Å leve med kronisk sykdom

Transkript

1 Å leve med kronisk sykdom Emnekode: MHV261_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Merk: Emnet har ikke oppstart før høsten Fagpersoner - Bjørg Karlsen (Emneansvarlig) - Helene Hanssen (Studiekoordinator) Introduksjon Personer med kronisk sykdom utgjør i dag en stor og voksende gruppe som representerer stadig nye utfordringer for helsevesenet og for enkeltindividet. Etter hvert som kroniske og sammensatte sykdommer preger helsetjenestetilbudet, får mestrings- og brukerperspektivet større betydning som behandlingskilde. Myndiggjøring av den kronisk syke som bruker og hans deltakelse er dermed en viktig del av det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Dette emnet skal gi grunnlag for økt bevissthet og oppmerksomhet rundt betydningen av den enkelte brukers mestring av belastninger med kronisk sykdom. Det legges vekt på forståelse av de mange omstillinger den syke må forholde seg til med hyppige kontakter med helsevesenet, samt hvordan ressurser kan styrkes gjennom motivasjon og læring for bedre mestring av ny livssituasjon med kronisk sykdom. Innhold Emnet gir en introduksjon til hva kronisk sykdom er, hvordan kronisk sykdom påvirker dagligliglivet for den enkelte bruker og deres pårørende, samt betydning av mestring av sykdommen. Videre vil helsepolitiske utfordringer i møte med den kronisk syke vektlegges. Ulike helsepedagogiske tilnærmingsmåter blir vektlagt for å drøfte hvordan helsevesenet kan møte utfordringen med å stimulere mestring av kronisk sykdom. Det blir også fokusert på konsekvensene av brukerperspektivet for den profesjonelle yrkesutøver og den kronisk syke med særlig vekt på spenningsforholdet mellom reell brukermedvirkning og brukermedvirkning som alibi. Det legges vekt på å utvikle en bevisst holdning hos studentene til å sette seg inn i den enkelte brukers livsverden og situasjon. Pensum utgjør ca. 800 sider. Merk: Hvorvidt emnet blir tilbudt hvert år avhenger av studenttilgang og ressurssituasjon. Arbeidsformer Kurset er basert på forelesninger, gruppe- og individuelt arbeid, samt selvstudium. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen. Erfaringer fra praksis samt erfaringer fra brukere med kronisk sykdom vil drøftes. side 1

2 MHV261_1 - Å leve med kronisk sykdom Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Skriftlig skoleeksamen 1/1 Vurdringsuttrykk: A-F. Hjelpemidler Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Individuell oppgave Det skal gjøres litteratursøk innenfor området kronisk sykdom, som kan være et ledd i videre utarbeidelse av mastergradsoppgaven. Studentene oppfordres til å avgrense søket til en aktuell lidelse eller temaområde. Arbeidet skal munne ut i et notat på ca ord som gir en oversikt over aktuell litteratur og nyere forskning på det valgte området. For vurdering av arbeidskravet brukes evalueringsuttrykket godkjent / ikke godkjent. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Overlapping Emne Kronisk sykdom i et brukerperspektiv I: Å leve med kronisk sykdom (MHS261_1) Reduksjon (SP) 10 Åpen for Helsevitenskap - Masterstudium Kandidater med relevant bachelorutdanning innen helse- og sosialfag kan søke om opptak til emnet, under forbehold om ledig kapasitet. Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart. Obligatorisk pensum: Brataas, H. V. & Steen-Olsen, T. (red.) (2003). Kvalitet i samspill. Høyskoleforlaget AS. Kap.2, 3, 4, 5 (62 s.). Germino, B.B. (2006). Research in Chronic Illness. In: Lubkin, I.M. & Larsen, P. D.: Chronic side 2

3 illness. Impact and interventions (Chapter 17; pp ). Boston: Jones and Bartlett Publisher. (28 s.). Gjengedal, E. & Hanestad; B. R. (red.) (2007). Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap og 14 (343 s.). Heggdal, K. (2008). Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2 og 3 (137 s.). Heggdal, K. (2003). Kroppskunnskap. En grunnleggende prosess for mestring av kronisksykdom. Doktorgradsavhandling. UiB. Kap. 1 (32 s.). Karlsen, B. (2004). Coping with diabetes. A study of factors influencing psychological well-being and coping in adults with diabetes. Doctoral thesis, UiB. Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 6 (56 s.). Kirkevold, M. & Ekern, K. S. (red.) (2001). Familien i sykepleiefaget. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 9, 10, 11 (66 s.). Langeland, E. (2006). Mestring av psykiske helseproblemer - salutogenese i teori og praksis. I A. Almvik & L. Borge (red.). Psykisk helsearbeid i nye sko (s ). Bergen: Fagbokforlaget Kap. 5 (17 s.). Larsen, P.D. (2006): Chronicity. In Lubkin, I.M. & Larsen, P. D., Chronic illness. Impact and interventions (Chapter 1; pp. 3-23). Boston: Jones and Bartlett Publisher. (20 s.). Taylor, S. E. (2006). HealthPsychology. (5th edition) Boston: McGraw Hill. International Edition. Kap. 11, 13 (69 s.). Vaglum, P. & Finset, A. (red.) (2007). Helse, sykdom og atferd. Innføring i medisinske atferdsfag. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 7 og 8 (140s.) Anbefalt litteratur: Andenæs, R.(2005). Psychological distress, coping, and quality of life among patients with chronic obstructive pulmonary disease. Dr. grads avhandling. Med. Fak., UiO. Anderson, R. M. & Funnell; M. M. (2005). Patients empowerment: reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient Education and Counseling, 57, Anderson, S. (2002). Sundhet sidder mellem ørerne. Det at leve med kronisk sykdom. Hornslet Bogtrykkeri A/S. Barth, T. & Näsholm (2007). Motiverende samtale - endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. De Ridder, D. & Schreurs, K. (1996). Coping, social support and chronic disease: a research agenda. Psychology, Health & Medicine, 1 (1), (11 s.). Dysvik, E. (2006). Health-related quality of life and coping in rehabilitation of people suffering from chronic pain. Doctoral thesis, UiB. Eriksson, B. S. (2000). Kropp sjel diabetes. Reaksjoner och vägval vid kronisk sjukdom. side 3

4 MHV261_1 - Å leve med kronisk sykdom Stockholm: Carlsson Bokforlag. Espnes, G. A. & Smedslund (2009). Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk (kap. 7 og 8). Heier, K. (1992). Fra frisk til syk. En beskrivelse av alvorlig kronisk sykes livssituasjon og deres møte med sykehusekspertisen. Østerås: eget forlag. Heitmann; I. M. (2001). Hjertesviktpasienters opplevelser og erfaringer med å leve med enkronisk lidelse i dagliglivet fortolket i en fenomenologisk forståelsesramme. Hovedfagsoppgave i helsefag. UiB. Hofmann, B. (2008). Hva er sykdom? Oslo: Gyldendal Akademisk. Juul, J. (2003): Familier med kronisk syke barn. Oslo: Farmorbarn. Lazarus, R. S. (1992). Coping with the stress of illness. I: Kaplun, A. (red.): Health Promotion and Chronic Illness. Discovering a new quality of health (pp ). WHO Regional Publications, European Series, no 44. (18 s.). Lubkin, I.M. & Larsen, P. D. (2006). Chronic illness. Impact and interventions. Boston: Jones and Bartlett Publisher. Maes, S., Leventhal, H. & de Ridder, D. T. D. (1996). Coping with chronic diseases. In Zeidner, M. & Endler, N. S. (Eds.). Handbook of coping. Theory, Research, Applications (pp ). New York: John Wiley & Sons, Inc.(4 s.). Martz, E. & Livneh, H. (eds.)(2007). Coping with chronic illness and disability. Theoretical, empirical and clinical aspects. New York: Springer. Miller, J. F. (2000). Coping with chronic illness. Overcoming illness. Philadelphia: F.A. Davis Company. Murberg, T. (1999). Depressive symptoms and coping among patients with congestive heart failure. Doktoravhandling. NTNU. Mårtensson, J., Karlsson, J. E. & Friedlund, B. (1997). Male patients with congestive heart failure and their conception of the life situation. Journal of advanced nursing, 25, Mårtensson, J., Karlsson, J. E. & Friedlund, B. (1998). Female patients with congestive heart failure; how they conceive their life situation. Journal of advanced nursing, 28, Næss, S. & Eriksen (2006). Diabetes og livskvalitet. Rapport nr. 7, NOVA. Sigstad, H, M. H. (2003). Mestring, livskvalitet og håp hos voksne med antistoffdefekter. Doktorgradsavhandling. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO. Kap. 3. Svenaeus, F. (2003). Sykdommens mening - og møte med det syke mennesket. Oslo:Gyldendal Akademisk. Tjora, A. (red.) (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Aase, I. (2003): Ansvarlig ledelse. Opplevelser av å ha en søster eller bror med diabetes. side 4

5 Hovedfagsoppgave, UiB. side 5