Arbeidstidsordninger (Monstervakter)

Transkript

1 (Monstervakter)

2 Arbeidsmiljøloven -1-1 Lovens formål Lovens formål er : a)å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger,

3 Hva med HMS i dette? Hva med negative påviste helseeffekter? Hva med lange / sammenfallende innsatser? Hva med innkalling/reservemannskaper? Hva med sjåførene? Hvor går grensen aktiv/ passiv tjeneste praktisk? Bare tanker om fri. Hva med lønn? Belastende tjeneste/særaldersgrenser? Bierverv blir hovedfokus og styrer hverdagen? Tillit/status til tjenesten for utenforstående,organisajonene, politikere, forhandlere og beslutningstakerne?

4 Avslag i 2015 fra Arbeidstilsynet : I de tilfeller Arbeidstilsynet vurderer å gi tillatelse til gjennomsnittsberegning, er det en forutsetning at ordningen sikrer arbeidstakerne like gode verne-, helse- og velferdsmessige ordninger som loven legger opp til.

5 Formålet med 10-5 tredje ledd er å imøtekomme behovet for mer fleksible arbeidstidsordninger, samtidig som at hensynet til arbeidstakernes helse og velferd blir ivaretatt. Bestemmelsen er en videreføring av en tilsvarende regel i arbeidsmiljøloven av I følge Ot. prp. nr. 41 ( ) er det en forutsetning for gjennomsnittsberegning at arbeidet er av en slik karakter at forlenget arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker, og ikke skader arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet.

6 De studier som omhandler permanent nattarbeid viser at den vanligste konsekvensen ved endret døgnrytme er søvnforstyrrelser. Ved nattarbeid i flere netter på rad vil det hos mange skapes et betydelig søvnunderskudd fordi kvaliteten og mengden søvn på dagtid blir utilstrekkelig. At det er adgang til å ta flere pauser, særlig ved nattskiftene, er ikke ensbetydende med at arbeidstakerne har mulighet til å bygge opp restitusjon, til det trengs søvn. Det bør derfor som hovedregel ikke arbeides mer enn et par netter i strekk med tilstrekkelig lang restitusjon både før og etter skiftene.

7 Selv om arbeidstakerne har mulighet til å sove ut på dagen, er søvnen ofte kortere og mer oppstykket enn nattesøvnen. I tillegg viser studier at selv om arbeidstakerne kan tilpasse seg en nattrytme, vil de fleste tilpasse seg denne så dårlig at det ikke synes å gi særlig helsemessig gevinst, (P.Tucker, S.Folkard conditions of work and employment series no 31 )

8 God søvnkvalitet (riktig blanding av dyp søvn og andre søvnfaser) og tilstrekkelig søvnmengde har grunnleggende helsemessig betydning. Med flere nattskift etter hverandre, og med lange nattskift, vil det opparbeides et økende søvnunderskudd og redusert funksjonsevne. Risikoen for ulykker og feilhandlinger vil derfor økes.

9 Der er kjent at risikoen for ulykker øker proporsjonalt med økningen av varigheten av skiftet. Som et gjennomsnitt, øker risikoen med 50 % ved arbeid fra åtte til ti timer, og 100 % økning ved arbeid fra åtte til 12 timer. Direktoratet viser videre til STAMI rapport «Arbeidstid og helse, hvor det fremgår at det er indikasjoner på at ulykker på natten er mer alvorlig enn ulykker på dagtid. I denne saken er det snakk om arbeid med stor grad av passivitet, men i de aktive periodene skal arbeidstaker utføre tidvis noe tyngre fysisk arbeid, håndtere maskiner og i enkelte tilfeller kjøre. Arbeidet innehar således oppgaver med ulykkes potensiale.

10 Natt- og skiftarbeid er videre forbundet med negative helseeffekter. I STAMI-rapport fra 2014 konkluderes det med at det fortsatt er klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. Nyere studier indikerer at risikoen øker ytterligere hvis det ofte arbeides lange uker. Videre er det godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjertekarsykdom og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes. Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også øker risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

11 Individuelle forhold som alder, helse og krefter, søvnbehov mv. har stor betydning for hvor godt arbeidstakerne tåler en konkret arbeidstidsordning, herunder nattskift. Generelt kan det likevel utledes at enhver endring av normal arbeidstid i retning av lengre skift og redusert hviletid mellom skiftene, lengre komprimerte arbeidsperioder, samt redusert andel hviledager i arbeidsuken og arbeidsperioden, øker akkumulert trøtthet samt risikoen for ulykkesskader og uheldige belastninger.

12 Direktoratet støtter klager i at god organisering og medvirkning i virksomhetens beslutningsprosesser er helsefremmende. Imidlertid er de fleste av helseplagene knyttet til nattarbeid og lang arbeidstid forbundet med en stresspåvirkning av kroppen. Medvirkning vil ikke kunne endre kroppens biologiske rytmer, som blir forstyrret av nattarbeid.