Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet

Transkript

1

2 Jeg skal si litt om s mandat, organisasjon, virkeområde, Arbeid og helse, historisk utvikling Regler om arbeidstid s nåværende rolle ifht arbeidstid Etablering av nasjonal enhet for arbeidstid

3 s regionkontorer Direktoratet for Organisasjon Dokumentasjon og analyse Styring og samordning Direktør Kommunikasjon Lov og regelverk

4 på jobb for et godt arbeidsliv Arbeidstakere skal ha lovlige arbeidsbetingelser. Arbeidsrelaterte helseplager, sykdom, skader og ulykker skal reduseres Virksomhetene skal arbeide systematisk for å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Virksomhetene skal sikre inkludering og tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å bli utstøtt fra arbeidslivet

5 s virke Tilsyn postale inspeksjoner, meldingstilsyn, inspeksjon I og II, revisjoner, Veiledning - spre kunnskap, gjøre tilgjengelig informasjon og veiledning om regelverk, kommunikasjon og opplæringstiltak Premissgivning - utvikle arbeidsmiljøregelverket og legge premisser for arbeidsmiljøstandarden Samarbeid med andre aktører innen HMS området Saksbehandling: byggesaksbehandling og behandling av arbeidstidssøknader

6 Arbeid er en viktig helsefaktor! Regnbue modell (Dahlgren & Whitehead

7 Arbeid og helse 25 % av tiden vår tilbringer vi på arbeidsplassen Forventninger til arbeidsplassen har endret seg særlig i forhold til helse Tidligere skulle man ikke bli syk av å jobbe, nå skal arbeidsplassen fremme helsen (Svensen et al. 2007) Arbeidsmiljøloven 1-1 Lovens formål: «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon ( )»

8 Arbeidstid i et historisk perspektiv Skolegutter på nattarbeid Skolegutter som have været paa Natarbeide, komme paa Skolen Kl. 8 Morgen efter 11/2 Timers Søvn; men de maa som oftest gives fri Kl. 12 Middag, for at de kunne faa sovet ut inden Kl. 6 Eftermiddag (da Natarbeidet paany begynder) Udkast til Lov om det Lavere Undervisningsvæsen i Kjøbstæderne, Barnearbeidere fra Kampen Teglverk ca Utsnitt av bilde fra Norsk folkemuseum

9 Arbeidstid- i et historisk perspektiv 1802; begrensning i barnearbeid og kvinners arbeid ble vedtatt i England Strid om arbeidstid og barnearbeid i perioden fra Det tok tid før normalarbeidsdagen ble vedtatt: 10 timers normalarbeidsdag (54timers uke), med mange unntak, ble lovfestet i Titimersdagen intellektuell og moralsk oppbyggelig; Venstremannen og arbeidsgiveren Gunnar Knudsen : Formålet med titimersdagen var å erobre en eller muligens flere timer til fordel for familielivet og alt annet der kan tjene til å heve arbeideren intellektuelt og moralsk. Knudsen mente at en høynet intellektuell og moralskstandard i arbeiderklassen ville styrke kravet om alminnelig stemmerett. Innstillingen til arbeiderkommisjonen (1887)

10 Helse-, velferd - og sikkerhetsmessige konsekvenser av arbeidstidsordninger Arbeidstid kan ha betydning for: Prestasjonsevne, herunder feilhandlinger, unnlatelser, effektivitet og problemløsning Helse, herunder plager og sykdom Forholdet til familie og venner Fritidsaktiviteter Søvn og hvile Helserelatert atferd, herunder kosthold, røyking, alkohol, rusmidler, trening og aktiviteter

11 Arbeid utenom ordinær dagtid Utsatte bransjer og grupper Hver tredje ansatt i norsk arbeidsliv arbeider utenom ordinær dagtid, 68 prosent som ledd i skift eller turnusordning. Dette er vanligst blant ungdom, deltidsansatte og kvinner. Skift og turnus er mest vanlig i helse- og sosialtjenester (46 prosent), samt hotell- og restaurant (46 prosent). Halvparten av de som arbeider skift eller turnus har nattarbeid. 16 prosent av alle ansatte i Norge arbeider regelmessig, eller av og til om natten. Les mer fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse: En av tre jobber utenom vanlig arbeidstid

12 Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som ;den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Den tiden arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, regnes som fritid. Det er grenser for arbeidstidens lengde og fordeling gjennom døgnet. Arbeidstiden skal være kortere dersom man har en belastende arbeidstidsordning, og kan gjøres lengre ved passivt arbeid. Arbeidsmiljøloven gir på visse vilkår arbeidstakere rett til forskjellige former for tilpassede arbeidstidsordninger, som fleksibel arbeidstid, redusert arbeidstid og fritak for nattarbeid. Arbeidstidsordninger skal ikke medføre uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller redusere arbeidstakers muligheter til å ivareta sikkerhetshensyn

13 Arbeidstid og medvirkning Den enkelte arbeidstaker skal medvirke når det gjelder arbeidstid og eventuelt melde fra om arbeidstidsordninger som virker belastende, jf arbeidsmiljøloven 2-3. Verneombud skal tas med på råd under utarbeidelse av arbeidsplaner innen sitt verneområde. Dette gjelder når arbeidstidsordningen vil få betydning for arbeidsmiljøet, jf arbeidsmiljøloven 6-2 fjerde ledd. Arbeidsmiljøutvalg skal behandle helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger, jf arbeidsmiljøloven 7-2 andre ledd bokstav f

14 Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene Hovedreglene for alminnelige arbeidstid fremgår av arbeidsmiljøloven Fra lovens hovedregler er det imidlertid en rekke unntak. For å vurdere om en arbeidstidsordning er lovlig for den enkelte arbeidstaker, er det nødvendig å ha oversikt over unntakene. Unntak fra hovedreglene kan følge: Direkte av lov Av forskrift I henhold til avtale/tariffavtale (mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker, og mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte) Etter dispensasjon fra

15 Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene Ledende stilling Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner. Eksempel på slike stillinger kan være avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som har et større ansvar. i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten. selv kan avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad kan styre sin egen arbeidstid. Særlig uavhengig stilling Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette dreier seg om arbeidstaker som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres. Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for enkelte grupper

16 Generelt om adgangen til å avtale unntak fra arbeidstidskapitlets bestemmelser Flere av arbeidstidskapitlets bestemmelser kan fravikes ved avtale. Det kan inngås avtale med: Den enkelte arbeidstaker Tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale Fagforening med innstillingsrett Lovens grad av fravikelighet er avhengig av hvem som er parter i avtalen, for eksempel har fagforening med innstillingsrett mer vidtgående adgang til å avtale arbeidstidsordninger til ugunst for arbeidstaker enn den adgang den enkelte arbeidstaker har

17 Fagforening med innstillingsrett Fagforening med innstillingsrett (over medlemmer )kan inngå avtale om unntak fra de fleste av lovens bestemmelse, jfr arbeidsmiljøloven fjerde ledd. Eksempel på en forening som har benyttet adgangen er legeforeningen. Men; Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikerhetshensyn

18 Unntak fra arbeidstidskapitlet etter tillatelse fra kan etter søknad gi dispensasjon med hjemmel i disse bestemmelsene: Utvidelse av den alminnelig arbeidstid ved passiv tjeneste, jf arbeidsmiljøloven 10-4 tredje ledd Omregning av omregningsfaktoren for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet som fraviker 1/5, jf arbeidsmiljøloven 10-4 tredje ledd Utvidet adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden 10-5 tredje ledd

19 Unntak fra arbeidstidskapitlet etter tillatelse fra Utvidet overtid, jf arbeidsmiljøloven 10-6 sjette ledd Fravike daglig og ukentlig fritid og forbud mot søndagsarbeid for langpendlere, jf arbeidsmiljøloven sjette ledd Fravike daglig og ukentlig arbeidstid, og utvide grensen på 13 timer daglig arbeidstid for helse- og omsorgsarbeid samt vakt og overvåkningsarbeid der arbeidet helt eller delvis er av passiv karakter, jf arbeidsmiljøloven sjuende ledd. har egne retningslinjer for behandling av søknader etter arbeidstidskapitlet

20 s vurderinger ved unntak etter AML legger vekt på en rekke momenter og hver sak vurderes individuelt med utgangspunkt i lovverket Noen sentrale vurderingskriterier: Arbeidets art- Belastning som følge av arbeidet ( anstrengende arbeid) Omfang og grad av passivt arbeid Pauser Organisering av arbeidet Risiko Om ordningen er ønsket av de ansatte Hyppighet av lange vakter Egenkontroll

21 Nasjonal enhet søknadsbehandling: Mål for etableringen innebære en mer effektiv ressursbruk enn dagens organisering av arbeidet med søknadsbehandling arbeidstid -gi enhetlighet og kvalitativt god saksbehandling i samsvar med gjeldende regelverk -bidra til økt og forbedret kommunikasjon med virksomhetene og økt veiledning ifht arbeidstidsspørsmål

22 Mål for etableringen Forbedret oversikt over aktuelle saker og utfordringer i ulike typer virksomheter og bransjer ifbm arbeidstid. Dette vil også gjøre det enklere å kommunisere mer enhetlig med virksomheter og bransjer. Nettsider med informasjon og selvbetjeningsløsninger bidra til enhetlig og god kommunikasjon i media om arbeidstidssaker som er behandlet av

23 Prosess Enheten skal være operativ fra Overføring av ressurser fra andre regioner Nødvendige avklaringer mht lokalisering, intern organisering, mandat, budsjett mm Tilsetting leder

24 Vi svarer på spørsmål s svartjeneste: svartjenesten@ arbeidstilsynet.no