SAKSFREMLEGG. Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak.

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Sakstittel: PRINSIPPVEDTAK - KOMMUNAL MEDFINANISERING AV NY AVLASTNINGSVEG (BYPAKKE) Planlagt behandling: Planutvalget Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning for delvis bompengefinansiering av en bypakke for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold i bypakken (hvilke tiltak som skal gjennomføres) - Finansieringsplan for bypakken (bompenger, offentlige midler og eventuelle andre midler) - Forslag til plassering av bommer - Forslag til takster og rabattordninger Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. Vedlegg: 1. Uttalelse fra Statens vegvesen (datert ) avgitt til offentlig høring av forslag til kommuneplanens arealdel (vedtatt 2011). Plangrunnlag: Kommunedelplan og kommuneplan:

2 Etter en svært omfattende planprosess med tilhørende konsekvensutredning, ble kommunedelplan for ny avlastningsveg vedtatt enstemmig av kommunestyret i januar Veglinja i vedtatt kommunedelplan, er videreført i kommuneplanens arealdel, vedtatt i Konseptvalgsutredning (KVU) og kvalitetssikring (KS): På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Statens vegvesen i 2009 en konseptvalgutredning (KVU) for den nye vegen. Utredninga viste følgende 5 utbyggingskonsept i tillegg til 0-alternativet: Konsept 1 - Mindre tiltak Konsept 2 - E6 gjennom sentrum Konsept 3 - E6 utenom sentrum Konsept 4 - Avlastningsveg nær sentrum Konsept 5 - Avlastningsveg over Raipas Etter at utredningen hadde vært gjennom offentlig høring og ekstern kvalitetssikring ble den behandlet i regjeringen og Samferdselsdepartementet besluttet i brev datert , at videre reguleringsplanlegging av ny avlastningsveg gjennom Alta skulle ta utgangspunkt i vegvesenets anbefalte konsept, K4 (som samsvarer med vedtatt kommunedelplan). Regjeringen besluttet samtidig at videre planlegging ble innrettet slik at det vil være mulig med realisering i 3 ulike trinn, i tråd med anbefaling fra ekstern kvalitets sikrer, jfr. kartutsnitt under. Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Kartutsnitt som viser skissert utbyggingstrinn for den planlagte avlastningsvegen. I tråd med regjeringens beslutning ble det i januar 2014 startet arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan for avlastningsvegen trinn 1 (Hjemmeluft Alta sentrum/elvestrand). Reguleringsplanen ble enstemmig vedtatt av Alta kommunestyre i juni I tillegg til vegtrase for ny avlastningsveg, inneholder planen en lang rekke tiltak knyttet til sekundært vegnett. Ifølge foreløpige kostnadsoverslag utført av Statens vegvesen, er parsell 1 beregnet

3 å koste om lag 960 mill. kr (+/- 10 %). Reguleringsplanarbeid for de øvrige 2 utbyggingstrinnene (trinn 2 og 3) er foreløpig ikke igangsatt og det foreligger derfor ingen kostnadstall for disse. Generelle krav til bompengeprosjekt: Det generelle kravet til plangrunnlag for et bompengeprosjekt er at det skal foreligge godkjent reguleringsplan og kostnadsoverslag med usikkerhet på maksimalt +/- 10 %. Dette gjelder for et strekningsvis bompengeprosjekt, men for bompengepakker som omfatter flere delprosjekter kan kravene til plangrunnlag fravikes. Når saken fremmes for Stortinget bør det imidlertid foreligge godkjent plangrunnlag og kostnadsoverslag for ett eller flere av de høyest prioriterte prosjektene i pakken. Avlastningsvegens betydning for videre utvikling av Alta by: Alta kommune har, med et par korte unntak, opplevd en sammenhengende befolkningsvekst siden 1960-tallet. I perioden fra år 2000 til 2015 økt befolkningen med over 3000 personer, noe som tilsvarer en middels stor finnmarkskommune. I tilnærmet samtlige framskrivingsalternativer regner SSB med fortsatt vekst i årene som kommer, og med bakgrunn i dette har Alta kommune i begge sine strategiske utviklingsplaner (kommuneplanens arealdel og samfunnsdel) lagt 1 % årlig vekst til grunn for fremtidig utvikling. Utviklingen viser samtidig at en stadig økende andel av kommunens befolkning bor innenfor bygrensa (79 %) og nærområdene (16%). Denne utviklingen har over tid resultert i et betydelig press på å finne nye utbyggingsområder for boliger og næringsbebyggelse. En (av flere) av nøkkelfaktorene til Altasamfunnets sterke vekst er at kommunen i alle år har hatt en god planmessig beredskap, slik at man til enhver tid har hatt nødvendige utbyggingsområder klare til utbygging når behovet har oppstått. Ved siste revisjon av arealdelen i 2011, utvidet man planhorisonten helt frem til 2030 og fikk avsatt en lang rekke nye utbyggingsområder til boligformål (4000 nye boenheter), næringsformål (800 dekar), sentrumsformål samt offentlig/privat tjenesteyting (skole/institusjoner). Eksisterende vegnett begynner i dag å vise tydelige voksesmerter flere steder, en utvikling som forventes å forsterkes ytterligere i årene som kommer. Det som i dag oppleves som rushtidsproblematikk (08:00 og 16:00) vil over tid gradvis utvikle seg til å bli en permanent situasjon dersom trafikkprognoser legges til grunn. Etablering av ny avlastningsveg gjennom byen er derfor lagt inn som et bærende element og et klart premiss i kommunens strategiske arealplaner. Statens vegvesen deltok aktivt i arbeidet med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. I sin høringsuttalelse til planen (vedlegg 1) tok de utgangspunkt i at avlastningsvegen blir realisert, og valgte med bakgrunn i dette å ikke fremme innsigelse til planforslaget. Det tas i uttalelsen klare forbehold om at innsigelse vil kunne bli fremmet til fremtidige byggeområder, dersom det skulle vise seg at avlastningsvegen ikke blir realisert. Bare avlastningsveg eller en bypakke? Geografisk avgrensning:

4 I tillegg til ny avlastningsveg har Alta kommune en lang rekke samferdselsmessige utfordringer som bør løses i løpet av årene som kommer, men som det i dag ikke foreligger godkjente reguleringsplaner for. Dette gjelder en lang rekke fremtidige og eksisterende utbyggingsområder som i kommuneplanen er avsatt til bolig-, nærings- og sentrumsformål. Mange av disse områdene er i privat eie og forventes regulert og bygd ut i privat regi. I tillegg er det behov for en lang rekke punktutbedringstiltak langs eksisterende vegnett samt tilretteleggingstiltak for gående/syklende og kollektivtrafikk. Forventet befolkningsvekst og planlagt arealbruk i Alta by og nærområdene like utenfor, gjør at byens samferdselsmessige voksesmerter i årene som kommer vil være størst innenfor bygrensa. Det vil innenfor dette området være spesielt viktig å se de kommende utfordringene i en større helhetlig sammenheng. Administrasjonen mener av denne grunn det vil være naturlig å etablere en «bypakke» for å få finansiert og gjennomført de prosjektene man mener er viktigst for byens fremtidige utvikling. Det vurderes som naturlig at en bypakke for Alta gis en geografisk avgrensing som samsvarer med byplangrensa (Hjemmeluft Nerskogen), som definert i kommuneplanens arealdel, jfr. kartutsnittet under. Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel, med angivelse av bygrensa. Mulig innhold i en bypakke: Tiltakene i en bypakke vil kunne omfatte både kommunalt, fylkeskommunalt og statlig vegnett. Nedenfor gis en kort stikkordsmessig oppsummering av ulike prosjekt administrasjonen mener det vil være naturlig å vurdere lagt inn i en bypakke: Avlastningsveg byggetrinn 1: Omlegging av E6 mellom Hjemmeluft og Alta sentrum vil være en naturlig del av en bypakke. Dette prosjektet er viktig å få gjennomført for å forbedre trafikksikkerhet og

5 miljø samt å legge til rette for en framtidig boligbygging og byutvikling i Alta. Reguleringsplanen for E6 mellom Hjemmeluft og Alta sentrum inneholder mer enn omlegging av riksvegen. Prosjektet omfatter omfattende utbygging av gang- og sykkelveger samt omlegging av fylkesveg. Tiltakene som er omfattet av overfor nevnte reguleringsplan, er kostnadsberegnet til 960 mill. kr. Avlastningsveg byggetrinn 2 og 3: Disse to vegparsellene er ikke detaljplanlagt. Det må parallelt med bompengeutredningen utarbeides mer detaljerte kostnadsoverslag for disse etappene dersom de skal være aktuelle å vurdere i en bompengepakke. Områdeplaner for Bukta og Bossekop sentrum: Disse reguleringsplanene som begge er under utarbeidelse vil om kort tid bli lagt fram for vedtak. Forslag til vegnett i planene vil gi forbedringer av transportsystemene i områdene. Hele eller deler av det planlagte vegnettet i disse planene vil være aktuelt å vurdere i en bypakke. Tilrettelegging for kollektivtrafikk samt gående og syklende: I klimaforliket som ble inngått på Stortinget, heter det at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Selv om Alta ikke definert som et storbyområde, vil det være viktig at tiltakene som prioriteres inn i en bypakke for Alta bidrar i riktig retning i forhold til klimaavtalene Norge har forpliktet seg til. Alta har status som sykkelby. Sammenhengende sykkelvegnett med god standard og gode løsninger på steder med kryssing av biltrafikk er viktig for å få økt andelen med syklende. God tilrettelegging for gående er også viktig, og oppgradering av de viktigste strekningene på eksisterende gang- og sykkelvegnett til atskilt sykkelbane med fortau for gående vil være tiltak som kan vurderes i en bypakke. Det er også behov for trafikksikkerhetstiltak med blant annet planfrie krysningspunkt mellom gående /syklende og kjøreveg samt kryssutbedringer flere steder på vegnett. I KVU`en for Alta er det påpekt behov for flere slike tiltak langs eksisterende E6. God tilrettelegging for kollektivtransport er også et viktig tiltak i byen og elementer som bør vurderes i en bypakke er blant annet: o Kollektivterminal på sentrum o Oppgradering og universell utforming av holdeplasser o Effektivisering av rutenettet for kollektivtransport med etablering av nye lenker/forbindelser. o Tiltak i eksisterende vegkryss som favoriserer kollektivtransport. Aktuelle finansieringsløsninger Statlige midler Statlige investeringsmidler bevilges ved behandling av statsbudsjett for hvert enkelt år. Grunnlaget for de årlige budsjettene er Nasjonal transportplan (NTP) som rulleres hvert 4. år. NTP har fram til nå hatt en 10-årig tidshorisont hvor de fire første årene er mer detaljert enn de seks siste årene. Regjeringen har besluttet at neste nasjonale transportplan skal ha en tidshorisont på 12 år, det vil si at den vil gjelde for perioden Med bakgrunn i Stortingets behandling av NTP utarbeides det et detaljert handlingsprogram for de fire første årene. Det er prioriteringene i NTP og handlingsprogrammet som styrer statens aktivitet på vegsektoren i de enkelte årene. Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan

6 er gjeldende NTP. Videreføring av prosjektene i Alta vest inngår i denne, mens ny avlastningsveg ikke er med. Arbeidet med utarbeidelse av ny NTP for perioden er godt i gang. Regjeringen vil legge fram melding for Stortinget til behandling våren Gjennom pågående utarbeidelse og senere behandling av NTP og etterfølgende handlingsprogram vil statens midler til riksvegnettet både til store prosjekt og mindre tiltak innenfor programområdene for de nærmeste årene bli fastlagt. Erfaring fra de senere år viser at en stadig større andel av midlene staten har til disposisjon innenfor de ulike programområdene, kanaliseres inn mot større samordnede utbyggingsprosjekter, eksempelvis ulike bypakker o.l. En konsekvens ved dette er selvsagt at andelen «frie midler» som kan benyttes på ulike typer løsrevne enkeltprosjekter blir gradvis mindre. Fylkeskommunale midler Fylkeskommunen styrer bruken av sine midler gjennom utarbeidelse av fire-årlig handlingsplan for fylkesvegnettet. Handlingsplanen rulleres årlig ved behandling av budsjett for etterfølgende år. Fylkeskommunen har ikke prioritert midler på fylkesvegnettet innenfor planområdet for en eventuell bypakke. Bompenger Potensialet for bompengeinntekter er naturlig nok avhengig av trafikkmengden på de stedene hvor bomstasjonene blir plassert. Kartutsnittet under gir en oversikt over gjennomsnittlig trafikkmengder på dagens vegnett: Det er utført en enkel mulighetsanalyse for potensialet av bompengefinansiering av en bypakke i Alta. Det er ikke utført trafikkberegninger som grunnlag for å anslå den trafikkmessige effekten av bompengeinnkreving. Vurderingene bygger på erfaringer og forutsetninger fra tilsvarende prosjekt i regionen. Statens vegvesen sine foreløpige vurderinger angir et bompengepotensiale opp mot 900 mill. kr for en bypakke i Alta.

7 Et positivt prinsippvedtak om bompengefinansiering gir grunnlag for å arbeide mer detaljert med de økonomiske beregningene. Forhold som vil bli utredet nærmere i en endelig saksutredning for bompenger, er blant annet: Plassering av bomstasjoner. Rettferdighetsprinsippet. Gjeldende retningslinjer forutsetter at det skal være sammenheng mellom betaling og nytte. Hovedregelen er derfor at bomstasjon skal plasseres i nærheten av det prosjekt som bygges ut slik at en oppnår god sammenheng mellom betaling og nytte. I bomringer hvor mange delprosjekter skal bygges, er imidlertid ikke kravene like strenge. Innføring av timesregel. Det betyr at hvert abonnement betaler bare for en passering dersom kjøretøyet passerer bomstasjoner flere ganger innenfor en time. Innføring av passeringstak. Abonnement betaler for et maksimalt antall passeringer pr kjøretøy innenfor en kalendermåned. Bypakke med delvis bompengefinansiering I de fleste byområdene er det behov for omfattende tiltak på transportinfrastrukturen. Det viser seg at offentlige midler ikke strekker til alt som ønskes gjennomført. Det har derfor blitt vanlig med spleiselag hvor offentlige midler blir supplert med inntekter fra brukerne av vegnettet. Den mest vanlige formen for brukerfinansiering er bompenger. I Region nord har Stortinget godkjent bypakker for Bodø og Harstad som nå er under utbygging. Det arbeides på regionalt nivå med bypakke for Hammerfest. På lik linje med Alta vil det være aktuelt å starte opp arbeidet med utredning av bypakke for Narvik. Øvrige løsninger: En annen for brukerfinansiering er lokal drivstoffavgift. Denne ordningen har vært og er gjeldende bare for ett byområde Tromsø. Denne ordningen gir imidlertid begrensede inntekter; om lag 24 mill. kr pr. år. I Tromsø arbeides det med grunnlaget for en bymiljøavtale hvor det er en klar målsetting om at veksten i personreiser skal tas på en miljøvennlig måte (gange, sykkel og kollektiv). Som virkemiddel for å nå dette målet må andre brukerbetalingsordninger enn dagens drivstoffavgift vurderes. En tredje form for brukerfinansiering er køprising/rushtidsavgift. Hjemmelen for innføring av køprising ligger ikke i vegloven men i vegtrafikkloven. Hensikten med ordningen er primært å redusere trafikkmengden på vegnettet i perioder med kapasitetsproblemer. Ingen by i landet har innført denne ordningen. Enkelte byer i landet har innført bompenger med tidsdifferensierte takster. Med denne ordningen er bompengeavgiften høyere i perioder med rushtrafikk og kapasitetsproblemer på vegnettet enn i resten av døgnet. En slik ordning vil ha samme virkning som en ordning med køprising/rushtidsavgift. Det videre arbeid med en bompengesak vil være å vurdere innholdet/tiltakene i en bypakke opp mot hva som vil være mulig å finansiere over de offentlige budsjettene i kombinasjon med delvis brukerfinansiering gjennom bompenger. På statlig side vil dette være et viktig bidrag i arbeidet med Nasjonal transportplan.

8 Formell behandling av bompengeprosjekter: Alle prosjekter på offentlig veg som forutsettes finansiert med bompenger med hjemmel i veglovens 27, må godkjennes av Stortinget. Dette gjelder også for bompengeprosjekter som bare omfatter fylkesveger og/eller kommunale veger. Bompengeprosjekter legges vanligvis frem for Stortinget i to omganger: 1) Som orientering i stortingsmelding om Nasjonal Transportplan 2) Som egen stortingsproposisjon, eller som del av budsjettproposisjon, for endelig godkjenning. Det stilles samme krav til planprosess, plangrunnlag og kostnadsoverslag for et prosjekt som helt eller delvis skal finansieres med bompenger som til et prosjekt som skal finansieres fullt ut over offentlige budsjetter. Det skal i utgangspunktet være enighet lokalt om bompengefinansiering av et prosjekt. Statens vegvesen sine retningslinjer om bompengeprosjekt forutsetter at vertskommune og fylkeskommune skal fatte et prinsippvedtak om bompengefinansiering av et prosjekt eller en prosjektpakke. Denne saken omhandler et prinsippvedtak. Før bompengesaken legges frem for Stortinget må kommunen/fylkeskommunen i tillegg ha fattet et forpliktende og endelig vedtak om finansieringsopplegg og garantiansvar. Statens vegvesen vil derfor komme tilbake til kommunen med en sak som gir grunnlag for en endelig og forpliktende bompengesøknad. I denne saken knyttet til prinsippvedtaket ligger det ingen forpliktelse om å innføre bompenger for finansiering av prosjektet. Gjennom prinsippvedtaket gir kommunen og fylkeskommunen uttrykk for at de ønsker at bompengefinansiering skal utredes videre, slik at de på et seinere tidspunkt kan ta endelig stilling til finansieringsspørsmålet. Arbeidet med å lage en slik utredning er relativt omfattende og forventes å ta om lag et år. Arbeidet foreslås prosjektorganisert gjennom etablering av en styringsgruppe og arbeidsgruppe med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, gis fullmakt til å sette sammen en arbeidsgruppe. Oppsummering/konklusjon: Ny avlastningsveg ligger som et bærende element i kommunen fremtidige byutviklingsplaner (arealdelen). For å kunne realisere mange av de planlagte utbyggingsområdene og for å kunne håndtere forventet befolknings- og trafikkvekst vurderes det derfor som svært viktig å få etablert dette veganlegget samt en del øvrige samferdselstiltak som nevnt i saksutredningen i løpet av nær fremtid. Dersom de over nevnte tiltak ikke gjennomføres i nærmeste fremtid eller utsettes, er administrasjonens vurdering at kommunen trolig vil måtte gjøre til dels betydelige endringer og omprioriteringer av sine fremtidige utbyggingsstrategier innenfor bygrensa. Kommunen vil trolig bli tvunget endre utbyggingsrekkefølge på mange av sine fremtidige avsatte utbyggingsområder, og i langt større grad enn i dag prioritere de områdene som i størst grad bidrar til å dempe trafikkveksten på vegnettet (prioritering av sentrumsnære områder). I

9 tillegg vil det trolig utløse krav til en kraftig forsert satsing på kollektivtrafikk i kombinasjon med parkeringsrestriksjoner innenfor byens sentrumsområder (øke andelen buss til fordel for personbil). Hva konkrete konsekvenser en utsettelse vil innebære, er det for tidlig å si noe konkret om, men dette vil det være naturlig å vurdere nærmere i forbindelse med den kommende rulleringen av kommuneplanens arealdel. Basert på utviklingen innenfor nasjonal samferdselspolitikk anser ikke administrasjonen at det finnes noen reelle finansieringsalternativer til et spleiselag mellom stat/brukere og man vil derfor anbefale at kommunestyret gjør et positivt prinsippvedtak slik at man får utredet ulike scenarier og konsekvensene ved disse, som grunnlag for et eventuelt fremtidig bompengevedtak. Alta, Bjørn Atle Hansen Rådmann Oddvar K. Konst Kommunalleder samfunnsutvikling Hallgeir Strifeldt Fagleder plan