Alternativt forslag Budsjett 2009 Økonomiplan

Transkript

1 Alternativt forslag Budsjett 2009 Økonomiplan Verdal Kommune FORSLAG FRA VERDAL FREMSKRITTSPARTI

2 Innledning: Verdal Fremskrittsparti legger med dette fram sitt forslag til alternativt budsjett og økonomiplan for Verdal kommune. Vårt forslag bygger på Verdal Fremskrittsparti sitt lokalpolitiskehandlingsprogram for perioden , samt til rådmannens fremlegg til budsjett og økonomiplan datert, 7. november Økt solidaritet for folk flest: Verdal Fremskrittspart er stolt over å kunne legge frem et budsjett og økonomiplan for perioden som gir blant annet rom: Mindre eiendomsskatt for kommunens innbyggere En bedre skole Bedre tilbud til spesialundervisning Bedre skolemateriell for kommunens barn og unge Et styrket tilbud for kommunens eldre og pleietrengende gjennom et bedre tilbud innen pleie- og omsorg. Styrket innsats i kampen mot fattigdom, og bekjempelsen av rusmisbruk. Verdal Fremskrittsparti har gjennom hard prioritering, økt effektivisering, og konkurranseutsetting klart å komme frem til et budsjett og økonomiplan som vil gi kommunens innbyggere bedre tjenester. Gjennom dette alternative forslaget har vi klart og prioritere økt solidaritet med de svakeste, samt fått frem en helhet som vil være til gavn for folk flest. Et samfunn der innbyggerne bestemmer mer Kommunens innbyggere må få langt større innflytelse over sitt eget liv og sitt nærmiljø. Lokale folkeavstemninger, folkemøter, og servicekontrakter er derfor viktige virkemidler for å få til en åpen lokal forvaltning. Verdal Fremskrittspartis grunnleggende målsetting er å øke enkeltmenneskets handlefrihet. Trygghet og livsglede forutsetter at den enkelte har følelsen av å ha innflytelse over sitt eget liv. Verdal Fremskrittsparti har derfor som sitt mål et samfunn der de fleste beslutninger tas direkte av innbyggerne, uten omveier. Det offentlige skal ha som hovedoppgave å sørge for rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom. Kommunen skal være et levende lokalsamfunn der menneskene kjenner seg hjemme og kan påvirke sin hverdag. Slike lokalsamfunn forutsetter at kommunale vedtak er basert på ønsker fra innbyggerne. Den kommunale ledelsen må alltid spørre seg selv: Hvilke ytelser og tjenester ønsker innbyggerne?

3 Kontakten med innbyggerne kan skje ved hjelp av lokale folkeavstemninger, spørreundersøkelser, folkemøter, åpne høringer og brukerstyrer. Med slike tiltak vil man bringe kommunens innbyggere med i både beslutningsprosesser og drift av tjenestene. Verdal Fremskrittsparti går videre inn for en ansvarliggjøring av kommunens administrasjon, og at innbyggerne får konkrete ansvarspersoner å forholde seg til. Kommunen må stadig holde seg orientert om hvordan innbyggerne er fornøyd med barnehager, sykehjem, skoler, sosiale tjenester m.m. Gjennomføring av slike undersøkelser bør overlates til upartiske aktører. Resultatene bør måles mot tidligere undersøkelser, for å se utviklingen, samt mot resultater som er oppnådd i sammenlignbare kommuner, slik at man kan dra nytte av andres erfaringer. De forskjellige kommunale etater bør få størst mulig frihet innenfor sine budsjetter. Beslutningsmyndighet bør overføres til medarbeidere på lavest mulig nivå, slik at avgjørelse treffes så nær den enkelte innbygger som mulig. Den enkelte innbygger og bedrift bør behandles som kunde, og ikke som et forstyrrende element som er underlagt offentlig forvaltningsmyndighet. Den enkelte bør tvert imot oppmuntres til å sette seg inn i og delta i beslutningsprosessen gjennom opplysninger og innspill. På denne måten kan kommunen fungere som et moderne selskap der kunder og leverandører, innbyggere og private tjenesteytere arbeider hånd i hånd, for best mulig tjenesteproduksjon for kommunens innbyggere. Verdal Fremskrittsparti mener at kommunen bør bekjentgjøre sitt tjenestetilbud overfor innbyggerne. Det bør i alle kommunens ansvarsområder, utarbeides tjenestebeskrivelser som beskriver hvilke tjenester kommunen utfører, og hvilket nivå tjenestene skal ha. Likeledes bør det utarbeides servicegarantier som beskriver hvilke krav innbyggerne har dersom kommunen ikke leverer lokalt vedtatte og lovpålagte tjenester i henhold til tjenestebeskrivelsene. Kommunen som arbeidsgiver Verdal Kommune er store arbeidsgivere, og i mange kommuner den største arbeidsplassen. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er derfor av stor betydning for mange mennesker, og ikke minst betyr den mye for alle som benytter seg av kommunale tjenester. Hvis ikke kommunen makter å opptre som en ansvarlig arbeidsgiver, forringes kompetansen og arbeidskapasiteten, noe som svekker kvaliteten på de kommunale tjenestene.

4 Konkurranseutsetting Et av de viktigste virkemidlene for å gi innbyggerne økt valgfrihet, og for å effektivisere kommunenes tjenesteproduksjon, er konkurranseutsetting. Med konkurranseutsetting menes konkurranse om å få produsere tjenester til kommunens innbyggere, på kommunens vegne. Det endelige ansvaret for at innbyggerne får tilstrekkelig kvantitet og kvalitet på tjenestene, vil fortsatt ligge hos kommunen. Dette medfører at kommunen får en ny og mer profesjonell rolle. Kommunen vil da få bestillerrollen, hvor kommunen definerer behovet for tjenester, og kontrollørrollen, hvor kommunen kontrollerer hvordan bestillingen oppfylles. Dette er et viktig tilskudd til effektivisering av kommunen, fordi det hindrer "positivt innstilt" egenkontroll. Kommunene spiller på lag med brukeren, i stedet for å være brukerens motpart som tjenesteprodusent. Det må være en avtale mellom kommunen og en tjenesteprodusent, som definerer kvalitet og kvantitet på tjenesteproduksjonen, samt hvilke konsekvenser det får dersom dette ikke innfris. Ved konkurranseutsetting bør også de som driver virksomhetene i dag få tid og anledning til å organisere seg og delta i anbudskonkurransen med reelt anbud. Det er imidlertid viktig at anbudet er reelt dersom kommunens ansatte skal legge inn anbud, og at virksomheten skilles ut i et eget selskap. Konkurranseutsetting er ikke det samme som privatisering. Ved privatisering av en tjeneste, avvikles også kommunens ansvar for tjenesteproduksjonen. Et eksempel kan være at en kommune selger en kommunal kino til en privat aktør. Da vil ikke kommunen lenger ha ansvar for kinotilbudet. Konkurranseutsetting er heller ikke det samme som konkurranseeksponering. Begrepet konkurranseeksponering dekker også benchmarking, eller mål og lær, som det også kalles. Dette er i realiteten ikke noe annet enn at kommunen sammenligner seg med andre sammenlignbare kommuner eller virksomheter. Om den økonomiske situasjonen: Verdal Fremskrittsparti har merket seg at årets økonomiplanprosess er forsinket i forhold til egentlig syklus. Dette som følge av arbeidet med rapporten Effektivisering og omstilling i Verdal kommune og de store utfordringene kommunen har hatt omkring utbygging av skolene. Dette har også ført til at Verdal Fremskrittsparti har hatt store vanskeligheter med å fremlegge sitt alternative forslag til økonomiplan og budsjett innen 19. november som var da formannskapet behandlet sak.

5 Arbeidet med rapporten Effektivisering og omstilling i Verdal kommune kom som følge av konklusjoner i budsjett for , hvor det blant annet som følge av behov for store investeringer i skole, framgikk at kommunens driftsnivå måtte reduseres med 15 mill. kr. fram mot Mandat for arbeidet ble vedtatt i budsjettdokumentet for 2008, i kommunestyremøte 10. desember Etter dette ble mandatet noe justert i forhold til k.sak 113/07. Mandatets innsparingskrav har vært flg.: Verdal kommunes driftsnivå skal reduseres med 25 mill. kroner fram mot Verdal Fremskrittsparti registrerer at kommunen har fått en vekst på mill. kroner i de frie inntektene for 2009 og i økonomiplanen er det videre lagt inn en vekst på 0,75% ut over deflator. Dette er de samme forutsetningene som ble lagt til grunn i forrige planperiode. Med bakgrunn i den siste tids uro i finansmarkedet, har Verdal Fremskrittsparti, registrert at rådmannen knytter stor usikkerhet til de framtidig vekstanslag. Kommunen er i denne sammenheng ekstra sårbar med en stor andel sysselsatte i konkurranseutsatte næringer. De raske endringene i økonomiske rammevilkår kan fort endre kommunens økonomiske stabilitet. Den økonomiske hovedutfordringen i planperioden er i hovedsak knyttet til økte kapitalutgifter pga. skoleutbygginga. Denne skjer samtidig som at dagens føring av momskompensasjon trappes ned i samme periode, og at driftsfondet tømmes. Verdal Fremskrittsparti vil påpeke at rådmannens forslag for å balansere planen foreslås det en rekke sparetiltak som det er knyttet betydelig risiko til. Verdal Fremskrittsparti registrerer at sparetiltakene samlet sett utgjør 16 mill. kroner i slutten av planperioden. Dette samsvarer med økte kapitalutgifter knyttet til skoleutbygginga. En slik reduksjon er bare mulig gjennom stillingsreduksjon. Økonomiske rammebetingelser Statsbudsjettet 2009 Verdal Fremskrittsparti er tilfreds med at Fremskrittspartiet, foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2009, å øke kommunenes økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 milliarder kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Denne påplusningen skyldes flere forhold. Fremskrittspartiet er bekymret over vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor, og ønsker å sette av 3 mrd. kroner til vedlikehold av kommunal infrastruktur og bygninger knyttet til lovpålagte tjenester. En nyere undersøkelse fra Multiconsult og PriceWaterhouseCoopers dokumenterer at det vil koste 142 mrd. kroner å sette alle kommunale bygninger i stand, og 94 mrd. kroner hvis man aksepterer litt dårligere standard.

6 Fremskrittspartiet setter i tillegg av midler til 2400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger, samtidig som investeringstilskuddet økes til per ny sykehjemsplass. Dette utgjør mill. kroner ekstra i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremskrittspartiet utvider dessuten rammen for rentekompensasjonsordning for skole og svømmeanlegg med 6 mrd. kroner i 2009, dvs. 4 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg utvides rammen for kirkebygg med 1,6 mrd. kroner. En ytterligere grunn til at Fremskrittspartiet øker kommunens rammer er for å kompensere for at Regjeringens anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen. Fremskrittspartiet øker innbyggertilskudet til kommunal sektor for å kompensere for at Regjeringens anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen. Det må forventes en dempet vekst i økonomien og dermed også skatteinngangen til kommunenes neste år. Verdal Fremskrittsparti er stolt over at kommunene ville ha fått økt det økonomiske handlingsrommet med i underkant av 5 mrd. kroner om Fremskrittspartiet hadde sittet i regjering. Dette ville ha gitt Verdal kommune om lag 9,7 mill. kroner mer til vedlikehold av kommunale bygninger og infrastruktur, 3 mill. kroner mer til pleie- og omsorg, og 1,6 mill. kroner mer til å løfte innholdet i grunnskolen. Verdal Fremskrittsparti registrerer at kommunen ville ha fått økt sin økonomiske handlingsfrihet med hele 14,3 mill. kroner om Fremskrittspratiets alternative statsbudsjett hadde blitt vedtatt. Forslag til ordinære investeringer : Verdal Fremskrittsparti har merket seg at det er lagt inn investeringer for perioden med 328,8 mill. kr. Skoleutbyggingen innebærer den store utfordringen for kommunen i planperioden. Dette innebærer at Investeringene er nesten 40 mill. kr. høyere enn hva som ligger i eksisterende økonomiplan/ budsjett. Av beløpet utgjør økningen ved Vuku oppvekstsenter 17 mill. kr. og nytt punkt vedrørende gang og sykkelveier 6 mill. kr. Som det fremgår av finansieringsplanen er det ikke planlagt egenfinansiering for noen av investeringene utover momsrefusjonen. Når det gjelder momsrefusjon, forutsettes det at kommunen tilpasser endringer i reglene for momskompensasjon. Det brukes til sammen 30 mill. kr. av momskompensasjonen i driftsbudsjettet, mens 23,8 mill. kr. brukes til finansiering av investeringer. Fra 2014 vil det være slutt på muligheten til å ta inn inntekter fra momskompensasjonen på investeringer i drifta.

7 Verdal Fremskrittsparti støtter i all hovedsak den økonomiske investeringsrammen som er foreslått, jf. Kapitel 4.2 Handlingsprogram investeringer, samt i all hovedsak innretningen når det gjelder de foreslåtte tiltakene som ligger under handlingsprogrammet. Verdal Fremskrittsparti vil likevell foreslå, ut fra den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, og utsette byggingen av ny jernbaneundergang til neste økonomiplanperiode. Dette gir et redusert investeringsbehov på 9 mill. kroner i planperioden. Dette vil igjen redusere den årlige kapitalkostnaden med kroner. Verdal Fremskrittsparti er bekymret for kommunens høye lånemasse, og vil derfor foreslå og utsette bygging av flerbrukshall til neste økonomiplanperiode. Dette vil redusere investeringsbehovet med 22 mill. kroner i planperioden. Dette vil igjen redusere den årlige kapitalkostnaden med 1, 980 mill. kroner. Når det gjelder skoleutbyggingssaken vil Verdal Fremskrittsparti vise til det standpunkt man tok når saken ble behandlet i Dette innebærer at Verdal Fremskrittspati ser for seg følgende løsning når det gjelder skoleutbyggingen i Verdal: Vuku ungdomsskole bygges ut som 2 parallell skole. Ny ungdomsskole Stiklestad Àlle (sør) Oppussing av svømmehall slik som skissert Flytting av barneskole til eks. ungdomsskole Salg av nåværende barneskole I tillegg vil Verdal Fremskrittsparti vurdere å la private foreta utbygging av ny skole, samt åpne for at private også blir stående som eier og at kommunen går inn som en langsiktig leietager. Et slikt forslag vil føre til en langt større og bedre skoleutbygging enn hva kommunestyrets flertall legger opp til. I tillegg vil dette også føre til betydelige reduksjoner i kommunens rente- og avdragskostnader. Verdal Fremskrittsparti vil understreke at en slik løsning ville ha medført en betydelig reduksjon i kommunens lånemasse. Verdal Fremskrittsparti vil videre understreke at, selv om man i hovedsak går inn for rådmannens forslag til investeringsramme, bør kommunen foreta en ny vurdering av hele skolesaken, der man vurdere om hvorvidt man skal bygge en ny ungdomsskole. Verdal Fremskrittsparti mener dette har aktualisert seg langt sterkere nå med tanke på at investeringene er nesten 40 mill. kr. høyere enn hva som ligger i eksisterende økonomiplan/ budsjett.

8 Eiendomsskatt Verdal Fremskrittsparti viser til at kommunen i 2008 vil få inn ca. 15,3 mill. kroner i eiendomsskatt. Verdal Fremskrittsparti har videre merket seg at det i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan legges til grunn at det foretas en ny taksering av alle eiendommer i 2010/2011, og at de nye verdiene legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt i Det har vært en stor økningen i eiendomsverdien etter den takseringen som ble foretatt i Endelig størrelse på eiendomsskatten fra 2012 ville en først kjenne når takseringen er gjennomført. Ut fra de tall en har på omsetting av boliger den senere tid økes anslaget på eiendomsskatt med 7 mill. kroner fra Dette er i samsvar med signal gitt i formannskapets møte 18. september Verdal Fremskrittsparti mener anslaget på økt inntekt knyttet til eiendomsskatt med 7. mill. kroner fra 2012, er svært usikkre, og i dag mest sansynlig uriktige tall. Dette skyldes at beregningene er foretatt lenge før finanskrisen, og vi vet allerede nå at boligmarkedet har stoppet opp, og alle anslag viser at boligprisene skal skal ned. Verdal Fremskrittsparti viser i den sammenheng til at bransjen selv har uttalt at man må forvente en reell nedgang på om lag 20 prosent i boligmarkedet. Det at man nå foreslår at det skal foretas en ny takstering av alle eiendommer i 2010/2011, innebærer etter Verdal Fremskrittsparti`s syn som en klar snik innføring av økt eiendomsskatt. Dette er noe Verdal Fremskrittsparti vil gå i mot, og samtidig oppfatter vi dette som et klart løfte brudd fra Arbeiderpartiet, som ved forrige valg lovet velgerne at man ikke skulle øke eiendomsskatten. Verdal Fremskrittsparti har hele tiden vært i mot innføring av eiendomskatt, og har derfor også konsekvent stemt i mot både innføringen og økningene av denne beskatningsformen. Verdal Fremskrittsparti mener at man i stede for å utvide eiendomsskattegrunnlaget bør gjennomføre en nedtrappingsplan, slik at eiendomsskatten kan avvikles. Verdal Fremskrittsparti viser til sitt verbalforslag hvor man foreslår at det innføres en realistisk nedtrappingsplan med den hensikt at eiendomsskatten skal fjernes.

9 Forslag til budsjett 2009 og økonomiplan for (Drift.) Oppvekst Verdal Fremskrittsparti viser til at arbeidet med budsjettet for 2008 startet med at alle rektorer la fram sitt minimumsbudsjett. Summen av minimumsbudsjettene viste seg å ligge ca. 4 mill. kroner over den rammen som var tildelt for virksomhetsområdene. Verdal Fremskrittsparti vil påpeke at rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan bl.a. ikke har funnet rom for følgende: I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet har det vært bevilget ekstra midler til innkjøp av lærebøker og andre læremidler. Dette videreføres ikke den nye økonomiplanen. Vi registrerer videre at alle områdene beskriver store behov for innkjøp av nye læremidler. Det er ikke lagt inn vikarmidler som dekker 5. ferieuke i barnehagen. Verdal Fremskrittsparti har også merket seg at budsjett og økonomiplan fremlegget til rådmannen innebærer at ressurser til spesialundervisning inndras fra skolene og som i første omgang overføres til rådmannens budsjettområde. Verdal Fremskrittsparti er naturlig nok bekymret over den store økningen man har hatt på bruk av spesialundervisning, men mener fortsatt at den enkelte skole er best egnet til å vurdere det reelle behov, samt iversette tiltak når det er nødvendig. Det at midlene nå overføres til rådmannens budsjettområde vil etter Verdal Fremskrittspartis syn medføre at man vil få en dårligere oppfølging og tiltrettelagt undervisning for de svakeste elevene. En slik sentralstyring er Verdal Fremskrittsparti i mot. Verdal Fremskrittsparti er bekymret over den manglende oppmerksomhet og nedprioritering oppvekstområdene i kommunen har fått. Det er liten tvil om at de bevilgninger det legges opp til ikke er tilstrekkelig, og kan medføre svært så uheldige konsekvenser. Verdal Fremskrittsparti mener rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan ikke er et forslag som vil stimulere til økt læring, samt bedre kunnskapsnivået til elevene i kommunen. Verdal Fremskrittsparti mener at de manglende bevilgningene, over år, også er et resultat av at skolene i Verdal scoret dårlig på VGs kunnskapstest. Verdal Fremskrittsparti mener det å gi kommunens barn og unge en best mulig skole er en meget lønnsom investering for fremtiden, og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningene til oppvekstsektoren med 2,150 mill. kroner i 2009, 2,450 mill. kroner i 2010, 2011, og en ytterligere styrking slik at økningen blir 3,100 mill. kroner i 2012.

10 Verdal Fremskrittsparti vil understreke at dette innebærer at man kan gi barn og unge bedre og nye læremidler ved at man øker bevilgningene til dette formålet for å i møtekomme det store dokumenterte behovet.. Dette innebærer følgende økning under dette hovedkapitlet: Oppvekst Helse, omsorg og Velferd. Verdal Fremskrittsparti registrerer at rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er en ren fremskrivning av årets budsjett inkludert politiske vedtak knyttet til barnebolig og brukerstyrt personlig assistent (BPA). Verdal Fremskrittsparti vil gi honnør for at man reåpner 4 5 institusjonsplasser ved Verdal bo- og helsetun. Den demografiske fremskrivningen viser at vi allerede ved slutten av denne økonomiplanperioden vil ha behov for langt flere institusjonsplasser. Dessverre konstaterer Verdal Fremskrittsparti at kommunen ikke har forberedt seg tilstrekkelig på denne situasjonen. Verdal Fremskrittsparti vil også gi honnør til rådmannen for å øke satsene for støttekontakter til samme nivå som minstelønn for ufaglærte. Dette innebærer at satsene fra 2009 vil være på kr. 115,- per time. Verdal Fremskrittsparti registrerer at rådmannen legger opp til å fjerne betalt matpause. Dette innebærer at alle betalte matpauser unntatt natt og der det er 1 person på vakt, avvikles. Verdal Fremskrittsparti mener det vil være feil å gå inn for en fjerning av betalt matpause for bare en sektor i kommunen, og at dette vitner om dårlig arbeidsgiverpolitikk. Hvis man skal fjerne betalt matpause bør dette gjelde alle som har betalt matpause. Verdal Fremskrittsparti foreslår derfor at man ikke gjennomfører dette i 2009, og ber videre rådmannen om å fremlegge en egen sak for kommunestyret. Saken bør inneholde en oversikt over alle som har betalt matpuse, samt hvilke muligheter kommunen har til å gjøre dette i henhold til inngåtte tariffavtaler. Verdal FrP foreslår i sitt forslag til budsjett for 2009 å reversere rådmannens forslag, og har derfor lagt inn 1,3 mill. kroner til dette formålet. Videre forutsetter Verdal Fremskrittsparti at administrasjonen fremlegger en helhetlig sak knyttet til betalte matpauser i forbindelse med rulleringen av økonomiplanen, høsten Verdal Fremskrittsparti viser til at rådmannen foreslår en utvikling og merbruk av informasjonsteknologi, og at dette skal effektivisere tjenesteproduksjonen med 0,5 mill. kr. i 2010 og 1 mill. kr. fra Verdal Fremskrittsparti mener dette er et viktig og riktig tiltak, men vil understreke at det i følge rapport Effektivisering og

11 omstilling i Verdal kommune ligger et betydelig større effektiviseringspotensiale på dette området, og at dette bør utnyttes i langt større grad. Verdal Fremskrittsparti vil på den bakgrunn foreslå at man starter iverksetting av tiltak som ligger i nevnte rapport allerede fra 2009, og at dette kan gi en ytterligere årlig innsparing fra 2009 på 0,5 mill. kroner. Verdal Fremskrittsparti foreslår videre følgende styrking av pleie- og omsorgssektoren: Det foreslås avsatt 1 mill. kroner i hvert av årene fra 2010 til fjerning av uønsket deltid. Det vises til kommunestyrets tidligere vedtak. Dagaktiviteter hjemmeboende demente. Økt årlig kostnad 0,7 mill. kr. Intermediære senger Verdal bo og helsetun. Økt årlig kostnad 0,1 mill. kr. Til gjennomføring av rehabiliteringsplanen. Økt årlig kostnad 0,940 mill. kr. i 2009, 2010, 2011 og 0,790 mill. kroner i Styrking av gjeldsrådgiver Nav. Økt årlig kostnad 0,5 mill. kr. Dette vil på sikt være et meget viktig tiltak for å redusere utbetalingene til økonomisk sosialhjelp, samt bekjempelse av fattigdom. Ressurser til oppretting av 5 VTA-plasser. Økt årlig kostnad 0,2 mill. kroner. Dette innebærer følgende økning under dette hovedkapitlet: Helse, omsorg og velferd Kulturtjenesten Verdal Fremskrittsparti er kjent med at storparten av midlene på tilskuddspostene er bundet opp i forhold til drifts- og samarbeidsavtaler, og økning på tilskuddspostene skyldes forpliktelser i avtalene. På denne bakgrunn mener Verdal Fremskrittsparti at kommunen bør foreta en kritisk gjennomgang alle drifts- og samarbeidsavtaler. Det bør derfor legges frem en egen sak for kommunestyret med en oversikt over alle inngåtte avtaler. Oversikten bør også omfatte når avtalene skal reforhandles på nytt, og når og hvordan avtalene kan sies opp. Verdal Fremskrittsparti vil også fremheve viktigheten av at trykket holdes opp med å få realisert motorsport prosjektet i Inndalen.

12 Ut fra den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, vil Verdal Fremskrittsparti, foreslå og redusere bevilgningene til dette kapitlet med kroner fra 2009, og for resten av planperioden. Dette innebærer følgende reduksjon under dette hovedkapitlet: Kulturtjenesten og Teknisk drift Verdal Fremskrittsparti mener det at det innefor dette område er store muligheter til å hente ut effektiviseringsgevinster ved at kommunen benytter seg av konkurranseutsetting. Verdal Fremskrittsparti mener ut fra et forsiktig anslag at det er mulig å foreta effektiviseringsgevinster innen etaten, selv med dagens tjenesteproduksjon og organisering, tilsvarende kroner årlig. Verdal Fremskrittsparti vil foreslå og styrke bevilgningene til vedlikehold av kommunal infrastruktur med 2 mill. kroner i Dette innebærer følgende reduksjon under dette hovedkapitlet: Teknisk drift Støttefunksjoner - Rådmannen stab Verdal Fremskrittspart ber administrasjonen foreta en gjennomgang av kommunens serviceavtaler og sette forsikringsporteføljen ut på anburd. Dette vil, i følge tidligere utredninger, kunne gi en årlig besparelse på kroner. Verdal Fremskrittsparti viser til tidligere utredninger vedrørende å konkurranseutsette kommunens pensjonsordninger. Verdal FrP mener dette vil være fornuftig med tanke på å sikre de ansatte en best mulig pensjonsordning som mulig. I tillegg vil en konkurranseutsetting kunne medføre betydelig besparelser for kommunen i form av redusert innbetalt premie, uten at dette går utover den ytelsen som skal leveres tilbake til den enkelte ansatte. Verdal Fremskrittsparti har tatt utgangspunkt i de tidligere utredninger og mener at en konkurranseutsetting vil kunne medføre besparte pensjonskostnader på

13 1,2 mill kroner i 2009, og ytterligere kroner de øvrige årene i planperioden. Dette innebærer følgende reduksjon under dette hovedkapitlet: Støttefunksjoner Rådmannens stab NAV sosial-, rus-, psykiatri- og flyktningtjenesten Verdal Fermskrittsparti har vært skeptisk til å ta inn flere flyktnigner i kommunen. Dette skyldes at kommunen har hatt problemer med å skaffe bolig, arbeid og utdanning. Ved at disse tingene ikke er på plass blir det fort til at man tar i mot nye flyktninger for så å sende dem ut i en hverdag som blir preget av man havner, blant en av mange, i sosialhjelpskøen. Verdal Fremskrittsparti viser til at Stortinget, den 21. oktober 2008, behandlet og fattet vedtak i St. prp. nr 74 ( ) Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av enkelte minsteytelser mv.) Verdal Fremskrittsparti viser til at Regjeringen uttaler i nevnte proposisjon, sitat: Å heve minsteytelsene i de midlertidige helserelaterte ytelsene og nivået på overgangsstønad til enslige forsørgere vil være et viktig bidrag i Regjeringens fattigdomsbekjempelse. Ettersom en del av dem som i dag mottar minsteytelser eller ytelser like over minstenivået får tillegg i form av økonomisk sosialhjelp, vil det å heve minsteytelsene dessuten kunne bidra til mindre kostbar dobbeltbehandling. En del vil da ikke lenger trenge slike tillegg. Verdal Fremskrittsparti er enige med Regjeringen i denne konklusjonen, og mener at dette vedtak også må få en positiv innvirkning for Verdal kommune. Videre viser Verdal Fremskrittsparti til at kommunen har mottatt om lag 1,8 mill. kroner i statlig tilskudd til kvaliviseringsstønaden som er knyttet opp til kvalifiseringsprogrammet Stortinget har vedtatt. Kommunen skulle ha hatt igjennom 33 personer i kvalifisringsprogrammet, men har ikke klart og nå dette målet for inneværende år. Dette skyldes i hovedsak at midlene fra staten ikke ble stilt til rådighet før våren/sommeren Verdal Fremskrittsparti mener videre at kvalifiseringsstønaden vil dempe presset på økonomisk sosialhjelp. Verdal Fremskrittsparti mener på den bakgrunn det bør være mulig å redusere kostnadene til økonomisk sosialhjelp med 2 mill. kroner for 2009, og de øvrige årene i økonomiplanen.

14 Verdal Fremskrittsparti viser til at man for 2008 økte bevilgningene til kjøp av plasser for heldøgns omsorgstilbud for rusmisbrukere med kroner. Verdal Fremskrittsparti synes detter er et meget positivt tiltak, noe som på sikt også vil ha positive innvirkninger på kommunens kostnadsside. Verdal FrP foreslår derfor at bevilgningene til dette formålet styrkes med ytterligere kroner fra til kroner. Dette innebærer følgende reduksjon under dette hovedkapitlet: Endringer i driftsbudsjettet: Inntekt: Eiendomsskatt Sum redusert inntekt Kostnader: Oppvekst Helse, omsorg og Velferd Kultur Teknisk drift Rådmannen, stab Nav/sosial Kapitalkostnader Sum enring kostnader Sum økt avsetning Bruk av avsetning Sum endring i rammen 0 0 0

15 Kommentar: Dette innebærer at Verdal Fremskrittsparti i løpet av planperioden styrker disposisjonsfondet med 1,720 mill. kroner. Verbalforslag: 1) Kommunestyret ber administrasjonen fremlegge en egen sak for kommunestyret der man foretar en helhetlig gjennomgang av hvilke stillinger/sektorer som har betalt matpause. Saken bør inneholde forslag til lik praktisering av en eventuell fjering av betalt matpause, samt hvilke tariffavtaler som er gjeldende. Det bes videre om at saken fremlegges i forbindelse med rullering av økonomiplanen, høsten ) Kommunestyret ber administrasjonen foreta en kritisk gjennomgang av alle drifts- og samarbeidsavtaler innen kultursektoren. Det bes videre om at det legges frem en egen sak for kommunestyret med en oversikt over alle inngåtte avtaler. Oversikten bør også omfatte når avtalene skal reforhandles på nytt, og når og hvordan avtalene kan sies opp. 3) Kommunestyret stadfester at satsene for eiendomsskatt for perioden ikke skal økes. 4) Kommunestyret ber rådmannen i løpet av 2009 fremme en konkret og realistisk nedtrappingsplan med formål om å avvikle eiendomsskatten i Verdal kommune.