VEDTAK I KLAGESAK - AML 10-5 (3) - SØR-FRON KOMMUNE

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /6290 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Merete Myklebust Montero tlf Tor Erik Danielsen Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Att. Margrethe Furuheim VEDTAK I KLAGESAK - AML 10-5 (3) - SØR-FRON KOMMUNE Direktoratet viser til klage av 2. mars 2017 på Arbeidstilsynet Vestlandet ved Arbeidstidsenheten sitt vedtak av 7. februar I vedtaket ble det gitt avslag på søknad om gjennomsnittsberegning etter arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Klagen er rettidig fremsatt jf. forvaltningsloven (fvl.) 29. Klagen ble oversendt til Direktoratet for arbeidstilsynet for endelig avgjørelse i brev av 10. april Direktoratet finner saken tilstrekkelig opplyst og tar den til behandling, jf. fvl. 33 femte ledd. Sakens bakgrunn Sør-Fron kommune søkte om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden i brev av 22. desember Sør-Fron kommune har siden januar 2015 hatt turnus med langvakter etter aml tredje ledd med samtykke fra Arbeidstilsynet. Søknaden gjelder en omsorgsbolig med tre psykisk utviklingshemmede beboere som trenger døgnkontinuerlig tilsyn. I tillegg har en ungdom avlastning en helg i måneden, og vedkommende flytter inn høsten 2017 på permanent basis. Alle beboere er i fysisk god form og trenger ikke hjelpemidler. Ingen av beboerne har utagerende adferd. Arbeidet består i oppfølging og omsorg for den enkelte beboer. Dette innebærer tilrettelegging av måltider, tilsyn og aktivisering og nødvendig veiledning og stimulering. Medisiner deles ut i multidoser, og de ansattes oppgave er å sørge for at beboerne tar medisinene sine, noe som beboerne selv mestrer. På grunn av brukernes funksjonsnivå, er arbeidet mindre fysisk og psykisk krevende enn i sammenlignbare omsorgsboliger. Om natten arbeider én person. Ved behov kan nattevakten ta kontakt med Hjemmetjenesten på Sørheim, som ligger rett ved. Det har per i dag ikke oppstått uforutsette ting/utagering om natten. Beboerne sover godt. Nattevakten har to til fire tilsyn hos hver beboer i løpet av natten. I tillegg leser nattevakten en rapport når vedkommende kommer på jobb og skriver en rapport om morgenen før vedkommende drar. Ut over dette har ikke nattevakten andre pålagte oppgaver. På dagtid er det to ansatte på vakt. I tillegg er avdelingsleder tilstede tre-fire dager i uken, og er ellers tilgjengelig på telefon. Omsøkte turnusplan innebærer dagvakter på inntil 13 timer. Det arbeides inntil tre 13-timers vakter i strekk. Ved 13-timers vaktene vil arbeidstakerne ha 11 timer mellom hver vakt til å reise hjem, spise og sove før neste vakt. Flere av arbeidstakerne har 13-timersvakter flere uker på rad. Den ene arbeidstakeren har minst to langvakter hver uke i turnusen på åtte uker. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Torgard post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Arbeidsplanen legger opp til nattarbeid, både ved at det er satt opp egne nattevakter, og fordi noen av de øvrige vaktene strekker seg lenger enn til kl. 21:00 om kvelden. Vaktene som bare er nattarbeid er på 10 timer. Det arbeides inntil fire nattevakter på rad. Det er avtalt redusert arbeidsfri ned til 10 timer med hjemmel i aml tredje ledd. Arbeidstidsenheten avslo søknaden i vedtak av 7. februar Begrunnelsen for avslaget er at ordningen, på grunn av betydelig antall lange dagvakter, ikke anses helsemessig forsvarlig jf. aml tredje ledd. Avslaget ble påklaget i brev datert 2. mars Det er vedlagt ukeplan for beboerne, oversikt over sykefravær, møtereferat om handlingsplaner og risikovurdering og uttalelse fra personalet vedrørende avslaget på søknaden om gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden. Vedlagt er også en artikkel av Svein-Arnt Eriksen med tittelen «Langturnus reduserer stress». Arbeidstidsenheten vurderte de nye opplysningene, men fant ikke grunnlag for å endre vedtaket. I brev av 10. april 2017 ble saken sendt over til Direktoratet for arbeidstilsynet for endelig avgjørelse. Klagers anførsler I kommunen benyttes multidoser, det vil si at medisiner kommer ferdig pakket og klare for utlevering til hver enkelt beboer, og det er personalet sin oppgave å se til at beboerne tar medisinene sine. Beboerne tar selv medisinene. Det er seks ansatte som har langvakter med inntil 13 timer som har arbeidet etter turnus med langvakter siden Det har vært lite fravær/sykemeldinger. I mars 2015 risikovurderte virksomheten turnusen med langvakter med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Risikovurderingen viser at det er lav risiko knyttet til langvaktene. Klager viser ellers til at dersom ansatte ønsker å endre turnus blir dette endret fortløpende. Klager viser også til at ordningen er sterkt ønsket av de ansatte. Det er flere passive perioder i løpet av dagen ettersom brukerne ønsker en del alenetid. De ansatte er tilgjengelige på eget personalrom med kokemuligheter, TV og sofa. De ansatte opplever lite stress, arbeidsdagen går i et rolig tempo. Avslutningsvis viser klager til at en nabokommune har fått tillatelse en turnus med langvakter på inntil 14 timer per dag fire etterfølgende dager, med inntil timer per uke. Direktoratets vurdering Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans i saken, jf. aml sjuende ledd jf. fvl. 28. I følge fvl. 34 kan direktoratet prøve alle sider av saken, treffe nytt vedtak, eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen for helt eller delvis ny behandling. Søknad om samtykke til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden må vurderes etter de regler som aml tredje ledd oppstiller, sett i lys av dispensasjonspraksis på området. Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml tredje ledd samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på 26 uker ikke blir lengre enn foreskrevet i aml. 10-4, men slik at den samlede arbeidstid ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker.

3 VÅR REFERANSE 3 Formålet med 10-5 tredje ledd er å imøtekomme behovet for mer fleksible arbeidstidsordninger, samtidig som at hensynet til arbeidstakernes helse og velferd blir ivaretatt. Bestemmelsen er en videreføring av en tilsvarende regel i loven av I følge Ot.prp. nr. 41 ( ) er det en forutsetning for å benytte gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art eller karakter at forlenget arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker, og ikke skader arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. Etter aml skal arbeidstidsordninger være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Dette innebærer at det ikke alltid kan gis samtykke selv om arbeidstidsordningen er innenfor lovens rammer. Arbeidstilsynet har gjennom praksis, som bygger på arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger, vært tilbakeholdne med å tillate arbeidstid opptil 13 timer per dag. Ved vurderingen av om samtykke til 13 timers vakter skal gis, legges det særlig vekt på om vaktene forekommer sporadisk, om ordningen er sterkt ønsket av arbeidstakerne, om arbeidet er lite anstrengende, om det har innslag av passiv karakter og om arbeidet innebærer stor grad av egenkontroll. Det er søkt om videreføring av en turnusordning det tidligere er gitt samtykke til. Det er opplyst at de ansatte er fornøyd med dagens arbeidstidsordning, og har et sterkt ønske om at ordningen videreføres. Innflytelse på egen arbeidstid er et viktig gode for mange arbeidstakere, og tillegges derfor noe vekt i direktoratets vurdering. Imidlertid forekommer ikke vaktene sporadisk, men det er tale om en arbeidstidsordning med betydelig innslag av 13timers vakter. Ansatte har i løpet av turnusperioden på åtte uker opptil 23 lange vakter, med to og tre slike vakter etter hverandre. En arbeidstaker arbeider to langvakter hver uke i åtteukersperioden. Arbeidet som utføres består i oppfølging og omsorg rundt den enkelte beboer, tilrettelegging av måltider, tilsyn, aktivisering og nødvendig veiledning. Direktoratet legger vekt på at selve arbeidet er vurdert til å innebære lav risiko, og at brukerne ikke er særlig krevende. Det er alltid to på vakt på dagtid, noe som ifølge klager gjør det mulig å ta pauser etter behov. Selv om de lange vaktene inneholder rolige perioder med mulighet for lange pauser, stilles det krav om tilgjengelighet gjennom nesten hele vakten. Arbeidet vil langt på vei være styrt av brukerens behov, etter direktoratets syn gir arbeidstakerne begrenset egenkontroll over utføringen av arbeidet. Dette er argumenter som taler imot at tillatelse gis i saken. Ordningen med lange vakter gir arbeidstakerne velferdsmessige goder i form av lengre friperioder. Det er opplyst at arbeidstakerne selv opplever at de har bedre restitusjon enn ved ordinær turnus, nettopp fordi de har så mange fridager i løpet av turnusperioden. Velferdsmessige goder er sentralt for arbeidstakerne, men kan imidlertid ikke tillegges avgjørende vekt. Ved vurderingen av hvorvidt en arbeidstidsordning er forsvarlig må det også ses hen til helsemessige virkningene arbeidstidsordningen kan ha samt eventuell ulykkesrisiko forbundet med ordningen. Direktoratet ser at det i klagen er dokumentert lavt sykefravær. Vedlagte dokumentasjon gir en indikasjon på at ordningen ikke har negative effekter når det gjelder umiddelbare helseeffekter.

4 VÅR REFERANSE 4 Dette er vektige momenter i direktoratets vurdering, men samtidig understreker direktoratet at dette er parametere som ikke nødvendigvis sier noe om de helsemessige langtidseffektene. Daglig arbeidstid utover normalen på ni timer krever større fysisk og mental utholdenhet. Forskning viser at lang daglig arbeidstid er belastende og gir økt fysisk og psykisk trøtthet. Lange arbeidsdager kan komme i konflikt med arbeidstakerens søvnbehov, og akkumulert søvnmangel over flere netter vil påvirke evnen til å vise oppmerksomhet og aktsomhet. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig påkjenning. Videre viser forskning at arbeidstid utover åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %. Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden (STAMI Arbeidstid og helse 2008). STAMI-rapport nr. 1 i 2014, «Arbeidstid og helse Oppdatering av en systematisk litteraturstudie», bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende risiko for feilhandlinger. Holdepunktene i rapporten er styrket for at blant annet lang arbeidstid kan øke risikoen for skader og ulykker. Rapporten konkluderer med klare indikasjoner for negative psykiske effekter knyttet til lange arbeidsuker. Videre er det dokumentert i rapporten at lange arbeidsøkter øker risikoen for hjerte-karsykdom, og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes. Trøtthet som følge av lange arbeidsdager, eller en arbeidstidsordning som går utover prestasjonsevnene øker risikoen for feilhandlinger og uønskede hendelser. Frykten for å gjøre feilhandlinger som kan medføre konsekvenser for både egen og andres helse er en typisk årsak til arbeidsrelatert stress. Direktoratet legger vekt på at risiko for feilmedisinering ikke er tilstede, ettersom medisinene kommer ferdig pakket. Dette kan anses som et stressreduserende tiltak. Direktoratet legger også vekt på at det er egne nattevakter, slik at de ansatte ikke er utsatt for den belastningen ved å snu døgnet. Direktoratet understreker at det vil være store individuelle forskjeller på arbeidstakere når det gjelder hvor godt kroppen tåler belastningen med lange arbeidsdager. De helsemessige konsekvensene utvikles over tid og er dermed er vanskelige å kartlegge. Direktoratet viser også til at 11 timers hvile mellom så lange vakter for mange arbeidstakere ikke nødvendigvis vil være tilstrekkelig tid til å sikre nok hvile og søvn for å oppnå full restitusjon. Bruk av 13-timers vakter forutsetter at øvrige vakter i turnusplanen tilrettelegges slik at den totale belastningen i størst mulig grad begrenses, og at arbeidstakerne gis tilstrekkelig tid til restitusjon, særlig i for- og etterkant av lange dagvakter. I denne saken har enkelte arbeidstakere vakter av ordinær lengde både direkte i forkant av og i etterkant av perioden med lange vakter. Klager viser til at en nabokommune har fått samtykke til en turnus med langvakter på inntil 14 timer per dag fire etterfølgende dager, med inntil timer per uke. Direktoratet bemerker at alle søknader blir behandlet på selvstendig grunnlag på grunn av ulikt faktum. På bakgrunn av det ovenstående finner direktoratet å opprettholde Arbeidstidsenhetens vedtak om avslag datert 7. februar Direktoratet har ved sin vurdering lagt avgjørende vekt på de helsemessige konsekvensene av ordningen.

5 VÅR REFERANSE 5 Direktoratet vil avslutningsvis bemerke at det er ansatte som bare arbeider nattevakter. Turnusen legger imidlertid opp til fire nattevakter på rad, som er utenfor Arbeidstilsynets praksis. Det er helsemessig belastende å arbeide flere nattevakter på rad, og Arbeidstilsynet gir sjelden samtykke til å arbeide mer enn to til tre netter i strekk, før man har en friperiode på tre til åtte dager. Avslaget kunne derfor også vært begrunnet i antallet nattevakter på rad. Vedtak Klagen avslås. Arbeidstilsynet Vestlandet ved Arbeidstidsenhetens vedtak av 7. februar 2017 opprettholdes. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages ytterligere etter fvl. 28. Med hilsen Direktoratet for arbeidstilsynet Gry Singsaas avdelingsdirektør, Lov og regelverk (sign.) Tonje Faanes seniorrådgiver, Lov og regelverk (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi: Arbeidstidsenheten