Ferieloven og arbeidstid oppsett at tjenesteplaner og hjelpeplaner

Transkript

1 Ferieloven og arbeidstid oppsett at tjenesteplaner og hjelpeplaner Legeforeningens tillitsvalgtkurs for tillitsvalgte på Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset Radisson Blu Bodø april 2014 Jon Ole Whist Rådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L

2 Ferie Noen problemstillinger? MÅ jeg? Har jeg KRAV på ferie? Hvor mye ferie har jeg i så fall rett til? Hvem bestemmer tidspunktet for ferien? Hva med feriepenger? Teller nulltimersdager/uker som ferie når de faller i tilknytning til ferie? Side 2

3 Begrepsavklaring Feriefritid (Angitt i uker og virkedager) Feriepenger (Arb.vederlag gjennom året) Ferieår (Det kalenderår ferien avvikles i) Opptjeningsår (Det forutgående kalenderår) Virkedager (Begrepet benyttes om de dagene man har ferie. 6 dager minus søndag) Side 3

4 Opptjening av feriepenger/lengden av ferien Forutgående kalenderår er opptjeningsår ( 4) 25 virkedager ferie hvert ferieår ( 5) (4 uker + 1 dag) + eventuell femte ferieuke dvs. 30 virkedager. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritid hvert år. Nulltimersdager i en ferieuke regnes som feriedag. Side 4

5 Hvor lang ferie? Hva hvis ikke feriepenger? Hvis du begynner hos ny arbeidsgiver senest 30. september rett til full ferie ( 5 nr.3) Etter 30. september rett til 6 virkedager ferie ( 5 nr.3) Har du ikke rett til feriepenger? Uansett rett til feriefritid Men ikke plikt til å ta ulønnet ferie, med mindre virksomheten stenger Side 5

6 Hvem bestemmer tidspunkt for ferien? Skal drøftes ( 6) Dersom partene ikke blir enige bestemmer arbeidsgiver Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen så tidlig som mulig. Senest 2 mnd før ferien Arbeidstakere over 60 år minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferien. Side 6

7 Tid for ferie, ferie i oppsigelsestid og ferie under sykdom mv Hovedferieperioden, ( ) 7(1) Forskuddsferie og overføring av ferie - 7(3) Ferie i oppsigelsestid - 8 Sykdom i eller før ferien - 9(1) Gjelder bare ved full arbeidsuførhet, ikke delvis. Ferieavvikling under foreldrepermisjon - 9 (2) Side 7

8 Feriepenger Feriepengegrunnlaget - 10 (1) Forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år - 10 (3) Opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon mv - 10 (4) Utbetaling av feriepenger - 11 Side 8

9 Ferieavvikling se nærmere på noen særskilte forhold Innføring av hjelpeplaner? Ferieavvikling i kollisjon med nulltimersdager/nulltimersuker Ferie beregnet ut fra timetelling? Feriefravær for deltidsansatte Side 9

10 Hjelpeplaner Brukes i tidsbegrensede perioder med endret bemanning for å unngå uforutsette vakter, eks. ferie, kortvarige permisjoner Dom i Arbeidsretten i april 2013 Legeforeningen fikk ikke gjennomslag Side 10

11 Hjelpeplaner etter Arbeidsrettens dom Krever ikke eksplisitt avtale i B-del eller på annen måte Ved utløpet av hjelpeplanperioden går man tilbake til opprinnelig tjenesteplan Skal følge vernebestemmelsene Skal følge 20-timers regelen Skal inneholde fordypningstid Skal forholde seg til avtale med den enkelte om UTA Side 11

12 Ferieavvikling i kollisjon med nulltimersdager/nulltimersuker Ikke beskyttet mot ferie i disse perioder Nulltimersdager i en ferieuke regnes som feriedag Gjennomsnittsberegning Side 12

13 Ferie beregnet ut fra timetelling? Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hver ferieår (ferieloven 5) I tillegg femte ferieuke for de som har det Og tilleggsferie på 1 uke for de over 60 Side 13

14 Feriefravær for deltidsansatte - Ikke egne regler i ferieloven - Rett til 25 virkedager feriefritid, ikke 25 arbeidsdager Side 14

15 Gjennomsnittsberegning av hjelpeplaner Gjennomsnittsberegning skal ferien telle med? 3 løsninger: - Ferien holdes helt utenfor - Ferien teller som timer som et gjennomsnitt av tjenesteplanen for øvrig (ordinær tjenesteplan eller hjelpeplan) - Ferien teller med samme antall som hjelpeplan for øvrig Side 15

16 Utfordring ved hjelpeplan - feriepengetrekk 5 47 Årslønn gis for 47/52 uker Lønn i ferien 5 uker = feriepenger Feriepenger opptjenes med bakgrunn i arbeid i fjoråret, tilsvarende 12 % av feriepengegrunnlaget Det foretas en omregning i juni mnd Endres utgangspunktet for omregningen ved hjelpeplaner? Hvilke uker/dager skal man trekke ut? Lønn Feriepenger Side 16

17 Overtid A2 3.6 Følger arbeidsmiljøloven, jf 10-6 Særlig og tidsavgrenset behov Tilfeldig overtid og uforutsette vakter Før arbeid som nevnt i denne paragraf iverksettes skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten av det med arbeidstakernes tillitsvalgte Side 17

18 Grenser for overtid og samlet arbeidstid, arbeidsmiljølovens 10-6 Daglig Ukentlig Månedlig Årlig Grenser for overtid 10 timer i løpet av 7 dager 25 timer i løpet av 4 sammenheng ende uker 200 timer innenfor en periode på 52 uker Grenser for samlet arbeidstid 13 timer i løpet av 24 timer 48 timer i løpet av sju dager. Side 18

19 A Fritak fra vakt Fritak fra tilstedevakt ved fylte 58 år Fritak for hjemmevakt ved fylte 60 år Mulighet for å avtale fritak ved lavere alder Gravide i de tre siste måneder av svangerskapet gis mulighet til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer. Full lønn Kvinner som ammer. Side 19

20 Hensyn bak arbeidstidsbestemmelsene Sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem unødige helsemessige og sosiale belastninger Sikre at arbeidstakerne også har anledning til å ha familieliv og sosiale aktiviteter Vern av arbeidstakerne Side 20

21 Tjenesteplan Arbeidsmiljøloven 10-3 Krav om arbeidsplan dersom man arbeider til ulike tider på døgnet Skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte Varsles minst 2 uker Tjenesteplanen skal vise den enkelte leges arbeidstid og fritid B-delene har regler om inngåelse, endring (vanligvis 1 mnd) og oppsigelse (vanligvis 2 mnd) av tjenesteplaner Hovedregel Endring = Justering innenfor avtalt antall timer Oppsigelse = Ved behov for å avtale flere eller færre timer UTA Side 21

22 Tjenesteplan - forutsetninger Bygges opp med utgangspunkt i antall leger i vaktsjiktet Vaktordninger, A tilstedevakt og hjemmevakt Fordypningstid, A2 4.1, samt B-del timers regelen, A2 3.2 Forhandlinger med den enkelte lege om UTA, A2 3.3 Vernebestemmelser, A Forsvarlighetsregler etter helselovgivningen Forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven Side 22

23 Vaktordninger A2 3.5 Vakt kan defineres som: Arbeid på kvelder, netter og i helger, der diagnostikk og behandling ikke forsvarlig kan utsettes til neste dag Vaktplikt og belastningen skal som hovedregel fordeles jevnt Tilstedevakt 1:1 Passiv tilstedevakt 1:3 jf avgjørelser fra EFdomstolen og protokolltilførsel fra Dnlf. Hjemmevakt 1:4 Side 23

24 Alminnelig arbeidstid A2 3.2 omfang/lengde Formell hovedregel: Alminnelig arbeidstid skal i gjennomsnitt ikke overstige 37,5 timer Reell hovedregel: Ordningen med 35,5 t arbeidsuke videreføres Ylf: Vakt i tidsrommet uansett vaktordning gir rett til 35,5 timer Of: B-deler, særskilte lokale avtaler eller tilstedevakt i tidsrommet gir rett til 35,5 timer Leger uten vakt har 37,5 timer alminnelig arbeidstid Side 24

25 Alminnelig arbeidstid A plassering Leger er dagarbeidere med vakttjeneste (A2 3.1.) 20-timers regelen: Minst 20 timer i gjennomsnitt pr uke skal legges i tiden og i ukens 5 første dager. Den nærmere inndelingen av arbeidstiden avtales for øvrig mellom partene i det enkelte helseforetak B-delene har vanligvis alminnelig arbeidstid, som ikke er vaktarbeid, lagt til tidsrommet til i ukens 5 første dager Side 25

26 Utvidet tjeneste/arbeidstid A2 3.3 UTA frivillig ordning som kan sies opp av begge parter - basert på avtale Tjenesteplan drøftes vanligvis med tillitsvalgte også for UTA. Den enkelte lege avtaler vanligvis UTA ved å signere på tjenesteplan Side 26

27 A Vernebestemmelser Med mindre partene [les: FTV] lokalt blir enige om annet, gjelder følgende bestemmelser: Maksimalt 60 timer for noen enkelt uke Maksimalt 19 beregnede timer for noen enkelt dag Minimum 28 timer sammenhengende fri per uke Minimum 8 timer fri mellom to arbeidsperioder Ingen arbeidsdag bør være kortere enn 5 timer Unntak: dager etter tilstedevakt. Dersom det jevnlig (over 20 % av vaktene) har vist seg umulig å overholde kravet til forsvarlig hvile i løpet av vakten (8 timers hvile i gjennomsnitt pr. døgn), skal tjenesteplanen endres for å korrigere for dette forhold. Side 27

28 Vernebestemmelser vs Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser Vernebestemmelser Ikke overstige 60 timer for noen enkelt uke Ikke overstige 19 beregnede timer for noe enkelt vaktdøgn Hver enkelt arbeidsuke skal ha minst 28 timer sammenhengende fri Arbeidsmiljøloven 40 timer i løpet av sju dager. 9 timer i løpet av 24 timer 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager Arbeidsfri periode på minst 8 timer mellom 2 arbeidsperioder 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer Side 28

29 Arbeidsgivers drøftingsplikt Drøftinger skal bygge på informasjon fra arbeidsgiver, finne sted på det nivå for ledelse og representasjon som saken tilsier og skje på en måte og med et innhold som er passende. Drøftingen skal gjennomføres slik at det er mulig for de tillitsvalgte å møte arbeidsgiveren og få et grunngitt svar på uttalelser de måtte avgi (aml 8-2) Når det fremgår av lov eller avtale at tillitsvalgte har drøftingsrett innebærer det en drøftingsplikt for arbeidsgiver Dersom det ikke oppnås enighet bestemmer arbeidsgiver Side 29

30 Tjenesteplanen skal vise den enkelte leges arbeidstid og fritid Definisjon av arbeidstid, Aml 10-1: Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver Definisjon av fritid, Aml 10-1: Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver Side 30

31 Forholdet til arbeidsmiljøloven Utgangspunktet er at loven gjelder for leger Fagforening med innstillingsrett (mer enn medlemmer) har anledning til å inngå tariffavtaler som med enkelte unntak fraviker arbeidstidsbestemmelsene etter arbeidsmiljøloven Dnlf har benyttet adgangen til å gjøre unntak Unntaket strekker seg ikke lenger enn det som er uttrykkelig avtalt. I alle andre tilfeller gjelder arbeidsmiljølovens regler Side 31

32 Arbeidstidsordninger, 10-2 Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakeren ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidsordning som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten Side 32

33 Arbeidstidsordninger, 10-2, forts. Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten Arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene Side 33

34 Pålagt utvidet arbeidstid (PUA) A2 3.3: Det kan pålegges fast utvidelse av den alminnelige arbeidstid med inntil 2,5 timer i gjennomsnitt pr uke Medfører at minste pålagte arbeidstid er 38/40 timer pr uke Kompensasjon for denne ordning er tatt hensyn til i minimumsavlønningen Side 34

35 Utvidet tjeneste/arbeidstid (UTA) A2 3.3 Det kan gjøres avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte lege om utvidet tjeneste/arbeidstid (UTA) uten hinder av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidens lengde og plassering, jf Aml fjerde ledd Tjenesteplan drøftes vanligvis med tillitsvalgte også for UTA Bare FTV kan unnta legene fra vernebestemmelsene Den enkelte lege avtaler vanligvis UTA ved å signere på tjenesteplan Side 35

36 Vaktordninger A2 3.5 Vakt skal plasseres innenfor de første 38/40 timene av tjenesteplan Vakt kan defineres som: Arbeid på kvelder, netter og i helger, der diagnostikk og behandling ikke forsvarlig kan utsettes til neste dag Tilstedevakt er vaktarbeid på definert sted legen må befinne seg. Beregnes som hovedregel i forholdet 1:1 Side 36

37 Ikke anledning til passiv tilstedevakt Tilstedevakt kan organiseres som passiv vakt. Den del av tjenesten hvor legen erfaringsmessig kan fritas fra arbeidsplikt men må oppholde seg på arbeidsstedet for i påkommende tilfeller å yte arbeid. Beregnes i forholdet 1:3 Avgjørelser fra EF-domstolen: All tid til stede på sykehuset skal regnes 1:1 som arbeidstid (SIMAP-dommen, Jaeger-dommen) Protokolltilførsel fra Legeforeningen til A2: Legeforeningen mener at passiv tilstedevakt i A er en bestemmelse som partene ikke lovlig kan videreføre Side 37

38 Hjemmevakt Hjemmevakt (ikke stedbundet vakt). Legen kan befinne seg annet sted enn innenfor arbeidsstedet, men med plikt til i påkommende tilfeller å yte legearbeid pr telefon eller utrykning. Beregnes i forholdet 1:4 Side 38

39 Faglig fordypning A2 4.1 Helseforetakene skal tilrettelegge for at leger i spesialisering skal gis tid til faglig fordypning Tid til faglig fordypning avtales lokalt (vanligvis 4 timer/uke) og skal fremgå av tjenesteplanen Fordypningstid kan nyttes til litteraturstudier, kvalitetssikring, forskningsprosjekter, case studier, praktisk opplæring i prosedyrer mv. Side 39

40 Å lage en tjenesteplan -praktiske tips 1. Sett opp det antall uker tjenesteplanen skal gå over 2. Fordel vaktene 3. Fordel fordypningsdager 4. Fyll inn det nødvendige antall arbeidsdager og fridager for å få gjennomsnittlig 38 timer per uke 5. Sjekk at vernebestemmelsene er oppfylt 6. Sjekk at det er gjennomsnittlig 20 timer dagarbeidstid per uke 7. Legg til antall arbeidstimer som skal til for å få det rette antall UTA-timer 8. Sjekk at vernebestemmelsene er oppfylt Side 40