Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs?

Transkript

1 Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs? Hanne Kristiansen Seniorrådgiver/jurist Midt-Norge 1

2 Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning 2

3 Gode arbeidsmiljøforhold og god helse De aller fleste arbeider under gode arbeidsforhold og har god helse Ni av ti sier de er tilfreds med jobben Generell positiv utvikling av arbeidsmiljø og helse En mindre del av arbeidstakerne er utsatte for negative arbeidsmiljøfaktorer og har arbeidsrelaterte helseplager Fortsatt utfordringer med å sikre et arbeidsmiljø som gir gode arbeidsforhold, velvære, motivasjon, god helse og arbeidsevne for alle 3

4 Trivsel, tilhørighet og motivasjon Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive er fornøyde med jobben og føler seg ofte motivert og engasjert i arbeidet. Åtte av ti føler høy eller svært høy grad av tilhørighet til bedriften eller virksomheten de jobber i. Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive føler seg nokså ofte, meget ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt. Over 90 prosent av norske yrkesaktive mener at de har gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har. Prosentandel som nokså ofte, meget ofte eller alltid føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt Kilde: STAMI/NOA SSB, LKU

5 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø De fleste yrkesaktive rapporterer om: Tilfredshet og motivert i jobben Gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har Støtte fra kollegaer og rettferdige ledere Utfordringer knyttet til: Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift-, turnus- og nattarbeid samt seksuell trakassering og vold og trusler om vold for enkelte yrkesgrupper. Helse- og omsorg, undervisning og servicesektoren. 5

6 Trender i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø 6 Kilde: SSB, statistikkbanken

7 Mekanisk arbeidsmiljø Mekaniske eksponeringer i arbeid er blitt noe mindre utbredt de siste 15 årene Betydelige yrkesforskjeller Høyest nivå av mekaniske eksponeringer finner vi innenfor en rekke: Mannsdominerte, faglærte og ufaglærte, manuelle yrker: tømrere, trearbeidere, rørleggere, bygghåndverkere, mekanikere sveisere plate-/verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/stein- /murarbeidere, samt Kvinnedominerte helse- og serviceyrker: renholdere, frisører, servicepersonell (hotell/restaurant), lege-/tannlegesekretærer og pleie- og omsorgsarbeidere 7

8 Trender i mekanisk eksponering (kilde: SSB, Statistikkbanken) 8

9 Kjemisk arbeidsmiljø Eksponering for kjemikalier forekommer i de fleste områder i arbeidslivet Stor variasjon mellom næringene og yrkesgruppene med hensyn til omfanget av og typen kjemisk eksponering Bedre kunnskap om kjemiske eksponeringer, teknologisk utvikling i industrien og reguleringer av arbeidslivet har redusert de kjemiske eksponeringene vesentlig i de typiske industriyrkene Fortsatt mange som utvikler yrkesrelaterte sykdommer grunnet kjemikalieeksponeringer. I enkelte tilfeller er helseeffektene svært alvorlige, og i verste fall kan utfallet være dødelig. 9

10 Trender i kjemisk arbeidsmiljø 10

11 Fysisk arbeidsmiljø Uheldige fysiske eksponeringer i arbeidssituasjonen som støy, dårlig inneklima, vibrasjoner, ugunstige temperaturer, lysforhold og stråling er blitt litt mindre utbredt de siste 15 årene, Støy er fortsatt et problem i mange bransjer og yrkesgrupper, men den totale eksponeringen er betydelig redusert de siste årene. Andelen som blir mye utsatt for sterk kulde, har holdt seg stabil Andelen yrkesaktive som er utsatt for varme, er nesten halvert i den samme perioden. 11

12 Trender i fysisk arbeidsmiljø 12

13 Biologisk arbeidsmiljø Tilvekst av arbeidsplasser i nye industrier der det forekommer biologisk materiale, som avfallshåndtering og kompostering av matavfall I alt 13 prosent av alle yrkesaktive rapporterte at de håndterer kroppsvæsker, levende eller døde dyr, laboratoriemateriale eller avfall en fjerdedel av tiden eller mer Eksponeringsmålinger for trestøv og melstøv i ulike virksomheter viser at en høy andel av prøvene er over administrativ norm 13

14 Samlet arbeidsmiljø eksponering 16 av 47 yrker 14

15 Arbeidsrelaterte helseplager Selvrapportert: Muskel- skjelettplager % tilskrives jobben Angst og depresjonsplager 50% tilskrives jobben Andel av diverse kroppslige plager som tilskrives jobben 40 % av øyeplagene 31 % av hørselsplagene 26 %av eksemplagene 14 % av luftveisplagene Nesten annenhver ny pasient mellom 20 og 67 år som henvender seg til primærhelsetjenesten, mener selv de har en arbeidsrelatert lidelse (Hilt et al., 2003). Kilde: NOA, SSB, Statistikkbanken 15

16 16

17 Arbeidsrelatert sykefravær Prosentandel som oppgir at de har hatt minste ett arbeidsrelatert / ikke arbeidsrelatert sykefravær på mer enn 14 dager siste året før intervjuet, etter yrke. Antall spurte i parentes. (Kilde: SSB, LKU 2009) 17

18 Uføre etter næring og kjønn

19 Oppbrukte sykepenger, næring, menn 19

20 Oppbrukte sykepenger, næring, kvinner 20

21 Helseplager samlet - 10 mest utsatte yrkesgrupper Blant yrkesgruppene som rapporterte mest plager, finner vi både mannsdominerte yrker med faglært og ufaglært manuelt arbeid og mer kvinnedominerte yrker innenfor helse og omsorg og servicesektoren, matlaging, renhold, service og helse. Et flertall av yrkesgruppene med mye muskel- og skjelettplager og psykiske plager er også utsatt for psykososiale og mekaniske faktorer. Med unntak av nedsatt hørsel i noen yrkesgrupper hvor det er risiko for smell og høyt lydnivå, samt eksem blant frisører og renholdere, er det relativt små yrkesforskjeller i forekomsten av selv-rapporterte arbeidsrelaterte plager knyttet til hud, pust og syn. 21

22 og arbeidsmiljøloven 22

23 Myndighet på arbeidsmiljøet 23

24 Tilsyn Virkemidler s viktigste oppgave er å føre tilsyn med at arbeidsmiljøet i norske virksomheter er i henhold til lovens krav. Veiledning Målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor virksomhetene og samfunnet synliggjør arbeidsmiljøets betydning og betingelser. Premissgiving faglige og strategiske innspill til overordnede myndigheter og andre aktører på arbeidsmiljøområdet. Samarbeid samarbeid med andre som jobber med arbeid, inkludering, helse og velferd gir større gjennomslagskraft både nasjonalt og internasjonalt. 24

25 Satsningsområder 1. Forebygge muskel og skjelettplager 2. Forebygge uheldige psykiske belastninger 3. Styrke tilrettelegging og oppfølging 4. Forebygge eksponering for støy og kjemiske og biologiske stoffer 5. Forebygge arbeidsulykker og redusere skadeomfang 6. Forebygge sosial dumping 7. Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere Svartjenesten nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og -helse 25

26 En modell for å forstå og undersøke arbeidsmiljøet 6 Menneskelige rammebetingelser 7 Samfunnsmessige rammebetingelser Politikk Lovverk Samfunnsøkonomi Arbeidsmarked Ergonomiske Krav til: - utforming og innredning av arbeidsplassen - disponering av nødvendige hjelpemidler - tilrettelegging for variasjon i arbeidet - å unngå tunge løft - å unngå ensformig gjentakelsesarbeid - å unngå uheldig vibrasjon - å unngå ubekvem arbeidsstilling Psykososiale Krav til: - ivaretakelse av integritet og verdighet - mulighet for kontakt og kommunikasjon ikke utsettes for: - trakassering og utilbørlig opptreden - vold, trusler og uheldige belastninger Krav til arbeidsmiljøet (Arbeidsbetingelser) 1 Organisatoriske Krav til: Arbeidets organisering Arbeidstilknytning Arbeidskontrakter Tilrettelegging (generell og individuell) Ledelse Arbeidstidsordninger Teknologi Omstilling Lønnssystemer Medvirkning Styringssystemer Faglig og personlig utvikling Selvbestemmelse Variasjon Informasjon og opplæring Kjemiske og biologiske Krav til: - tilrettelegging ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale - å erstatte kjemikalier/ biologisk materiale eller prosess hvis mulig ved helsefare - rutiner og utstyr for å hindre/ motvirke helseskader - stoffkartotek - bruk av verneutstyr Fysiske og mekaniske Krav til: - bygnings- og utstyrsmessige forhold - inneklima - lysforhold - støyforhold - strålingsforhold - maskiner og annet arbeidsutstyr - lokaler - bruk av verneutstyr Virksomheten 2 HMS-arbeid og HMS-ressurser Krav til: - systematisk HMSarbeid (internkontroll) på alle plan i virksomheten - bedriftshelsetjeneste i bestemte bransjer -HMS-opplæring for ledere - verneombud - arbeidsmiljøutvalg 3 Egenskaper ved arbeidsstokkens sammensetning 4 Arbeidsgivers og arbeidstakernes beskrivelser, vurderinger og opplevelser av 1 og 2 samt hvordan disse fungerer i praksis 5 Helse- og velferdsmessige registreringer 26

27 Hvorfor er arbeid viktig? Å ha et arbeid er et viktig utgangspunkt for et godt liv å tilhøre arbeidslivet er godt for helsen (Ot. prp. nr.49, 2005) Arbeidet er viktig for menneskers materielle velferd, men også for helsen, på godt og vondt (Forebyggende helsearbeid, Mæland, 1999) Arbeidet gir økonomisk trygghet, sosial kontakt, identitet og struktur i tilværelsen Å være uten arbeid fører med seg både psykiske og kroppslige helseskader 27

28 Hvorfor er arbeidsmiljøet viktig? Halvparten av alle norske arbeidstakere oppgir at jobben påvirker helsa negativt (European Working Condition Survey, 2008) Arbeidstakere som trives dårlig på jobben har over dobbelt så stort fravær som de som trives middels godt eller godt Arbeid som oppleves som hektisk uten å være stimulerende, og hvor innflytelsen over egen arbeidssituasjon er liten, er forbundet med hyppigere fysiske og psykiske sykdommer enn andre yrker (Karasek og Theorells modell om krav/kontroll/sosial støtte, 1990) Dårlig samhold og støtte mellom arbeidskolleger har sammenheng med dårlig helse 28

29 Arbeidsmiljølovens formål Et arbeidsmiljø som: gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen sikrer trygge ansettelsesforhold og likebehandling legger til rette for individuelle tilpassinger bidrar til et inkluderende arbeidsliv gir grunnlag for at virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven

30 Ikke bare forebyggende Arbeidsmiljøloven har et sterkt fokus på beskyttelse av arbeidstakerens helse, og det er lagt stor vekt på sykdomsog skadeforebygging gjennom reduksjon av negative påvirkningsfaktorer i arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøloven inneholder imidlertid også elementer der det legges vekt på å utvikle trivsel og stimulere positive faktorer, med andre ord å utvikle helsefremmende arbeidsplasser Ot. prp. nr. 49 (2005) 30

31 Godt for helsen å ha et arbeid i en ny lov vil det være hensiktsmessig å vektlegge de to aspektene, forebygging og helsefremming, mer likeverdig Dermed vil man kunne få en mer helhetlig formålsformulering for hvordan arbeidslivet og arbeidsplassene bør være det er et mål at arbeidslivet i større grad blir slik vi tenker om det, nemlig at det er godt for helsen å ha et arbeid Ot. prp. nr. 49 (2005) 31

32 Mulighet eller umulighet? Kan arbeidsmiljøloven være et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø? Kan lovregulering gi muligheter eller er det bare plikter? 32

33 Lovgivers intensjon Enighet om overordnet mål: Et arbeidsliv med plass for alle. AML skal være et viktig redskap. HMS-arbeidet må tas på alvor - aml 3-1 og HMS-forskriften 5, 2. ledd. Det å arbeide i et godt arbeidsmiljø er i seg selv helsefremmende og trivselsfremmende Et godt arbeidsmiljø vil være en viktig premiss for å nå målet om et inkluderende arbeidsliv 33

34 Plikter Arbeidsgivers plikter 2-1 Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-3 skal medvirke skal delta.skal aktivt medvirke.. Særskilt presisering av varslingsplikt ved trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (2. ledd bokstav d) Medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner. (2. ledd bokstav f) Delta i dialogmøter etter innkalling fra arbeidsgiver (2. ledd bokstav g) 34

35 Opplæring av arbeidsgiver Opplæring i helse-miljø- og sikkerhet øverste leder (andre ledere: 3-2, 1. ledd bokstav b) - Plikten til opplæring er personlig og kan IKKE delegeres - Opplæringen skal gjennomføres på en måte som er tilpasset virksomheten og den enkelte leders arbeidssituasjon (sammenlign med HMS-forskriftens ideologi) - Stilles ikke konkrete krav til antall timer - Stilles ikke konkrete krav til opplæringen innhold - Veiledning sier en del om opplæringens innhold - Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring (best.nr. 588) 35

36 3-6 Varsling Plikt til å legge forholdene til rette for varsling av kritikkverdige forhold Rutiner skal utarbeides dersom forholdene i virksomheten tilsier det Jfr 2-4. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten - Virksomhetens etiske plattform - ytringsklima - Fokus på sak ikke person - Personvernet til varsler må ivaretas - Anonym varsling kan vurderes - Varslingsretten kan ikke innskrenkes - Skriftlig, tilgjengelig og gjort kjent for alle ansatte 36

37 Generelle krav til arbeidsmiljøet 4-1 Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø utvikles og forbedres i tråd med samfunnsutviklingen. 37

38 Tilrettelegging, medvirkning og utvikling 4-2 Formålet med bestemmelsen - Vitalisere samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker - Skape et inkluderende arbeidsliv - Hindre utstøting Bestemmelsen fremhever plikten til å sikre arbeidstakerne - Medvirkning i omstillingsprosesser ( 4-2 (3) endring av betydning - Medbestemmelse i utformingen av eget arbeid - Nødvendig kompetanseutvikling for ikke å falle ut av arbeidslivet 38

39 Integritet, verdighet, kontakt og kommunikasjon 4-3 (1) - integritet og verdighet - Hudfarge, rase, kjønn seksuell legning, språk, religion, nasjonalitet, mv. - Integritet respekt for arbeidstakers egenverd (2006 ønske om å synliggjøre at bestemmelsen har videre anvendelsesområde enn toppløs servering ) 4-3 (2)- mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere - Ønske fra lovgiver: Forebygge arbeidsmiljøproblemer knyttet til sosial isolasjon i arbeidet - Betyr ikke at arbeidsgiver må ansette flere enn nødvendig - Alenearbeid er fortsatt lov 39

40 Trakassering eller annen utilbørlig opptreden 4-3 (3) - Økende oppmerksomhet rundt mellommenneskelige konflikter, mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen (1995 lovforbud) - Trakassering de til enhver tid gjeldende moralske og sosiale aksepterte handlingsnormer i samfunnet - Alle former for trakassering, herunder også seksuell trakassering og mobbing - Subjektivt element: Opplevelsen til den utsatte arbeidstaker - Objektivt element: Hva er den underliggende hensikt med handlingen og hva er moralsk og sosialt akseptert 40

41 4-3 (4) Vold, trusler og uheldige belastninger - Beskyttes mot andre = kolleger, kunder, pasienter, brukere, pårørende, mv.. vidt anvendelsesområde - Vil kunne utløse krav om tilrettelegging etter 4-1 (2) - Angir en sikkerhets- og trygghetsstandard i arbeidslivet 41

42 Tilrettelegging ved redusert arbeidsevne 4-6 Tilbakeføring av sykemeldte arbeidstakere. Tilretteleggingsplikt ved redusert arbeidsevne underveis i arbeidsforholdet som følge av ulykke, sykdom, slitasje, eller lignende. Plikten er vidtrekkende, men ikke absolutt, jf så langt det er mulig. Konkret helhetsvurdering: Virksomhetens art/størrelse/økonomi og arbeidstakers behov må veies opp mot hverandre. Tilgangen til offentlig tilskudd til tilretteleggingsutgifter og tilgang til faglig veiledning om tilrettelegging, er også relevant. 42

43 Arbeidstid 43

44 Arbeidstidsbestemmelsene - kapitel (1): Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Kravet er ubetinget og kan ikke fravikes Må ses i sammenheng med arbeidssituasjonen for øvrig Omfatter arbeidstidens lengde og plassering Kan gi dispensasjoner til overtid, gjennomsnittsberegning og skiftordninger Dessuten bestemmelser om - rett til fleksibel arbeidstidsordning - rett til redusert arbeidstid - fritak overtid/merarbeid og nattarbeid 44

45 Arbeidsplan 10-3 Arbeidsplan skal utarbeides i de tilfeller arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet. Arbeidsplanen skal: - vise hvilke uker, dager og tider den enkelte skal arbeide - utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte, senest to uker før iverksettelsen - skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne 45

46 Oversikt over arbeidstiden 10-7 Det skal foreligge en oversikt som viser hva den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for og arbeidstakernes tillitsvalgte. FORMÅLET: Virksomheten selv skal ha nødvendig oversikt over arbeidstiden Tilsynsmyndigheten skal kunne kontrollere at bestemmelsene overholdes Skal føres fortløpende 46

47 Alminnelig arbeidstid 10-4 (1) HOVEDREGEL: 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av 7 dager 47

48 Daglig og ukentlig arbeidsfri 10-8 DAGLIG ARBEIDSFRI: Minimum 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer Korresponderer med begrensningen på 13 timer samlet arbeidstid ( = 24) Kan avtales kortere arbeidsfri, men aldri kortere enn 8 timer. UKENTLIG ARBEIDSFRI: 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager ( = 35) Kan også her avtales kortere arbeidsfri, men aldri kortere enn 28 timer 48

49 Pauser 10-9 Daglig arbeidstid er mer enn 5,5 timer minst 1 pause Daglig arbeidstid er minst 8 timer pausene skal til sammen være minst 30 minutter Hvis arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Ved arbeid mer enn 2 timer etter den alminnelige arbeidstid er avviklet, skal det gis en pause på minst 30 minutter. Pausen regnes som en del av arbeidstiden. 49

50 Ledende stilling/særlig uavhengig stilling I utgangspunktet er alle arbeidstakere underlagt bestemmelsene i arbeidstidskapitlet. Det finnes imidlertid unntak. De to viktigste er: Arbeidstaker i ledende stilling, (1) Arbeidstaker i særlig uavhengig stilling, (2) Viktig å merke seg at unntaket ikke gjelder i forhold til bestemmelsen i 10-2 (1). 50

51 Innleie og utleie 51

52 Oversikt over arbeidsgiveransvaret ved utleie- og innleieforhold Tema Arbeidskontrakt Verneombud AMU Godkjent BHT Systematisk HMS-arbeid Bemanningsforetak Begge Innleievirksomheten X X X X X Sykefraværsoppfølging Arbeidstid, inkl overtid Overtidsgodtgjørelse Lønn etter allmenngjøringsforskriften Opplæring Verneutstyr Informasjon om ulykkes- og helsefare ID-kort, bygg- og anlegg x X X X X X X X 52

53 Pålegg gitt innen helse og omsorg 53

54 Oppsummering! Takk for meg 54