Vestby kommune Plan- og miljøutvalget

Transkript

1 Vestby kommune Plan- og miljøutvalget Utvalg: PLAN- OG MILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 17:00 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte etter nærmere beskjed. Eventuelt forfall meldes til tlf Det blir befaring på sak PLM-1/14. Bussen går fra rådhuset kl. 15:00. Delegerte vedtak. SAKSLISTE PLM KL-1/14 KLAGE PÅ VEDTATT DETALJREGULERING FOR BOLIGER SON GOLFBANE PLM -2/14 VESTBY PUKKVERK - NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM PLM -3/14 VIDERE FRAMDRIFT OMRÅDEREGULERING VESTBY SENTRUM SAMT BEMANNINGSSITUASJON VED PLAN, BYGG OG GEODATA PLM -4/14 STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I VESTBY KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE FRA VESTBY KOMMUNE Vestby, Pål Engeseth /s/ Leder

2 Sak PLM KL-1/14 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM KL-1/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang // /224 Simon Friis Mortensen * PLM KL-1/14 KLAGE PÅ VEDTATT DETALJREGULERING FOR BOLIGER SON GOLFBANE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Klage fra Grethe Moen Holst PLM SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Reguleringsplanen for Boliger Son golfbane ble vedtatt i kommunestyret Planen omfatter et areal for bygging av konsentrert småhusbebyggelse ved Son golfbane, klubbhus med parkeringsplass, naturvernområde samt ny kjørevei og gang- og sykkelvei langs Kjøvangveien mellom Stamnesbekken og Kolåsveien. Berørte parter ble varslet om vedtaket. Klagefrist var Det er mottatt klage fra Grethe Moen Holst, eier av gbnr. 152/69 (Kjøvangveien 5). Klageren har rettslig klageinteresse og klagen er rettidig mottatt. 2. VURDERING Grethe Moen Holst mener at administrasjonen har valgt å se bort fra alle innsigelser fra berørte parter som samtlige taler imot at en reguleringsplan legges fram til behandling. Videre mener Grethe Moen Holst at kommunen ikke har tatt hensyn til at tiltakshaver i fremlagte reguleringsplan med gangvei og sykkelvei langs Kjøvangveien krever ekspropriasjon eller avståelse av grunn fra beboerne i Kjøvangveien 5. Grethe Moen Holst er særlig kritisk til at administrasjonen i forbindelse med reguleringsplanen for Son golfbane (vedtatt i kommunestyret ) valgte å legge fram en faksimile av den berørte parts innsigelsesbrev, der det faktum at grunnen ikke tilhørte tiltakshaver Tor Gundersen var tilbakeholdt fra den politiske behandlingen av saken. Grethe Moen Holst stiller seg sterkt kritisk til at dette forhold ikke er vurdert i reguleringsplanen for Boliger Son golfbane, og mener at denne unnlatelse er så grov at den diskvalifiserer planen. Ifølge klagen har dette ført til at det forblir skjult hvordan kommunen treffer sine beslutninger og at kommunen dermed unndrar seg demokratisk og rettslig ansvar for konsekvensene av vedtakene. Grethe Moen Holst ber i klagen om, at kommunen trekker tilbake planen, og foreslår at Son Golfklubb finner en annen løsning for bygging av klubbhus med eller uten boliger, som ikke innebærer deler av grunnen 152/69 tas til gang- og sykkelvei. Administrasjonens vurdering Administrasjonen har i forbindelse med behandlingen av Boliger Son golfbane Reguleringsplan ikke mottatt innspill eller merknader fra avsender av klagen. Naboens synspunkter er dermed ikke Side 2 av 20

3 kommet fram tidligere i saksforløpet. Sak PLM KL-1/14 Gang- og sykkelvei langs Kjøvangveien har ligget inne i reguleringsplan for Son golfbane fra denne ble vedtatt Opprinnelig var det en rekkefølgebestemmelse som krevde denne bygget før golfbanen kunne bygges. Ved mindre vesentlig endring av reguleringsplanen vedtatt i Plan og miljøutvalget ble rekkefølgebestemmelsene endret. På denne bakgrunn ble planlagte trafikktiltak langs Kjøvangveien utsatt til igangsettelse av 2. etappe av golfbanen. Da gang- og sykkelveien fortsatt ikke er bygget og reguleringsplanens hjemmelsgrunnlag for eventuell ekspropriasjon utgår etter 10 år, fant administrasjonen det nødvendig å innlemme dette arealet i reguleringsplan for Boliger Son golfbane. Rekkefølgebestemmelse ble innskrevet i planen for å sikre at gang- og sykkelvei er opparbeidet før det søkes om byggetillatelse for boligene. I forbindelse med opprinnelig regulering av Son golfbane sendte beboerne i Kjøvangveien 5 to merknader samt en klage over kommunestyrets vedtak. Både merknadene og klagen ble behandlet i forbindelse med tidligere reguleringsplan. 3. ALTERNATIVER Skal klagen tas til følge vil det trolig bety at verken boliger eller gang- og sykkelvei kan bygges. Gang- og sykkelveien er i reguleringsplanen for Son golfbane en forutsetning for videre utbygging av trinn to av golfbanen. Skal gang- og sykkelveien tas ut vil dette trolig også bety at golfbanen ikke kan utvides. Slike endringer vil uansett medføre en full ny reguleringsprosess i strid med kommuneplan og vedtatte reguleringsplan. Rådmannen ser dette alternativet som urealistisk. 4. KONKLUSJON Slik rådmannen oppfatter det går klagen fra Grethe Moen Holst i hovedsak ut på at golfbanen ikke burde vært bygget og at gang- og sykkelveien ikke bør bygges over hennes eiendom ved Kjøvangveien. Hun ønsker nå at golfklubben finner en annen løsning for bygging av klubbhus slik at gang- og sykkelveien ikke må bygges. Rådmannen legger vekt på at gang- og sykkelveien har ligget inne fra den opprinnelige planen og at den bør bygges uansett om boligene skulle bygges eller ikke. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge. Dersom klagen ikke tas til følge skal den oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. RÅDMANNENS INNSTILLING Klagen fra Grethe Moen Holst tas ikke til følge. Side 3 av 20

4 Sak PLM -2/14 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -2/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang // /2147 Øyvind Andreassen * PLM -2/14 VESTBY PUKKVERK - NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Kommentarer til forslag til planprogram fra Direktoratet PLM for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 2 Forslag til planprogram Vestby Pukkverk Referat fra oppstartsmøte PLM SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Skolt pukkverk AS har startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for Vestby pukkverk i Vestby kommune. Formålet med planarbeidet er å sikre steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Tiltaket innebærer en samlet utvidelse av uttaksarealet på 72 daa. Et nytt areal på 94 daa foreslås regulert til pukkverk samtidig som et areal på 22 daa, som tidligere har vært regulert til pukkverk, tas ut av planen. Tiltaket innebærer også en senkning av terrenget i forhold til gjeldende reguleringsplan fra kote 60 til kote 50 som gir en total økning i uttaksvolum på ca. 5 mill m 3. Område for utvidelse av Vestby pukkverk er i dag uregulert, men er vist på forslag til ny kommunedelplan for Vestby nord. Kommunedelplanen har vært ute til offentlig ettersyn, og det foreligger som kjent innsigelser på grunn av forslag om omdisponering av dyrket mark i sentrum. Vestby kommune har tidligere gitt klarsignal til forslagsstiller om å starte opp reguleringsplanarbeidet for Vestby pukkverk mens kommunedelplanen ligger til behandling i Miljøverndepartementet. Tiltaket utløser krav om konsekvensutredning. Dette innebærer at det i tilknytning til varsling av planoppstart utarbeides forslag til planprogram. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser for planarbeidet og utredningsbehov. Ansvarlig myndighet, i dette tilfellet Vestby kommune, skal fastsette planprogrammet, jf. forskrift om konsekvensutredning 7. Asplan Viak AS har på vegne Dagens av uttaksområde Skolt Pukkverk (grønt AS og gult), oversendt foreslått forslag til endelig planprogram datert nytt uttaksområde (rødt) og område som utgår som masseuttaksområde og tilbakeføres som LNFområde (gult) 2. VURDERING Planarbeidet ble varslet med brev til berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter og kunngjort Det kom inn 9 høringsuttalelser fra berørte myndigheter og privatpersoner. Høringsuttalelsene er oppsummert og kommentert i forslaget til planprogram av (se vedlegg 1, kap. 3.2). Merknadene fra berørte myndigheter (Statens vegvesen, Direktoratet for mineralforvaltning, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Norges vassdrags- og energidirektorat) er etter administrasjonens vurdering ivaretatt i det foreliggende forslaget til planprogram av Et unntak fra dette er spørsmålet om etterbruk hvor Fylkesmannen i Oslo Side 4 av 20

5 og Akershus anbefaler at arealet tilbakeføres til LNF-område etter uttak og istandsetting, og at konsekvensutredningen også bør vurdere etappevis uttak og istandsetting etter endt driftsperiode. I planprogrammet er det skissert at arealet på sikt kan benyttes til massemottak. Asplan Viak har over telefon opplyst om at det kan være aktuelt med mottak av masser både parallelt med uttak av steinressursen og etter at uttaket av stein er avsluttet. Administrasjonen er enig i at dette kan være et hensiktsmessig formål, samtidig som det ikke kan utelukkes at det finnes andre formål som er mer ønskelig fra kommunens side. Herunder kan det tenkes at arealet i framtiden kan være egnet som byggeområde/ industriområde. Administrasjonen mener derfor at ulike alternativer for etterbruk bør vurderes i planprogrammet, herunder hvilke formål som er aktuelle og konsekvenser av disse. Tilsvarende bør konsekvenser av eventuelt massemottak parallelt med uttak av steinressursen utredes. Hvilke mengder og type masser som er aktuelle og konsekvenser for trafikk, adkomst, støy, forurensning mv. må utredes. Det bør også vurderes og om det er hensiktmessig å legge til rette for et større eller mindre uttak av steinressursen enn det er lagt opp til, avhengig av hvilke formål for etterbruk som er aktuelle. Administrasjonen antar at det vil være mest relevant å se nærmere på et større uttak av ressursen, men vil ikke utelukke at det samlet sett kan være fordelaktig med et noe mindre uttak enn planlagt dersom dette legger bedre til rette for en god etterbruk av arealet. Administrasjonen legger for øvrig til grunn at merknadene fra berørte private aktører er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i forslaget til planprogram. 3. ALTERNATIVER Med hjemmel i plan og bygningsloven 12-9 og forskrift om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven 7, fastsettes planprogrammet slik det er mottatt fra Asplan Viak AS KONKLUSJON Med unntak av utredning av ulike alternativer for størrelsen av uttaket, samt alternativer for etterbruk/ parallellbruk og konsekvenser av disse er det foreliggende forslaget til planprogram tilfredsstillende og i tråd med plan- og bygningsloven 12-9, jf. forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 7. Under forutsetning av at nytt kapittel om etterbruk/ parallellbruk tas inn, og at alternativer for større eller mindre uttak tas inn i kapittel 5, jf. rådmannens innstilling under, anbefales det at Planog miljøutvalget fastsetter planprogrammet. Administrasjonen gjør oppmerksom på at for reguleringsplaner og kommunedelplaner som omfatter massetak skal planprogrammet forelegges Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard til uttalelse før fastsetting, jf forskrift og konsekvensutredning 7 tredje ledd. Direktoratet skal gi eventuelle merknader til programmet innen to uker. Eventuelle merknader fra direktoratet vil bli lagt på bordet i møtet INNSTILLING: Planprogram for Vestby pukkverk datert fastsettes med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-9 og forskrift om konsekvensutredning 7 med følgende endringer: Nytt kapittel Etterbruk/ parallellbruk Flere formål kan være aktuelle når det gjelder etterbruken av arealet. Blant annet kan arealet være egnet for mottak og mellomlagring av masser, byggeområde og industriområde, eller Side 5 av 20

6 tilbakeføring til LNF-område. Ulike alternativer for etterbruk og konsekvenser av disse skal derfor utredes og ses i lys av om det er hensiktmessig å legge til rette for et større eller mindre uttak av ressursen enn det er lagt opp til, avhengig av hvordan steinressursen best mulig kan utnyttes jf. kapittel 5. På noe sikt er det aktuelt å drive med mottak og mellomlagring av masser parallelt med uttak av steinressursen. Konsekvenser av slikt massemottak skal utredes, herunder beskrivelse av mengder og type masser som er aktuelle og konsekvenser med hensyn til trafikk, adkomst, støy, forurensing mv. Justert kapittel 5 Det foreligger ingen alternative lokaliseringer til pukkverket, mens det skal utredes alternativer når det gjelder størrelsen på uttaket avhengig av en best mulig utnyttelse av steinressursen og hvilke alternativer for etterbruk som er aktuelle. 0-alternativet: Gjeldende reguleringsplan Alternativ 1: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut stein ned til kote 50 som beskrevet i kap. 1.3 Alternativ 2: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut stein dypere ned enn til kote 50, forøvrig som beskrevet i kap. 1.3 med justert uttak av steinressursen Alternativ 3: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut mindre stein enn ned til kote 50, forøvrig som beskrevet i kap. 1.3 med justert uttak av steinressursen BEHANDLING I Plan- og miljøutvalget DEN Repr. Kjell Meek (Sv) fremmet følgende fellesforslag: Nytt alternativ til pkt 5 Alternativ 4 Det avsettes et mindre areal enn kartet viser - som tar større hensyn til de boliger som er nærmest uttaksområdet. Dette kan løses ved en bredere buffersone og eller at deler av arealet tas ut. Votering: Rådmannens innstilling med tillegg fra Kjell Meeks fellesforslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Planprogram for Vestby pukkverk datert fastsettes med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-9 og forskrift om konsekvensutredning 7 med følgende endringer: Nytt kapittel Etterbruk/ parallellbruk Flere formål kan være aktuelle når det gjelder etterbruken av arealet. Blant annet kan arealet være egnet for mottak og mellomlagring av masser, byggeområde og industriområde, eller tilbakeføring til LNF-område. Ulike alternativer for etterbruk og konsekvenser av disse skal derfor utredes og ses i lys av om det er hensiktmessig å legge til rette for et større eller mindre uttak av ressursen enn det er lagt opp til, avhengig av hvordan steinressursen best mulig kan utnyttes jf. kapittel 5. På noe sikt er det aktuelt å drive med mottak og mellomlagring av masser parallelt med uttak av steinressursen. Konsekvenser av slikt massemottak skal utredes, herunder beskrivelse av mengder og type masser som er aktuelle og konsekvenser med hensyn til trafikk, adkomst, støy, forurensing mv. Justert kapittel 5 Side 6 av 20

7 Det foreligger ingen alternative lokaliseringer til pukkverket, mens det skal utredes alternativer når det gjelder størrelsen på uttaket avhengig av en best mulig utnyttelse av steinressursen og hvilke alternativer for etterbruk som er aktuelle. 0-alternativet: Gjeldende reguleringsplan Alternativ 1: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut stein ned til kote 50 som beskrevet i kap. 1.3 Alternativ 2: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut stein dypere ned enn til kote 50, forøvrig som beskrevet i kap. 1.3 med justert uttak av steinressursen Alternativ 3: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut mindre stein enn ned til kote 50, forøvrig som beskrevet i kap. 1.3 med justert uttak av steinressursen Alternativ 4: Det avsettes et mindre areal enn kartet viser - som tar større hensyn til de boliger som er nærmest uttaksområdet. Dette kan løses ved en bredere buffersone og eller at deler av arealet tas ut. SAKSFREMLEGGET FORTSETTER 1. SAKSOPPLYSNINGER Plan- og miljøutvalget fastsatte i møte planprogram for reguleringsplan for Vestby pukkverk. I henhold til forskrift om kvensutredninger 8 skal planprogram forelegges Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. Ved en inkurie ble forslaget til planprogram ikke oversendt Direktoratet for Mineralforvaltning for uttalelse før Plan- og miljøutvalget behandlet saken. For å unngå saksbehandlingsfeil har administrasjonen i ettertid innhentet merknader fra Direktoratet for Mineralforvaltning, mottatt ved brev av Direktoratet for Mineralforvaltning ber Planog miljøutvalget omgjøre sitt vedtak, uten at direktoratet har påklaget vedtaket, jf. forvaltningsloven 35 bokst av c), jf. 17 og 41 i samme lov. Under følger Direktoratet for Mineralforvaltning sine merknader og administrasjonens vurderinger (kursivert) til det enkelte punkt. 2. VURDERING Kapittel 5, nytt alternativ 4 avsetting av mindre areal Direktoratet for mineralforvaltning merker seg at forslaget i planprogrammet til utvidelse av eksisterende råstoffområde, faller sammen med området som faktisk er satt av i kommunedelplanen for Vestby Nord. Med dette som utgangspunkt, finner direktoratet det merkverdig at Alternativ 4 i justert kapittel 5, blir tatt inn i planprogrammet. Direktoratet kan ikke akseptere at det blir en form for omkamp om arealspørsmål som burde vært løst i planprosessen for kommunedelplanen for Vestby Nord. Arealet for framtidig råstoffområde er allerede avklart i kommunedelplanen. Direktoratet kan derfor ikke se at Alternativ 4 er beslutningsrelevant og ber om at det blir tatt ut av planprogrammet. Administrasjonen legger til grunn at det er planmyndigheten, det vil si kommunen, som skal vurdere om et tiltak er tilfredsstillende utredet i kommuneplanen. I forbindelse med arbeid med kommunedelplan for Vestby Nord er det utarbeidet en egen konsekvensutredning om utvidelse av Vestby pukkverk. Konsekvensutredingen som er datert inneholder ikke vurderinger av alternativer med hensyn til hvilke arealer som skal inngå. Administrasjonen mener i likhet med Direktoratet for mineralforvaltning at dette burde ha vært løst i planprosessen med kommunedelplanen, men når så ikke er tilfelle taler dette for egen vurdering i forbindelese med pågående reguleringsprosess. I motsetning til direktoratet mener Side 7 av 20

8 administrasjonen at dette ikke er å anse som omkamp, men som en nødvendig del av kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for en forsvarlig saksbehandling i kommunen. Administrasjonen vil også vise til referat fra oppstartsmøte for reguleringssaken datert , hvor det blant annet heter at (våre uthevinger): Området ligger imidlertid ikke langt fra Vestby sentrum, med omkringliggende bebyggelse i form av boliger, skoler, barnehager med mer, så konsekvensene må grundig utredes. For dette planforslaget kreves det at det utarbeides planprogram etter Plan- og bygningslovens 12-9 (jf. plan- og bygningslovens 4-2 og Forskrift om konsekvensutredning). Kommunens Krav til planprogram er gjennomgått av forslagstiller før oppstartmøte. Spørsmål til kravene ble besvart. Utredningskravene i planprogrammet skal innarbeides i planbeskrivelsen. Det må minimum utredes ett null-alternativ. Eventuelt må det sees på ett alternativ med mindre uttak, eller annen plassering. Nytt kapittel Etterbruk/ parallellbruk Direktoratet for mineralforvaltning kan ikke innenfor et svært langt tidsperspektiv (år ) se at det er beslutningsrelevant for kommunens behandling av planforslaget å pålegge tiltakshaver er utrede alternative former for etterbruk og konsekvenser av disse, herunder bygge-, industri- og LNF-område. Direktoratet registrerer at tiltakshaver kun har fremsatt ønske om å drive med massemottak i utdrevet område, og ber om at første avsnitt fjernes fra nytt kapittel utgår (gjennomstreket): Flere formål kan være aktuelle når det gjelder etterbruken av arealet. Blant annet kan arealet være egnet for mottak og mellomlagring av masser, byggeområde og industriområde, eller tilbakeføring til LNF-område. Ulike alternativer for etterbruk og konsekvenser av disse skal derfor utredes og ses i lys av om det er hensiktmessig å legge til rette for et større eller mindre uttak av ressursen enn det er lagt opp til, avhengig av hvordan steinressursen best mulig kan utnyttes jf. kapittel 5. På noe sikt er det aktuelt å drive med mottak og mellomlagring av masser parallelt med uttak av steinressursen. Konsekvenser av slikt massemottak skal utredes, herunder beskrivelse av mengder og type masser som er aktuelle og konsekvenser med hensyn til trafikk, adkomst, støy, forurensing mv. Ettersom mineraluttaket skal foregå over mange år kan det være vanskelig å fastsette etterbruken på et detaljert nivå. Administrasjonen mener likevel at det er viktig å ha en langsiktig horisont i forvaltningen, og at krav til eller forutsetninger om etterbruk allerede nå må vurderes i reguleringsplanen. En viktig forutsetning for at disse vurderingene kan gjennomføres på en god måte er at ulike alternativer for etterbruk og konsekvenser utredes i lys av ulike alternativer for uttak av steinressursen. Egnetheten for ulike formål for etterbruk kan være avhengig av både arealets størrelse, beliggenhet og uttakets dybde. Disse forhold anses derfor av administrasjonen som beslutningsrelevant i kommunens saksbehandling. 3. ALTERNATIVER Med hjemmel i plan og bygningsloven 12-9 og forskrift om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven 7, fastsettes planprogrammet i tråd med vedtak i plan- og miljøutvalget med Direktoratet for mineralforvaltning sine endringsforslag. 4. KONKLUSJON Side 8 av 20

9 Administrasjonen anbefaler at merknadene fra Direktoratet for mineralforvaltning ikke tas til følge, og at det fattes nytt vedtak i saken i tråd med Plan- og miljøutvalgets behandling RÅDMANNENS INNSTILLING 1. På grunn av saksbehandlingsfeil opphever Plan- og miljøutvalget sitt vedtak av om fastsetting av planprogam for Vestby pukkverk. 2. I tråd med vedtak av fatter Plan- og miljøutvalget nytt vedtak i saken med hjemmel i plan og bygningsloven 12-9 og forskrift om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven 7, med følgende endringer: Nytt kapittel Etterbruk/ parallellbruk Flere formål kan være aktuelle når det gjelder etterbruken av arealet. Blant annet kan arealet være egnet for mottak og mellomlagring av masser, byggeområde og industriområde, eller tilbakeføring til LNF-område. Ulike alternativer for etterbruk og konsekvenser av disse skal derfor utredes og ses i lys av om det er hensiktmessig å legge til rette for et større eller mindre uttak av ressursen enn det er lagt opp til, avhengig av hvordan steinressursen best mulig kan utnyttes jf. kapittel 5. På noe sikt er det aktuelt å drive med mottak og mellomlagring av masser parallelt med uttak av steinressursen. Konsekvenser av slikt massemottak skal utredes, herunder beskrivelse av mengder og type masser som er aktuelle og konsekvenser med hensyn til trafikk, adkomst, støy, forurensing mv. Justert kapittel 5 Det foreligger ingen alternative lokaliseringer til pukkverket, mens det skal utredes alternativer når det gjelder størrelsen på uttaket avhengig av en best mulig utnyttelse av steinressursen og hvilke alternativer for etterbruk som er aktuelle. Side 9 av 20

10 0-alternativet: Gjeldende reguleringsplan Alternativ 1: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut stein ned til kote 50 som beskrevet i kap. 1.3 Alternativ 2: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut stein dypere ned enn til kote 50, forøvrig som beskrevet i kap. 1.3 med justert uttak av steinressursen Alternativ 3: Utvide uttaksområdet ved å utvide arealet og å ta ut mindre stein enn ned til kote 50, forøvrig som beskrevet i kap. 1.3 med justert uttak av steinressursen Alternativ 4: Det avsettes et mindre areal enn kartet viser - som tar større hensyn til de boliger som er nærmest uttaksområdet. Dette kan løses ved en bredere buffersone og eller at deler av arealet tas ut. 3. Direktoratet for mineralforvaltning sine endringsforslag tas dermed ikke til følge. Side 10 av 20

11 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -3/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang // /1542 Simon Friis Mortensen * PLM -3/14 VIDERE FRAMDRIFT OMRÅDEREGULERING VESTBY SENTRUM SAMT BEMANNINGSSITUASJON VED PLAN, BYGG OG GEODATA Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Erfaringer fra andre kommuner PLM 2. Vurdering av alternativer PLM SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Innledning/bakgrunn for saken Notat om arbeidsopplegg for områderegulering Vestby sentrum ble i Plan- og miljøutvalget vedtatt lagt til grunn for planarbeidet. I notatet heter det at PLM bør fatte en beslutning for veien videre etter at begeistringsseminaret er gjennomført; for eksempel om kommunen bør leie inn konsulenter, invitere til arkitektkonkurranse osv. I notatet er det også beskrevet at det bør settes av betydelige midler med tanke på områdereguleringens størrelse og kompleksitet. Det må altså tas et politisk standpunkt til hvor mye kommunen bør investere i sentrumsutviklingen. Orienteringssak ble lagt frem for Plan- og miljøutvalget Her ble utvalget informert om de medvirkende tiltak som kommunen har gjennomført våren og sommeren Begeistringsseminaret, arbeidsbok for ungdommer og barnetråkk er gjennomført for å ta imot innspill og komme i dialog med forskjellige deler av befolkningen. Vi ønsker å lytte til befolkningens ønsker, ideer og visjoner for Vestby sentrum og dette materiale vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet. Miljøverndepartementets godkjennelse av framtidig område for forretning S9 Delijordet ble oversendt kommunen Departementet har lagt vekt på at det er bred lokal enighet om etablering av IKEA og at tiltaket kan bidra til å styrke utviklingen av Vestby sentrum. Med Miljøverndepartementets stadfestelse av kommunedelplan for Vestby nord, er en viktig brikke for den videre utviklingen av Vestby sentrum falt på plass. Med avklaring i IKEA-saken mener administrasjonen at det bør fattes et vedtak om valg av oppdrag for den videre framdriften av sentrumsplanen. Mål og visjoner for Vestby sentrum Kommunedelplan Vestby nord beskriver hovedmål for Vestby sentrum: Vestby sentrum skal utvikles til et livskraftig kommunesenter med forretninger, tjenesteyting og kulturtilbud. Konklusjonene fra begeistringsseminaret er beskrevet i rapporten Visjoner for Vestby. Her fremgår det at: Vestby sentrum skal være et levende sentrum der handel og byliv er i fokus. Et sted det er attraktivt å besøke og bevege seg for gående og syklende. Der vi skaper en balanse mellom trafikkens krav, handelens ønsker og det som innbyggerne våre etterspør i dialogprosessen: bedre byrom, byliv og møteplasser. I den videre fase skal vi arbeide med løsninger for å nå disse målene og visjonene. Alternativer for videre framdrift Side 11 av 20

12 Administrasjonen har vurdert følgende metoder som aktuelle for å få spennende forslag og ideer for den langsiktige utviklingen av Vestby sentrum: A) Prosjektkonkurranse Åpen arkitektkonkurranse hvor den beste løsningen kåres av en oppnevnt jury. Vinnerforslaget legges til grunn for utformingen av planforslaget. Forplikter til utbygging av vinneralternativet. Vel gjennomført vil dette resultere i gjennomtenkte visjoner, ideer og løsninger for utviklingen av sentrum. B) Idekonkurranse Åpen arkitektkonkurranse for ideer og hovedgrep for den videre utviklingen. Kommunen vil få mange forskjellige ideer, strategier og utviklingsretninger som resultat. En oppnevnt jury kårer vinneren, men flere honoreres og kommunen kan bruke disse fritt som grunnlag for valg av hovedgrep. C) Begrenset prosjektkonkurranse I den begrensede prosjektkonkurranse prekvalifiseres 5-8 arkitektfirmaer til å utarbeide forslag. Et begrenset antall av deltakere kan forhåndsutvelges. Kommunen forplikter til utbygging av vinnerforslaget. Konkurranseformen gir mulighet for å håndplukke firmaer som er særlig egnet og gjør senere bedømmelse mer overskuelig. D) Parallelloppdrag Flere konsulenter utarbeider forslag og ideer for utviklingen. Disse kan enten arbeide med den samme eller hver sin problemstilling. Dette er ikke en konkurranse og det kåres derfor ingen vinner. Hver deltaker får et på forhånd avtalt honorar. Et parallelloppdrag resulterer ikke i en ferdig områderegulering, men med gode besvarelser vil det gjøre det lettere for kommunen å utarbeide planen selv i ettertid. E) Anbudskonkurranse Kommunen utlyser et anbud på utarbeidelse av områderegulering for Vestby sentrum (all jobb frem til førstegangsbehandling er ferdig). På bakkgrunn av et detaljert konkurransegrunnlag fra kommunen, vil kommunen få inn eksakte pristilbud på utarbeidelse av planen. Kommunen vurderer hvem som best oppfyller kriteriene og dermed har de beste muligheter for å løse oppdraget. Alle metodene forutsetter at kommunen utarbeider bakgrunnsinformasjon enten som oppdragsbeskrivelse, tilbudsgrunnlag eller konkurransegrunnlag. Denne informasjon vil være en sammenstilling av utfordringer, begrensninger, ønsker og muligheter basert på kommuneplanens hovedmål for Vestby sentrum, begeistringsseminaret, arbeidsbok for ungdommer og arbeidsopplegget. Se vedlegg 1 for en kort beskrivelse av hva et utvalg av andre kommuner har gjort. Bistand fra Norske arkitekters landsforbund (NAL) Norske arkitekters landsforbund (NAL) kan bistå kommunen med gjennomføring av konkurranser i alle faser. Administrasjonen har allerede hatt et innledende møte med konkurranseleder Per Rygh der det blant annet ble snakket om hva NAL kan bidra med. NAL kan hjelpe til med det konkurransetekniske, hvilken prosess kommunen bør velge, kunngjøring, betingelser, premier, honorarstørrelser, prekvalifiseringsprosess, utforming, redigering og kvalitetssikring av program, gjennomgang av tilbud, valg av konsulent, valg av jurymedlemmer, fungere som prosessleder mm. Kommunen kan kjøpe hele pakken eller velge kun noen av tjenestene. Etter det administrasjonen forstår gjør NAL dette arbeidet til selvkost. Samarbeid med Norsk Form Side 12 av 20

13 Administrasjonen er i kontakt med Stiftelsen Norsk Form, som har uttrykt interesse for å inngå et samarbeid med Vestby kommune. Norsk Form er en privat stiftelse som arbeider for å bedre menneskers livskvalitet og hverdag gjennom design og arkitektur. Norsk Form vil kunne bistå kommunen med å få satt i gang arbeidet med utviklingen av en lokal arkitekturpolitikk, som kan være retningsgivende for design og fysisk utforming av Vestby sentrum. Selve samarbeidet med Norsk Form er kostnadsfritt, men det forventes at kommunen investerer i en god prosess og at dette kan innebære noe økte kostnader for kommunen enn det som er vanlig i planprosesser. Dette gjelder evt. deltakelse på seminarer, studieturer, osv. Administrasjonen er meget interessert i å høre mer om dette, og det er avtalt et innledende møte med Norsk Form i begynnelsen av februar. Byutviklingskurs ved UMB studentenes forslag til fremtidens Vestby sentrum I løpet av høsten 2013 har to grupper av studenter ved UMB, i forbindelse med et kurs i byutvikling, arbeidet med sentrumsutvikling i Vestby. Administrasjonen har gjennom høsten vært på befaring med studentene samt bistått med arkivmateriale og bakgrunnsinformasjon. Torsdag den deltok administrasjonen i presentasjon og sluttkritikk av de to gruppers arbeid. Administrasjonen er veldig imponert over studentenes arbeid, som har resultert i to visuelt flotte scenarioer for den fremtidige utviklingen av Vestby sentrum. Studentenes arbeid kan sees som et forarbeid til utformingen av et konkret konkurransegrunnlag, som er nødvendig uansett valg av alternativ for videre framdrift. Studentenes forslag til det fremtidige Vestby sentrum vil bli publisert på kommunens hjemmeside. Samarbeid med masterstudent ved UMB Administrasjonen er blitt kontaktet av en masterstudent ved UMB, som i sin masteroppgave ønsker å studere ulike utviklingsretninger for Vestby sentrum. Administrasjonen har avholdt møte med studenten og hennes veileder for å avklare det videre forløp. Her blev det besluttet at studenten i løpet av våren 2014 vil utarbeide en mulighetsstudie av Vestby. Samarbeidet vil forventelig koste kommunen kr. Næringslivet i Vestby Administrasjonen ønsker på et tidlig stadium å komme i dialog med lokale grunneiere og næringsdrivende. Et godt samarbeid med det lokale næringsliv er vesentlig for å skape lokal oppbakking til sentrumsutviklingen, og vil være en viktig forutsetning for å få realisert den ønskelige utvikling. Flere av de sentrale private aktører er organisert i Sentrumsgruppen, og det er administrasjonens vurdering at denne gruppe vil være en viktig arena for samarbeid mellom det offentlige og det private. Privat arkitektforslag utarbeidet på bestilling av Gunvald Andersen Gunvald Andersen har på eget initiativ fått utarbeidet et arkitektforslag til utformingen av Vestby sentrum. Administrasjonen ønsker alle innspill som kan bidra til reguleringsarbeidet velkommen, og er derfor interessert i å få presenteret dette prosjekt. Administrasjonen har allerede vært i kontakt med Gunvald Andersen, og en fremleggelse av prosjektet bør kunne komme i stand i den nærmeste fremtid. 2. VURDERING Planavdelingen har vurdert alternativene A-E etter følgende kriterier: 1. Egnethet: Alternativene vurderes i henhold til fordeler og ulemper samt den overordnede målsetting for sentrumsplanen. Side 13 av 20

14 2. Kostnader: Alternativene har forskjellige kostnadsrammer. Kostnadsestimatene er omtrentlige og er basert på erfaringstall fra andre kommuner og vurderinger fra Norske Arkitekters Landsforening (NAL). 3. Framdrift og tidsbruk: Omtrentlig vurdering av tidsbruk basert på erfaringer fra NAL. 4. Krav til kapasitet og kompetanse i administrasjonen: Alternativene og den videre framdriften må sees i sammenheng med planavdelingens kapasitet. Tabell 1 oppsummerer alternativene i henhold til ovenstående kriterier. Se vedlegg 2 for en utfyllende gjennomgang. Tabell 1: Vurdering av alternativer i henhold til planavdelingens kriterier: A Prosjekt-konkurranse B Idekonkurranse C Begrenset prosjektkonkurranse Typisk tidsbruk mnd mnd mnd. Cirka kostnads-ramme 1-1,2 mill + oppdraget 1,5 mill mill 300 Krav til kapasitet/ kompetanse Omfattende Omfattende Moderat Egnethet Egnet Godt egnet Egnet Områderegulering av sentrum inneholder mange komplekse problemstillinger, og krever en omfattende planleggingsprosess. Metodene har ulike egenskaper, fordeler og ulemper. Egnethet er vurdert på bakgrunn av disse egenskaper satt i forhold til områdereguleringens karakter og omfang. Uten å ta hensyn til kostnadsnivå, tidsbruk og krav til kapasitet/kompetanse er alternativene B og D vurdert som de best egnete løsninger. Tidsbruken varierer fra 6-13 måneder. Sentrumsplanen er en plan for framtiden, som skal være styrende for utviklingen i Vestby de neste tiår. Administrasjonen er mer opptatt av å få lagt til rette for en velgjennomtenkt planlegging med høy kvalitet, enn å forsøke og spare et halvt år på framdriften. Administrasjonen har dermed valgt ikke å tillegge tidsbruk vesentlig betydning for valg av metode. Krav til kapasitet og kompetanse i administrasjonen varierer mellom moderat og omfattende blant de metodene som er vurdert egnet eller godt egnet. Bemanningssituasjonen i planavdelingen er på nåværende tidspunkt usikker (se eget punkt). Administrasjonen har vurdert at uansett valg av metode, vil den etterfølgende prosessen kreve bistand fra NAL. Denne bistanden kan reguleres alt etter administrasjonens kapasitet senere i forløpet. Både moderate og omfattende konkurranseformer vil således kunne gjennomføres, og dette spørsmål blir dermed en vurdering av kostnadsrammen. Den anslåtte kostnadsrammen for metodene er fra kr. til 1,5 mill. kr. I tillegg kommer forskjellige krav til bearbeiding av forslagene samt kostnad med å omsette ideer til konkrete planforslag. Basert på en totalvurdering anbefales metode D; parallelloppdrag. For å få belyst flere problemstillinger samt å kunne dra nytte av muligheten for dialog deltakerne imellom, anbefales det videre at minimum tre oppdrag bør tildeles. Rådmannen foreslår at det avsettes 1 mill. kr. til gjennomføring av parallelloppdrag (bistand til NAL og honorar til tre oppdrag). Side 14 av 20

15 Den anslåtte verdien overstiger terskelen for offentlige anskaffelser, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser 2-1. Oppdraget må derfor lyses ut og det må foretas en åpen anbudskonkurranse eller prekvalifisering. Administrasjonen har fått rådgiving fra NAL under utvelgelsesprosessen, og NAL støtter valget. NAL vil være behjelpelig både under prekvalifisering, utvelgelse av deltakere og fremleggelse av de ferdige prosjektene. Bruk av tre parallelle oppdrag er vurdert godt egnet for den videre framdrift fordi det: - Stimulerer til dialog kommunen og deltakerne imellom, samt gir kommunen mulighet til å forme oppdragene i det omfang som ønskes. - Gir mulighet for å få belyst flere problemstillinger og planleggingsideer/konsepter. - Vil gi en visualisering av utviklingspotensialet i sentrum, som kan danne bakgrunn for det videre reguleringsarbeid. - Det totale omfang av forløpet er tilpasset administrasjonens kapasitet. Senere i forløpet bør det tas stilling til de konkrete problemstillingene for oppdragene; inkludert om disse bør være like for alle tre deltakere eller variere. Dette, samt et detaljert konkurransegrunnlag, vil ventelig bli fremlagt PLM i mars Aktuelle utredningsbehov Arbeidet med områdereguleringen krever en rekke utredninger som bør legges til grunn for det videre arbeidet med sentrumsplanen. Utredningene bør altså gjennomføres før kunngjøring av parallelloppdraget. Trafikkanalyse: IKEA er ved utarbeidelse av reguleringsplan for S9 Delijordet pålagt å utarbeide en trafikkanalyse som viser hvilke tiltak på veinettet, inklusiv ramper og kryss ved E6 og gangadkomst til jernbanestasjonen, som er nødvendige for å få en tilfredsstillende framkommelighet og trafikksikkerhet, jf. 8 i bestemmelsene for kommunedelplan Vestby nord. I forbindelse med områdereguleringen for Vestby sentrum er det bruk for en mer omfattende trafikkanalyse og kommunen vil derfor forsøke å få til et samarbeid med IKEA om gjennomføring av denne. Parkeringsanalyse: Store deler av sentrum er i dag dekket av parkeringsareal. Bruk, dekningsgrad og parkeringsbehov bør kartlegges. Støyanalyse: Både støy fra jernbane og større innfallsveier bør kartlegges og analyseres. Grunnundersøkelse: Visse deler av sentrumsområdet kan kreve at det foretas grunnundersøkelser. Det er naturlig at kostnadene ved dette i hovedsak tas av utbyggere, men kommunen kan få noen kostnader forbundet med dette. Kulturminneplan: Arbeidet med denne er igangsatt. Planen skal ferdigstilles i Kartlegging av friluftsliv: Administrasjonen ønsker å kartlegge vesentlige korridorer for friluftsliv fra Vestby sentrum. Arbeidet er enda ikke startet opp, men forventes å kunne gjennomføres av administrasjonen selv. Barnetråkk: Administrasjonen står selv for arbeidet med barnetråkkregistreringer. Så langt er data fra to barnehager i Vestby blitt digitalisert. Administrasjonen ønsker å kartlegge flere skoler og barnehagers bruk av arealene i Vestby sentrum. Krav om konsekvensutredning: Når reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal denne konsekvensutredes, jf. plan og bygningslovens 4-2. I forskrift om Side 15 av 20

16 konsekvensutredning, 3a vedlegg II, fremgår det at planer for utvikling av by- og tettstedsområder skal vurderes etter 4. Administrasjonen har vurdert at planen ikke faller inn under kriteriene i 4 og dermed ikke krever konsekvensutredning. Bemanningssituasjonen ved Plan, bygg og geodata Roald Haugberg og Trond Wangen går av med pensjon i løpet av året. Dette skaper en del omrokeringer ved Plan, bygg og geodata. Roald Haugbergs stilling som spesialrådgiver i Rådmannens stab gjøres om til en stilling som kommuneplanlegger. Trond Wangens stilling som kommuneplanlegger gjøres om til en stilling som arealplanlegger i planavdelingen. I tillegg har Øyvind Andreassen valgt å skifte jobb, så også denne eksisterende stilling som arealplanlegger skal nå besettes. Alle tre stillinger er utlyst. Disse omrokeringer tilfører planavdelingen ca. et halvt årsverk. Handlingsprogrammets prioriterte planoppgaver har ikke tatt høyde for at IKEA får etablere seg i Vestby. Vestby kommune opplever allerede et stort utbyggingspress og med etableringen av IKEA er det forventet at dette vil øke kraftig. I tillegg er arbeidet med sentrumsplanen for Vestby en stor oppgave som løpende krever betydelige ressurser i planavdelingen. Rådmannen foreslår på denne bakgrunnen at det opprettes et engasjement av tre års varighet som arealplanlegger ved planavdelingen. Til sammen vil dette styrke planavdelingen med ca. halvannet årsverk. Reguleringen av IKEA vil binde mesteparten av det nye engasjement mens de ekstra ressurser, som omrokeringene medfører, vil tilføre ekstra ressurser til andre arbeidsoppgaver herunder bl.a. sentrumsplanen. Økonomi Både utredningsarbeid og konkurranseopplegg krever betydelige økonomiske midler. Den videre framdriften for sentrumsplanen krever at midler avsettes til de tre parallelle oppdragene. NAL antyder at honorar til parallelloppdrag bør ligge i størrelsen kr. til hvert oppdrag. I tillegg trenger kommunen hjelp til den praktiske gjennomføringen av parallelloppdragene. Rådmannen foreslår at det avsettes til sammen 1 mill. kr. til gjennomføring av parallelloppdrag inklusiv bistand fra NAL. Plan, bygg og geodata har ikke økonomi til selv å gjennomføre dette. Et vedtak om bruk av tre parallelle oppdrag krever dermed at kommunen avsetter de nødvendige midlene til dette. En trafikkanalyse i samarbeid med IKEA vil ventelig koste kommunen omkring kr. Midler bør likeledes avsettes til dette. Kommunen har fått tilsagn på kr. fra fylkeskommunen som kan benyttes i forbindelse med områdereguleringen. Administrasjonen forestiller seg at benytte disse til annet utredningsarbeid; herunder kostnader til kulturminneregistreringer, grunnundersøkelse og støyanalyse samt honorar for masteroppgaven om Vestby sentrum m.m. Sammenlagt mener rådmannen at det bør avsettes 1,2 mill. kr. til videre framdrift av sentrumsplanen. Dette beløp vil kunne finansieres gjennom kommunens disposisjonsfond. Rådmannen mener de planmessige og kapasitetsmessige utfordringer som Vestby kommune står overfor krever at det rekrutteres kvalifisert arbeidskraft til planavdelingen som et treårig engasjement. For å få tilført den rette kompetanse og erfaring, vurderer rådmannen at det er nødvendig å avsette kr. om året til stillingen (inkludert sosiale utgifter). Totalkostnaden ved det treårige engasjement vil således være 2,4 mill. kr. Stillingen vil kunne finansieres gjennom revisjon av handlingsprogrammet som en redusering i netto driftsresultat. Framdrift Administrasjonen forestiller sig følgende framdrift for sentrumsplanen. Dette er forutsatt at ovenstående bemanningssituasjon og økonomiske ramme foreligger. Side 16 av 20

17 Oppstart av områderegulering - Vestby sentrum øst Som det framgikk av orienteringssak , har administrasjonen valgt å påbegynne arbeidet med områderegulering for Vestby sentrum øst. Dette gjøres bl.a. for å fastholde en vis framdrift i planarbeidet. Området er dermed formelt sett trukket ut av planavgrensningen for Vestby sentrum. Administrasjonen ønsker å regulere dette til tett bebyggelse og sentrumsformål, og området bør derfor fortsatt sees i sammenheng med sentrumsplanleggingen. Oppstart av områderegulering ble annonsert ALTERNATIVER Idekonkurranse kan benyttes som alternativ metode for den videre framdrift. Det er administrasjonens vurdering at en idekonkurranse er godt egnet som metode for sentrumsplanen, da den vil være med til å belyse mange ideer og muligheter for den framtidige utvikling i Vestby sentrum. Prosessen er dog relativt krevende og vil medføre et stort ressursbruk fra både innbydere og oppdragsgiver. Hertil kommer at en idekonkurranse (til forskjell fra et parallelloppdrag) ikke gir kommunen mulighet for å være i løpende dialog med innbyderne. 4. KONKLUSJON Et viktig arbeid er blitt gjort for, på et tidlig tidspunkt, å komme i dialog med befolkningen, næringslivet og andre lokale aktører. Dette har vært viktig for å få et bredt spekter av innspill og tanker for framtidens Vestby sentrum samt bidratt til å skape oppmerksomhet og lokal tilhørighet til sentrumsutviklingen. Det er nå viktig å få konkretisert disse ideer og målsettinger for Vestby sentrum samt å få visualisert potensialet og mulighetene som ligger i sentrum. Administrasjonen har, under rådgivning fra NAL og i løpende dialog med kommuner som har erfaring på området, gjennomført en grundig vurdering Side 17 av 20

18 av ulike alternativer. Basert på denne vurdering anbefaler administrasjonen at det gjennomføres tre parallelle arkitektoppdrag for den framtidige utvikling av Vestby sentrum. Det anbefales videre at oppdragene bør ta utgangspunkt i tre ulike temaer/fokusområder. Dette vil bidra til å konkretisere prosjektene og gi administrasjonen mulighet for å få belyst områder og problemstillinger som er av særlig interesse. Samtidig vil dette gi den beste ressursbruk og vel gjennomført kunne skape en ekstra dynamikk innbyderne i mellom. Med vedtak om parallelloppdrag vil forslag til valg av temaer ventelig bli framlagt PLM i mars Administrasjonen mener at bistand fra NAL er en forutsetning for gjennomføring av oppdraget. NAL bør fungere som prosessleder for forløpet. Dette vil sikre kvalitet og sørger for at alle tekniske krav til prosessen overholdes. Det bør derfor avsettes midler til dette. Ettersom NAL gjør dette til selvkost vil kostnadene være begrensete. Rådmannen foreslår at det bevilges 1 mill. kr. til gjennomføring av tre parallelle oppdrag. Dette beløpet vil dekke honorar samt nødvendig bistand fra NAL. Videre foreslås det at kr. bevilges til å dekke utarbeiding av trafikkanalyse. Det totale beløp på 1,2 mill. kr. bør bevilges fra kommunens disposisjonsfond. De mange gode analyser, innspill og forslag som er kommet inn fra studenter, næringsliv og innbyggere er med til å gi kommunen viktig informasjon som vil bli en sentral del av det videre arbeid. Sammenholdt med aktuelle utredninger gir dette administrasjonen et særdeles godt utgangspunkt for å formulere et oppdragsgrunnlag som er opplyst og velbegrunnet. Stort utbyggingspress, etableringen av IKEA samt sentrumsplanens omfang og kompleksitet medfører at planavdelingen ved Plan, bygg og geodata har behov for å få tilført ekstra ressurser. Det bør derfor opprettes et fulltidsengasjement som arealplanlegger av tre års varighet. Engasjementets samlede kostnader vil ligge på omkring kr. pr. år. Rådmannen foreslår at engasjementet finansieres gjennom revisjon av handlingsprogrammet som en redusering i netto driftsresultat. RÅDMANNENS INNSTILLING 1. Parallelloppdrag velges som metode for den videre framdriften av sentrumsplanen. Tre oppdrag gjennomføres på bakgrunn av tre ulike problemstillinger/temaer. Det bevilges totalt 1,2 mill. kr. fra disposisjonsfondet. Beløpet dekker honorar og bistand i forbindelse med parallelloppdraget samt konsulenttjenester til gjennomføring av trafikkanalyse for Vestby sentrum. 2. Det opprettes en fulltidsstilling av tre års varighet som arealplanlegger ved Planavdelingen. Stillingen finansieres ved reduksjon av netto driftsresultat. Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -4/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang /Q50/ 12/1458 Lars Grimsgaard * PLM -4/14 Side 18 av 20

19 STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I VESTBY KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE FRA VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Strategi for innfartsparkering PLM 2. Kartlegging av Vestby og Sonsveien stasjon PLM SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Ruter, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i samarbeid utarbeidet et forslag til Strategi for innfartsparkering i Akershus. Hensikten med strategien er todelt: Meisle ut hovedgrepene for å utvikle parkeringstilbud for bil og sykkel knyttet til kollektivtrafikken. Avklare en hensiktsmessig ansvarsdeling mellom offentlige myndigheter. Strategien ligger nå ute til offentlig ettersyn. Jernbaneverket arbeider med konkretisering av sin parkeringsstrategi. I mai 2014 kommer deres anbefalinger. Transportøkonomisk Institutt har på oppdrag fra areal- og samferdselsgruppa i Follo utarbeidet en omfattende rapport i 2012 om Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo. 2. VURDERING Innfartsparkeringsplassene ved Vestby stasjon ble utvidet sist i I dag er det noe ledig kapasitet her. Parkeringsplassene kan brukes gratis og det er ingen begrensninger på bruken. Med en økt urbanisering i Vestby sentrum vil behovet for betaling og bruk av sentrale parkeringsplasser trolig presse seg fram. Parkeringsarealene ligger sentralt i Vestby sentrum og på sikt vil trolig dette være areal som er interessante for utbygging. Det omfattende arbeidet som er oppstartet rundt utviklingen av Vestby sentrum må også gå grundigere inn i problematikken rundt parkering her. Innfartsparkeringsplassen ved Sonsveien stasjon er i dag full. Parkeringsplassene kan brukes gratis og det er ingen begrensninger på bruken. Med dagens sonesystem er det rimeligere å reise fra Sonsveien enn lengre ut, men bomstasjonen ved E6/Kambo opphever denne effekten inntil videre. Parkeringsplassen ligger øde til og er utsatt for en del hærverk og tyveri fra parkerte biler. Det er regulert et område her for trafikkserviceanlegg som ikke er bygget. Ideelt sett bør innfartsparkeringsplassene kun benyttes av de som ikke har anledning gå, sykle eller benytte buss til jernbanestasjonene. For ikke å øke behovet for innfartsparkeringsplasser bør videre utbygging i kommunen konsentrere seg om Vestby sentrum og områder nær busstraseer med god frekvens. 3. KONKLUSJON I forbindelse med områderegulering for Vestby sentrum bør det utarbeide en helhetlig parkeringsstrategi for tettstedet. Det bør være et mål å frigi mye av dagens overflateparkering for å frigi areal for sentrumsutvikling. Parkering bør i hovedsak legges under bakken og i utkanten av Side 19 av 20