Kvinesdal kommune. Planid O m r å d e r e g u l e r i n g f o r F E D A. F o r s l a g t i l p l a n p r o g r a m

Transkript

1 Kvinesdal kommune Planid O m r å d e r e g u l e r i n g f o r F E D A F o r s l a g t i l p l a n p r o g r a m Mai 2011 rev. sept og nov. 2011

2 1.0 Bakgrunn og formålet med planarbeidet: Oppstart av reguleringsarbeidet for Feda er en følge av kommunens arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, hvor det var ønske om en helhetlig arealplan for Feda. Målet med reguleringsarbeidet er å bevare det særegne bygningsmiljøet samtidig som stedets utvikling ikke måtte stoppe opp. Feda har i dag ca 30 ulike reguleringsplaner som danner beslutningsgrunnlaget i byggesaker. Dette er en uholdbar plansituasjon både for saksbehandlere og innbyggere i Feda. Formål med planarbeidet: Fremheve og bevare det særegne og godt bevarte bygningsmiljøet på Feda. Tilrettelegge for bevaring, renovering og fortetting av boligmassen innenfor planområdet. Bevare sjøbodene og utarbeide regler for fortetting og eventuell omdisponering. Fastlegge de viktigste kulturminneområdene som skal ivaretas for fremtiden. Tilrettelegge for bevaring/ forvaltning av stedets særegne kulturlandskap Sikre et godt vegsystem i planområdet herunder utvidet eller ny adkomst til Sande og ny adkomst til Geiteryggen. Sikre god tilgjengelighet og et godt miljø gjennom universell utforming. Sikre at byggeskikken ivaretas de ulike planområder (soner). Utarbeide bindende byggeveileder som ivaretar bygningsmiljøet innenfor soneområdene. Det skal fastlegges om det er allmenninger i planområdet. 2.0 Planområdet Forslag til avgrensing er vist på kartet under. Reguleringsområdet innbefatter sentrale bebygde områder på Feda, Birkeland, Lindlandstrand, Lindland, Sande, Bineset og Sandsåsen. Med sentrale bebygde områder menes områder som naturlig tilhører kjernebebyggelsen. Avgrensingen er gjort med bakgrunn i kommunedelplan, gjeldende reguleringsplaner og stedsanalyse. Feda brygge og småbåthavn er allerede under omregulering og er derfor ikke innlemmet i planområdet. 2

3 3

4 3.0 Gjeldende planer innen planområdet 3.1 Overordnete planer: Planident Ikrafttredelse Plannavn Kommunedelplan for Feda 3.2 Reguleringsplaner: Planident Ikrafttredelse Plannavn Reguleringsplan for Feda sør Reguleringsplan for Feda Reguleringsplan for Sandebukta Bineset Reguleringsplan for Feda - endring Reguleringsplan for Feda - endring Reguleringsplan for Feda - endring Reguleringsplan for Feda - endring Reguleringsplan for Feda - endring Reguleringsplan for Feda - endring Reguleringsplan for Feda - endring Reguleringsplan for Feda - endring 10, gnr. 11 bnr Reguleringsplan for Feda - endring Reguleringsplan for Feda Sør - endring Reguleringsplan for gnr. 10 bnr. 64, Feda Reguleringsplan for Lindlandsbakken Reguleringsplan for gnr. 10, bnr. 4, 96, Feda Reguleringsplan for gnr. 10 bnr. 80 og del av bnr. 64, Feda Reguleringsplan for gnr. 10 bnr. 86, Feda Reguleringsplan for del av Birkelandsbakken Reguleringsplan for boligområdet Orrekjerra, Feda Bebyggelsesplan for gnr. 14 bnr. 114, 143 på Bines, Feda Reguleringsplan for gnr. 10 bnr. 46 Feda Reguleringsplan for Sandsåsen Syd Bebyggelsesplan for del av 14/30 på Bines, Feda Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg, Lindlandsbakken 3.3 Tilgrensende reguleringsplaner: Planident Ikrafttredelse Plannavn Reguleringsplan for E39 Opofte - Feda vest og Rv 465 Opofte Ulland (kart 6) Under arbeid Detaljregulering for Feda brygge- og småtbåthavn 4.0 Utredningsbehov I 2010 er det blitt utarbeidet stedsanalyse for Feda som i hovedtrekk redegjør for bygningsmiljø og byggeskikk, og som danner grunnlaget for reguleringsarbeidet. Hensikten med stedsanalysen er å kartlegge hvilke hensyn som måtte tas for å bevare bygningsmiljøet og hvilke området (soner) som må underlegges restriksjoner. Bygningsmiljø og byggeskikk For å bevare bygningsmiljøet for Feda er det i stedsanalysen foreslått i å inndele reguleringsområdet i tre soner. Røde soner som ivaretar det eldre bygningsmiljøet. Grønne som representerer i hovedsak nyere bebyggelse, og blå soner som ivaretar 4

5 bygningsmiljøet langs elva. Det er behov for en konket vurdering av soneområdene i reguleringsplanen og hvilke restriksjoner som skal gjelde for disse. Bebyggelse langs elvebredden og sjøboder Bebyggelsen langs elvebredden har fått egen soneinndeling. En hovedutfordring er i hvilken utstrekning en skal kunne tillate fortetting av sjøbodene og muligheter for omdisponering til andre formål. For de store sjøbodene har fylkeskonservatoren gitt klart uttrykk for at omdisponering til bolig/fritidsbolig bare kan vurderes dersom eksteriør forblir uendret. Omdisponering til andre formål vil trolig være enklere. Konkret fortetting må avklares i reguleringsplanen. Det samme må vilkårene for eventuell omdisponering. Fortetting/utbygging langs elva skal ikke skje på arealer som brukes av allmennheten. Områder langs elvebredden som har potensial for allmennheten vurderes særskilt. Ferdselsårer fra den bakenforliggende bebyggelse og ned til elva skal holdes åpne. Nye byggeområder Eventuell ubygging i omkringliggende naturområder må vurderes på grunnlag av landskapshensyn og eventuelle visualiseringer. Kulturminner Arkeologiske funn og gravhauger knytter historiske bånd lang tilbake i tid. Det er nødvendig gjennom reguleringsplanarbeidet å få avklart hvilke områder det er knyttet viktige kulturminner til og som skal bevares. Dette må avklares i samråd med fylkeskonservator. Turisme: Det skal vurderes om og eventuelt hvor det skal innreguleres arealer for turistrelatert bebyggelse. Byggeveileder Det må samtidig med reguleringsplan utarbeides en detaljert byggeveileder som gir råd og veiledning om hvordan bygg skal restaureres og vedlikeholdes og hvilke krav som skal stilles til nybygg. Byggeveilederen må være tilpasset soneområdene. Der det er nødvendig skal det gjennomføres visualiseringer av foreslått ny bebyggelse sett i sammenheng med eksisterende bebyggelse langs elva. Veilederen må være en del av reguleringsvedtektene (juridisk bindende). Infrastruktur Omlegging av E39 har medført et annet trafikkmønster gjennom Feda. Bl.a. har omlegging ført til mer trafikk til Sirdal fra øst samt økt lokaltrafikk. Gjennom reguleringsplanarbeidet må konsekvensene utredes. Tiltak som gjør vegen gjennom Feda mindre aktuell som gjennomfartsveg skal vurderes. Det skal legges vekt på trafikksikkerhet for myke trafikanter. Kollektivtrafikkens behov i området må ivaretas i planleggingen. Gjennom reguleringsplanarbeidet må utvidet eller ny adkomst til Sande og ny adkomst til Geiteryggen utredes. Det også vurderes om det er behov for utvidelse av Tøffelgata. Det må gis mulighet for adkomst langs elvebredden. Veier må være universelt utformet. 5

6 5.0 Organisering og medvirkning Kommunestyret: Har ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen, jfr. PBL 3-3. Fatter planvedtak. Forvaltningsutvalget: I tråd med kommunestyrets vedtak av står forvaltningsutvalget for utarbeiding og behandling av planforslag. Prosjektsgruppe: Består av tre politikere og en representant fra Feda grendeutvalg. I tillegg deltar en planlegger fra plan og miljøavdelingen i kommunen. Prosjektgruppa ledes av prosjektleder. I planprosessen legges det til rette for bred medvirkning, og jf. pkt Framdriftsplan blir det lagt opp til kontakt med: - Fylkesmannen i Vest-Agder - Vest-Agder fylkeskommune - Statens vegvesen region sør - Norges Vassdrags- og Energidirektorat - Agder Energi Nett AS - Telenor Senter for nettutbygging - Agder breiband - Nettbuss Vest avd. Kvinesdal - Mattilsynet - Kvinesdal kommune v/barnas talsmann - Kvinesdal kommune v/teknisk drift - Råd for funksjonshemmede - Kommunelegen - Lensmannen i Kvinesdal - Kvinesdal historielag - Kvinesdal jeger og fiske-forening - Feda elveeigerlag - Fagrådet for fisk - Kvinesdal kirkelige fellesråd - Kvinesdal idrettsråd - Velforeninger - Berørte grunneiere/rettighetshavere - Elevråd v/ Feda barneskole, Og Feda barnehage I tillegg vil det tidlig i prosessen legges opp til folkemøte. Informasjon om planarbeidet vil i tillegg bli lagt ut på kommunens internettside. 6.0 Framdriftsplan Tid: Tiltak: Behandling av forslag til planprogram i forvaltningsutvalget Varsel om oppstart av planarbeid og utsending av forslag til planprogram til offentlige instanser og andre berørte parter Annonsering av oppstart av planarbeid og kunngjøring om at planprogram legges ut til offentlig ettersyn 6

7 Offentlig ettersyn av forslag til planprogram og innspill til planoppstart nov. des Vurdering av innkomne merknader til planprogrammet Saksbehandling (vedtak/fastsetting) av planprogrammet i forvaltningsutvalget des april 2012 Utarbeidelse av reguleringsplan inkl. supplerende utredninger mai 2012 mai juli 2012 mai juli 2012 juli okt okt høst gangs behandling av reguleringsplanen i forvaltningsutvalget Offentlig ettersyn av reguleringsplanen (8 uker) Folkemøte, uttalelser til høringsutkastet m.v. Saksbehandling og vurdering av innkomne merknader 2. gangs behandling av reguleringsplanen i forvaltningsutvalget Godkjenning av reguleringsplanen i kommunestyret 7