LøsningsFokusertTilnærming «LØFT» og PPT

Transkript

1 LøsningsFokusertTilnærming «LØFT» og PPT Landsdelssamlinga for Nord-Norge 2016

2 Historikk LØFT-strategier ble opprinnelig brukt i familieterapi: Solution oriented therapy (Pettersen og Løkke 2004:214). Insoo Kim Berg og Steve de Shazer utviklet metoden løsningsfokusert psykoterapi på og 1980-tallet Metoden innebærer at en forsøker å løse problemer ved å snakke om håp og mål, fremfor problemet. En kartlegger ressurser og forsterker positiv utvikling som allerede er synlig (Furman og Ahola 2002:12). LØFT-veiledningen er i norsk sammenheng benyttet i andre kontekster, deriblant organisasjonsutvikling (Skagen 2004:91). De gode erfaringene inspirerte Langlset til å videreføre løsningsfokusert tilnærming fra terapi til organisasjonsutvikling, der hun mener erfaringene viser den samme tendensen (Langslet 2000:19) Opprinnelig en terapeutisk metode som er kjennetegnet av at den ikke fokuserer på problemet. LØFT er videre inspirert av sosialkonstruksjonisme og narrativ terapi. Den overordnede hensikten med LØFT er vekst og utvikling, for på den måten å styrke folks særegne løsningskompetanse, deres kvaliteter og kloke grep (Langslet 2002). Elbjørg Larsen

3 Hvorfor se etter løsninger? «Utvikling er et fint ord. Men forandringen er dens drivkraft, og forandringen har sine fiender» (Robert Kennedy) Løsningsfokusert tilnærming er en måte å tenke på og arbeide med forandring og problemløsning på som raskt gir ønsket effekt Det er dermed ikke sagt at dette er en mirakelkur som garanterer løsning i alle sammenhenger, men vi skal prøve selv og se hva som fungerer

4 Modellen Fra problemfokus til ønskemål: Atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg Fra analyse av problem til analyse av løsningsmønsteret: Du trenger ikke forstå problemet for å løse det, finn heller nøkler til løsning Fra fokus på feil mangler og svakheter til fokus på særegne fortrinn, kvaliteter og kloke grep: Små endringer skaper større endringer Metoden kan brukes på individ, gruppe og organisasjoner: Endringer er uunngåelige og stabilitet en illusjon

5 Et eksempel Gi oppmerksomhet til det som virker framfor å snakke om det som er problematisk. Hva er ønsket framtid for teamet ditt? Hva gjør vi annerledes da? Hva vil være tegn på at utviklingen går i riktig retning? X 4

6 Øving i par Presentere et ønskemål i livet ditt, stort eller lite Forestill deg at ønskene dine er oppfylt og alle problemene er løst: Hva vil være de aller første tegnene på dette? Hvordan vil andre merke det? Når andre ser at du gjør dette, hva gjør de annerledes? Når denne forandringen er gjennomført, hva er annerledes og bedre da? Hva mer? X 4

7 Øving med eksempler fra jobben din Jeg vil at dere skal tenke på hendelser som har vært i det siste og som dere ønsker skal skje oftere i fremtiden Hvordan vil du merke at forandring skjer? Forestill deg at ønskene er oppfylt. Hva er annerledes og bedre da? X 4

8 Skalaspørsmål Skalaspørsmålet: brukes for å få en felles forståelse av situasjonen. Oppgave: Fortell om en utfordring i livet ditt eller i arbeidet ditt På en skala fra 1-10, der 1 er svært dårlig og 10 er svært bra, hvor vil du plassere utfordringen i dag? Hvorfor plasserte du deg der og ikke lavere? Hva gjør du bra nå? Nevn noen bitte små ting som forteller deg at du er kommet ett hakk opp Hvordan kan jeg/vi bidra til å komme høyere opp for å komme i en ønsket situasjon? x4

9 Mestringsspørsmål Handler om å utforske situasjoner for å finne kloke grep, ferdigheter og evner hos andre, og nøkkelordet er KLARTE. Tenk gjennom og fortell om en tøff periode, privat eller på jobb, som du likevel kom deg gjennom Hvordan klarte du det? Hva var det klokeste du gjorde? Hvordan merket de andre det? Hva forteller det deg om dine særegne evner og karaktertrekk?

10 Mirakelspørsmål Et hypotetisk spørsmål for å finne ut av hva du ønsker Presentere en jobbutfordring Tenk at mens du sover så skjer det et mirakel. Du kommer på jobb og alt er slik du bare kan drømme om; hva ser du for deg? Hva er det første lille tegnet på at mirakelet har skjedd? Når du merker det, hva gjør det med deg? Hva gjør du selv annerledes? Hva sier du? Hvis vi møter x: Hva vil hun tenke?

11 Unntaksspørsmål Kan brukes for å skape bevissthet om hvordan vi har greid å få til det som er bra Beskriv en opplevelse/ situasjon som nylig har skjedd der det fungerte bra Hvor fikk dere ideene fra? Hva kommer det av at dere ikke har gitt opp? Hva sier dette om denne gruppas kvaliteter?

12 Framskritt I LØFT er tanken at man skal undersøke de framskrittene man gjør, utforske de løsningene man prøver på og vender oppmerksomheten mot det som faktisk fungerer godt Når forbedringer blir trukket fram i lyset, kan dette bidra til en konkretisering og anerkjennelse av de enkeltes bidrag Da er det lettere å identifisere nye forgreningspunkter og undersøke mulige handlingsalternativer

13 Vi øver oss Bakgrunnskunnskap om Per beskrevet av skolen: Han går på 3. trinn, har udiagnostisert ad/hd, kan ikke lese. Han er svært urolig i timene og når han utfordres slår han både medelever og lærere. Dagene er ulike og det han husker en dag er borte den neste. Han vil ikke jobbe med gruppearbeid. Han liker stasjonsarbeid, lego, rollespill, gitarspilling og enkelte lærere. Han er en omsorgsfull storebror og er flink med praktiske ting. Roller: PPT, Lærer, Lærer, Spesialpedagog, Foresatt. PPT leder møtet og ber om at man beskriver Per sine styrker i den hensikt å lage ønskemål for framtia. Hvilke framskritt skal den enkelte identifisere?

14 Framskrittsmøter vs ansvarsgruppemøter Utforske elevens talenter og ønsker som kan nyttiggjøres i et endringsarbeid. Realiserbart Sørge for å prøve ut Vær forberedt på tilbakefall. Se på tilbakefall som enkeltepisoder. Hold søkelyset på de kloke grepene. Bruk LØFT spørsmål sammen med eleven

15 Framskrittsmøter vs ansvarsgruppemøter Du må lede møtene Få alle til å beskrive det som vil føre til at de blir mindre bekymret for eleven, og som de ønsker mer av for at han skal fungere akseptabelt Still spørsmålet: «Hva vil være tegn på at utviklingen går i riktig retning?» Oppmerksomheten blir flyttet fra eleven sine problemer til ønsker og mål for framtia Hva er positive opprettholdende faktorer? Skriv referat og oppsummere ønskemål Til neste møte har alle i oppdrag å registrere det de oppdager av fremskritt

16 Neste møte Hva har hver enkelt sett av tegn på fremgang? Hva har hver enkelt gjort for å støtte eleven i hans utvikling? Alternativt: Introdusere skalaspørsmål: På en skala fra 1-10, hvor godt vil du si at målet er nådd? 10 betyr at målet er nådd, 0 betyr at ingenting fungerer Hvorfor plasserer du deg der og ikke lavere? Hva fungerer? Hvilke konkrete grep gjør at vi kommer enda høyere på skalaen? Her setter vi fokus på suksessene, noe som skaper tro på at endring er mulig. Det blir inspirerende for alle parter å bidra til framskritt og driv i vanskelige saker

17 Til slutt Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om Atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg Språk skaper virkeligheter. Positivt snakk bidrar til gode endringer. Negativt snakk forsterker uheldige mønstre/atferd De saken gjelder, vet best. Den som ber om hjelp er ikke hjelpeløs, men vet allerede mye om situasjonen/problemet Ved å fokusere på feil og svakheter gjør vi hverandre til dverger. Ved å fokusere på mulighetene omskaper vi hverandre til giganter.

18 tenk over Hvordan vil andre merke på deg allerede i morgen at dette har vært nyttig for deg?

19 Takk for meg Elbjørg Larsen