Visjon: SAMMEN I UNDRING, LATTER, LEK OG LÆRING

Transkript

1 Siggerud gård barnehage Årsplan for Visjon: SAMMEN I UNDRING, LATTER, LEK OG LÆRING Miljøet skal fungere som et akvarium som reflekterer ideene, etikken, holdningene og kulturen til folkene som bor i det. Dette er hva vi jobber mot. Loris Malaguzzi

2 1 Innhold Innledning... 2 KAPITTEL Bakgrunn for valg av satsningsområder... 3 KAPITTEL Satsingsområder... 4 Lek:... 4 Språk:... 6 Utforskning:... 8 KAPITTEL Innhold og arbeidsmetoder Kompetanseheving KAPITTEL Dokumentasjon og vurdering KAPITTEL Viktige datoer Aktivitetskalender Skolerute KAPITTEL Diverse... 15

3 2 Innledning Velkommen til nytt barnehageår i Siggerud gård barnehage. Årsplanen sees i sammenheng med den pedagogiske planen. Der står alt om barnehagens kultur, pedagogiske plattform, tradisjonene, praktisk info mm. Årsplanen er personalets arbeidsdokument og skal vise foreldre og andre hva vi legger vekt på dette året, og skal godkjennes av brukerrådet / SU. Vi er en barnehage som har arbeidet med inspirasjon fra Reggio Emilia siden høsten Dette er en filosofi som tar utgangspunkt i barnet som intelligent og kompetent. Barnehagen er som alle barnehager i Ski med i prosjektet «Leke og lære sammen i et utforskende miljø. Dette er et prosjekt som skal gå over 10 år i kommunen. Siggerud gård har vært med siden prosjektets begynnelse I prosjektet finnes også en del midler som brukes til kurs og videreutvikling av ansatte Vi har i løpet av årene arbeidet med forskjellige fokusområder. Disse har vært i henhold til prosjektet, kompetanseplanen og kommunens handlingsplan. Forrige barnehageår var barnehagens hovedfokus prosjekt, pedagogisk dokumentasjon, språk og samarbeid/kommunikasjon ledelse/gruppeledelse. I år har vi valgt å fokusere på lek, språk og utforskning. På plandagen vi hadde i vår, arbeidet hele personalgruppa sammen ut en ny felles visjon. Sammen i undring, latter, lek og læring. Dette er noe vi ønsker at Siggerud gård skal jobbe mot og som alle står inne og brenner for. Vi utarbeidet følgende kjennetegn. Kjennetegn voksne: - Vi ser og hører engasjerte voksne som undrer seg sammen med barna - Vi ser og hører voksne som møter barna med respekt, smil og glede - Vi ser og hører voksne som legger til rette for barns lek- og læringsmiljø - Vi ser og hører voksne som lar barna uttrykke seg og forme hverdagen Kjennetegn barn: - Vi ser og hører nysgjerrige barn og oppfinnsomme barn - Vi ser og hører trygge barn som deltar og viser glede - Vi ser og hører lekende og engasjerte barn som inkluderer hverandre i et kreativt miljø - Vi ser og hører barn som tør, vil og kan Vi ser frem mot et lærerikt, givende og et gøy år sammen. Siggerud, august 2016 Marie Jönsson / Styrer

4 3 KAPITTEL 1 Bakgrunn for valg av satsningsområder Vi har arbeidet med at prosjekter skal komme fra barnas tanker, interesser, antagelser og diskusjoner barna har, eller ut fra et tema de voksne presentert. Vi har øvd på å stille barna de riktige spørsmålene for å vekke nye tankeprosesser hos barna, slik at vi voksne lærer hvordan de tenker. De yngste barna har fått god tid til å utforske og fordype seg i prosjektene, så vi voksne har kunnet se deres tankeprosesser gjennom deres handlinger. Vi har sett barn som er nysgjerrige, og som har hatt lyst og glede av å skape og undre seg sammen med andre og alene. Barna har fått jobbe med problemstillinger, og vi har synliggjort barnas ulikheter og kompetanser. I arbeidet med den pedagogiske dokumentasjon har vi forsøkt å synliggjøre barna og de voksnes tanker, ideer og refleksjoner gjennom; bilder, tekst og tankekart. Vi har sett og hørt barns forskjellige måter å tenke på, utforske og hvordan de bygger kunnskap. I arbeidet med språk har barnehagen jobbet med at barna skulle få varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel i hverdagen, som redskap for tenkning og for å uttrykke egne tanker og følelser. Vi drog også inn språkfokuset i prosjektene der barna har fått bruke sine verbale språk når de har undret seg sammen og diskutert sine tankeprosesser og teorier. Vi har hørt mange diskusjoner om spennende tema. Gjennom felles opplevelse, aktiviteter og lek har vi hørt barn som bruker en fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom. Vi har begynt arbeidet med å lage mer struktur og legge til rette i det fysiske læringsmiljøet for høytlesning. I tillegg bruker barnehagen pedagogisk materiell som Snakkepakken, Språksprell, Språkkiste, Teddyklubben og tidlig innsats for god lesestart/språkleker i Ski kommune. I siste delen av våren har vi introdusert Sprell i jungelen, som er et språkopplegg som bygger på en bok der barna får opplevelser gjennom språk, bilder, musikk, sang, sansing og samtaler. Sang rim og regler er noe vi kontinuerlig bruker som metoder i vårt språkarbeid.. Vi ser og hører barn som tør å bruke språket sitt i ulike situasjoner og vi har voksne om bevisst lytter til barna og prater med dem og ikke til dem. Samarbeid og kommunikasjon har vi jobbet strukturert med i henhold til kommunens handlingsplan. Målet har vært kommunikasjon og løsningsfokusering. Dette har vi arbeidet med på plandager, personalmøte og forskjellige møtefora i barnehagen. Vi har hatt fokus på å se det positive i alle og fokusere på hvordan vi kan løse utfordringer som dukker opp. Vi ser personal som samarbeider og hjelper hverandre på tvers av avdelinger og kommer frem til gode løsninger sammen. Målet med å arbeide med ledelse/gruppeledelse var å ha fokus på å skape gode rutiner som bidrar til struktur og organisering. Å arbeide i smågrupper er med på å gjøre det mulig å lage mål som er tilpasset barnas forutsetninger og utviklingstrinn. De voksne vil legge til rette for utvikling av selvstendighet, men også involvere og gi dem mulighet for medvirkning. Vi ser voksne som er jevnlig i samspill og reflekterer aktivt sammen med hverandre over det pedagogiske arbeidet. I år har vi fått til å dele barnegruppen i flere smågrupper. Dette for å kunne se hvert enkelt barn. Resultatet som vi oppnår ved å dele barna i smågrupper gjennom hele barnehagehverdagen er god struktur, økt medvirkning fra barna, ansvarliggjøring, tydelige roller, bedre plass for både barn og voksne, flere kreative prosesser, barn som oftere opplever mestring, delaktighet og anerkjennelse. Dette har vi klart fordi vi har jobbet frem klare retningslinjer, en god struktur, et godt felles barnesyn og fokus på samarbeid og kommunikasjon.

5 4 KAPITTEL 2 Satsingsområder Etter evaluering av forrige års satsningsområder, samtaler og faglige diskusjoner har vi kommet frem til tre områder vi ønsker å ha fokus på dette barnehageåret. Lek, språk og utforskning. Disse tre satsningsområder flettes sammen med målene i Ski kommunes prosjektplan Leke og lære i et utforskende miljø. Vi ønsker å skape en helhet i årsplanen basert på kommunens prosjektplan og handlingsplan. Lek: Hovedmål: Skape et miljø for lek og gode relasjoner for alle barn Delmål: Skape et levende lekemiljø, som stadig utvikles og tilpasses barnas interesser og behov Sette av tid til lek Kjennetegn voksne: - Vi ser og hører engasjerte voksne som veileder og setter i gang lek - Vi ser og hører voksne som inkluderer og er rollemodeller - Vi ser og hører voksne som observerer og prøver å forstå barnas lek - Vi ser og hører voksne som er der barna er - Vi ser og hører lekende voksne Kjennetegn barn: - Vi ser og hører barn som leker - Vi ser og hører barn som smiler, viser engasjement og er kreative - Vi ser og hører barn som inkluderer hverandre - Vi ser og hører barn som knytter vennskap - Vi ser og hører trygge barn som tør å leke og har lyst å prøve nye ting Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi, og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen, der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Rammeplanen 2.2:2015 s.25

6 5 Leken har mange uttrykksformer og fører til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I leken legges et grunnlag for barna til å skape vennskap med hverandre og utvikle sin sosiale kompetanse. Barna lærer å inngå kompromisser, samarbeide, lytte, gi og ta. Det å få være i lek sammen med andre barn er viktig for barns trivsel og for å skape mening i barnehagehverdagen. Gjennom leken lærer barn og utvikler en sammensatt kompetanse. De blir kjent med seg selv og andre. De ser verden fra ulike perspektiv. Leken er viktig for barns utvikling og bidrar til å danne deres identitet, styrke selvfølelsen og troen på egen mestring. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk. Rammeplanen 2.2:2015 s.27 De voksne skal arbeide med å skape og legge til rette for gode fysiske lekemiljøer både inne og ute som inspirer til både fri lek og organisert lek. Rommene skal oppmuntre til barnas fantasi, kreativitet, rollelek og skaperglede. De voksne skal være tilstede for å støtte, inspirere, oppmuntre og veilede barna for å sikre at barna får gode erfaringer og opplevelse av mestring. De voksne skal gi barna mulighet for en variert lek og inspirere de til å utvikle leken. Barna skal få mulighet å finne lekekamerater og få felles opplevelse, impulser og ideer. De voksnes samspill med barna vil ha stor betydning for barns lek og læring. Vi ønsker å møte barna med anerkjennelse, støtte og utfordre dem i samspillet. Vi ønsker at leken og læringen skal være en individuell og en sosial prosess. Dette betyr at fokus hos personalet skal være på enkeltindividet og på fellesskapet. Barnehagen skal være en leke- og læringsarena både for barna og de voksne.

7 6 Språk: Hovedmål: Skape et språkstimulerende miljø der alle barn kan uttrykke seg og oppleve mestring Delmål: Vi har fokus på språkstimulerende aktiviteter og bruker det fysiske læringsmiljøet som den tredje pedagogen Vi skaper møteplasser for barna som innbyr til samtaler og dialog Kjennetegn voksne: - Vi ser og hører anerkjennende voksne som samtaler med barna og inkluderer deres verbale og non-verbale bidrag - Vi ser og hører voksne som tar seg tid og lytter aktivt til barna - Vi ser og hører voksne som aktivt bruker pedagogiske språk-verktøy, rim, regler, konkreter, eventyr, sang og musikk - Vi ser og hører voksne som tilpasser språket til hvert enkelt barn Kjennetegn barn: - Vi ser og hører barn som samtaler verbalt og non-verbalt - Vi ser og hører barn som utvikler sitt språk - Vi ser og hører barn som uttrykker sine tanker, ønsker og behov - Vi ser og hører barn som inviterer til dialog med barn og voksne - Vi ser og hører barn som lytter til hverandre - Vi ser og hører barn som tør å leke med språket Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelse, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Rammeplanen 2.5:2015 s. 29

8 7 Språket vårt er det viktigste redskapet for å kommunisere og tenke, og det meste av vår kunnskapsdeling og læring skjer gjennom språket. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Vi vet at språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring i hverdagen. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring. Språket vårt er det viktigste redskap for å kommunisere og tenke, og det meste av vår kunnskapstilegnelse og læring skjer gjennom språket. Et godt språkstimulerende miljø handler om at de voksne i barnehagen gir barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tankene og uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Store deler av barnehagedagen preges av hverdagssamtaler mellom barna og mellom de voksne og barna og dette blir en viktig læringsarena. Gjennom bruken av språket i forskjellige situasjoner, er målet at barnas språk videreutvikles. Vi er opptatt av at barna skal oppleve å bli lyttet til, at de får respons og at de dermed opplever at det er nyttig å bruke verbalspråket som uttrykksform. På denne måten vil barna motiveres til å ta ordet igjen og bidra mer i samtaler. Gjennom felles opplevelse og aktiviteter gir vi barna en unik mulighet for kommunikasjon mellom hverandre. Vi vil ha felles språksamlinger, eks. bruk av snakkepakken, Sprell i jungelen, førskolesamlinger med fokus på språk, planlagte lesestunder og legge til rette det fysiske læringsmiljøet så det oppmuntrer til språk og kommunikasjon. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Rammeplanen 2.5:2015 s.29 For barna som har et annet morsmål en norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen er det viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen støtter barnets bruk av morsmål, og arbeider samtidig aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Personalet i barnehagen er viktige som språklige forbilder gjennom samtaler, høytlesing, varierte aktiviteter. Språk og tekst er viktige i arbeidet med språk.

9 8 Utforskning: Hovedmål: Tilrettelegge for et inspirerende miljø der barna får bruke sin naturlige utforskertrang Delmål: Vi tar tak i barnas undring og sammen med barna utfordrer vi disse Vi skaper tid og rom for sanselig, kreativ utforskning Kjennetegn voksne: - Vi ser og hører voksne som viser nysgjerrighet og engasjement i forhold til barnas utforskning - Vi ser og hører voksne som tør å slippe «kaosangsten» - Vi ser og hører voksne som er spontane og fleksible i hverdagslige rutiner Kjennetegn barn: - Vi ser og hører barn som er trygge og blir tatt på alvor når de kommer med spørsmål og undringer - Vi ser og hører barn som er interesserte og aktive (i sin egen læring) - Vi ser og hører barn som bruker sin fantasi og nysgjerrighet, lager egne teorier og tenker nytt - Vi ser og hører barn som tar initiativ og som gir uttrykk for sin utforskertrang - Vi ser og hører engasjerte og spontane barn som ser en mulighet i alt Å møte barns spørsmål og undring på en yrkesetisk forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning. Barn må få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess Rammeplanen 2.3:2015 s. 27 Utforskning sammen med barna betyr at de får lov å prøve sine egne teorier og dra egne slutninger, både alene og i samspill med andre barn og voksne. De voksne vil støtte, tilrettelegge, utfordre, stille spørsmål og reflektere. I samarbeidet vil vi møte hverandre med respekt for den andres måter å tenke på. Hvert enkelt barn er unikt og har alltid noe å tilføre gruppen. Barn forsker gjennom å bruke alle sine sanser (100 språk), eksempel pakke, fylle opp og tømme. Utforske rommene inni beholdere. Kaste saker over kanter, inn i andre rom, inn i beholdere, rulle gjenstander, steiner eller biler. Søke

10 9 bevegelse hos ulike typer av material, forstå materialets tyngde, form og struktur gjennom å kjenne på det. Barna utforsker forholdet mellom sin egen kropp og materialet. Læring vil preges av kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Rammeplanen 2.3:2015 s. 27 De voksne i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Vi vil arbeide med å lære å forstå hvordan barn utforsker og bli en genuint interessert medforsker. De voksne vil utvikle og utvide lekemiljøet ut fra barnas interesse og behov, for å fremme barnas kreativitet og utforskertrang. Det betyr at de voksne vil observere hva barna gjør, hvilket materiale de er opptatt av og hvordan de bruker det for å tilføre det barna trenger for å utforske. De voksne følger opp med spørsmål og undringer for å kunne ta tak i barnas teorier. I tillegg vil personalet tilby variert material på en inviterende og tydelig måte. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undre seg, stille spørsmål og sammen finne svar.

11 10 KAPITTEL 3 Innhold og arbeidsmetoder Barnehagen er opptatt av å skape gode rutiner som bidrar til god struktur og organisering. Arbeide i smågrupper vil være med på å gjøre det mulig å legge mål som er tilpasset barnas forutsetninger og utviklingstrinn. De voksne vil kunne legge til rette for utvikling av selvstendighet/mestring, men også involvere og gi barn mulighet for medvirkning. De voksne ser hvert enkelt barn og gir dem den trygghet de trenger. Barna er oppdelt i mindre grupper store deler av dagen, i prosjektgrupper, men også i lek, måltid og av-påkledning. Dette skaper ro og forutsigbarhet. I Siggerud gård arbeider vi med prosjekt som arbeidsmetode, og som grunnlag for den pedagogiske dokumentasjonen. Valg av prosjekter kan komme fra barnas tanker, interesser, antagelser og diskusjoner som barna har eller ut fra et tema som de voksne presenterer. Prosjekt har ingen sluttdato, men varer så lenge barn og voksne kan holde det i live sammen. Gjennom å stille barna de riktige spørsmålene vekker vi nye tankeprosesser hos dem, og vi voksne lærer hvordan de tenker. Dette er viktig for å videreutvikle prosjektene. For de yngste barna handler det om å gi dem god tid til å utforske og fordype seg i prosjektene. Slik at vi voksne kan se deres tankeprosesser gjennom deres handlinger. Prosessen er viktigst, det er her all læring ligger. Målet med prosjektarbeid er å vekke barnas nysgjerrighet og å skape lyst og glede. Hvordan tenker de hver for seg og i gruppe? Vi vil vise og fortelle om barnas tanker og teorier for hverandre gjennom bilder og samtaler. Vi ønsker ikke alltid å gi barna svar på spørsmål, men lar de jobbe litt med problemstillinger og undringer, og sammen kommer frem til svar eller flere spørsmål og undringer. Vi vil synliggjøre barnas ulikheter og kompetanser på en positiv måte. IKT er noe barnehagen arbeider sakte men sikkert for å bli bedre på. Vi bruker digitale verktøy til den pedagogiske dokumentasjonen, kameraer, pc og printer. I vår ble det kjøpt inn en I-pad til hver avdeling og nå i høst vil vi jobbe med å skolere personalet på hvordan vi kan bruke den som verktøy i det pedagogiske arbeidet og den pedagogiske dokumentasjonen.

12 11 Kompetanseheving Mål: Øke personalets kompetanse på barnehagens fokusområder Kjennetegn/aktiviteter: Vi benytter oss av kurstilbudet i kompetanseplanen fra Ski kommune og andre aktuelle kurs Plandager med faglig fokus Personalmøter Pedagogiske ledermøter Barnehagelærermøter Avdelingsmøter/Refleksjonsmøter Pedagogiske lunsjer med fokus på faglige diskusjoner og refleksjoner Lære av ansatte som går på studier

13 12 KAPITTEL 4 Dokumentasjon og vurdering Barnehagen arbeider med pedagogisk dokumentasjon i forhold til de prosjekter som det arbeides med. Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre barnas og voksnes tanker og ideer. Hva de gjør, hvordan og hvorfor. Å dokumentere betyr per definisjon å styrke eller bevise. Å forstå vår virkelighet på ulike måter. Dokumentasjonen kan komme i mange ulike former som bilder, film og skrift. Dokumentasjonen blir pedagogisk når vi samler dokumentasjonene, fører sammen prosessen, barnas tanker og våres tanker, refleksjonene. Alt vi har gjort sammen er pedagogisk dokumentasjon. Gjennom å arbeide på denne måten gjør vi et valg. Vi velger å tro at det finnes mange forskjellige måter å tenke på. Når vi synliggjør disse bygger vi kunnskap. Ulike måter gir ulike prosesser i vårt arbeid som ikke trenger å være rett eller feil, men bare ulike. Dokumentasjonen vurderes utefra årsplanens mål og kjennetegn. De voksne henger opp dokumentasjon rettet til barna, til dere foreldre, men også til seg selv som hjelp i det videre prosjektarbeidet. Vurdering av barnehagens arbeid er viktig for å sikre god kvalitet i voksnes samspill med barn og samspillet mellom barna. Vurdering skal danne grunnlaget for planlegging og utvikling og skal foregå kontinuerlig og etter gjennomførte planer og aktiviteter. Her bruker vi refleksjonsskjema og refleksjonsskriv etter planlagte aktiviteter. Hensikten med vurdering er at vi skal se hva som fungerer, hva vi kan gjøre annerledes, endre det som fungerer dårlig og utvikle oss - forbedre virksomheten. Det er viktig å reflektere og vurdere over egne holdninger, sin yrkesrolle og se på hvordan vi voksne levd opp til felles oppsatte mål, med andre ord skape et mer kvalitativt arbeid i barnehagen slik at målene gjøres levende. Det vil også bli sendt ut bilder med tekst i månedsdokumentasjon til foreldre. Møter og plandager i barnehagen brukes til å reflektere og evaluere virksomheten, egen praksis, fokusområdene og hvordan vi kan utvikle barnehagen videre. På høstens foreldremøte spør vi dere foreldre hvordan dere ønsker å få bilder og informasjon om det som skjer på avdelingen. Årsplanen diskuteres og godkjennes av barnehages SU/brukerråd. «Sammen med barna gjør vi det viktigste, deler tanker og ideer og tenker sammen om dem og prøver og utforske dem»

14 13 KAPITTEL 5 Viktige datoer Aktivitetskalender HVA: HØSTEN 2016 Planleggingsdager Barnehagens bursdag 9 år Foreldremøter i løpet av september på alle avdelingene Høstferie Høstgrill Planleggingsdag FN dag med kafe og basar Lucia-feiring Nissefest Julelunsj Adventssamling i kirken Nissefest NÅR: 15. og 16. august 6. september Uke oktober Oktober 4. november 21. oktober 13. desember 16. desember Desember Desember 18. desember VÅREN 2017 Planleggingsdag 2. januar Vinter-OL Januar/februar Fellessamling Samenes nasjonaldag 5. februar Vinterferie Uke februar Karneval 3. mars Vårgrill April Påskesamling i kirken April Brannvern-uka April Fotografering Mai Dugnad 9-11 mai Markering av 17. mai - Norges nasjonaldag 16. mai Overnattingstur for førskolebarna Mai/juni Planleggingsdag 26. mai Sykkeltur for førskolebarna Mai/juni Sommerfest for barn, foreldre og personalet Juni Sommer-OL Juni Barnehagen sommerstengt Uke juli

15 14 Skolerute

16 15 KAPITTEL 6 Diverse Avdeling Rød 9 plasser for barn født i 2015 Telefon: Pedagogisk leder: Trond Henriksen Barn og ungdomsarbeider: Merete Ulvan Assistent: Annette Tepstad, vikar for Tatiana Ingvoldsen Avdeling Blå 14.plasser for barn født i 2014 Telefon: Pedagogisk leder: Vesna Hansen Barnehagelærer: Basoz Ahmad Barn og ungdomsarbeider: Siv Aina Rømo Assistent: Kouresh Harivanndi Avdeling Grønn 24 plasser for barn født i 2013 og 2012 Telefon: Pedagogisk leder: Lotte Kalhagen Pedagog i barnegruppe: Laila S. D Sørensen Assistent: Trude Christensen Assistent: Ingvild Bergum 60 % Assistent: Julie Andvin 40 % Avdeling Gul 24 plasser for barn født i 2012 og 2011 Telefon: Pedagogisk leder: Heidi Steen Barnehagelærer: Møyfrid Kvernes Hopmark Assistent: Kaja Olsen Assistent: Espen Strand Styrer: Marie Jönsson Telefon kontor: Mobil:

17 16 DET JEG HØRER DET GLEMMER JEG. DET JEG SER DET HUSKER JEG DET JEG GJØR DET FORSTÅR JEG. KINESISK ORDSPRÅK