde for rådyr. Noe dyretrekk. 2 Landbruk -1 Hovedsakelig ung lauvskog, høy bonitet. Beitemark i nord. 3 Mineralske ressurser 0 Ingen. 4 Landskap -1 Bekkedal med ung lauvskog. Avgrenset mellom Fv. 921 og Brannåsen. Deler av området er tidligere brukt til beite. 5 Kulturminner - Ikke registrert. 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Det avgrenses delvis av fjellpartier. Det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger. Oppfylling vil antagelig være positivt for stabiliteten.

39 7 Friluftsliv -1 Det er ikke registrert viktige friluftsinteresser i området. 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Nidelva. Avstand ca 300 m. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -1 Massene antas i hovedsak å komme fra Trondheim via Sandmoen. Trafikken vil derfor i liten grad belaste boligområdene på Tanem. Når det gjelder trafikksikkerhet, er det behov for gang- og sykkelveg langs Fv. 921, men ferdselen her er begrenset, og behovet for slik veg er lavere prioritert enn langs andre strekninger. Deponiområde -3 Kort avstand til boligbebyggelse i Brannåsen. Beboerne opplever forslaget som konfliktfylt. Driftstider og håndtering av støv og støy vil ha stor betydning. Nærhet til boligområde på Brannåsen, ca. 50 m, noen få boliger ned mot m. Hovedvindretningen er bort fra boligområdet. 10 Transport/framkommelighet Samme vurdering som for området nord for Fv. 921, men avkjøring synes kurant. Avstand til E6 +2 Over Skjøla ca. 5,7 km. Avstanden til Trondheim er kort - dette er miljømessig positivt mht. transportmengde og utslipp. Avstand til god hovedveg +3 Området ligger ved Fv Næringsutvikling +2 Kort avstand til Trondheim og et ganske stort potensial for oppfylling vil med stor sannsynlighet gjøre prosjektet lønnsomt. Prosjektet medfører økt jordbruksareal og bedre arrondering. Utgifter til omlegging av avløpsnett. 12 Etterbruk +2 Delvis jordbruksareal, delvis skog-/naturområde. Deler av området langs bekkedal bør tilplantes med lauvskog. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen. -2 Området berører eksisterende VA-nett som må legges om dette må ivaretas i en utbyggingsavtale. Økt behov for gang- og sykkelveg langs Fv 921. Relativt stort potensial for oppfylling er bedre enn flere små når det gjelder behov for saksbehandling og kontroll.

40 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Moen Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1. Naturverdier Naturtyper 0 Det er ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistearter. (Er befart av BioFokus) Vilt 0 Del av ravineområde med trekk av hjortevilt. Oppfyllingsområde ikke registrert som viktig viltområde. 2 Landbruk -1 Blandingsskog, høy bonitet. 3 Mineralske ress. 0 Ingen. 4 Landskap -1 Skogkledt skråning i ravinedal. 5 Kulturminner - Ingen registrert 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger. Kant av ravine. 7 Friluftsliv 0 Det er ikke registrert friluftsinteresser i området. 8 Vannmiljø -1 Avrenning til mindre bekkesig mot Nidelva. 9 Nærmiljø (Støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Eventuelt langs Fv. 704, spredt bebyggelse og gjennom Tulluan og Tanem. Uproblematisk hvis området utnyttes i sammenheng med Moen boligfelt. Deponiområde -1 Spredt bebyggelse, m til boliger i dag 10 Transport/ framkommelighet Dersom oppfylling kobles sammen med opparbeidelse av Moen boligfelt, der det er behov for å kjøre bort en del myr, vil transportkonsekvensen bli liten. Avstand til E6 +2 (+1) I underkant av 10 km til E6 over Skjøla. Avstand til god +3 Ved Fv 885 hovedveg 11 Næringsutvikling +1 Fordelaktig for opparbeidelsen av Moen boligfelt. Bedre arrondert og større jordbruksareal. 12 Etterbruk +2 Jordbruk. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen 0 Neppe vesentlige konsekvenser, særlig dersom planlegging og kontroll/oppfølging kan ses i sammenheng med Moen boligfelt.

41 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Furuhaugen Mengde: Muligens 1 mill. m 3 i et 10-årsperspektiv, mer på sikt Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -3 «Intakt lavlandsmyr i innlandet». Vurdert som svært viktig (verdi A). Omfatter kun sørlige del av området. Åpne myrdammer, potensiale for amfibier. Potensiale for insektsfauna knyttet til myr og myrvegetasjon innen mange grupper. Myrkant, grove gamle furuer med hengelav. Hensyn: Ligge urørt, unngå grøfting i nærheten av myra som kan endre vannhusholdning. Eldre furu og overgangen til skog i minst mulig grad berøres av hogst. Vilt -3 Vurdert som viktig (verdi B). Elgtrekk mellom Nidelva og Vassfjellet, krysser lokaliteten langs skogsbilvegen. Et trekk sørover ved Vulubekken mot Sagåsen og Tjuvdalen. Hekkerevir for skogsnipe, en relativt fåtallig art, teller positivt. Myrområde i sørkant, beiteområde for storfugl og orrfugl. Mer attraktivt når skogen rundt vokser til. 2 Landbruk -2 Delvis skog av middels bonitet. 3 Mineralske ressurser -3 Det er store mengder sand og grus i området. Forekomsten er registrert som viktig. Bør sikres mot arealbruk som i fremtiden hindrer utnyttelse. Store reserver igjen. Volum 2,0 mill m 3, utnyttbart volum 1,1 mill m 3. (NGU) Forekomsten er noe undersøkt. 4 Landskap -1 Flatt platå mot Vulubekken. Haug vest i området er regulert til masseuttak, og en del grus er tatt ut. 5 Kulturminner - Ingen registreringer 6 Grunnforhold 0 Grunnforholdene antas ikke å være et hinder eller problem. Området ligger over marin grense, dvs. at kvikkleire ikke er til stede. 7 Friluftsliv -3 Privat veg gjennom området brukes til turgåing. Nærhet til skianlegg og turområde i Vassfjellet. 8 Vannmiljø -2 Til Vullubekken, avstand 10 m, og videre til Litjelva og Nidelva. Nordre område til Tullusbekken.

42 9 Nærmiljø (støy/ støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -3 Transport langs Fv 704 og Fv 925. Gjennom Tulluan og Tanem tettsted. Ellers spredt bebyggelse. Prosjektet kan gi behov for opprusting av Fv 925 mot skisenteret. Ny Fv 704 vil redusere konflikten vesentlig, delvis avhengig av hvilken trase som velges. Deponiområde -2 Avstand til bebyggelse og skisenter er ca. 300 m. Området ligger i god avstand til boligbebyggelse. 10 Transport/ framkommelighet Avstand til E6 +1 Ca. 12 km beregnet langs eksisterende veg. Det vil være en stor fordel om ny Fv. 704 er ferdigbygd før det settes i gang omfattende virksomhet. Avstand til god +1 2,9 km til Fv. 704 i dag. hovedveg 11 Næringsutvikling +3 Store grusressurser tilsier at deponering av masser først og fremst er et langsiktig prosjekt. Deponering av masser på kortere sikt forutsetter at man får tatt ut mer grus i eksisterende grustak, eller finner andre areal uten ressurser av betydning. En nærmere undersøkelse av grusressursene vil avklare mulighetene bedre. Omlegging av Fv 925 kan frigjøre areal for deponi, men er samtidig en utgift. Kombinasjon av uttak av grus og oppfylling er næringsmessig positivt. Moderat avstand til Trondheim. 12 Etterbruk +3 Mest sannsynlig skog- og naturområde, men området kan også ha potensial for næringsvirksomhet og idrett/fritid. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Stort potensial er positivt når det gjelder behov for saksbehandling og kontroll. Behov for opprusting og eventuelt omlegging av Fv 925 medfører offentlige utgifter dersom, men kan dekkes gjennom utbyggingsavtale.

43 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Sellesbakken Mengde: m 3 (Området er utvidet nordover kartet må endres) Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper 0 Ingen registreringer Vilt 0 Ingen registreringer 2 Landbruk -2 Hovedsakelig innmarksbeite, noe fulldyrka i øst. 3 Mineralske 0 Ingen. ressurser 4 Landskap -1 (0) Innmark. Slak dal. 5 Kulturminner - Ikke registrert 6 Grunnforhold -3 Området berører kvikkleiresone med høy risiko, østlige del. Geotekniske undersøkelser må gjennomføres. 7 Friluftsliv 0 Innmark 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Svartdalsbekken, dårlig økologisk tilstand. Videre til Amundsbekken og Nidelva. 9 Nærmiljø (støy/ støv/bebyggelse/ friluftsliv) Transportrute -3 Langs Rønningsvegen til Amundsdalvegen og Bratsbergvegen. En del trafikk vil gå over Risvollan. Dette vil medføre belastning på boliger langs Rønningsvegen og i Trondheim. Noe trafikk vil gå til Lysklett og muligens gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere/næringsvirksomhet i sentrum. Deponiområde -3 Kort avstand til boligområde i sør og et par boliger i vest. Ca. 60 m til nærmeste boliger. Hovedvindretning er bort fra boligområdet. 10 Transport/ framkommelighet Avstand fra E ,7 km om Amundsdalen over Risvollan

44 Avstand til god +2 Ca. 1,4 km til Fv 885 (til Amundsdalen eller Lysklett) hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Oppfyllingen er begrenset, men har noe positiv betydning for grunneieren og hans virksomhet. Bedre arrondering og utvidelse av jordbruksareal. 12 Etterbruk +2 Jordbruk 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Relativt lite oppfyllingsprosjekt, men med behov for en del oppfølging og kontroll.

45 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Brøttem Mengde: m 3, m 3 grus tas ut Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -1 «Mudderbank». Grenser opp til området, øst og sør for øya. Delvis under vann. Vurdert som svært viktig (verdi A). Sterkt truet nasjonalt, sjelden utforming, funn av rødlistearter. Hensyn: Unngå uttak av masser. Vilt 0 Ingen registrert. 2 Landbruk 0-3 Mineralske ressurser -2 Viktig i den lokale forsyningen av sand og grus. Registrert som del av viktig forekomst. Godt undersøkt. (NGU) 4 Landskap 0 Grustak. 5 Kulturminner - Ikke registrert 6 Grunnforhold 0 Oppå en større grusforekomst. Masse uttatt og oppfylling vil erstatte tidligere masser. 7 Friluftsliv -3 Badeplass mot sørlige del av øya. Start på utfart til Brungmarka. 8 Vannmiljø -2 Avrenning til Selbusjøen og Bjørsjøen. Moderat økologisk tilstand. 9 Nærmiljø (støy /støv/bebyggelse/friluftsliv) Transportrute -4 Lang transport til Trondheim. Gjennom spredt og tett bebyggelse. Gjennom Tanem eller Klæbu sentrum. En eventuell oppfylling bør forbeholdes masser fra nærområdet som f.eks. utbygging i Brungmarka. Deponiområde -1 Spredt bebyggelse. Nærmeste bolig, 150 m. Brøttemsåsen boligområde, ca. 900 m. 10 Transport/framkommelighet Avstand til E6 0 Ca. 15,5 til E6 forbi Tanem gjennom Skjøla.

46 Avstand til god +1 Ca. 4 km til Hyttfossen hovedveg 11 Næringsutvikling +2 Kombinasjon grusuttak/massedeponi næringsmessig positivt. Foreløpig ganske lang avstand til Trondheim. 12 Etterbruk +1 Restaurering av landskap, landbruks-/naturområde. 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Relativt lite prosjekt, med behov for en del oppfølging og kontroll.

47 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Eggan Mengde: m 3 Nr. Tema Konflikt Vurdering 1 Naturverdier Naturtyper -4 «Gammel lauvskog». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. Del av helhetlig landskap. Godt med død ved og stor lokalitet gir stort potensiale for artsmangfold i større og levedyktige bestander. Hensyn: Best at hogst unngås helt. Massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for biologisk mangfold. Eggan omfatter kun liten del av området.. «Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. 2 hovedgreiner og flere sidegreiner. Verdi gitt ut fra størrelse, dybde, del av verdifullt landskap, del av helhetlig landskap. Hensyn: Fri utvikling uten hogstinngrep er best for biologisk mangfold. Moderat beite. Vilt -4 Vurdert som svært viktig (verdi A). Området vurdert som funksjonell del av ravinesystemet. Stor artsrikdom av fugl, 31 arter påvist i hekketida. Rikt mangfold av sangere, mange varmekjære arter tilknyttet lauvskog. Store kolonier av gråtrost, flaggspett (død ved). Del av kantsonebelte langs Nidelva og viktig for vandring av dyr. Elgtrekk Moen Gullsiberget. Området trolig litt mindre viltvekt enn hoveddalen. 2 Landbruk -1 3 Mineralske ressurser 0 Ingen.

48 4 Landskap -3 Området består av en mindre ravine som har avrenning mot Mælbudalen. Beitemark, mens den nedre delen mot Mælbudalen er skogbevokst. Området utgjør en del av et særlig verdifullt kulturlandskap (rapport fra Fylkesmannen 2003). Området er valgt ut på grunnlag av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, landskapsopplevelse, tilgjengelighet og at det er et større, helhetlig område. Trusler: Gjengroing. Rydding og beiting nødvendig for at ikke landskapsopplevelsen i området forringes. Nye inngrep som bakkeplanering og utbygging bør unngås. 5 Kulturminner 0 Ikke registrert 6 Grunnforhold -2 Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger. 7 Friluftsliv 0 Delvis innmark. Det er ikke registrert friluftsinteresser. 8 Vannmiljø -3 Avrenning til bekk i Mælbudalen, dårlig økologisk tilstand, gytebekk for ørret. Videre avrenning til Nidelva. 9 Nærmiljø (støy/støv/bebyggelse/friluf tsliv) Transportrute -3 Over Sveanbrua til Fv 704, ev. gjennom Klæbu sentrum. Deponiområde -2 Spredt landbruksbebyggelse, og tettere bebyggelse Husbytrøa/Eidstutrøa (avstand ca. 150 m). 10 Transport/ framkommelighet Avstand fra E ,3 km gjennom Skjøla og over Torgårdsletta. Avstand til god +2 Ca. 1,5 km til sentrum. hovedveg 11. Næringsutvikling +1 Oppfyllingen er begrenset, men har noe positiv betydning for grunneier, som følge av utvidet jordbruksareal. 12. Etterbruk +2 Jordbruk 13 Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen -1 Lite prosjekt, med en del behov for oppfølging og kontroll.

49 Kilder: BioFokus-rapport Kartlegging i forbindelse med utredning av areal for deponi av løsmasser Trondheimsregionen. Plan for massedeponi i Klæbu og Malvik kommuner. Registrering og vurdering av viltverdier. Ingvar Stenberg Biolog, Viltkartlegging i Klæbu, Ingvar Stenberg Biolog, oktober Fiskebiologiske undersøkelser i Vannområdet Nidelva og Gaula. NIVA. Rapport L.NR NGU Rapport Sand, grus og pukk i Klæbu kommune. Grunnlagsmateriale for arealplanlegging og ressursforvaltning. Artskart - rødliste, Artsdatabanken. Naturfaglige verdier i ravinesystem ved Hallbekken/Nideng, Miljøfaglig utredning, Nideng massedeponi, konsekvensutredning naturmiljø, Rambøll Naturtypekartlegging tilknyttet planer om ny fv 704 Sandmoen-Tulluan Geir Gaarder, (Naturtypeområdet er utvidet) Naturregistreringer, Allskog 2013, Nideng, østlige område. Særlig verdifulle kulturlandskap i Klæbu, Fylkesmannens landbruksavdeling. Naturbase, Miljødirektoratet. Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune (Vannett, NVE)

50 Forslag til endret avgrensning

51 Forslag til endret avgrensning

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92 Plan for massedeponi i Klæbu og Malvik kommuner Registrering og vurdering av viltverdier. Lokalitet Skjenstad med Raudmyra i Malvik kommune inngår i deponplanen. Rapport til Trondheimsregionen fra Ingvar Stenberg Biolog 1

93 Forord På oppdrag fra Trondheimsregionen har jeg vurdert viltvedier i 21 lokaliteter som er med i den interkommunale planen for deponi i Malvik og Klæbu kommuner. Feltarbeidet er gjort i løpet av 12 dager i april-juni Dette er supplert med undersøkelser fra Jeg vil rette en takk til alle som har bidratt med opplysninger og deltatt i registreringer. Disse er nevnt til sist i rapporten. En spesiell takk til Gunnar Bostad for opplysninger om hjortevilt, og til Odd Arne Indset, Målfrid Todal og Nils Røv for hjelp med fugleregistreringer (Klæbu kommune). Jeg vil også takke min oppdragsgiver ved Esther Balvers for hjelp og tilrettelegging av arbeidet Kvanne Ingvar Stenberg 2

94 Sammendrag Rapporten beskriver viltverdier i 21 lokaliteter i planen for massedeponi i Klæbu og Malvik, slik den er framlagt av Trondheimsregionen (som er en sammenslutning av kommuner i området). Innefor gruppene pattedyr, fugl og amfibier er artsforekomster kartlagt, og funn av rødlistearter nevnt spesielt. I tillegg er det gjort habitatvurderinger. Reptiler er ikke kartlagt i felt. Følgende artsgrupper har vært viktigst for verdivurdering av vilt i lokalitetene: Spurvefugl, hakkespetter, hønsefugl, hjortevilt, rovdyr og salamander, i mindre grad vadefugl og rovfugl. I de mest verdifulle habitat er også viltforekomster i ei sone omkring deponilokalitetene nevnt. Viltverdiene spenner fra Svært viktig (2 lokaliteter) til Viktig (5 lokaliteter) og Lokalt viktig (12 lokaliteter). To lokaliteter er ikke gitt verdi som viltområde, fordi ingen spesielle forekomster var påvist. En stor andel av planene griper inn i egnete viltbiotoper i vassdrag og myrer, der kunnskapen om amfibier er mangelfulle. 3

95 INNHOLD 1. Innledning Lokalitetsomtale Malvik. 7 Bjørnstad 23/1 7 Bjørnstad 23/6 9 Kvegjerdet 24/1 10 Elvetun 24/3..11 Buås nord 34/1..12 Buås sør 34/1.14 Engan 39/1 15 Bakken 66/2..16 Bakken 66/1..18 Verkland 37/1 20 Skjenstad 38/ Klæbu Ravinedaler...24 Nideng...27 Fjærem. 27 Tanem dal.29 Lysklett.31 Sneegga, Nordbekken.. 33 Gjellia, Storvollbekken.36 Mælbudalen Andre naturtyper.. 42 Tanem skredgrop.. 42 Kleivmyra. 43 Furuhaugen Samlet vurdering og rangering Kilder Skriftlige kilder Andre kilder

96 1.INNLEDNING Stor byggeaktivitet i Trondheim med omland betyr behov for egnete lokaliteter til deponering av overskuddsmasser. Som ledd i utredningsarbeidet gir denne rapporten en omtale og verdivurdering av vilt i ialt 21 lokaliteter i deponiplanen for Klæbu og Malvik (henholdsvis 10 og 11 i hver kommune). Vurderingen omfatter areal ifølge avgrensing i plandokument mottatt 22. og fra prosjektleder Esther Balvers (jfr. Prosjektgruppe massedeponi IKAP-2 Trondheimsregionen, 2013a og b). Klæbu kommune har senere supplert dette for to lokaliteter, som også er nevnt i rapporten. Jeg har ikke lagt vesentlig vekt på å kartlegge randsoner omkring, med unntak av fire lokaliteter i Klæbu, alle omgitt av velutviklede ravinedaler. Denne naturtypen er klassifisert som sårbar VU i norsk rødliste (Erikstad og Bakkestuen 2011), og derfor viktig å vie oppmerksomhet. Naturlig nok kan viltet påvirkes også utenfor avgrensa lokaliteter, f. eks. av avrenning og støy. I vannbiotoper kan dette gjelde pattedyr som f. eks. oter og bever og ulike arter våtmarksfugl. For amfibier må en være særlig oppmerksom på dammer og potensielle trekk- og vandringskorridorer i og mellom våtmarksbiotoper. Eksempler her er bekkedrag i skogs- og jordbruksområder, myrer, grøfter etc. Så å si all myr er i dag betegnet som en rødlistet naturtype pga sterk tilbakegang på landsbasis (Moen og Øien 2011). Også for lokaliteter omgitt av myr er det derfor naturlig å vurdere vilt/naturverdier i ei sone omkring. I barskogsområder har jeg sjekket eksisterende data om hekking av typisk arealkrevende fuglearter, i første rekke hønsehauk (rødlistet som Nær truet NT). Behovet for nyregistreringer varierer mellom lokalitetene. Ut fra egne undersøkelser i under viltkartlegging i Klæbu, hadde jeg grunnkjennskap til naturforholda i kommunen (jfr foreløpig viltrapport, Stenberg 2012). For Malvik kommune foreligger en fersk oppdatering av viltkartet, basert på feltarbeid i (Thingstad & Daverdin 2010, Thingstad mfl 2010). I begge kommunene var det likevel behov for mer målretta registreringer våren 2013, både i form av feltarbeid og intervju. I tillegg har jeg sjekket følgende databaser på internett om artsforekomster og biologisk mangfold: DNs Naturbase, og (miljøregistreringer i skog, MIS). I områder sterkt preget av inngrep, for eksempel hogst og fyllinger/masseuttak, er behovet for feltregistreinger lite (jeg har utelatt lokalitet Sørborgen i Klæbu av den grunn). I ordinære/fattige barskogsområder betrakter jeg viltinteressene som beskjedne, og har lagt opp til enkle befaringer. Tilsvarende gjelder for kulturlandskap, der det normalt er lett å skaffe oversikt over viltforekomster (tre i Klæbu). Hovedvekt av feltundersøkelsene omfatter fire områder dominert av myr og 11 skogsområder. I Klæbu gjelder det følgende lokaliteter: Kleivmyra, Fjærem, Tanem dal, Lysklett, Furuhaugen, Nideng, Sneegga, Gjellia og Mælbudalen (de fire siste inkluderer raviner i randsona). I Malvik er følgende kartlagt i felt: Bjørnstad 23/1, Kvegjerdet, Buås nord, Bakken 66/1, Skjenstad og Verkland. Jeg har rangert lokalitetene basert på den nasjonale viltvekttabellen fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN 2009, 2012). Skalaen spenner fra funksjonsområder med lokal verdi (viltvekt 1=C-lokaliteter) til regional verdi (viltvekt 2-3 = B-lokaliteter) og nasjonal verdi (viltevekt 4-5 =A-lokaliteter). Der det har vært behov for mer detaljert rangering har jeg gjort noe mer skjønnsmesige tilleggsvurderinger. Kartlegging av hekkefugl har vært prioritert ved feltregistrering i skog. For å fange opp standfugl og seine trekkfugler best mulig er de rikeste løvskogsbiotopene undersøkt ved to 5

97 besøk i hekkesesongen. Innenfor rammen av undersøkelsen kan det ikke forventes å framskaffe en fullstendig oversikt over artsforekomster (med trolig unntak av lokalitet Nideng, som er tett oppfulgt av fastboende). I løvskog er spurvefugl en særlig viktig gruppe, og verdsetting av hekkebiotoper vil ut fra regionale vurderinger variere mellom 1-4. Kriterier er artsantall, tetthet og habitatkvalitet. Også særlig verdifulle hekke- og leveområder for hakkespetter kan gis opptil nasjonal verdi (viltvekt 4). Med vedlevende insekter som næring er denne gruppa en målestokk på habitatkvalitet tilknyttet død ved. Avspilling av territorielyd (tromming) fra kasettspiller ble brukt for å sjekke respons og påvise territorier. For skoghøns storfugl og orrfugl utgjør fuktskog og myr/myrkanter nøkkelbiotoper, med viktig vårbeite for voksne i tillegg til å være essensielle for kyllingenes ernæring og oppvekst (Hjeljord 2008). Som viktige produksjonsområder for skoghøns kan slike myrbiotoper vurderes opptil regional verdi (2-3). I kulturlandskapet kan særlig beitemark ha funksjon for vilt i form av t.d. hekke- og næringsbiotop for fugl. Blant pattedyr er hjortevilt (elg og rådyr) den mest aktuelle gruppa innafor i planen. Beiteområder og trekkveier kan vektes fra lokal til regional verdi (1-3). Som regel har jeg brukt lokal verdi når områda ikke er omtalt som spesielt viktige. Naturlig skjul i form av dalfører og vegetasjon er viktige elementer i trekkorridorer, som ikke bør stykkes opp. Flaggermus er ikke kartlagt i felt, og generelt er lite kjent om forekomstene. De jakter/yngler i tilknytning til bekkekorridorer og dammer, som inngår i mange av områda i planen. Det er derfor behov for kartlegging av flaggermus. Av reptiler er det heller ikke gjort feltundersøkelser. Bare overvintringslokaliteter for hoggorm skal vektes (viltvekt 1-2), men ingen slike lokaliteter er kjent i området. For amfibier foreligger registreringer av yngleområder i begge kommunene ( men det mangler kunnskap både om konkrete trekkveier og vandringsmønstret generelt. Dette gjelder også for rødlisteartene storsalamander (VU) og småsalamander (NT), som begge er registrert i de to kommunene. Storsalamanderlokaliteter er under pågående kartlegging i tråd med Handlingsplan for storsalamander (DN 2008, Tilseth & Skei 2012). I likhet med yngleområdene skal også leveområdene deres gis regional/nasjonal verdi og vektes henholdsvis 2-3 (småsalamander) og 3-4 (storsalamander). Amfibier trenger et nettverk av dammer med vandringskorridorer imellom for å overleve på lang sikt (Malmgren 2007). 6

98 2. LOKALITETSOMTALE Deponilokalitetene er avgrenset med svart strek på karta. Trekkruter er vist med gule liner for hjortevilt og røde liner for rovdyr. Alle kart er vist i samme målestokk (bortsett fra et oversiktskart over Sneegga/Nordbekken). 2.1.Malvik kommune BJØRNSTAD 23/1 Granskog dominerer dalgropa der deponiet er planlagt. 7

99 Verdi for Bjørnstad 23/1: Lokalt viktig ( C ), yngleområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), JKS, HEF, Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten ligger i et dalsøkk ved Øyåsbrubekken, like sørvest for åpningen i Væretunellen. Bekken renner ut i Vegbrubekken, som har utløp i Vikhammarelva. Det finnes rik vegetasjon med bl.a. maigull og fjellfiol i bekkedalen. Lokaliteten grenser til dyrkajord i nordøst, og er ellers omgitt av skog. For det meste består den av nokså ensartet granskog, nederst plantet og hogstflater, i skråningene øverst eldre naturskog med enkelte osper. Viltobservasjoner: Av spurvefugl ble stort sett bare vanlige arter registrert (måltrost, svarttrost, gransanger, løvsanger, rødstrupe, gjerdesmett, trepiplerke, jarnspurv, bokfink). En noe mer krevende art er grå fluesnapper, påvist i skogkanten i nedkant. To spettehull i ei osp i den østvendte skrenten vitnet om hekking av svartspett (ikke tegn til hekking i år). Det er ikke kjent noen trekkveier innafor lokaliteten, men tidligere felling av gaupe i skogkanten ved bebyggelsen (1997) kan tyde på trekkrute opp dalføret. På norsida krysser både elg og rådyr jevnlig over E6, et trekk som går på brei front fra Væretunellen og østover langs Leistadåsen. Det er naturlig at de følger skogkanter langs bekkedrag i området ved Bjørnstad og sørover. Verdivurdering: Lokaliteten gis viltvekt 1 (lokalt viktig C) pga. hekking av svartspett. Bekkedalen må dessuten tillegges vekt som potensiell vandringskorridor for amfibier. Pga kort avstand til kjente forekomster i både øst og sørvest regnes særlig småsalamander å ha potensiale i interessante bekkedrag og dammer i området (bør undersøkes nærmere). 8

100 BJØRNSTAD 23/6 Verdi for Bjørnstad 23/6: Lokalt viktig ( C ), yngleområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), Thingstad mfl 2010, HEF, JKS, NK. Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten ligger like sørøst for åpningen av Væretunellen, og krysses av kommuneveien (Markabygdveien). Dette var tidligere ei myr (Bjørnstadmyra), som etter grøfting er tilvokst med løvskog, i dag for det meste småskog og yngre skog. Vegbrubekken følger vestkanten. Viltobservasjoner: Spurvefugl tilknyttet løvskog har her et egnet hekkehabitat, men artsforekomster er ikke kartlagt i felt. Vikhammarelva inkl. kantskog i dalsøkket rett øst for lokaliteten er registrert som viktig hekkebiotop for varmekjære spurvefugler. På nordsida har elg og rådyr en mye brukt trekkrute som krysser E6 på brei front, fra Væretunellen og østover langs Leistadåsen. Det er naturlig at de følger skogkanter langs bekkedrag på sørsida ved Bjørnstad. Verdivurdering: Ut fra en habitatvurdering verdsettes lokaliteten til viltvekt 1 (lokalt viktig, C), primært pga betydning for spurvefugl tilknyttet løvskog i et ellers barskogsdominert landskap. Arealet er lite og det er neppe grunn for høyere verdisetting, med mulig unntak av amfibier, siden Vegbrubekken er egnet vandringskorridor. Pga kort avstand til kjente forekomster i både øst og sørvest regnes særlig småsalamander å ha potensiale i interessante bekkedrag og dammer i området (bør undersøkes nærmere). 9

101 KVEGJERDET 24/1 Verdi for Kvegjerdet 24/1: Lokalt viktig ( C ), yngle- og trekkområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), Thingstad mfl 2010, NK, RJ, JKS. Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten ligger ca 600m sør for åpningen i Væretunellen, på Kvegjerdsmyra, som krysses av Markabygdveien. Vest for veien er myra intakt, bortsett fra noen kjørespor, og spredt tresatt med småvokst furu. På østsida står middelaldrig bjørk og furu nokså tett. Lokaliteten grenser mot jordbruksareal i både nord og øst, mot masseuttak på sørsida. Svartdalsbekken renner langs nordsida (ca 50m unna). Viltobservasjoner: Et regulært elgtrekk krysser veien tvers over lokaliteten, trolig dyr som krysser E6 på trekket videre. I bakkant av lokaliteten, bak steinbruddet mot sørvest (NR804324), har hønsehauk hekket fram til 2005, da reiret ble blottlagt under hogst. Det er ikke brukt i ettertid og er vurdert som forlatt. Hauken bør likevel ha hekkemulighet i området, siden skogen omkring er egnet habitat (særlig lengre mot vest). Verdivurdering: Som regulært trekkområde for elg gis lokaliteten viltvekt 1 (lokalt viktig C). Det bør også tillegges vekt at myra er egnet vandringskorridor for amfibier. Særlig småsalamander antas å ha potensiale i interessante myrer og bekkedrag i området (bør undersøkes nærmere, siden det er kort vei til forekomster i både øst og sørvest). Det ville bety høyere verdi viss lokaliteten fortsatt grenset mot hekkeplass for hønsehauk. Ingenting tyder på det i dag. 10

102 ELVETUN 24/3 Verdi for Elvetun 24/3: Det er ikke kjent registreringer som gir grunn til å vekte lokaliteten som viltområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), Thingstad mfl Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten ligger ca 1 km sør for åpningen av Væretunellen, på vestsida av kommuneveien, og består av tett, ensartet granskog (trolig tilplantet myr). Et lite bekkedrag går herfra til Vikhammarelva, der varmekjære spurvefugler har en viktig hekkebiotop. Viltobservasjoner: Ingen kjente. Verdivurdering: Ingen funn som gir grunnlag for viltvekt. Tette monokulturer av gran er artsfattige, og ut fra en habitatvurdering er det neppe knyttet spesielle viltinteresser til området. 11

103 BUÅS nord 34/1 Massedeponiet er planlagt på denne myra. 12

104 Verdi for Buås nord: Lokalt viktig (C), vurdert som del av yngleområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), ET, JKS, HEF, Naturbase, NGUs berggrunnskart. Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten utgjør sørenden av myra sør for Tufttjønna, på grenda mot dyrkajord. Bortsett fra ei kraftline som krysser og noen kjørespor synes det avgrensa myrpartiet å være intakt, med spredt/glissen tresetting av furu og gran, og overveiende fattig vegetasjon. Tufttjønna er klassifisert som rik kulturlandskapssjø, og derfor viktig, også den vesle tjønna i østkant av myra ved veikanten har frodigere vegetasjon (takrør, elvesnelle, bukkeblad). Begge steder er påvist ferskvannssnegler og yngling av buttsnutefrosk. Viltobservasjoner: Ingen spesielle fugle- eller pattedyrarter tilknyttet myra ble notert under befaringa (bare arter tilknyttet skog; svartmeis, bokfink, løvsanger, rødvingetrost, grønsisik, jarnspurv og svartspett). Lengre nord på myra er rapportert sivspurv, og i myrkanten tornsanger (begge finnes spredt i kommunen). Flere fuglerarter som indikerer verdifulle biotoper er rapportert både i området ved Tufttjønna (gulsanger, sivsanger, enkeltbekkasin, stokkand, kvinand og toppand) og ved Hønstad, rett øst for kommuneveien (hagesanger, gulsanger, møller, rødstjert og taksvale). Flere av disse er relativt lite utbredt i kommunen. På nordsida av Tufttjønna har både elg og rådyr trekkrute over veien Forekomst av snegler kan ha sammenheng med kalkholdig grunn i området, noe som gir potensiale for sjeldne arter (både fauna og flora er dårlig kartlagt). Myrene både her og ved Hønstadvatnet kan derfor være egnet for storsalamander (bør undersøkes bedre, siden dette er i nordkant av kjent utbredelse i Malvik). Verdivurdering: Viltregistreringene gir dårlig grunnlag for å vekte det avgrensa myrpartiet. Som del av et våtmarksområde som strekker seg nordover mot Tufttjønna må den likevel vurderes som interessant for fugl, i tillegg til å være potensiell habitat/vandringskorridor for amfibier. Den er dessuten del av et intakt myrsystem som trolig er egnet oppvekstområde for skoghøns. Ut fra habitatvurdering og viltforekomster i omegnen settes viltvekt til 1 (C=lokal verdi). 13

105 BUÅS sør 34/1 Verdi for Buås sør: Det er ikke kjent registreringer som gir grunn til å vekte lokaliteten som viltområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), Thingstad mfl Beliggenhet/beskrivelse: Dette er en skrent med hogstfelt/forynging sør for dyrkamarka ved Herjuan, med et lite bekkedrag som drenerer østover mot Hønstadvatnet (som er klassifisert som viktig viltområde med stor artsrikdom av vannfugl). Viltobservasjoner: Ut fra en habitatvurdering ble lokaliteten ikke prioritert for feltundersøkelser. Bortsett fra at hogstfelt i forynging ofte benyttes som elgbeite, har området i dagens tilstand neppe særlige viltkvaliteter (med mulig unntak av amfibier). Pga drenering til Hønstadvatnet er det grunn til å påpeke det rike fuglelivet der, med hekkeindikasjon av følgende arter: Sivsanger, horndykker, skogsnipe, strandsnipe, kvinand, stokkand og siland (de to førstnevnte og særlig horndykker er sjeldne arter). Verdivurdering: Det er ikke kjent registreringer som gir grunn til å vekte lokaliteten som viltområde. 14

106 ENGAN 39/1 Verdi for Engan 39/1: Lokalt viktig (C), trekkområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), ET, JKS, HEF, HMB,Thingstad mfl 2010, Naturbase. Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten ligger like sør for Brandlia Pukkverk (ca 2km sør for Storsand). Det meste er produktivt skogareal, i dag hovedsakelig hogstfelt, men i sørkant står fortsatt står noe skog ved Fossmyra, som er grøftet og tilplantet. Fossmyrbekken følger lokaliteten mot nordvest og har utløp i Sagelva, som er klassifisert som viktig bekkedrag/viltområde med forekomst av rødlistearten elvemusling VU (finnes oppstrøms utløpet av Fossmyrbekken, men siden larven parasitterer på ørret som følger hele Sagelva, må slam/forurensing unngås i hele elva). Vegetasjonen i skrenten rett nord for pukkverket viser kalkgrunn i området (blåveis). Viltobservasjoner: Ut fra en habitatvurdering ble området ikke prioritert for feltundersøkelser. Lokaliteten har neppe viktige kvaliteter for fugl, men skogsområdet på sørsida benyttes av storfugl (kull sett høsten 2013). Elg og rådyr har flere trekkveier. Ruta langs Fossmyrbekken er mindre brukt i det siste, trolig pga støy fra steinbruddet. De to andre trekka går henholdsvis langs Brennlia og ved gården Engan (den siste hovedsakelig brukt av rådyr). Verdivurdering: Pga flere trekkveier for hjortevilt i området gis lokaliteten viltvekt 1 (lokalt viktig=c). Tross kort avstand til lokaliteter med stor- og småsalamander i sørøst (Vuluåsen- Storåsen) og sør, er artene ikke funnet i tjern inntil lokaliteten, som heller ikke regnes som sannsynlig vandringskorridor mellom kjente forekomster (bl.a. ut fra terrengforhold). En må likevel ta i betraktning at kalkgrunn normalt er gunstig for salamander. 15

107 BAKKEN 66/2 Denne grasvollen ved Knottbekken er planlagt for deponi (Bakken 66/2). Det er tegn til utfylling i forgrunnen. 16

108 Verdi for Bakken 66/2: Lokalt viktig C), yngleområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), HEF, JKS, Beliggenhet/beskrivelse: Dette er rett øst for Jervvalla travbane, på sørsida av fylkesveien Bakken Øvre Gjervan. Lokaliteten ligger nedunder en skrent fra dyrkajorda, og består av en liten grasvoll/beitemark med noen seljer ved bredden av Knottbekken (som er sidebekk til det varig verna Homlavassdraget). Viss grasvollen er ugjødsla, bør den vurderes som rødlistet naturtype (jfr at beite-/kulturmarkseng er betegnet som sårbar VU). I skrenten er det noe utfylling på gang. Viltobservasjoner: Bare spurvefugler som er jevnt utbredt ble notert under befaringa (jarnspurv, gransanger, munk, løvsanger, svarttrost, grønnsisik, bokfink, gråtrost og kjøttmeis). Av vadefugl har strandsnipe NT tilhold i både Knottbekken og Homla, og hekking av tjeld rett ved i 2013 er eneste rapporterte innlandsfunn i Malvik (reirplass ikke nøykatig stedfesta). Langs Knottbekken går en mulig trekkvei for elg (den krysser veien ved samløp med Homla). Verdivurdering: Lokaliteten gis viltvekt 1 (lokalt viktig C), primært pga forekomst av strandsnipe og tjeld. Knottbekken, som grenser til deponiet, må vurderes som mulig vandrigskorridor for amfibier, bla storsalamander. I området skjer utvilsomt en vandring av storsalamander mellom yngledammene noen km unna, på vest- og østsiden (vandringsruter ikke kartlagt). 17

109 BAKKEN 66/1 Bekkedalen der deponiet er planlagt er omgitt av granskog. Bekken er eksempel på potensiell vandringskorridor for salamander. 18

110 Verdi for Bakken 66/1: Lokalt viktig C), yngleområde, trekkområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), LS, JKS, HEF, Beliggenhet/beskrivelse: Dette er en bekkedal sør for veikrysset ved Bakken (mellom fylkesvegen Bakken-Øvre Gjervan og Selbuveien). Bekken har utløp i det varig vernete Homlavassdraget. Det meste av arealet består av middelaldrig granskog, med oppslag av gråor langs bekken og en del vindfall og død ved. I nordkanten er det et mindre areal med delvis gjenvokst jordbruksmark, med oppslag av bjørk, selje og lerketre. Viltobservasjoner: Hakkepor etter svartspett viser at den utnytter vindfalla, men ingenting tydet på hekking her. Gulsangeren er en relativt varmekjær art, som hevdet revir i partiet med løvskog. Ellers var ingen speseielle fuglearter notert (bokfink, gransanger, måltrost, svarttrost, grønsisik, grønfink, svartmeis, dompap, rugde og ringdue). Perleugle er rapportert ropende i vestkant av bekkedalen (2010). Av pattedyr ble sett spor etter elg og rådyr, og et elgtrekk følger bekkedalen (den trekker også noen hundre meter lengre sør). Verdivurdering: Det må tillegges vekt at bekkedalen er en trekkevei for elg, og en mulig vandringskorridor for amfibier (storsalamander). Av storsalamander skjer utvilsomt en vandring mellom yngledammene som ligger noen km øst og vest for lokaliteten (trekkveiene er ikke kartlagt). Forekomst av gulsanger som varmekjær løvskogart teller positivt, og lokaliteten gis viltvekt 1 (lokalt viktig C). 19

111 VERKLAND 37/1 Skogsmyra i sørkant av lokalitet Verkland. I bakgrunnen Verklandsåsen (t.v.). 20

112 Verdi for Verkland 37/1: Lokalt viktig ( C ), yngleområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), Thingstad mfl 2010, RJ. Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten ligger øverst i Forbordgrenda, like sør for jorbruksområdet, og er omgitt av gammel naturskog av gran. Det meste er berglendt skogsmark, nede i søkket ligger ei lita myr. Viltobservasjoner: Stort sett vanlige fuglearter ble registrert under befaringa (trepiplerke, grå fluesnapper, rødstrupe, bokfink, gransanger, måltrost, kjøttmeis, grønsisik og svartmeis). Inntil 2005 hekket hønsehauk (NT) på Verklandsåsen, noe vest for lokaliteten (NR833323). Hauken var sist registrert i 2006 (reirbygging), men hogst ca 100m fra reiret i 2003 har trolig gjort hekkeplassen mindre attraktiv. Den kan likevel neppe avskrives, siden reiret var nærmest intakt i Den eldre barskogen i og omkring det planlagte deponiet kan tenkes være egnet alternativ reirplass. Av pattedyr var sett spor etter elg og rådyr. Verdivurdering: Av fuglearter registrert kan grå fluesnapper betegnes som en noe krevende art (tilknyttet lysåpne skogsparti). Lokaliteten kan ha potensiale for hønsehauk, siden den har hekket i nærheten. Dessuten er myrpartiet trolig egnet beiteområde for skoghøns. Viltvekt settes ut fra dette til 1 (lokalt viktig C). 21

113 SKJENSTAD 38/1 Raudmyra der deponiet er planlagt er et intakt myrområde. 22

114 Verdi for Skjenstad 38/1: Viktig (B), yngleområde. Undersøkt/kilder: ISt ( ), JKS. Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten ligger øverst i Forbordgrenda, i sørkant av dyrkamarka. Den består dels av myr med spredt furu (Raudmyra), dels av produktiv skogsmark der det meste i dag er hogstflater og foryngingskog. Myra er intakt og drenerer østover mot Sagelva (klassifisert som viktig naturområde). Viltobservasjoner: Under befaringa ble notert vanlige fuglearter som gulspurv, gransanger, løvsanger, grønsisik, bokfink, rødstrupe, kråke. En sjeldnere og trolig noe mer krevende art er møller, som hevdet revir i skogkanten ved myra (rapportert fra 5 andre lokaliteter i Malvik siste tre åra). Kollen med eldre granskog på vestsida (Bøiden) kan ha potensiale for hønsehauk, som har hekket på Verklandsåsen lengre vest, men ingen spor ble sett. Raudmyra kan være egnet habitat for storsalamander, og siden det er kort avstand til forekomstene på østsiden i Vuluåsen-Storåsen burde dette undersøkes nærmere. Verdivurdering: Lokaliteten gis viltvekt 2 (viktig B), primært ut fra habitatvurdering. Myra ligger uforstyrret til og er egnet beiteområde for hønsefugl, og har potensiale som habitat/vandringskorridor for amfibier. Revirhevdende møller teller også positivt. 23

115 2.2.Klæbu kommune Ravindaler I den norske rødlista for naturtyper er ravinedaler klassifisert som sårbare (VU), fordi de har vært utsatt for nedbygging og inngrep og minket betydelig i antall siste år (Erikstad og Bakkestuen 2011). Fire raviner i deponiplanen inngår i et større, helhetlig ravinesystem (Nideng m/skjøla, Sneegga, Gjellia og Eggan). For disse lokalitetene har jeg kartlagt og beskrevet også ravinestystemet omkring (avgrenset med grå strek på karta). NIDENG (Skjøla- og Hallbekken) Nideng ravineområde (grå avgrensing) med trekkruter for hjortevilt, hovedsakelig elg, og for gaupe. Svart avgrensing viser deponiplan for Nideng (tykk strek) og Skjøla (tynn strek). Nideng med de to ravinedalene Hallbekken og Skjølabekken. 24

116 Skjølabekken (øverst) og sideravine mot nordvest med hagemark (nederst). Verdi for lokalitet Nideng: Svært viktig (A), yngle, beite- og trekkområde. Undersøkt/kilder: ISt ( og ), Bangjord 1993, Grendstad mfl 2006, Gaarder 2011, Indset 2011, Larsson 2011, Bergan 2011, Gaarder mfl in prep, OAI. Selv om systematisk kartlegging mangler, er dyre- og fuglelivet likevel godt dokumentert gjennom flere års registreringer av lokalbefolkning. Dette danner viktig bakgrunn for artsomtalen under (bygger dels på Stenberg 2012). Beliggenhet/beskrivelse: Sammen med Storvoll- og Mælbudalen ved Svean danner Skjølaog Hallbekken det største og mest intakte ravineområdet i Klæbu. Det henger sammen med lignende skogområder langs Nidelv-korridoren. De to bekkedalene med sidegreiner ved Nideng danner et omfattende ravinesystem med en oppbrutt topografi. Kombinert med tildels stor frodighet oppfyller dette to viktige habitatkrav for mange viltarter; næring og skjul. Mosaikken med fuktskog i dalbotn og tørre områder på ravineryggene gir en gunstig biotopvariasjon. I sideravinene finnes partier med kulturmark. Granskog dominerer, dels noe preget av drift, både i form av hogstflater og monokulturer. Lite påvirket naturskog med læger inngår også, i sentrale deler identifisert som kystgranskog og verdsatt som svært viktig. Langs Skjølas vestskrent finnes rikere løvskog (bl.a. to MIS-figurer med eldre suksesjoner), mens østskrenten er noe preget av hogsten for noen år tilbake. Totalt i Nideng ravineområde er påvist seks MIS-figurer. Innslaget av ensartete granplantinger er mest tydelig øst for Hallbekken. Denne bekken er viktig for gyting/rekruttering av stedegen nidelvørret (tilstand Meget god). Viltobservasjoner: Frodig gråor-heggeskog med høystauder gir hjortevilt godt beite, og Nideng er knutepunkt for elgkyr fra flere hold. Området er viktig både som kalvings/oppvekstområde og vår/sommerbeite (mai-oktober). Normalt kalver 3-5 kyr her, tidligere opptil 6 kyr med tvillingkalver. Også rådyr har gode levekår, med estimert 25

117 toppbestand ca 1990 på minst 25 dyr (høsten 2013 var dyr sett). Gaupa opptrer årvisst, vårvinteren 2010 trolig fire dyr i alt, inkludert én familiegruppe. Den har trekkruter gjennom både Hallbekken og Skjølabekken, før Nidelva krysses ved Fjæremfossen. Andre rovdyr som rev og grevling har egnete hiplasser i leirskrentene (inkludert årsunger var 16 individer grevling rapportert i løpet av en dag i juni 2010). I begge ravinedalene opptrer oter VU regelmessig, og bever har forsøkt etablering (spor etter begge arter våren 2013). Variasjonen i skogbildet gir et artsrikt fugleliv, og med 60 arter i hekketid har Nideng flest arter av ravinedalene (kan dels skyldes svakere datagrunnlag andre steder; jfr. Tab. 1). Spesielt kan nevnes krevende spurvefugler knyttet til frodig, høyvokst løvskog, som det finnes mest av langs Skjøla. Her er varmekjære sangere godt representerte, og gråtrosten hekker kolonivis flere steder. Gråtrosten lever vesentlig av meitemark, og krever derfor godt og næringsrikt jordsmonn. For spettmeis er så vidt jeg vet eneste reirfunn i kommunen herfra, og for stjertmeis er bare ett reirfunn kjent utenfor Nideng (arten er også registrert i Nordbekken ved grense Trondheim). Tre følgende arter som stort sett er nye for landsdelen siste tiåra, hekker i området: Kjernebiter, vintererle og sibirnøttekråke. Tross ekspansjon må de fortsatt regnes som fåtallige i Trøndelag. Hekkebestanden av kjernebiter tyder på at Nideng er et kjerneområde for arten (5-7 hekkepar i 2011, derav tre reirfunn i Skjøla). Inkludert hekkefunn i Hallbekken er vintererla kjent 4-5 steder ved vassdrag i Klæbu. Også sibirnøttekråka er sett bare få andre steder i hekketida i kommunen (kull opptrer ved Nideng). Som en litt uvanlig hekkefugl tilknyttet skog kan også skogsnipa nevnes (hekkefunn Hallbekken). I ulikt omfang har totalt fem spettearter utnyttet Nideng som leveområde siste åra. I tillegg hekket tretåspetten ett år omkring 2000 (reirplassen ble senere uthogd). Vanligst og årviss hekkefugl er flaggspett, med maksimum fem par. Særlig artene kvitryggspett, dvergspett og tretåspett er spesialister på vedlevende insekter, og finner næring i læger o.a. død ved i skrentene. Kvitryggspett er så vidt jeg vet ikke sikkert påvist andre steder i Klæbu. Den hekket her ca 2000 (i hybrid med flaggspett), og viste hekkeindikasjon i 2012 og 2013 (par i revirhevding, ungfugl). Av dvergspett foreligger ett reirfunn (ca 2000), men også denne arten viste reviratferd i De to siste åra har gråspett oppholdt seg i området på vårvinteren, men uten tegn til hekking. Svartspetten har normalt relativt store hekkerevir, og det strekker seg trolig fra Nideng til over Nidelva (reirfunn i 2007). Også de mindre arealkrevende spetteartene utnytter trolig store deler av det skogkledde arealet langs Skjølaog Hallbekken. Tilsvarende som for spetter er det for jaktende fugl vanskelig å si noe sikkert om arealbruken i området. Følgende arter jakter i ravineområdet i hekketida: Kattugle, dvergfalk spurvehauk og hønsehauk (de tre første er regulære hekkefugler). Spurveugle og hornugle har begge hekket tidligere (den første opptrer fortsatt regulært vinterstid). For hubroen, som så å si er forsvunnet fra store deler av landsdelen, utgjorde Nideng ett av to kjente revir i låglandsstrøk i Klæbu på 1980-tallet. Åkerrikse er såvidt jeg vet sjeldneste fuglearten som har vist reviratferd (kritisk truet, CR). Den var hørt syngende for noen år siden på kulturmarka ved Nideng. En svært sjelden art som helst må betegnes som tilfeldig gjest er egretthegre. Verdivurdering: Det er naturlig å betrakte Nideng ravinesystem som et enhetlig viltområde, sammensatt av ulike skogtyper. Som yngle- og trekkområde for et bredt spekter viltarter gis området viltvekt 4 (Svært viktig A). Viktigst er mangfoldet av hakkespetter. Det må vektlegges at Nideng er del av kantsonebeltet langs Nidelva, og derfor er viktig for vandring av dyr langs elva og til tilgrensende biotoper. Lokalitet Skjøla utgjør en viktig funksjonell del, og det er neppe grunnlag for å vurdere denne delen separat med forskjellig viltvekt (stor artsriksom av spurvefugl, rovfugl og hakkespetter). 26

118 FJÆREM Et holt med selje i øvre kant av lokalitet Fjærem 27

119 Verdi for lokalitet Fjærem: Viktig (B), yngle- og trekkområde. Undersøkt/kilder: ISt ( , , , , 21. og ), OAI, Allskog 2011, Bergan 2012, Stenberg 2012 og 2013a. Beliggenhet/beskrivelse: Dette ravinesystemet omfatter to bekkedaler, og består tildels av beitemark gjenvokst med løvskog i ulike aldersfaser. Stedvis er løvskogen grovvokst og preget av kontinuitet med mye død ved, og relativt rikt mangfold av sopp, lav og moser (i nedkant er påvist MIS-figurer i form av eldre løvsuksesjoner). Treslag er gråor, hegg, bjørk, osp og gran, i sørkant øverst står et holt selje. Feltsjiktet med bla firblad og maigull viser at jordsmonnet er næringsrikt. Nederst, i veikanten er det en liten utfylling. Nedre del av bekken før utløpet i elva er en viktig gyte-/rekrutteringsbekk for nidelvørret. Viltobservasjoner: Innafor lokaliteten var totalt påvist 27 fuglearter i hekketida (Tab. 1). Til å være et såpass begrenset areal må det sies å være artsrikt. Sjeldneste art var kjernebiter, og det kan indikere hekking at den var sett her i tidlig fase av rugetid (enslig hann sett). Av løvskogsarter fantes hagesanger, gulsanger (varmekjære arter) og løvmeis. Andre arter som kan karakteriseres som noe krevende: Trekryper (tilknyttet eldre skog) og grå fluesnapper (i lysåpen skog). En osp med spettehull i nedkant tyder på at flaggspett har hekket her. Ravina med skogbelte er en sannsynlig trekkrute for pattedyr (elg og gaupe) mellom Nideng og Fjæremsåsen, ettersom trekkveier er kjent både ovenfor og nedenfor. Ellers var sett spor etter grevling, rådyr, hare og rev. Verdivurdering: Høy artsrikdom av fugl og trolig trekkområde for særlig rovdyr betyr at dette er et viktig viltområde (B). Arealet er relativt begrenset, så lokaliteten gis under tvil viltvekt 3. Det må også tillegges vekt at bekkedalen er en potensiell vandringskorridor for amfibier. 28

120 TANEM DAL Ravina ved Tanem består for en god del av yngre løvskog 29

121 Verdi for Tanem dal: Lokalt viktig (C), yngleområde. Undersøkt/kilder: ISt (04., 21. og ), OAI, Stenberg Beliggenhet/beskrivelse: Denne leirravina på vestsida av Tanembrua er avgrenset av kommuneveien og et boligfelt. Gråor er dominerende treslag, spredt finnes også hegg, selje og gran. Skogen veksler mellom yngre og eldre skog, med litt innslag av døde, nedbrekte trær. I beitemarka i nordskrenten står noen større seljer. Viltobservasjoner: Innafor lokaliteten var totalt påvist 20 fuglearter i hekketida, men ingen kan karakteriseres som uvanlige (Tab. 1). Av arter som er varmekjære og/eller tilknyttet løvskog kan nevnes gulsanger, løvsanger, gransanger, munk og løvmeis. Rådyr har kalvingsplass i bekkedalen, og trekker til/fra området over kommuneveien på nordsida. Det er ikke opplyst om trekkvei videre opp fra dalen, vestover mot Tanem (kanskje mindre aktuelt vurdert ut fra terrengforhold og bebyggelse i området). Ellers var observert spor av grevling, elg, og rev. Verdivurdering: Arealet er relativt lite, og av fugl ble stort sett påvist arter som en kan forvente å finne i et løvskogshabitat i regionen. Bekkedalen gir godt skjul som kalvingsområde for rådyr. Viltvekt settes til 1 (lokalt viktig C). 30

122 LYSKLETT Ravinedalen ved Lysklett har parti med både løv- og granskog 31

123 Verdi for Lysklett: Viktig (B), yngle- og trekkområde. Undersøkt/kilder: ISt ( , og ), KO, GB. Beliggenhet/beskrivelse: I denne ravinedalen står en del storvokst gammel granskog, enkelte brekt ned som vindfall. Langs bekken vokser gråor, i nordskrenten et ospeholt og noen grovvoksne og dels nedbrekte seljer. Sørskrenten har parti med yngre plantet granskog. Ellers finnes hegg og bjørk spredt. Feltsjiktet er rikt med bla kvitveis, maigull, gullstjerne, marianøkleblom og turt. Arealet på nordsida av bekkedalen er dyrkamark. Viltobservasjoner: Innafor lokaliteten var totalt påvist 24 fuglearter i hekketida (Tab. 1). Et par kjernebiter hekket nær toppen av en høy gran. Andre arter som kan karakteriseres som noe krevende var grå fluensapper og løvmeis. En flaggspett hevdet revir, og det var spor etter svartspett på matsøk. Elgen følger ravina på trekk fra Krokbakken/Nidelva og videre opp til Lysklettmyra (der trekket deler seg henholsdsvis mot nordvest og sørøst opp lia). Ellers var det sett spor av rådyr og hare. Verdivurdering: Kjernebiter er en relativt sjelden hekkefugl, men ellers var fuglefaunaen relativt ordinær. Det må tillegges vekt at ravina er et trekkområde for elg og en potensiell vandringskorridor for amfibier. Lokaliteten gis viltvekt 2 (Viktig B). 32

124 SNEEGGA, Nordbekken Oversiktskartet (nederst) viser ravinesystemet i Nordbekken med lokalitet Sneegga (jfr foto t.h.). 33

125 Nedre del av Nordbekken er en leirravine med frodig løvskog (øverst). Øvre deler er mer preget av granskog (nederst). 34

126 Verdi for Nordbekken med ravinesystem: Svært viktig (A). Lokalitet Sneegga gis viltvekt 1 (C=lokalt viktig). Undersøkt/kilder: ISt ( , ), Grendstad mfl 2006, KO, GB, Beliggenhet/beskrivelse: Ravinedalen Nordbekken, som danner grensa mot Trondheim på Nidelvas østside, forgreiner seg i flere raviner oppstrøms fra fylkesveien. Lokalitet Sneegga er en ganske smal sidegrein mot sør, med løv- og bartrær spredt og holtvis. Nedre del av Nordbekken har frodig og tett løvskog, i øvre del dominerer etter hvert storvokst granskog, dels plantet øverst. Løvskogen har rikelig med død ved, og nedenfor Sneegga er dalen på Klæbu-sida klassifisert som MIS-figur (liggende død ved, høgstauder). I feltsjiktet vokser diverse krevende arter som gullstjerne, firblad og maigull. Tidligere er rapportert om en fylling med bl.a. bilvrak ved Svehaugen (2000). Viltobservasjoner: I Nordbekken påviste jeg ialt 34 fuglearter i hekketida. I tillegg er rapportert trepiplerke og svartkvit fluesnapper (2010). Med unntak av Nideng er dette høyeste artsantall av kartlagte raviner (Tab. 1), og følgende ble bare registrert her under feltregistreringene: Vintererle, stjertmeis og strandsnipe (NT). Av andre fåtallige/krevende fuglearter kan nevnes kjernebiter, bjørkefink og dvergspett (de fantes også spredt og fåtallig ellers i ravineskogene). Sangerne talte hele seks arter, inkludert varmekjære arter som hagesanger, gulsanger og tornsanger. Også trekryper og grå fluesnapper kan betegnes som noe krevende. Slik som i Nideng/Skjøla- og Storvollbekken hekket gråtrost i koloni. Dette viser godt jordsmonn med tilgang på meitemark. Under feltregistreringa ble det i Nordbekken sett spor av elg, rådyr og grevling. For elg er bekkedalen vår/sommerbeite for dyr som kalver her (i alt to kyr på strekninga), i tillegg til å være trekkorridor til/fra liene opp mot Gullsiberget. Trekkruta forgreiner seg sørover i to deler, den ene sidegreina vinkler mot sørvest og krysser ravina Sneegga. Rådyr har tidligere hatt relativt fast tilhold i ravina Sneegga, men den ikke å ha spesiell betydning for fugl. Følgende vanlige arter ble registrert her: Bokfink (3 hanner), dompap, gransanger, løvsanger, munk, kjøttmeis, kråke, rødvingetrost, gråtrost, svarttrost og gulspurv. Et reirhull av flaggspett i en orestubbe vitnet om hekking tidligere år. Verdivurdering: Ravinesystemet i Nordbekken er et rikt vilthabitat og verdsettes til viltvekt 4 (svært viktig), særlig pga høy artsrikdom av spurvefugl. Lokaliteten Sneegga danner en smal og nærmest avsnørt ravine. Viss den skal vurderes separat, gis den lokal verdi 1 (C), primært som egnet beiteområde for rådyr (elgtrekket krysser ravina). Det er ikke kjent viltforekomster som tilsier at utfylling i Sneegga vil kunne påvirke levekåra i Nordbekken (så sant avrenning unngås), men begge ravinedalene må vurderes som en potensiell vandringskorridor for amfibier. 35

127 GJELLIA, Storvollbekken Øverst: Utsikt mot Storvollbekken med de to sideravinene ved Gjellia i forgrunnen (foran høyspentmasta). Nederst: Nær utløpet slynger Storvollbekken seg gjennom områder med storvokst granskog. 36

128 Verdi for ravina langs Storvollbekken: Svært viktig (A). Lokalitet Gjellia er to sideraviner som henger naturlig sammen med Storvollbekken, og er vurdert som funksjonell del av ravinesystemet. Ut fra foreliggende kunnskap er det vanskelig å gi lokaliteten egen viltvekt. Undersøkt/kilder: ISt ( ), NR ( , ), OAI (09., ), Grendstad mfl 2006, Røv 2011, Stenberg 2013b, OJS, GB, AG. Beliggenhet/beskrivelse: De to sideravinene ved Gjellia ligger solvendt og lunt. Her er parti med skog i foryngingsfase, både gran og løvskog, noen steder sannsynligvis gjengroing av tidligere husdyrbeite (dvs trolig ugjødslet). Holtvis finnes også eldre, frodig løvskog. Denne skogtypen dominerer hovedravina Storvollbekken, som er lite påvirka av hogst, noen steder med urskogpreg. Nederst ved utløpet i Nidelva står grana grovvokst med læger, ellers er det mest gråor i dalen, i tillegg til noe innslag av selje. Liggende død ved utgjør en MIS-figur omtrent midtveis, ved Gjellia. Feltsjiktet er rikt med høystauder som tyrihjelm, turt og vendelrot. Nær utløpet finnes parti med våtmark/fuktenger og blomstereng (på ravinekanten), og i øvre deler beite/hagemark. Storvollbekken er del av Nidelv-korridoren og henger sammen med lignende skogområder langs elva. Viltobservasjoner: Ravina langs Storvolbekken hadde stor artsrikdom av fugl, med totalt 31 arter i hekketida (Tab. 1). Sangerne haddde et rikt artsspekter, mange av dem varmekjære arter tilknyttet løvskog. Det som særpreger området er den store kolonien gråtrost, trolig den største kjente i Klæbu kommune (21 par). At flaggspetten trolig har to revir i bekkedalen, viser god tilgang på død ved. Registreringer av 2-3 individ oter (VU) langs bekken kan tyde på familiegruppe og yngling i området (tilhold også siste åra). Spor viste dessuten forsøk på etablering av bever i 2012, og i 2000 ble funnet hi bebodd av grevling. Ellers er notert spor av elg, hjort, rådyr, rev og ekorn. Elg som krysser Nidelva til/fra Moen på vestsida (kalvingsområde) følger av og til Storvollbekken på vandring videre opp mot Gullsiberget på østsida (ikke omtalt som regulær trekkrute). Også for amfibier må bekkedalen med sideraviner vurderes som egnet vandringskorridor (buttsnutefrosk hadde yngledam ved utløpet). Det var sett ørekyte og ørett i bekken, som er vurdert som egnet gytebekk for ørret. Gjellia har en kombinasjon av eng, blomster og trær/busker som skaper gode biotoper for mange fugler. Lokalklimaet virker gunstig både for varmekjære spurvefugler og sommerfugler o.a. insekter (ikke kartlagt). Beita eng er en sårbar VU naturtype, og restaurering bør vurderes før gjengroinga kommer lengre (rydding av kratt) Verdivurdering: Det er naturlig å vurdere Storvollbekken og Mælbudalen i sammenheng, men den første er mest interessant, med vindfall, våtmark og rik fuglefauna (bl.a. en stor gråtrostkoloni). Den synes også viktigere for oter og bever, og som trekkområde. Viltvekt settes til 4 (A; svært viktig) pga stor artsrikdom av fugl. Det må vektlegges at dette er del av kantsonebeltet langs Nidelva, og derfor viktig for vandring av dyr langs elva og mot tilgrensende biotoper. De to sidegreinene mot sør, Gjellia, er en naturlig del av hovedravina og derfor vanskelig å gi separat viltvekt. Trolig har området noe mindre betydning for viltinteressene enn hovedravina. 37

129 MÆLBUDALEN Nedre parti av Mælbudalen 38

130 Verdi for Mælbudalen: Viktig (B). Lokalitet Eggan er en liten sideravine som utgjør en naturlig del av Mælbudalen, og kan vanskelig vurderes separat. Undersøkt/kilder: ISt ( ), NR ( , ), OAI (09. og ), Grendstad mfl 2006, GB. Beliggenhet/beskrivelse: Lokalitet Eggan ligger i øvre del av Mælbudalen, som er en ravinedal dominert av gråor, men også med noe hegg og rogn. I nordskrenten finnes parti med beitemark, og en MIS-figur er inntegnet litt nedstrøms lokalitet Eggan (eldre løvsuksesjon i høgstaudeskog). Dalen er lite preget av hogst og har godt innslag av døde/døende trær. Særlig på sørsida er skogen storvokst (sølvnever er påvist her). Gran er mindre utbredt enn i Storvolldalen, men noen storvoksne trær står enkeltvis. Mælbudalen er preget av rik urtevegetasjonen med mye høystauder, bla skogbregne, skogstorkenebb, mjødurt, jonsokblom, enghumleblom og kratthumleblom. Den er del av Nidelv-korridoren og henger sammen med lignende skogområder langs elva. Viltobservasjoner: I Mælbudalen var totalt påvist 25 fuglearter i hekketida (Tab. 1), noen færre enn i Storvolldalen, dels fordi enkelte arter tilknyttet barskog manglet (mer granskog der). Kjernebiter er en krevende løvskogsart som fantes bare i Mælbudalen. At par var sett i hekketida er en god hekkeindikasjon. Spor vitnet om at dalen var mye brukt som vår/sommerbeite for elg, og det er tidligere påvist elgku med tvillingkalver i sideravina ved Eggan ( ). Gjennom dalen har elgen et hovedtrekk som forbinder Nidelv-korridoren med Stabbmarka og Nordmarka. Spor viser dessuten tilhold av rådyr. Verdivurdering: Det er naturlig å vurdere Storvollbekken og Mælbudalen i sammenheng. I Mælbudalen er skoghabitatet noe mer ensartet, men løvskogen er frodig og rik med fuktparti. Artsriksdomen av fugl var noe mindre her, men funn av kjernebiter teller positivt og viltvekt settes til 3 (B; viktig), både ut fra artsforekomster og habitatvurdering. I tillegg til å utgjøre trekkrute for elg, må den vurderes som egnet vandringskorridor for amfibier. 39

131 Tabell 1. Artsantall og minimumsestimat av hekkerevir for fugl i ravindedaler i deponiplanen, Klæbu kommune (Tanem=Tanem dal). X=påvist, XX=flere territorier. Data fra april-juni (i parentes data fra tidligere på 2000-tallet). For de fire siste områda er inkludert hele ravinesystemet som lokaliteten er en del av (grå avgrensing på kart). Lengde av undersøkt ravinestrekning er vist i km. Art Fjærem 0.3 km Lyskl 0.4 km Tanem 0.5 km Nideng* Nordbk 1.5 km Storvoll 1.4 km Mælbu 0.9 km 1.2 km Låvesvale X X Trepiplerke 1 Linerle X X X X Vintererle X 1 Fossekall X Jernspurv 2 X X 3 X X X Rødstrupe X X X XX XX 1 X Buskskvett 1 3 X 1 Måltrost 2 X X XX XX 2 X Rødvingetrost 3 2 X 5 XX 7 3 Gråtrost Koloni Koloni 21 9 Svarttrost 1 1 X XX XX 1 X Hagesanger 1 2 X 3 1 Munk 2 X 3 5 XX 5 3 Tornsanger 3 1 Gulsanger XX 3 2 Løvsanger Gransanger 2 X 2 4 XX 6 3 Fuglekonge X X 3 X Gjerdesmett X Grå fluesnapper XX Svartkvit fluesnapper Kjøttmeis 1 X X 3 XX 2 1 Svartmeis X X 1 X Blåmeis X X X 2 XX 4 1 Løvmeis Granmeis XX 1 Toppmeis X Stjertmeis X 1 Spettmeis 2 Trekryper 1 X 1 Varsler X Skjære X Kråke X 1 X X X Nøtteskrike XX Sibirnøttekråke 1 Stær X Gråspurv X Pilfink X Bokfink 3 3 X 7 XX 9 4 Bjørkefink X Grønnfink X XX X 2 1 Grønnsisik X XX X XX XX 6 3 Dompap X XX X X Kjernebiter Gulspurv XX 3 1 Kvitryggspett 1 Flaggspett X Dvergspett

132 Tretåspett (1) Svartspett 1 Tårnseiler X X X Kattugle 1 Spurveugle (1) Rindgdue X X X XX X X X Strandsnipe X X (X) Skogsnipe (1) Rugde 1 X Åkerrikse (1) Trane X Dvergfalk 1 Hønsehauk X Spurvehauk 1 Fjellvåk X Gråhegre X X Jerpe Stokkand 1 Antall arter *) For Nideng stammer viktige data fra OAI, som bor i området. Kartlegginga av de andre områda har vært mindre omfattende. Data fra Skjøla er markert med fet skrift. Artsantall gjelder for hele Nideng. X 41

133 2.2.2.Andre naturtyper TANEM SKREDGROP Verdi for Tanem skredgrop: Lokalt viktig (C). Undersøkt/kilder: ISt ( ). Beliggenhet/beskrivelse: Dette er en skredgrop etter et tidligere skred i den marine leira. I dag benyttes området til beite og dyrkamark. I botnen går et bekkedrag mot nordvest, med utløp i Nidelva. Bortsett fra en MIS-figur i skrenten i nordvest (eldre løvsuksesjon/lågurtskog) er lokaliteten ikke tresatt. Naturtypen leirskredgrop er rødlistet som nær truet NT (Erikstad og Bakkstuen 2011). Viltobservasjoner: Rådyr har trekkvei herfra til kalvingsområdet i ravina på sørsida av kommuneveien. En fugleart tilknyttet skogkant/kulturmarka var tornsanger, som finnes nokså spredt i kommunen. Ellers ble registrert enkelte vanlige fuglearter (bokfink, gransanger, gulspurv og kjøttmeis). Verdivurdering: Lokaliten synes å ha begrenset betydning for viltet, men vurderes under tvil til viltvekt 1 (lokalt viktig ) pga. trekkvei for rådyr. 42

134 KLEIVMYRA Verdi for Kleivmyra: Lokalt viktig ( C ), trekkområde. Undersøkt/kilder. ISt ( ), GB. Beliggenhet/beskrivelse: Kleivmyra er en del av et landskapselement med tre myrer på platået overfor Bostad. Myrene ligger uforstyrret til, skjermet for støy, og er omgitt av barskog. Viltobservasjoner: Ingen spesielle viltverdier ble påvist under befaringa, bortsett fra spor (møkk) av elg og rådyr. Elgen har regulær kalvingsplass i lia rett overfor Kleivmyra, dit det går ei trekkrute opp skrenten nedunder myra (mellom Bostad og Stavlund) fra Sneeggmyra. Alternativt følges Nordbekken opp til Stavlund, der trekket vinkler noe sørover lia. Slike lysåpne myrer og skogkanter er ofte viktige som oppvekstområde for hønsefugl, der de beiter på insekter, larver og myrplanter. Kull av røy er sett på øvre myra, men ikke lengre ned (ifølge grunneier). Det kan likevel ikke utelukkes at den brukes av hønsefugl. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi 1 (lokalt viktig C), fordi den ligger inntil trekk- og kalvingsområde for elg. Det må dessuten tillegges vekt at myra både har potensiale for amfibier (f. eks. som vandringskorridor) og for hønsefugl. 43

135 FURUHAUGEN En trekkvei for elg følger skogsbilveien mot Vassfjellmarka. 44

136 Verdi for Furuhaugen: Viktig ( B ), yngle- og trekkområde. Undersøkt/kilder: ISt (02. og ), AL, LF. Beliggenhet/beskrivelse: Lokaliteten ligger mellom veien til Vassfjellet skisenter og Vulubekken. Mesteparten består av hogstflater og skog i forynging, holt med eldre naturskog utgjør en mindre del. Det er et masseuttak i vestkanten. Viltobservasjoner: Et elgtrekk fra Nidelva krysser lokaliteten. Det krysser fylkesvei 704 omtrent ved Litjelva, som følges videre et stykke oppstrøms Vulubekken til det deler seg i to ved Storsve. Ene ruta går til Vassfjellmarka, og krysser lokaliteten sentralt mot vest (langs skogsbilveien). Den andre ruta runder Sagåsen og går inn Tjuvdalen mot sør. Dette må regnes som en viktig forbindelse mellom Nidelva og Vassfjellområdet/Melhus. På hogstflatene gir oppslag av ungskog vinterbeite for elgen, og granstubbene utnyttes av svartspett på matsøk (eldre reirhull vitner om hekking i nordkanten). Av skogsfugl bruker både storfugl og jerpe området, men neppe der hogstflater dominerer (spor sett i skogholt i søndre del). Spurvefuglfaunaen virket ordinær, med bokfink og gransanger som mest tallrike (dessuten kjøttmeis, løvsanger, jarnspurv, gulspurv, rødvingetrost, måltrost, rødstrupe, dompap, grønsisik, trepiplerke og nøtteskrike). En mulig hekkefugl er skogsnipe, ettersom den markerte revir både over Fuglmyra i nord og Litjvollmyra i sør (hekker normalt i gamle trostereir i tre). En dvergfalk observert under postering på utkikk tyder på at dette er jaktområde og trolig del av hekkereviret. Verdivurdering: Lokaliteten gis vekttall 2 (viktig B), fordi dette er vurdert som et regionalt viktig trekkområde for elg. Hekkerevir for skogsnipe, en relativt fåtallig art, teller positivt. En må dessuten vurdere lokaliteten som en naturlig del av leveområdet for storfugl fra leiken i Tjuvdalen. Habitatet vil bli mer attraktivt etter hvert som skogen vokser til. Myrområdet i sørkant må regnes som velegnet beiteområde for både storfugl og orrfugl, og kan i tillegg ha betydning som mulig vandringskorridor for amfibier. 45

137 3.SAMLET VURDERING OG RANGERING RANGERING BASERT PÅ VILTVERDIER Lokalitetene som skal vurderes for deponi er primært valgt ut fra beliggenhet og fordi de er er fysisk egnet, uten at naturfaglige vurderinger synes lagt til grunn. Resultatet er stort spenn i viltverdien av lokalitetene, fra lokal til nasjonal verdi (jfr Tab. 2). For lokaliteter som ikke kunne rangeres ut fra DNs kriterier, har jeg brukt mer skjønnsmessige vurderinger, som vist i tabellen. Lokaliteter uten spesielle viltforekomster har vært vanskelig å verdsette ut fra DNs nasjonale kriterier (selv om det meste av utmarksarealet kan sies å ha lokal viltverdi i en eller annen form). Tabell 2. Verdsetting og rangering etter minkende viltverdi av lokalitetene omtalt i rapporten. I noen tilfelle har jeg basert rangeringen primært på viltforekomster i randsona omkring samt habitatvurderinger (vist i parentes under Registreringer). Navn på lokalitet Viltverdi Registreringer Nideng 4 (A=svært viktig) Spetter, spurvefugl, oter, hjortevilt. Nordbekken 4 (A=svært viktig) Spurvefugl, spetter, hjortevilt Storvollbekken 4 (A=Svært viktig) Spurvefugl, oter, hjortevilt Mælbudalen 3 (B=Viktig) Spurvefugl, hjortevilt. Fjærem 3 (B=Viktig) Spurevefugl (gaupe, elg) Lysklett 2 (B=Viktig) Spurvefugl, hjortevilt Furuhaugen 2 (B=Viktig) Elg, skogsnipe (hønsefugl, amfibier) Skjenstad 2 (B=Viktig) Møller (hønsefugl, storsalamander) Tanem dal 1 (C=lokalt viktig) Spurvefugl, rådyr Buås Nord 1 (C=lokalt viktig) (våtmarksfugl, storsalamander) Bakken 66/1 1 (C=lokalt viktig) Elg (storsalamander) Bjørnstad 23/1 1 (C=lokalt viktig) Svartspett (småsalamander) Bjørnstad 23/6 1 (C=lokalt viktig) Spurvefugl (småsalamander) Kvegjerdet 1 (C=lokalt viktig) Elg (småsalamander) Kleivmyra 1 (C=lokalt viktig) Elg (hønsefugl) Verkland 1 (C=lokalt viktig) (Hønsehauk) Sneegga* 1 (C=lokalt viktig) Hjortevilt Engan 1 (C=lokalt viktig) Hjortevilt Bakken 66/2 1 (C=lokalt viktig) Strandsnipe (storsalamander) Tanem skredgrop 1 (C=lokalt viktig) Rådyr Buås Sør Elvetun Ikke vektet Ikke vektet * Sneegga er del av lokalitet Norddalen 46

138 GENERELL VURDERING Basert på den nye inndelinga av norsk natur i naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011) kan vilthabitat som inngår i denne deponiplanen grupperes i tre: Skog, våtmark og rasmark. Innenfor disse kategoriene er fattige skogtyper på fastmark relativt jevnt utbredt i Norge og med stabil/tilfredsstillende tilstand. Inngrep regnes derfor ikke som noen spesiell trussel mot denne naturtypen, og den er ikke rødlistet (dvs klassifisert som LC, Bendiksen 2011). De fleste barskogsareal i deponiplanen tilhører trolig denne kategorien, uten at jeg har vurdert det spesielt. To andre naturtyper som dekker en betydelig del av planområda, ravinedaler og myr, er derimot rødlistet, begge pga. nedbygging/inngrep og omfattende tilbakegang på landsbasis. Ravinedaler har status som Sårbar VU, og våtmarksmassiv som Nær Truet NT (dette omfatter så å si all myr som ikke er klassifisert som truet, særlig utsatt er intakt låglandsmyr i innlandet). Også den ene lokaliteten med leirskredgrop (Tanem) er rødlistet NT som naturtype. Enkelte lokaliteter i kulturlandskapet har dessuten innslag av den truede naturtypen beitet eng (VU), som til dels er i gjengroingsfase (jfr DN 2007, Erikstad og Bakkestuen 2011, Moen og Øien 2011, Norderhaug og Johansen 2011). En nærmere verdivurdering av naturtyper i lokalitetene vil senere bli gjort av BioFokus. Uavhengig av verdien som naturtype kan lokaliteter naturlig nok være verdifulle vilthabitat, i barskog f.eks. tiurleiker, hekkeplasser for rovfugl og trekkveier. Med unntak av trekkveier for elg berører planen i liten grad slike områder. Derimot må både ravinedaler på leirgrunn og myrer generelt betraktes som verdifulle leveområder. Næringsrik leire skaper stor frodighet og ofte rike løvskoger, med høy tetthet og stor artsrikdom av fugl. Flere slike lokaliteter er med i planen for Klæbu. Ikke minst i en barskogsregion som her er dette essensielle produksjonsområder for viltet. Tilsvarende utgjør også myrbiotoper verdifulle element. En av de største truslene mot amfibier, som den truede arten storsalamander, er fragmentering av nettverket med våtmarksbiotoper gjennom utbygging/utfyllinger/terrenginngrep i dammer/bekker og drenering/ødeleggelse av myr. Plassering av deponier ved slike vannforekomster vil forsterke og viderføre denne utviklingen (jfr deponiplanen; 19 av de 22 lokalitetene griper inn i vassdrag og myrer). Flaggermus er en annen viltgruppe med tilknytning til dammer og bekke-korridorer, særlig under jakt og trekk, og denne gruppen er også for dårlig kartlagt (Bögelsack & Michaelsen 2012). Myrer har ofte en viktig landskapsøkologisk funksjon, og særlig myrkanter/fuktskog er nøkkelbiotoper for skoghøns - storfugl og orrfugl. I ferskvann bør en dessuten være oppmerksom på mangelfull kartlegging både av biologisk mangfold generelt og av spesielle artsgrupper (eks. invertebrater). Rikt biomangfold og potensielle rødlistearter kan derfor lett bli oversett (fisk faller utenfor viltbegrepet, og er ikke omhandlet av rapporten). Det er viktig å være føre var når det gjelder planene om å legge massedeponier i eller i tilknytning til våtmarksbiotoper, og det anbefales at en heller finner andre alternative områder som fører til mindre skade for spesielle arter og det biologiske mangfoldet. 47

139 4. KILDER 4.1.Skriftlige kilder Allskog Utvidelse av dyrkingsareal Klæbu kommune. Kartlegging avv miljøverdier. Rapport 2011: Allskog Bangjord, G Viltet i Klæbu kommune. Klæbu kommune. Inkludert konfidensiell del med kart. Bendiksen, E Skog. - I: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Bergan, M.A Fiskeribiologiske undersøkelser i vannområde Nidelva og Gaula, Vannregion Trøndelag. Yngel -/ungfiskregistreing og vurdering av vandringshindre i sidevassdrag til Nidelva og Gaukla. NIVA rapport L.NR Bergan, M.A Bunndyr og fiskeundersøkelser i sidebekk til ferskvannsstasjonær strekning på Nidelva ved Fjærem. Notat, NIVA. Bögelsack, K. & Michaelsen, T Kartlegging av flaggermus i Trondheim kommune. DN Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). DN Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for stor salamander. DN rapport : vedlegg DN Direktoratet for Naturforvaltning Rettledning for vekting av viltarter. Anbefalte arter og artsgrupper og deres funksjonsområder iht DN-håndbok 11- Viltkartlegging. DN Direktoratet for Naturforvaltning Viltvekttabell fra DN Gaarder, G Naturfaglige verdier i ravinesystem ved Hallbekken/Nideng i Klæbu kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2011: 01. Gaarder, G., Hanssen, U. & Stenberg, I. in prep. Fv 703 Sandmoen-Tulluan. Konsekvensutredning på tema naturmangfold. Miljøfaglig utredning rapport 2013: 22. Hjeljord, I Viltet biologi og forvaltning. 1. opplag. Tun forlag. Erikstad, L. og Bakkestuen, V Fjell, berg, rasmark og annne grunnlendt mark. - I: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Grendstad, A., Overskaug, K. & Kummeneje, T Biologisk mangfold i Klæbu kommune. Rapport inkludert originaldata til Klæbu kommune. Indset, O.A Oppsummering av artsobservasjoner gjort av Odd Arne Indset i Hallbekken-området siden Notat 48

140 Larsson, K.G Nideng-Klæbu. Arter av pattedyr og fugler registrert i området av K. G. Larsson i tidsrommet Notat. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim Malmgren, J Åtgärdsprogram för bevarande av större vattensalamander och dess livsmiljöer. Naturvårdsverket, Stockholm. 62 s. Moen, A. og Øien, D.I Våtmark. - I: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Norderhaug, A. og Johansen, L Kulturmark og boreal hei. - I: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Prosjektgruppe massedeponi IKAP-2 Trondheimsregionen, 2013a. Lokaliteter for deponering av rene masser som skal konsekvensutredes, Malvik kommune. Prosjektgruppe massedeponi IKAP-2 Trondheimsregionen, 2013b. Lokaliteter for deponering av rene masser som skal konsekvensutredes, Klæbu kommune. Røv, N Faunistisk notat frå synfaring i to ravinar i Klæbu 20 juni Stenberg, I Viltkartlegging i Klæbu kommune. Fortrolig foreløpig rapport til Klæbu kommune. Stenberg 2013a. Viltnotater fra Fjærem (Fjæremsplassen) i Klæbu. Rapport til Klæbu kommune fra Ingvar Stenberg Biolog. Stenberg, 2013b. Kartlegging av bever i Klæbu kommune hausten Rapport til Klæbu kommune frå Ingvar Stenberg Biolog. Thingstad, P.G. & Daverdin, M Viltområdekartlegging i Malvik kommune. Opplysninger som bør unndras offentlighet. NTNU Vitenskapsmuseet Fortrolig Zoologisk Notat 2010: 38s. Thingstad, P.G., Skei. J.K. & Daverdin, M Viltområdekartlegging i Malvik kommune. NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 2010, 4: Tilseth, E. & Skei, J. K Kartlegging av storsalamanderlokaliteter Sør-Trøndelag 2012 rapport til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 49

141 4.2. Andre kilder AL=Arvid Lyngstad, Klæbu AG=Astrid Grendstad, Klæbu ET=Eva Tilseth, Trondheim HEF=Hans Egil Fossen, Malvik HMB=Hans Mack Berger, NIVA JKS=Jon Kristian Skei, Stjørdal KO=Kristian Overskaug, Klæbu LF=Lars Forset, Klæbu LS=Lars Slettom, Malvik NK=Nils Kvarving, Malvik NR=Nils Røv, Trondheim OAI=Odd Arne Indset, Klæbu OJS=Ole Johan Sætre, Melhus RS=Runar Jacobsson, Trondheim Egne observasjoner Ingvar Stenberg, Kvanne (ISt) 50

142 Ramlo Sandtak AS REDEGJØRELSE FOR MULIG MASSEDEPONI FOR MYRMASSER I KLÆBU KOMMUNE. Jan Torstein Ovidth

143 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Innholdsfortegnelse Ramlo Sandtak AS (Tiltakshaver):...2 Akutt behov for Massedeponi i Trondheimsregionen: Svært akutt Behov For Større Myrdeponi i Trondheims regionen: Mulig Massedeponi For Myrmasser i Nideng: Omgivelser og Arealbruk: Forslag til uttaksområdet alternativ B: Grunnforhold Alternativ B: Trafikk, transport og forurensning alternativ B: Natur, miljø og biologisk mangfold alternativ A versus alternativ B: Landbruk alternativ B: Alternativ behandling av myrmasser: Deponering/avslutning og etterbruk alternativ B: Plan og utredningsprosess alternativ B: Bedriftens totale vurdering alternativ B: Alt innen transport, sand og grusprodukter 1

144 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Ramlo Sandtak AS (Tiltakshaver): Ramlo Sandtak er et familieforetak som ble opprettet i 1933, og som i dag drives av brødrene Tore og Per Håvard Ramlo. Bedriften er en betydelig leverandør av sand, grus og pukk i Trondheimsregionen, og har pr. dags dato 40 ansatte. Og sysselsetter om lag 50 tippbiler i tillegg til bedriftens 14 hjullastere, 6 gravemaskiner, 7 mobile knuseverk og 1 bulldoser. Disse håndterer og transportere daglig ulike typer fjell, stein, sand og grus produkter fra bedriftens 6 aktive massetak: - Skjøla i Trondheim kommune - Forseth i Klæbu kommune - Kneppet i Melhus kommune - Stokke i Melhus kommune - Gravråk i Melhus kommune - Teplingan i Nerøy kommune Samt til og fra bedriftens små og store massedeponi, eksempler på disse er: - Gjesmo i Trondheim kommune - Solberg i Trondheim kommune - Granmo i Klæbu kommune. Med en markedsandel på om lag 30 % og en årlig omsetning på NOK (2012), utgjør bedriften en betydelig aktør i utvikling og utbygging av Trondheimsregionen. Ramlo Sandtak AS har en rekke velrennomerte kunder som blant annet: Augdal, Søbstad, Anleggsmaskiner, Dovre, Norbetong og Weber. I tillegg til det overnevnte er Ramlo Sandtak AS en av få entreprenør i regionen med en sentral godkjenning i tiltaksklasse 3. Alt innen transport, sand og grusprodukter 2

145 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Akutt Behov For Massedeponi i Trondheims regionen: Trondheim «Byen du blir glad i», heter det i kommunens visjon. Noe som langt på vei kan se ut til og stemme, om en tar den hurtige ekspansjonen av byen samt omegnskommunen, samt det stadig økende antall pendlere til betraktning. I Trondheimsregionen bodde det i utgangen av mars 2013, personer i regionen hvorav var bosatt i omegnskommunen. Regionen er i sterk vekst, og folketallet har økt med hele personer siden Er bestående av Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Rissa, Leksvik kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette medfører naturlig nok økt «press» på regionens kapasitet, infrastruktur, herunder skole, barnehager, veier, boliger osv For og kunne håndtere dette, legges det opp til økt utbyggingstempo i regionen, for slik og «utvide» byen og omliggende kommuner i takt med veksten. Dette medfører store mengder overflødig masse, grunnet tomtesprenging og annen anleggsvirksomhet. Disse massene må en gjøre av et sted, og tilgangen på denne typen masser i senere år er blitt langt større enn etterspørselen. Når da i tillegg, store deler av massene ikke egner seg til gjenbruk, blir deponering av disse det eneste reelle alternativet. Medlemmene danner samarbeidsorganet Trondheimsregionen. Regionrådet er Trondheimsregionens øverste organ. Her møtes ordførerne, opposisjonspolitikere og rådmenn ca. seks ganger årlig. En av rådets viktigste arbeidsoppgaver er underlagt IKAP (Interkommunal areal planlegging) Hvor en har til hensikt og sikre helhetlig og langsiktig planlegging, hvor samtlige av regionens behov de neste 40 årene tas høyde for. Alt innen transport, sand og grusprodukter 3

146 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Årlig er det behov for og deponere om lag 2,2 millioner m3 ulike typer masse. Noe som tilsvarer om lag lastebillass. I 40-års perspektivet som Regionsrådet legger til grunn tilsvarer dette 88 millioner m3 masse! Og det er gitt at utviklingen fortsetter i dagens tempo. Skulle denne mot formodning øke vil en måtte planlegge for enda høyere og mer «skremmende» tall. Slike mengder er svært vanskelig og ta høyde for i planleggingen. Og da areal i og rundt Trondheims regionen er å regne som en knapp ressurs, blir dette enda mer komplisert. Når en her kaller areal for en knapp ressurs, mener en at det finnes få velegnede deponiområdet i regionen. Noe som skyldes en rekke utfordrende og til dels motstridende element i geografien så vell som i planprosessen. Kvikkleire, bevaring av natur, miljø, biologisk mangfold og landbruk samtidig som en ønsker industriområder, veier og nye boligområder er gode eksempler på dette. For og problematisere dette ytterligere, er behovet nå så akutt at med dagens deponi, samt de kommende deponi som pr.idag er under regulering har en kun så det holder 2 år frem i tid. Om en ikke har fått på plass ytterligere deponier innen den tid vil en risikere full byggestans og en stagnering i regionens utvikling, eller en hel del ulovlig deponering av masser med de uheldige effekter dette vil medføre for natur, miljø og samfunn. Tiltros for at Trondheimsregionen, herunder IKAP nå har iverksatt en langsiktig planleggingsprosess, hvor mangelen på deponi inngår som et tema. Er ikke dette arbeidet ferdig før tidligst 2.kvartal Om en i etterkant av dette skal påbegynne reguleringsprosesser, som i seg selv har vist seg og ta minimum 2 år for de større prosjektene, vil alt av deponi for lengst være fulle. Det er derfor et akutt behov for større deponi, om en ønsker fortsatt utvikling i regionen. Alt innen transport, sand og grusprodukter 4

147 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Svært akutt Behov For Større myrdeponi i Trondheims regionen: Om en går dypere ned i materien og behovet for deponi i Trondheims regionen, ser en raskt at det er en type masse som skiller seg ut. Til tross for akutt deponi behov for alle typer masse, er det deponier for myrmasser som haster mest. Dette skyldes at myrmasser, er vanskelige og håndtere i en deponerings sammenheng. De inneholder store mengder væske som gjør deponiområdene ustabile, noe som videre begrenser etterbruken av området. Håndtering av myrmasser fører også til avrenning av surt myrvann samt en del lukt problematikk. Med bakgrunn i det overnevnte, stilles det ekstra strenge krav til områder som ønskes brukt til deponering av myrmasser. Og området må inneha helt spesielle egenskaper for at dette skal være mulig. En har alt stadfestet at areal er en «knapp ressurs» i regionen, og vanskeligheten med og skaffe til veie gode deponiområder for andre typer masser. Med bakgrunn i det overnevnte er det ikke vanskelig å tenke seg til hvor vanskelig det da er å skaffe tilveie velegnede områder for deponering av myrmasser. I skrivende stund er ingen av de eksisterende, eller planlagte større deponiene regulert for mottak av myr. Noe som kritisk da det er planlagt en rekke større utbyggingsprosjekter, hvor en har behov for å deponere store mengder myr de 2 neste årene. Alt innen transport, sand og grusprodukter 5

148 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Det største av disse er utbyggingen av E6 sør, med byggestart sommeren Her har en behov for og få deponert omlag m3 masse, hvorav m3 av disse er myrmasser. Med en saksbehandlingstid på om lag 2-3 år på reguleringsplaner i denne størrelsesordenen, er en alt for sent ute med og finne et velegnet deponi. Det haster derfor med og finne en snarlig løsning, om en ønsker en byggestart sommeren 2015 I den forbindelse har Statens Vegvesen inngått samarbeid med Ramlo Sandtak AS omkring etablering av et massedeponi for myrmasser i Nideng. (Se vedlegg 1) Da de anser dette som eneste reelle alternativ med kapasitet til å ta imot en så stor mengde masser, innenfor rimelig transportavstand. I tillegg er mye av utredningsarbeidet gjort, noe som vil kunne medføre en mye kortere reguleringsprosess, og det er derfor en reell mulighet for at deponiet vil kunne være ferdigstilt innen sommeren 2015 Alt innen transport, sand og grusprodukter 6

149 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Mulig Massedeponi For Myrmasser i Nideng: 1. Omgivelser og Arealbruk: Det mulige massedeponiet er lokalisert i Klæbu kommune, nord for Tanem med Nidelva som nabo i øst. Området er bestående av kupert terreng med flere rygger og dalfører, hvorav de dypeste dalene er på omlag 40 meter. Dette skyldes ifølge grunneier og lokalkjente i området, gamle kvikkleireras som har gått i østlig retning og ut i elva, og slik endret området fra relativt flatt og til det det er idag. Området er sammensatt av ulike skog og natur typer, og en del dyrket mark. Foruten om et noe begrenset landbruk og beiteareal, har ikke området vært benyttet til stort annet enn litt uttak av skog fra tid til annen. Området er omkranset av spredt bebyggelse i vest og sør. Med størst konsentrasjon på vestsiden av området. En snakker totalt om et tjue-talls hus. Området er i sin helhet på 454 dekar, med et mulig innfyllingsvolum på om lag 4-5 millioner m3 masse. Senere benevnt som alternativ A. Alt innen transport, sand og grusprodukter 7

150 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Ramlo Sandtak har på sin side valgt å fokusere på et noe mindre området i vest, lokalisert på Gnr.42 Bnr.2, senere benevnt som alternativ B. Da dette er mye mindre konfliktfylt, og konsekvensene for natur, miljø og biologisk mangfold er betydelig mindre. Området er en sidedal avgrenset med grusrygger i sør og nord, med et naturlig søkk med tilhørende bekkeutløp i østlig retning, mot Nidelva. Og en del bebyggelse på høyden i vest. Alternativ B, er i Klæbu kommunes arealdel pr.idag avsatt til LNF området (Landbruk, natur og fritid). Grunneier og flere naboer stiller seg positiv til et massedeponi for myrmasser på eiendommen. Alt innen transport, sand og grusprodukter 8

151 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: 2. Forslag til uttaksområdet alternativ B: Området er på mellom130 og 190 dekar, avhengig av hvor en setter plangrensen. med et mulig innfyllingsvolum på et sted mellom 2 og 3 millioner m3 masse. Fyllhøyden varier fra 40 meter på det dypeste og opp til bakkenivå. Se vedlegg 2 og 3, for mer detaljert informasjon omkring oppfylling/deponering. (Kartet og plangrensene er foreløpige og vil kunne bli endret underveis) Alt innen transport, sand og grusprodukter 9

152 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: 3. Grunnforhold alternativ B: Følgende kapittel er et sammendrag basert på et notat utarbeidet av Bjørnar Kristiansen, avdelingsleder for grunnboring og laboratorium hos Rambøll. (se vedlegg 4) På kvartærgeologiske kart kan en se fjell og forvitringsmaterialet i midten av det planlagte deponiområdet. Resten er angitt som tykk havavsetning, som kan tilsi leire som potensielt kan være kvikk. Det antas midlertid at de ryggene som står igjen etter tidligere utglidning består av fast leire eller sand/grus Vestre del av deponiet: Vestre del av deponiet vil bli etablert i et dalføre med stigende terreng både nord, sør og vest. Stabilitetsmessig er dette gunstig med tanke på å fylle inn masser. Grunnundersøkelser må midlertid utføres for å være sikker på hvilke løs-masser som befinner seg i den gjenstående ryggen massene skal legges mot, det antas derimot at denne består av sand og grus. Østre del av deponiet: Østre del av deponiet ligger i et område med flere mindre daler, og fyllingen skal etter hvert avsluttes med en skråning hvor bekken i dag renner ut i nabodalen og mot Nidelva. Dette partiet må gjennom grunnundersøkelser undersøkes nøye for å vurdere stabilitet både lokalt og globalt. Videre vil undersøkelsen gi svar på om det i det hele tatt er mulig og legge en fylling her, hvor stor den kan være og hvordan den må bygges opp. Dersom grunnforholdene i østre del av deponiet skulle være vanskelige, kan deponiet reduseres slik at kun vestre del etableres. (se bilde; omlegging av bekk) Generelt for begge områdene er det en fordel at det har gått ras her tidligere. Dette betyr at grunnen er belastet tidligere og tåler oppfylling til samme nivå som før utglidningen. De bløteste leirmassene er også borte etter raset, men usikkerheten er imidlertid til stede for hvorvidt det kan ligge igjen bløt leire som kan rase ut på nytt etter eller under oppfylling. Dette vil grunnundersøkelsene kunne gi svar på. Alt innen transport, sand og grusprodukter 10

153 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Omlegging av bekken: Omlegging av bekken kan gi utfordringer, mye avhengig av grunnforholdene, men antas å være gjennomførbart. Behov for graving og erosjonssikkring må kartlegges før endelig trase for nye bekk legges. Konsekvensene av en slik omlegging må vurderes i en reguleringsprosess med hensyn til økt vannføring, flom og erosjon. Omlegging av bekk Alt innen transport, sand og grusprodukter 11

154 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Supplerende grunnundersøkelser: Et endelig boreprogram må tilpasses de grunnforholdene som avdekkes underveis, men vi har i første omgang foreslått 18 totalsonderinger som innledende undersøkelser for omlegging av bekk og etablering av deponi. I tillegg vil det være behov for noen trykksonderinger (CPTU), prøveserier og grunnvannsmålinger. Foreløpig boreprogram Alt innen transport, sand og grusprodukter 12

155 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: 4. Trafikk, transport og forurensning alternativ B: Nideng ligger lokalisert nordvest i Klæbu kommune, om lag 1 km fra kommunegrensen mot Trondheim. Og om lag 16 km fra Trondheim sentrum. Nideng kan derfor sies å ha en ideell lokalisering, om en tar transport og trafikk i betraktning. Noe som styrkes ytterligere av at vei trassen, nærmere bestemt E6 sørover til Hegstadmoen og RV 704 inn til Klæbu er av nokså god kvalitet og med svært høy kapasitet. Derav begrenses også støy og støv i stor grad. Noe som også fremkommer i de foreløpige konsekvensutredningene som Klæbu kommune selv har utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen for massedeponi, hvor Nideng kommer svært godt ut. (Se bilder; Nideng har fargen Blå/Grønn, noe som indikerer liten konflikt omkring temaene trafikk, transport, støy, støv og næring) Alt innen transport, sand og grusprodukter 13

156 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Avkjøring/anleggsveier: Fra kommunegrensen til Klæbu, kjører en om lag 500 meter og tar av til venstre rett før Hallan gård, for så og følge en mindre vei (8) opp til Nideng. Akkurat hvor avkjøringen til selve deponiet vil ligge, og hvorvidt det er behov for ytterligere anleggsveier, og hvor disse eventuelt skal ligge vil fremkomme i det videre planarbeidet. Da dette til dels er avhengig av resultatene på de geotekniske undersøkelsene. Prosjekt E6 Sør: For og illustrere Nidengs ideelle lokalisering kan vi se på utbyggingen av E6 sør i denne, og de masser en her har behov for og få deponert. Totalt er deponeringsbehovet i forbindelse med utbyggingen på om lag m3 masse. Noe som utgjør om lag fulle lastebil lass, om en kjører med bil og henger. Nideng ligger om lag 5 Km unna anleggsområdet (målt fra Hegstadmoen), noe som utgjør en samlet kjøretid på omlag 7 minutter. Setter en dette oppimot Furuhaugen 1 hvor avstanden til annlegsområdet (målt fra Hegstadmoen) er på hele 23,5 Km og kjøretiden er på om lag 32 minutter, og ser på den samlede forurensningen som en følge av transporten. Ser en raskt at Nideng kommer godt ut. (se Co2 regnskap under) 1 Furuhaugen - et område på 430 daa lokalisert sør for fuglemyra sørvest i Klæbu kommune, det eneste reelle alternativet i den størrelses orden det her er snakk om Alt innen transport, sand og grusprodukter 14

157 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Forurensning/Co2 Regnskap: Utslipp pr.kjørte kilometer for lastebil med lass: 0,217 Kg (Euro 5 motor) Med utgangspunkt i tallet over, samt tallene i forrige avsnitt, vil en enkelt kunne regne seg frem til den totale mengden Co2 som slippes ut i omgivelsene pr tur. (Tallene vil kunne variere noe, avhengig av føre, kødannelse samt hvorvidt en kjører med eller uten lass, men disse er så små at vi velger å se bort ifra dette i følgende regnestykke. Hegstadmoen Nideng: 0,217 Kg Co2 x 5 Km = 1,085 Kg Co2 Hegstadmoen Nideng tur/retur: 1,085 Kg Co2 x 2 turer = 2,17 Kg Co2 For prosjektet i sin helhet utgjør dette et samlet utslipp på omlag: 2,17 kg Co2 x lastebil lass = Kg Co2 Selv om dette kan virke mye, er utslippet nokså lavt sammenligner med andre alternative deponi i denne størrelsesordenen! For eksempel Furuhaugen: Hegstadmoen Furuhaugen: 0,217 Kg Co2 x 23,5 km = 5,0995 Kg Co2 Hegstadmoen Furuhaugen: 5,0995 Kg Co2 x 2 turer = 10,199 Kg Co2 For prosjektet i sin helhet utgjør dette et samlet utslipp på omlag: 10,199 kg Co2 x lastebil lass = Kg Co2 Altså over 5 ganger så mye! Alt innen transport, sand og grusprodukter 15

158 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Med så mange som turer til og fra og hele m3 masser som skal fraktes bort, utgjør hver ekstra kjørte kilometer nokså mye på det totale utslippet. Faktisk vil en ekstra kilometer til og fra utgjøre et økt utslipp på hele Kg. Dette er argumenter som bør veie tungt da både Trondheim og Klæbu kommune har valgt en svært miljøvennlig profil, men nokså ambisiøse mål. Som kun kan nås gjennom godt samarbeid! «Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991» Energi og Klimaplan Klæbu kommune «CO2-utslipp fra transport reduseres med minst 20 % innen 2018» Mål nr.1 Miljøpakken Trondheim Kommune Alt innen transport, sand og grusprodukter 16

159 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: 5. Natur, miljø og biologisk mangfold alternativ A versus alternativ B: Følgende kapittel er basert på en konsekvensutredning omkring naturmiljøet i Nideng, utført av Rambølls biolog Geir Frode Langelo. Og et notat omkring forurensning som følger av tiltaket utarbeidet av Lise Støver, fagsjef ved Natur og Miljø hos Rambøll. (se vedlegg 5 og 6) Naturmiljø: Lokalisering for konsekvensutredningen: De to alternativene som er utredet er som tidligere nevnt Altenativ A. Som er et område på ca 400 da som ligger mellom Tanemkrysset og Nideng, og avgrenses av høgspentlinjene som krysser området i nord. Og alternativ B som er på ca 190 da og som utgjør den vestlige selen av alternativ A. Kart over alternativ A, der hele det gulskraverte området er utredet. Datagrunnlag Kart over alternativ B, der den vestlige delen av ravinen på Nideng er utredet. Vegvesenets håndbok nr 140 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltbefaring, verdsetting av lokaliteter, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Alt innen transport, sand og grusprodukter 17

160 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Metoder: Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Registreringer Det er registrert to prioriterte naturtyper innenfor planområdet (alternativ A). Dette er kystgranskog, verdisatt til svært viktig A, lokalisert i lokalitet 1 (se bildet). Og kystgranskog verdisatt til viktig B, lokalisert i lokalitet 2. Det er ikke registrert prioriterte naturtyper Kartet viser de to avgrensede naturtypelokalitetene ved Nideng. innenfor alternativ B. Artsdatabankens artskart viser at det er registrert 4 rødlistede lavarter i området, granbendellav (VU), trådragg (VU), rustdoggnål (NT) og gubbeskjegg (NT). Men også disse er lokaliser i lokalitet 1 og 2, og vil ikke berøres av et deponi i alternativ B. Alt innen transport, sand og grusprodukter 18

161 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Verdivurdering Fuktig underskog med høy bonitet. Lokalitet 1 Om en ser ravinedalsystemet i Nideng under ett (Alternativ A), vurderes verdiene av deltema naturtyper som stor, for flora og vegetasjon som middels/stor, og fugl og annen fauna som stor. Også for kvartærgeologiske forekomster verdisettes ravinesystemet til stor verdi. Dette da ravinedal i seg selv en rødlistet naturtype fra 2011, og har status som (VU) sårbar. Nideng kan derimot ikke anses som et homogent område, og viktigheten av naturverdiene i ulike deler av ravinen variere voldsomt. Dette ser en da vurderingene mot verdikilder og verdikriterier ikke har gitt utslag for deler av arealet innenfor utredningsområdet. Dette betyr ikke at disse arealene er uten verdi for flora og fauna, men at det har ikke blitt funnet spesielle verdier her. Dette er tilfelle for alternativ B, som i vårt tilfelle er det aktuelle området for deponering av masser. Alternativ B Preges av triviell vegetasjon mht til arter og prioriterte naturtyper. Skogen i området preges av barskog og blåbærskog, og er relativt ung i forhold til det resterende ravinedalssystemet. Dette skyldes at store deler av vegetasjonen og skogen i denne delen er tatt ut på et tidligere tidspunkt. Det er trolig blitt gjort mindre terrenginngrep i den vestlige dalen på et tidligere tidspunkt (Alternativ B), med den hensikt og legge til rette for landbruk. Noe en kan se på naturbeitemarker som finnes her, som Alt innen transport, sand og grusprodukter 19 Bildet tatt i den vestlige delen av ravinesystemet, viser beitemark og skog av varierende bonitet og vekstforhold

162 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: forøvrig trolig også er gjødslet. Disse inngrepene har hatt vekslende hell, da det er varierende vekstforhold og bonitet i området. Som et resultat av de overnevnte inngrep, er alternativ B så sterkt modifisert at det ifølge Rambølls biologer ikke lenger kan betegnes som en del av den rødlisted ravine. Konsekvenser Konsekvensene for fauna, naturtyper, flora og kvartærgeologi vurderes samlet sett å være fra meget stor til liten negativ. Alternativ A medfører inngrep i to lokaliteter med verdi svært viktig A og viktig B, og medfører at disse blir ødelagt i sin helhet. I tillegg vil det ha stor konsekvens for ravinesystemet som landskapselement i naturinndelingssystemet Naturtyper i Norge (NiN) og som kvartærgeologisk forekomst. For alternativ B medfører ingen inngrep i prioriterte naturtyper. Det må derimot ses i sammenheng med de overnevnte lokaliteter, og omfanget av et eventuelt inngrep regnes derfor som som middels til lite, og konsekvensen for dette blir derfor kun middels negativ. Tabell 1 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-alternativet (dagens situasjon) og utbyggingsalternativet i anleggs- og driftsfasen. Konsekvensen er fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirkningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensene for alternativ A vil bli meget stor, mens den for alternativ B vil bli middels. Alternativ B rangeres derfor foran alternativ A. Alt innen transport, sand og grusprodukter 20

163 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Avbøtende tiltak For Alternativ A vil det viktigste være og ikke ødelegge ev naturverdier i resten av ravinedalen ned mot Nidelva. Dette bør få ligge mest mulig i fred uten inngrep i forbindelse med deponiet. Med bakgrunn i dette har Ramlo Sandtak AS valgt å se bort ifra alternativ A og heller fokusere på den vestlige delen av ravinedalen, kjent som alternativ B. For alternativ B er det viktig å være sikker på at moreneryggen i tiltakets østlige del ikke sklir utøstover mot Hallbekken. En oppfylling bør skje på en måte som gir minst mulig negativ påvirkning på det resterende ravinesystemet. Herunder bør damtjønnbekken lukkes i hele tiltaksområdet under anleggsperioden, slik at en unngår langvarig negativ påvirkning med utslipp av løsmasser til bekkens nederste del. Den kan med fordel heves og åpnes igjen når arbeidet er over. Etter oppfylling bør arealene bli disponert til formål som gir minst mulig aktivitet/negativ påvirkning på det gjenværende ravinesystemet. Avbøtende og kompenserende tiltak utover dette vil bli planlagt og redegjort for av NINA i samråd med Rambølls biologer og Ramlo Sandtak AS. Bedriften forplikter seg til å gjennomføre den restaurering av området som her fremkommer, i etterkant av endt deponering. (se pkt.8 for mer detaljert beskrivelse). Miljø og forurensning Alternativ B: I tillegg til det overnevnte omkring naturmiljø og biologisk mangfold, ønsket Ramlo Sandtak en vurdering av det planlagte deponiområdet med tanke på forurensning fra myr, tiltros for at myr fra jomfruelig, ikke-forurenset område anses som ren på sin opprinnelige lokalitet. Herunder ønsket en å få belyst, og om mulig, finne løsninger på blant annet, luktproblematikk, metallforurensing (hovedsakelig jern og mangan), forsuring og høyt innhold av totalt organisk karbon (humus) i sigevann fra deponiet. Alt innen transport, sand og grusprodukter 21

164 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Enkel myrkjemi: Myrdannelse starter med at dødt organisk materiale fyller opp innsjøer, tjern og andre områder der grunnvannet er stillestående. I slike områder er oksygentilgangen liten, og plantematerialet gjennomgår en anaerob nedbryting der uløselige treverdige jernog manganhydroksider reduseres til toverdige ioner, nitrater til nitrogen eller ammoniumioner og sulfater til hydrogensulfid. Organisk materiale blir ofte omdannet til metan, den viktigste bestanddelen i sumpgass. Myrvann har lav ph, stedvis helt ned til 3.5, noe som gjør at metaller holder seg i løsning som toverdige ioner. Avrenning til vassdrag kan forsure vannet slik at vannkvaliteten ikke tilfredsstiller vannforskriften. Når jern er kjemisk løst i vannet (toverdig jern), vil vannet være klart, men ved tilgang til oksygen feller jernet ut jernhydroksid (treverdig jern). Ved økning av ph økes utfellingshastigheten. Et filter av grønnsand etter lufting er vanligvis effektivt for manganfjerning dersom dette er ønskelig. Vurdering/aktuelle tiltak: Omlegging av bekkeløp: Myrdeponiet planlegges lagt i det vestlige dalføre der det i dag går en bekk. Bekken planlegges lagt om slik at den ikke vil gå igjennom deponiet. Vanntilførselen vil da begrenses til nedbør og massenes eget vanninnhold. Det er flere alternative bekkeløp som må uttredes geoteknisk før endelig plassering avgjøres. (se pkt 3 omlegging av bekk) Alt innen transport, sand og grusprodukter 22

165 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: Luktproblematikk: I myr er det anaerobe forhold som fører til dannelse av blant annet hydrogensulfid og metangass. Hydrogensulfid har svært lav luktgrense, rapportert sensorisk grense helt ned til 2 ppb, mens metangass er luktfri. Det meste av gassen vil frigjøres ved selve oppgravingen av myr på opprinnelig lokalitet, og lukt vurderes ikke til å være et utstrakt problem på selve deponiet. Forurensning av vassdrag: For og heve ph i deponiet og dermed i sigevannet er det planlagt og legge myr lagvis med kalkholdig mineralske masser. Dette vil begrense den forsurende effekten på bekken. Filter av grønnsand og eventuelt marmor kan fungere som medium som hever ph ytterligere i vannet. Ved tilførelse av marmor med riktig kornfordeling i selve bekkeløpet nedstrøms i deponiet er dette i tillegg et ypperlig medium for gyting. Alt innen transport, sand og grusprodukter 23

166 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: 6. Landbruk alternativ B: Slik området ser ut i dag, er det svært begrensede muligheter for dyrket mark, og produksjonsareal. Dette skyldes langt på vei at landskapet er svært bratt. Det lysegrønne området en ser på bildet ( m2) er et oppdyrket beiteområde for hest. Hvor det i all hovedsak vokser gress. Deler av beiteområdet har dårlige vekstforhold grunnet høy fuktighet og ulendt terreng. Området har derimot stort potensialet, da grunnen består av mineralrik marin leire. Om en fikk fylt opp og planert ut deler av dalen som planlagt, og tilført god matjord på toppen. Ville en kunne legge til rette for et svært godt jordsmonn og gode vekstforhold ved hjelp av den marine leiren. Ved at området heller ikke ble så bratt, vil en kunne benytte området som produksjonsareal for korn, havre o.l. om dette skulle være ønskelig fra grunneiers side. Eller en kan la det forbli et forbedret og mer omfangsrikt beiteområdet. Uavhengig av etterbruk, vil en, slik bilde viser kunne utforme området på en slik måte at en øker jordbruksarealet fra m2 til m2. (Hvorvidt dette lar seg gjøre, vil fremkomme i det videre planarbeidet. Da dette til dels er avhengig av geotekniske forhold, samt hvorvidt dette er kompatibelt med restaurering av det biologiske mangfoldet.) Økt landbruksareal vil kunne bidra til å nå regjeringens målsetning om økt matproduksjon og bedre lønnsomhet i det Norske landbruket. Alt innen transport, sand og grusprodukter 24

167 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: 7. Alternativ behandling av myrmasser: Parallelt med denne planprosessen har Ramlo Sandtak i samråd med SINTEF og Bioforsk igangsatt et prosjekt, hvor en tar sikte på og finne alternative måter å bruke myrmasser på, for slik og unngå deponering. Mer eksakt ønsker en her å utvikle metoder for behandling av torv for bruk i jordblandinger til grøntanlegg og til jordforbedring i landbruket. I dette prosjektet foretas utprøving av ulike metoder for å behandle torvmasser som er uttatt ved ulike utbyggingsprosjekter, slik at en oppnår salgbare jordprodukter til grøntanlegg eller kan levere jordforbedringsprodukter som vil være til nytte på landbruksareal i Trondheimsregionen. Fram til i dag er både torvmasser og mineralske masser i stor grad deponert, men i dette prosjektet tar en sikte på å kunne foredle torvmasser og mineralske masser i kombinasjon, slik at en oppnår etterspurte produkter. For å kunne lykkes med dette er det en forutsetning at en klarer å avvanne torvmassene, slik at de blir lett blandbare med mineraljord. For å få en slik blanding, vil en ranklegge myrmassene med en viss prosentandel sand/grus av ønsket kvalitet (se bilde). Dette igangsetter kjemiske prosesser i torvmassene, derav en anaerob nedbrytning som medfører at myra tørker opp og sakte omdannes til jord. Prosessen tar imellom et halvt til 2 år. Helt tilslutt tilsettes organiske materialer og ønskede mineraler for og få et optimalt produkt. Alt innen transport, sand og grusprodukter 25

168 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: En er alt godt i gang med prosjektet, hvorav det meste av tiden har gått med til kartlegging av de ulike komponentene som skal inn i jordblandingen. I den forbindelse har en foretatt boringer og kartlagt myrkvaliteten på blant annet Heimdalsmyra (ref. utbygging E6 sør). Hvor de 3 øverste meterne av myra innehar de ønskede kvalitetene og er ideelle for bruk i jordforbedringsprodukt. De første prøverankene er alt lagt, og en regner med å ha funnet frem til et fullgodt produkt omkring 3 eller 4 kvartal av Deretter vil en forberede mottak og ranklegging av Heimdalsmyra når utbyggingen starter sommeren Utbyggingen vil til tross for dette medføre en så betydelig mengde masser, at en vil måtte deponere store deler av dette. Hvor Nideng er en høyst aktuell og ideelle lokasjon. En mulighet her vil være å deponere massene, eller deler av disse på en slik måte, at en i fremtiden vil kunne «åpne» deponiet, og nytte massene til jordforbedringsformål. Alt innen transport, sand og grusprodukter 26

169 Industriveien , HEIMDAL Telefon: E-post: 8. Deponering/avslutning og etterbruk alternativ B: Deponeringen vil begynne ved bekkeutløpet i øst, og skje lagvis oppover i dalen. I bunnen vil det legges sprengtstein, for sikre god drenering av grunnvann. Over dette vil en doser ut rene myrmasser, disse vil legges lagvis med kalkholdige rene mineralske masser, for og hindre sur avrenning. Når dalen er oppfylt, vil en avslutte fyllingen med et leirlokk over massene, før en legger matjord/annleggsjord i toppsjiktet. Toppsjiktet med underliggende leirlokk vil utformes på en slik måte at deler legges til rette for landbruk. Hvorpå det resterende utformes på en slik måte at en sikrer gode og om mulig bedre vekst og levevilkår for natur og biologisk mangfold enn før deponering. Her vil det være et poeng og forme landskapet på en naturlig måte for og oppnå dette, ved og legge til rette for kupert terreng, naturlige bekkedrag, vannspeil, gode beiteområder for vilt i form av en rik skog og underskog. For og lykkes i dette vil en så frø og plante stiklinger hentet fra omliggende og lignende terreng. Herunder rødliste truede lavarter. For og lykkes i arbeidet, vil en restaurere deler av området på ulike måter. Slik vil en skape ulike egenskaper og ulike leve og vekstvilkår i området. For eksempel ved at deler av området restaureres til fuktig underskog mens andre deler restaureres til et mer åpent beitelandskap. Alt innen transport, sand og grusprodukter 27