Dybdeanalyse av dødsulykker. Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dybdeanalyse av dødsulykker. Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2011"

Transkript

1 Dybdeanalyse av dødsulykker Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2011

2 Forord 3 Sammendrag 4 Bakgrunn 6 Ulykkesfakta 7 Analyseresultat i lys av Nullvisjonen 9 Etikk 9 Delt ansvar 9 Atferd 9 Systemsikkerhet håndtering av konsekvenser 10 Fordypning 13 System/organisatorisk trafikksikkerhet 13 Kjøring i forbindelse med arbeid 13 Kjønn 14 Fart 14 Bilbelte 16 Rus 17 Rus og manglende bruk av bilbelte 17 Trøtthet 18 Sykdom og naturlig død 18 Selvvalgte ulykker 20 Vedlegg 21

3 Forord Statens vegvesen har et særskilt ansvar for trafikksikkerheten. Vi er derfor på ulykkesstedet, samler inn relevante opplysninger og gjør dybdeanalyser av alle dødsulykkene i vegtrafikken. Det er tre hovedgrunner til at vi gjør det: Øke kompetansen om bakenforliggende årsaker, direkte årsaker og konsekvenser. Finne frem til hva som kan hindre at tilsvarende ulykker og skader skjer igjen, og foreslå tiltak i tråd med Nullvisjonen. Av respekt for de som omkommer i vegtrafikken, og de etterlatte. Rapporten beskriver resultatene fra analysene av 48 drepte i Region øst i Region øst består av fylkene Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold. Rapporten er utarbeidet av: Harald Ståle Jansen Leder Ulykkesanalysegruppen (UAG) Magnus Larsson Fungerende UAG-leder Terje Kristiansen Medlem UAG Nils Anders Lund Medlem UAG Anders Holtan Lege medlem UAG Bjørn Ivar Vasaasen Medlem UAG Espen Haugvik STRAKS-ulykkesregisteret og UAG database Hans Christian Østrem Seniorrådgiver Kommunikasjonsseksjonen Rapporten er godkjent av UAGs styringsgruppe som består av følgende representanter: Kjell Seim (leder av gruppen) Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen Aud M. Riseng Avdelingsdirektør Hedmark vegavdeling Torgeir Haugen Seksjonsleder Trafikant- og kjøretøyavdelingen Øystein Silihagen Seksjonsleder Trafikkteknikk og analyse Magnus Larsson Fungerende UAG-leder Oslo, oktober 2012 UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Forord 3

4 Sammendrag Det er gledelig at antall omkomne og hardt skadde for 2011 viser en nedgang fra foregående år. Totalt mistet 48 personer livet i trafikken på Østlandet i Våre undersøkelser viser at 8 av 10 som omkom hadde det vi kategoriserer som «vanlig» atferd i trafikken. Våre funn viser også at vegnettet med mest trafikk (årsdøgntrafikk over 1500) og som er tilpasset kravene i Nullvisjonen, har potensial til å redde 75 % av de som omkommer i trafikken. I 90 % av dødsulykkene hadde intelligente førerstøttesystemer kunnet endret utfallet av ulykken. Cirka 80 prosent* av de drepte eller 36 personer på Østlandet i 2011 kunne vært reddet dersom systemsikkerheten hadde vært optimal i henhold til Nullvisjonens krav. Selv om vi i dag fortsatt har et godt stykke igjen til full oppnåelse av kravene i Nullvisjonen, er det gledelig å registrere at vi allerede har oppnådd mange positive resultater. Det er svært sjelden at dødsulykker inntreffer på opphøyde gangfelt med 30 km/t fartsgrense, i rundkjøringer, med små barn som sitter riktig festet bakovervendt i setet eller på veger hvor det er midtrekkverk. Dødsulykkene i Hedmark fylke, Akershus fylke og Østfold fylke er på veg ned. Spesielt for Hedmark fylke ser det ut til at det er nedadgående trend for dødsulykkene. Ulykkestallene for Oslo viser en liten økning, mens de for Oppland fylke viser en økning etter reduksjonen i Enkelttall bør imidlertid tolkes med varsomhet da tilfeldigheter kan avgjøre når ulykken oppstår. Eldre trafikanter utsatt Totalt omkom 10 eldre personer i Fem av disse omkom på grunn av at de var eldre personer, og har redusert tåleevne. Ulykkesanalysegruppen (UAG) vil følge utviklingen nøye siden det stadig blir flere eldre i trafikken, både som sjåfører og fotgjengere. Eldre generelt er en svært utsatt gruppe på grunn av kroppens tåleevne og tidvis redusert kognitive funksjoner med lengre reaksjonstid. Det er derfor avgjørende at helsetilstanden til eldre følges opp, og at vegens utforming og fotgjengerkrysninger også er tilpasset eldres adferdsmønster. Organisatoriske mangler i hver 5. ulykke Hver femte dødsulykke ble utløst av fører i et kjøretøy som var i arbeid. Det ligger et trafikksikkerhetspotensiale i å trekke arbeidsgivere mer aktivt inn i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette forsterkes av at hver annen dødsulykke (51%) i regionen var indirekte koblet til at motpartens kjøretøy ble brukt i arbeid. Trafikksikkerhet bør derfor knyttes sterkere til helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheter og bedrifter. Det ligger et stort potensiale i å styrke det såkalte organisatoriske trafikksikkerhetsarbeidet dvs. etablere en trafikksikkerhetskultur som er synlig i alt fra planlegging til administrasjon, barrierer, design, regelverk og rutiner. Vi har påvist at 20 prosent av dødsulykkene delvis kan forklares ved mangler i organisatoriske forhold og bakenforliggende årsaker. I lys av dette vurderer nå Statens vegvesen et nytt prosjekt som kan bidra til å styrke det organisatoriske trafikksikkerhetsarbeidet. Fortsatt for høy fart Det er positivt at fartsnivået generelt har gått ned de senere år. Det er likevel nødvendig å redusere fartsnivået ytterligere. Analysene av dødsulykkene viser også at mange holder for høy fart etter forholdene på stedet, også der de er innenfor fartsgrensen. Det kan likevel synes som antall omkomne i utforkjøringsulykker er på veg ned. Det kan være flere årsaker til det, som reduserte fartsgrenser, fartsnivå, bedre bilpark og utbedring av sideterreng. *Med fullt utbygget systemsikkerhet menes her vegtiltak, organisatoriske tiltak, sikrere kjøretøy med intelligente førerstøttesystemer og bilbeltevarsler. 4 Sammendrag

5 Møteulykker Antall møteulykker holder seg rimelig konstant og er den ulykkestypen som tar flest liv. Dette understreker behovet for å videreføre og styrke arbeidet med midtrekkverk og forsterket midtoppmerking. Der hvor det er satt opp midtrekkverk er møteulykkene eliminert. Midtdeler og midtoppmerking kunne trolig reddet 17 mennesker i For mange uten bilbelte 95 prosent bruker bilbelte utenfor tettbebygd strøk. Det er likevel fortsatt altfor mange av de drepte som ikke bruker bilbelte. 10 (eks. mistanke om selvvalgt) av de drepte i 2011 brukte ikke bilbelte. 7 av disse ville trolig overlevd ved bruk av belte. Kjører i ruspåvirket tilstand Fortsatt er kjøring i ruspåvirket tilstand et problem. 4 personer ble drept som følge av kjøring i ruspåvirket tilstand. Analyse også av alvorlige trafikkulykker Det ligger en ytterligere trafikksikkerhetsgevinst i å analysere flere alvorlige trafikkulykker. Intervju med overlevende ville kunne gi annen type informasjon. Det er nødvendig å understreke at UAGs mandat, i motsetning til politiet, ikke er å utrede straffeansvar, men upartisk å se hvordan og på hvilken måte man kan unngå at tilsvarende ulykker skjer. Det er også mulig å se et enda tettere samarbeid med andre etater om ulykker som f.eks. skjer i forbindelse med arbeidsreiser på veg. Foto: Knut Opeide UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Sammendrag 5

6 Bakgrunn Ulykkesanalysegruppen (UAG) i Statens vegvesen Region øst har analysert dødsulykkene i regionen i Hensikten er å få mer kunnskap om de alvorligste ulykkene, for igjen å kunne fremme forslag til tiltak. UAG har eksistert siden Ulykkesanalysearbeidet skjer i tre steg. Ulykkesundersøkere (UU) lokalisert i en poolordning rykker umiddelbart ut til ulykkesstedet, samler inn data og utarbeider en melding om dødsulykken. Fylkesvise ulykkesgrupper (UG) innhenter og sammenstiller deretter ytterligere opplysninger fra ulykken, og utarbeider en foreløpig rapport til den regionale ulykkesanalysegruppen (UAG). UG består av representanter med trafikant-, vegog kjøretøykompetanse. UAG består av ansatte i Statens vegvesen med kompetanse innen fagfeltet, i tillegg til en lege med akuttmedisinsk kompetanse. Gruppen gjennomgår materialet, analyserer og utarbeider endelig rapport. Rapporten redegjør for hendelsesforløp, årsaker og virkninger, og fremmer forslag til tiltak. Trafikksikkerhetsseksjonen på Strategi, vegog transportavdelingen følger opp tiltaksforslag fra UAG til vegavdelingene i Statens vegvesen. Tiltak på kommunale veger i Oslo kommune følges opp på ordinære møter mellom Oslo kommune og Statens vegvesen, vegavdeling Oslo. UAG rapporterer til en regional styringsgruppe. Foto: Espen Sjølingstad Hoen (VG) 6 Bakgrunn

7 Ulykkesfakta I Region øst omkom 48 mennesker i vegtrafikken i 2011 i følge offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 4 ulykker med 4 omkomne er tatt ut av statistikken på bakgrunn av at de er klassifisert som naturlig død og ikke pga. trafikkulykken. Alle 52 omkomne er analysert. Rapporten bygger i hovedsak på fakta fra 48 ulykker med 48 omkomne. Disse fordeler seg på følgende trafikantgrupper: 30 Bilførere (28 utenfor tettbygd og 2 i tett bygd strøk) 1 MC-førere (tettbygd strøk) Tabellen i foregående kolonne viser antall drepte og hardt skadde i Region øst i perioden Region øst består av fylkene Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold. Møteulykkene er den ulykkestypen som tar flest liv i Region øst. Utforkjøringsulykker tar også mange liv, men utviklingen har vært positiv siden Fotgjengerulykker er den tredje største ulykkestypen. I 2011 var det et stort spenn mellom antall omkomne under 30 år og antall omkomne over 50 år. Antall omkomne under 30 år var særlig lavt, mens antall omkomne over 50 år var forholdsvis høyt. 5 Bilpassasjerer (4 utenfor tettbygd og 1 i tettbygd strøk) Antall omkomne pr. ulykkestype Fotgjengere (2 utenfor tettbygd og 5 i tettbygd strøk) 4 Syklister (alle i tettbygd strøk) 1 Snøscooter (utenfor tettbygd strøk) Andre uhell Samme kjøreretning Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring Motsatt kjøreretning År Antall drepte Antall hardt skadd Antall omkomne pr. aldersgrupper Under Sum UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Ulykkesfakta 7

8 Fylkene Østfold, Akershus og Hedmark har hatt en nedgang i antall drepte i Oslo og Oppland har hatt en økning. Trenden i Oppland har vært negativ de tre siste årene, mens Hedmark har hatt en positiv trend siden Omkomne pr. fylke Oslo Østfold Akershus Oppland Hedmark Foto: Espen Sjølingstad Hoen (VG) 8 Ulykkesfakta

9 Analyseresultat i lys av Nullvisjonen UAG har reflektert over noen av Nullvisjonens grunnpilarer: Etikk Delt ansvar Systemsikkerhet Etikk Alle mennesker er verdifulle og hvert menneske er unikt. Dødsfall i trafikken er ikke holdbart eller akseptert av innbyggerne eller samfunnet. Stortinget har vedtatt Nullvisjonen. Det er en visjon om et transportsystem uten drepte og hardt skadde. Med et positivt menneskesyn ser UAG etter årsaker til ulykker og fremmer tiltak som kan endre konsekvenser av trafikkulykker. Det er et viktig prinsipp som trafikksikkerhetsarbeidet kan og skal ha. UAG sin oppgave er å foreslå tradisjonelle, og ved behov, nye og utradisjonelle tiltak slik at trafikksikkerheten utvikles og nærmer seg Nullvisjonen. UAG har en upartisk tilnærming til årsaker/ virkning og skal, i motsetning til politiet, ikke fokusere på skyldspørsmålet. Delt ansvar De som planlegger og bygger vegtransportsystemet skal ha som mål å bygge et vegtransportsystem som kan håndtere menneskelig svikt. Systemet skal håndtere våre egne og beskytte oss fra andres feilvurderinger og feilhandlinger. Trafikantenes ansvar er fullt ut å følge de spilleregler som planleggerne har satt opp i forhold til «vanlig» atferd. Hvis trafikantene ikke følger spillereglene, må de som utformer og bygger vegtransportsystemet ta et særskilt ansvar, og tilpasse systemet på nytt. Dette er det delte ansvaret! Atferd Vegtrafikklovens 3 sier at man skal kjøre hensynsfullt, aktpågivende og varsomt så det ikke oppstår fare eller voldes skade. Trafikkreglenes 13 handler om kjørefarten og krever at kjørende må kunne stanse på den vegstrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring. Mange reiser som gjøres oppfyller ikke disse kravene. «Vanlig» adferd er i grensesnittet mellom ideell adferd og unormal adferd. «Ideell» atferd: - Til enhver tid kjøre hensynsfullt, aktpågivende og varsomt i henhold til Vegtrafikklovens 3 - Trafikkreglenes 13: Du kan stoppe innenfor enhver hindring i vegen «Vanlig» atferd (normale eller «dagligdagse» feilhandlinger): - Uoppmerksom, feilhandling, feil plassering, for høy fart etter forholdene, trøtt, stress, distraksjon, sykdom. «Unormal» atferd: - Mistanke om selvvalgt, godt over fartsgrensen og ruspåvirkede førere. I det som ovenfor beskrives som «vanlig» atferd finnes dimensjonen at slik atferd ofte ville kunne medføre ilegging av gebyr eller bøter dersom det ble foretatt kontroll. Fordelingen av ovennevnte faktorer i 2011 er: Ideell atferd 0 % Vanlig atferd 82 % Unormal atferd 18 % 18 % 82 % Nær 8 av 10 dødsulykker skjedde med «vanlig» atferd i UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Analyseresultat i lyset av Nullvisjon 9

10 Å være trafikant er en vanskelig oppgave. Daglig gjør vi alle feilvurderinger, men som oftest går det bra fordi det ikke er andre trafikanter til stede, eller at de andre trafikantene har mulighet til å kompensere for din «feil». Hvor en dødsulykke kommer til å skje og energien i sammenstøtet er ikke en tilfeldig variabel. All erfaring viser at neste dødsulykke sannsynligvis vil inntreffe på veg med stor trafikk, høy fartsgrense og lav sikkerhetsstandard. Mange rammes uskyldig i ulykker på grunn av andres feil. Fortsatt er menneskelig feilhandlinger den største utløsende årsaken til ulykkene i dagens trafikksystem. Vegsystemet er ennå ikke godt nok tilpasset menneskets psykiske og fysiske tåleevne, slik at «vanlig atferd» ikke resulterer i død, jfr. «Nullvisjonen». Årsaker Tre nivåer som forklarer ulykken Aktive feil (trafikant) Lokale forhold (veg & kjøretøy) Latente feil (system/ organisasjon) Gransking Systemsikkerhet håndtering av konsekvenser Systemsikkerhet og organisatoriske forhold innebærer etablering og styring av ulike systemer som i sin tur gir, eller legger til rette for økt trafikksikkerhet. Bakgrunnen for systemsikkerhet er synet om at ulykker ikke bør forklares bare gjennom menneskelige feilhandlinger, men også gjennom «systemfeil» som oppstår på grunn av svikt i samspillet mellom menneske, kjøretøy og vegmiljø. Systemer kan være administrasjon, planlegging, barrierer, design, regelverk og rutiner i etater, virksomheter og bedrifter som virker inn på trafikanters handlinger bevisst eller ubevisst. En viktig forutsetning for systemene er at de leder eller legger til rette for å gjøre riktige valg, eventuelt at de også fanger opp feil valg. Det handler i bunn og grunn om å etablere en sikkerhetskultur som gjennomsyrer alle aktiviteter i en virksomhet eller bedrift, noe som forutsetter trafikkfaglig kompetanse. Potensialet for økt trafikksikkerhet finnes i slike systemer også utover de systemer som har trafikksikkerhet som hovedoppgave. Et eksempel er dødsulykker som skjer i forbindelse med vegarbeid, der bedre kunnskap i slike systemer om menneskers vanlige feil, kan legge til rette for at planleggere kan stille høyere krav til hvordan vegarbeidet skal gjennomføres. Et annet eksempel er kommunale systemer som innehar virkemidler og myndighetsområder som kan bidra til økt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet, noe som anses som avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Potensialet i de ulike systemene må bevisstgjøres, og organisasjonene bak systemene må samarbeide tettere. I neste omgang åpner dette opp for samarbeid og ansvarsdeling mellom industri, næringsliv, kommuner og vegmyndigheter. Det skal være enkelt å gjøre riktig og vanskelig å gjøre feil. Vegtransportsystemet skal i følge det delte ansvaret ta høyde for «vanlig» atferd. Denne systemsikkerheten vil i tillegg redusere konsekvensene av mange ulykker med «unormal» 10 Analyseresultat i lyset av Nullvisjon

11 atferd. Kjøretøyindustrien kan ta et ansvar for økt beltebruk, samt støtte trafikantene til riktig atferd ved hjelp av førerstøttesystemer. Vegsystemet kan legge til rette for møtefrie veger og sikre sidearealer når fartsgrensen er 70 km/t eller mer. Det høytrafikkerte vegnettet generer mesteparten av de alvorlige ulykkene % av vegnettet med trafikk over 1500 i ÅDT, har ca. 80 % av de drepte og hardt skadde. Utfordringen i systemsikkerheten er eldre trafikanter som har redusert tåleevne og MCførere som ikke er beskyttet på samme måte som sjåfører og passasjerer i bilene. Med utbygd systemsikkerhet i henhold til det som er nevnt ovenfor, ligger potensialet i sparte liv som følger i 2011 (ekskludert mistanke om selvvalgt): av de 44 ulykkene (ekskludert mistanke om selvvalgt). De vegtiltakene som kunne reddet liv, fordeler seg slik: 16 % Midtrekkverk over 6000 årsdøgntrafikk (ÅDT) 11 % Midtrekkverk ÅDT 13 % Midtoppmerking/ midtrekkverk mellom ÅDT 13 % Bedre planlegging for myke trafikanter, f. eks. ved P-plasser og vegarbeid 9 % Opphevet gangfelt og «30 km/t» 7 % Rundkjøring 4 % Myke sideområder 2 % Stoppramper for tunge kjøretøy i bratte bakker 38 % Vegtiltak 20 % 16 % 9 % Systemtiltak Bruk av bilbelte Sikrere kjøretøy (organisatorisk trafikksikkerhet) Ytterligere 18 % kunne vært reddet med tiltak som hadde ivaretatt redusert tåleevne blant eldre og MC-førere, og sjåfører som bedriver unormal adferd med kjøring godt over fartsgrensen. Fullt utbygget systemsikkerhet ville reddet over 80 % av de omkomne. Dette tilsvarer ca. 36 menneskeliv pr. år i Region øst. Veg: Håndtering av konsekvenser I 25 ulykker har veg og organiseringen av trafikken et forbedringspotensial. Vegtiltak har i tillegg mulighet å endre utgangen av ulykkene i ytterligere 8 ulykker, det vil si i 33 Når vegeier har «sikret» vegene, vil 75 % kunne bli reddet. Dette tilsvarer ca. 33 menneskeliv i 2011 i region øst. Midtdeler og midtoppmerking kunne reddet 17 mennesker i Alle som omkommer i møteulykker gjør det på veger med mer enn 1500 i ÅDT. Disse vegene utgjør ca % av det statlige vegnettet i regionen. Kjøretøy: Støtte til riktig adferd og håndtering av konsekvenser Det er tydelig at trafikantene trenger støttesystemer for å bli «påminnet» om alltid å bruke bilbelte. Når systemsikkerhet fullføres betyr det at myndighetene må stille krav og samarbeide med kjøretøyindustrien om tekniske løsninger som sikrer kjøring med bilbelte. Industrien har også ansvar og mulighet til å påvirke vanlig og unormal adferd, som f. eks trøtthet, for høy fart og rus. Kjøretøyenes UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Analyseresultat i lyset av Nullvisjon 11

12 aktive og passive sikkerhet, samt støttesystemer for riktig adferd, skal i samhandling med vegens sikkerhetsstandard og trafikantenes evne, danne et system uten skader og lede mot «Nullvisjonen». I over 90 % av ulykkene (ekskludert mistanke om selvvalgt) ville intelligente førerstøttesystemer støttet fører og passasjerer slik at ulykken kunne vært unngått eller skadeomfanget redusert. De områdene som peker seg mest ut er: 20 % Beltevarsler 14 % Antiskrens (ESC) 14 % Kjørefeltvarsler 12 % Varsling og panikkbremsassistanse ved myke trafikanter 12 % Trøtthetsvarsler 8 % Alkolås (ekskludert snøscooter) 6 % Venstre- og høyresvingassistanse 4 % Blindsonevarsler 4 % Sykdomsvarsler 2 % Antikollisjonsvarsler (u. 70 km/t) Panikkbremsassistanse ved 2 % stansede kjøretøy 2 % Automatisk parkeringsbrems 2 % Varsling tekniske mangler bremser opphøyde gangfelt, samt individuell tilpasning av kjøretøyene og blant annet belter, er tiltak som kan bidra til å redde liv fremover. MC-førere har en mye høyere skaderisiko enn førere i andre kjøretøy. I Nullvisjonen er muligheten for å håndtere konsekvensene av en kollisjon avgjørende. I de fleste tilfeller hvor MC-fører omkommer ville utfallet ha blitt annerledes om vedkommende hadde kjørt en sikker bil. MC-ulykker må av den grunn håndteres med tyngdepunktet på ulykkesforebyggende tiltak. Beltevarsler, antiskrens (ESC), kjørefeltvarsler (Lane departure), panikkbrems (City Safety), trøtthets- og alkolås er de viktigste førerstøttesystemene. Trafikant: Menneskets tåleevne Når du blir eldre minker din fysiske tåleevne. En 70-åring har fem ganger høyere dødsrisiko enn en 20-åring. Eldre risikerer altså å dø i en ulykke som en yngre person ville overlevd. 10 % av de som omkom i 2011 døde på grunn av redusert tåleevne grunnet høy alder. Dette er et problem som kommer til å øke med en aldrende og aktiv befolkning. Fysiske tiltak som midtrekkverk, rundkjøringer og Foto: Espen Sjølingstad Hoen (VG) 12 Analyseresultat i lyset av Nullvisjon

13 Fordypning System/organisatorisk trafikksikkerhet I 20 % av ulykkene i 2011 var organisatoriske forhold av stor betydning for ulykken. I mer enn halvparten av ulykkene er organisatoriske tiltak foreslått. I lys av dette vurderer nå Statens vegvesen et prosjekt som kan bidrar til å styrke det organisatoriske trafikksikkerhetsarbeidet. Av ulykkene i 2011 er det flere organisatoriske forhold som kan forbedres. Eksempler på tiltak er: Planlegging for myke trafikanter (7 ulykker) - Bedre tilrettelegging for myke trafikanter i områder med vegarbeid - Bedre planlegging av parkeringsplasser for å redusere uheldig blanding av fotgjengere og biler - Gang- og sykkelveger med fysiske barrierer til motorisert trafikk på høytrafikkerte veger Oppfølging av helse for sjåfører (5 ulykker) - Bedre oppfølging av forskriftenes helsekrav til fører av motorvogn - Øke kunnskapen om skader hos eldre innen helsevesenet - Involvere eldre trafikanter i kommunale trafikksikkerhetsplaner med fokus på medisinbruk, refleks og universell utforming - Økt oppslutning om oppfriskningskurs for eldre trafikanter («65+») Trafikksikkerhet i bedrifter og virksomheter (4 ulykker) - Reisepolicy for arbeidsreiser med fokus på bruk av bilbelte, overholdelse av fartsgrenser, avholdelse fra bruk av mobiltelefon under kjøring og fremme innføring av alkolås - Arbeidsgivers ansvar for å velge de sikreste kjøretøyene (EuroNCAP) - Entreprenørers ansvar for bedre planlegging og valg av kjøreruter, samt vedlikehold av kjøretøy - Bestillers ansvar for å stille krav om trafikksikkerhet ved bestilling av reiser og transporter - Arbeidsgivers ansvar for å legge til rette for arbeidstakeres muligheter til å hvile etter nattarbeid Bedre organisering av forhold ved transporter og reiser kunne reddet minst 1 av 5 omkomne i Region øst i Kjøring i forbindelse med arbeid Hver femte dødsulykke i Region Øst i 2011 (22%) ble utløst av fører i et kjøretøy som var i arbeid, herunder yrkestransport og/eller kjøring til og fra arbeid. I hver annen dødsulykke (51%) var motparten (ikke utløsende) meget ofte sjåfør i et tyngre kjøretøy på arbeidsreise. UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Fordypning 13

14 Når det gjelder tungtransport/persontransport bør det fokuseres på bedre planlegging av ruter for tunge kjøretøy i tettsteder, bedre planlegging av bussterminaler og teknikkutvikling av blindsoneproblematikk i tunge kjøretøy, bruk av kjøretøy med automatisert søppeltømming, rutiner for postlevering, herunder postkasser på riktig side av vegen, kommunal reisepolicy for skolereiser og krav til busser med belter. Kvinner omkommer oftest i eller av biler som kjøres av menn. Bilfører Bilpassasjer Menn Fotgjenger MC-fører 17 % 0 % 3 % MC-passasjer Sykkel Det er grunn til å tro at flere ulykker kan forebygges gjennom økt fokus på trafikksikkerhet som en naturlig del av helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheter og bedrifter. 12 % 13 % 55 % Kjønn Menn og kvinner bruker transportsystemet på litt ulike måter. Kvinner bruker omtrent like mye tid som menn på reiser, men det er en betydelig forskjell i valg av transportmiddel og på hvilken måte transporten gjennomføres. Kvinner reiser mer kollektivt og overholder i større grad fartsgrensen når de kjører bil. Resultatet av dette gjør at 75 % av de som omkommer i vegtrafikken er menn. Dette understrekes også av det faktum at menn var fører av utløsende kjøretøy i 85 % av dødsulykkene i perioden Figurene under viser omkomne menn og kvinner i henhold til trafikantgruppe. Bilfører Bilpassasjer 23 % Kvinne % 3 % 3 % 29 % Fotgjenger MC-fører MC-passasjer Sykkel 39 % Menn omkommer oftest som sjåfør. Fart Mange førere har en urealistisk tro på at de kan mestre bilen i høy fart, og tror de rekker å stoppe i tide foran et hinder på veien. Bevegelsesenergien øker dramatisk med økt fart og skadene i et sammenstøt blir ofte fatale. Analysene skiller mellom for høy fart etter forholdene, godt over fartsgrensen og hasardiøs kjøring. Høy fart etter forholdene kan være innenfor fartsgrensen men for fort i forhold til trafikksituasjon, føreforhold etc. Dette er en vanlig trafikantfeil. Godt over fartsgrensen er i denne analysen definert som ca. 30 km/t eller mer over fartsgrensen. Dette ansees som et bevisst valg. Hasardiøs kjøring er et bevisst valg om å kjøre med små marginer ofte i høy hastighet. Analysen for 2011 på side 16 viser fartens involvering i de 48 dødsulykkene. 14 Fordypning

15 Foto: Knut Opeide UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Fordypning 15

16 For høy fart etter forholdene Godt over fartsgrensen 82 % Fart, 2011 ulykkene Fart ikke direkte medvirkende 14 % 4 % I hver femte ulykke har det vært kjørt «for fort». Figuren under viser antall førere i hver aldersgruppe som var involvert i dødsulykker , og prosentandelen av førerne som kjørte med henholdsvis «for høy fart etter forholdene», «godt over fartsgrensen» eller «hasardiøs kjøring» i dødsulykken de var involvert i. Bilbelte 36 prosent (13 personer) av de omkomne i bil i Region øst i 2011 brukte ikke bilbelte. Av de 13 uten belte, ville 7 trolig ha overlevd om de hadde brukt belte. For 3 av de 13 personene der bilbelte ikke er brukt, er det mistanke om selvvalgt. Av de resterende 10 personene var 3 ruset, hvor alle 3 ville ha overlevd hvis de hadde brukt bilbelte. 7 personer var edru, hvor 4 ville ha overlevd hvis de hadde brukt bilbelte. Tabellen nederst viser hvor stor andel som ikke brukte sikkerhetsutstyr i bilulykker i perioden personer ville sannsynligvis ha overlevd hvis de hadde brukt bilbelte, eks. mistanke om selvvalgt. For høy fart Andel ulykker med forskjellige fartsårsaker 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Under 18 år år år år år 70+ år Antall involverte førere Antall involverte førere i aldersgruppen Hasardiøs kjøring Godt over fartsgrensen For høy fart etter forholdene Høy fart er til stede i alle aldersgrupper. Bil Totalt Antall omkomne i biler Omkommet og ikke brukt bilbelte Mangler informasjon om beltebruk Andel uten belte 37 % 28 % 34 % 36 % 56 % 47 % 36 % 38 % 16 Fordypning

17 I dødsulykkene er det et stort antall unge menn (18-30 år) som ikke brukte bilbelte. Figuren under viser i antall alle som ikke brukte bilbelte i årene fordelt på kjønn og alder. 7 Ikke brukt bilbelte i bilulykke 40 Kvinner Under 18 år år år år år 70+ år Manglende beltebruk er et problem spesielt for menn under 30 år. 21 Menn Disse 6 fordeler seg på følgende trafikantgrupper: 4 bilførere, 1 snøscooter-fører og 1 fotgjenger. Rus gir som regel to typer atferd. Den vanligste typen adferd har mange fellestrekk med trøtthet. Kjøringen skjer på natten, det kjøres ikke over fartsgrensen, føreren sovner og omkommer fordi han/hun ikke bruker bilbelte. Den andre typen atferd er mer lik hasardiøs kjøring. Farten er over fartsgrensen, det er flere personer i kjøretøyet, kjøretøyet kolliderer i høy fart og personene omkommer på grunn av stor energi i kollisjonsøyeblikket, sammen med at de ikke bruker bilbelte. I 2011 hadde alle rusulykkene fellestrekk med trøtthet. Figuren nedenfor viser alle førere som var ruspåvirket og involvert i en dødsulykke fordelt på kjønn og alder i perioden mennesker kunne vært reddet hvis de hadde brukt bilbelte i Region øst i perioden Det betyr at bilbelte fortsatt er én av de viktigste enkeltfaktorene for å unngå at mennesker omkommer i trafikken. 1 0 Rus, Kvinner Menn Rus Å kjøre bil når man er ruspåvirket reduserer evnen til å vurdere trafikksituasjoner og mestre kjøretøyet. I 2011 omkom 6 personer i 6 ulykker der rus/ alkohol var et element. «Rus» er ikke kun alkohol, men også medisiner og illegale rusmidler. Fordelingen er slik: 4 påvirket av alkohol 2 påvirket av annen type rus Under 18 år år år år år 70+ år Rus er et problem spesielt for menn under 30 år. Rus og manglende bruk av bilbelte Det omkom 4 ruspåvirkede bilførere i 2011, herav 3 menn og 1 kvinne. De var også sjåfør av utløsende kjøretøy. Ingen av dem brukte bilbelte. I ulykker hvor fører var edru var beltebruken 65 %. UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Fordypning 17

18 Diagrammet under viser antall omkomne ruspåvirkede og edru sjåfører i 2011, samt antallet som brukte eller ikke brukte bilbelte. Antall førere omkommet Brukte bilbelte Ingen av de omkomne sjåførene i rusulykker brukte sikkerhetsutstyr. To av tre (65 %) av de omkomne edru sjåførene brukte sikkerhetsutstyr. Trøtthet Trøtthet skyldes mangel på søvn og/eller at man er fysisk sliten. I analysene sammenlignes fakta som hendelsesforløp, atferd og tilstand, kjøring om natta, tidlig morgen, lang kjøretid uten pauser, natt/skiftarbeid samt kjøring rett etter måltid med mer. Mange søvnulykker skjer om ettermiddagen og tidlig kveld. I 2011 omkom 5 personer i 5 ulykker der det er mistanke om at trøtthet var utløsende årsak til ulykken. Det var mannlig fører i 4 av tilfellene og kvinnelig fører i 1 av tilfellene. Ulykkestidspunktet var fra kl om morgenen til kl. til om kvelden. Det er mistanke om trøtthet i 10 % av ulykkene Edru fører Brukte ikke bilbelte 4 Ruset fører Sykdom og naturlig død Det skilles mellom naturlig død og dødsfall på grunn av skader påført i en ulykke hvor sykdom er utløsende årsak. Naturlig død i trafikken er ikke en trafikkulykke, og følgelig blir slike hendelser tatt ut av statistikken over vegtrafikkulykker. Naturlig død er når en person i en ulykke dør uten at skader fra ulykken kan ha medvirket til døden. Et typisk eksempel er når en fører finnes død og uten skader i en bil som har stanset på, eller like utenfor vegen, og det finnes minimale eller ingen skader på bilen. Dette kan være resultat av et hjerteinfarkt eller lignende. Dette registreres ikke som en dødsulykke i den offisielle statistikken siden fører ikke dør av ulykken. Statistisk sentralbyrå har i 2011 valgt å ta ut fire ulykker som de mener skyldes naturlig død. UAG har analysert disse ulykkene og funnet at i to tilfeller er ulykkene utløst av sykdom, og at døden skyldes sykdom, dvs. naturlig død. I to tilfeller skyldes ikke døden sykdom men førerne døde av skader i utforkjørings- og møteulykke. To av de fire omkomne kunne overlevd hvis trafikkmiljøet hadde vært bedre utformet, som for eksempel rekkverk mot vann og midtrekkverk. Sykdom er når for eksempel et illebefinnende (hjerneslag, epilepsi etc.) gjør at fører taper kontroll over kjøretøyet, havner i en ulykke og dør av de påfølgende skadene fra selve ulykken. Disse tilfellene registreres som dødsulykker med sykdom som medvirkende årsak og gjenfinnes i den offisielle statistikken siden fører dør av konsekvensen av ulykken. 18 Fordypning

19 Foto: Colourbox.com UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Fordypning 19

20 Ulykkesanalysen viser at det er mistanke om at sykdom kan være utløsende årsak i 3 av 48 ulykker. Det er mistanke om sykdom i 6 % av ulykkene. Selvvalgte ulykker (selvmord) Det er vanskelig å avgjøre om en ulykke kan være selvvalgt. Selvmord i trafikken ansees som en villet handling og ikke som en ulykke, følgelig blir slike hendelser tatt ut av statistikken over veitrafikkulykker. Det er politiet som bestemmer om en ulykke er selvvalgt eller ikke, og dermed om ulykken skal inn eller ut av statistikken. Politiet har ikke bekreftet at noen av ulykkene i 2011 var selvvalgt og derfor har man ikke fjernet noen av disse ulykkene fra statistikken. Ulykkesanalysene derimot viser at det er «mistanke om selvvalgt ulykke» i 4 tilfeller i Politiet legger til grunn konkret dokumentasjon som f.eks. avskjedsbrev/sms etc. for å definere en ulykke som selvvalgt. UAG analyserer alltid all tilgjengelig informasjon om ulykken og den omkomne, f.eks. - personlige forhold, fysisk og psykisk tilstand, atferd, hendelsesforløp m.m. for å danne seg en oppfatning om mulige årsaksforhold. Krav til bevis er også lavere for UAG enn for politiet all den tid UAG driver analysearbeid for fremtidig læring og ikke forholder seg til strafferett og juss. Det er mistanke om selvvalgt i 8 % av dødsulykkene med kjøretøy. Foto: Espen Sjølingstad Hoen (VG) 20 Fordypning

21 R3 Tynset E136 Dombås R3 R15 R15 E6 R15 R3 Hedmark Oppland R25 E16 Fagernes Lillehammer E6 R4 Hamar R25 R3 R3 Elverum R20 R25 R4 R20 R4 Eidsvoll R35 R35 R2 R20 R2 Kongsvinger R200 E16 R4 Oslo R150 R159 Akershus R2 R22 R23 Dødsulykker i Region øst 2011 Tegnforklaring Dødsulykker Europaveg Riksveg Primær fylkesveg ± Region øst Geodataseksjonen 2012 E6 Moss R110 Østfold R111 E18 R22 Halden R21 UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Vedlegg 21

22 22 Vedlegg R2 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Eidsvoll Vormsund Jessheim Lillestrøm Sandvika Bjørkelangen Kolbotn Drøbak Dødsulykker i Akershus ± Region øst Geodataseksjonen 2012 Tegnforklaring Europaveg Riksveg Dødsulykker Fylkesveg Dødsulykker 2011

23 Vedlegg 23 UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker R3 R20 R20 R25 R20 R200 R3 R25 R3 R25 R3 R2 R3 R2 E6 Akershus Oslo Hedmark Oppland Tynset Folldal Koppang Trysil Moelv Elverum Hamar Kongsvinger Magnor Dødsulykker i Hedmark ± Region øst Geodataseksjonen 2012 Tegnforklaring Europaveg Riksveg Dødsulykker Fylkesveg Dødsulykker 2011

24 24 Vedlegg R35 R15 R4 R15 R15 R4 R4 E16 E136 E6 E6 Akershus Oslo Hedmark Oppland Dombås Lom Vinstra Lillehammer Fagernes Gjøvik Hadeland Dødsulykker i Oppland ± Region øst Geodataseksjonen 2012 Tegnforklaring Europaveg Riksveg Dødsulykker Fylkesveg Dødsulykker 2011

25 Grorud Skøyen Smestad Sinsen Oslo Ø.Aker Nordstrand Akershus Holmlia Dødsulykker i Oslo ± Dødsulykker 2011 Tegnforklaring Dødsulykker Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Region øst Geodataseksjonen 2012 UAG Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker Vedlegg 25

26 26 Vedlegg Østfold Akershus Askim Mysen Moss Sarpsborg Fredrikstad Halden Dødsulykker i Østfold ± Region øst Geodataseksjonen 2012 Tegnforklaring Europaveg Riksveg Dødsulykker Fylkesveg Dødsulykker 2011

27 Foto: Espen Sjølingstad Hoen (VG)

28 (Martin Blystad) Forsidefoto: Knut Opeide 28 Vedlegg vegvesen.no Statens vegvesen Region øst Postboks Lillehammer Tlf

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44

Detaljer

Hva kan vi lære av dødsulykkene?

Hva kan vi lære av dødsulykkene? Hva kan vi lære av dødsulykkene? Regional TS-konferanse Tromsø 15. -16. okt. 2012 Knut Hågensen Seksjon Miljø og trafikksikkerhet Mandat for ulykkesansalysene Erfaringer fra tidligere undersøkelser førte

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken 2013/14 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Dybdeanalyse av dødsulykker i Region øst 2009

Dybdeanalyse av dødsulykker i Region øst 2009 Dybdeanalyse av dødsulykker i Region øst 2009 1 Ulykkesanalysegruppen i Statens vegvesen Region øst Dybdeanalyse av dødsulykker i 2009 vegvesen.no Innhold 0. Sammendrag 7 1. Fakta 9 2. Årsakene til dødsulykkene

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Dybdeanalyse av dødsulykker

Dybdeanalyse av dødsulykker Region øst 2014 Dybdeanalyse av dødsulykker Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2013 Foto:UAG Region øst UAG Årsr apport 201 3 Foto: Steinar Svensbakken 2 Forord Statens vegvesen har et spesielt ansvar

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2013 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 196 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:

Detaljer

Dybdeanalyse av dødsulykker i Region øst

Dybdeanalyse av dødsulykker i Region øst Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse September 2018 Dybdeanalyse av dødsulykker i Region øst Årsrapport 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 609 Statens vegvesen Statens vegvesens rapporter

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Inspiria Science Center Tidspunkt: Onsdag 3. september 2014 kl. 10.00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Yngvild Munch-Olsen Seniorrådgiver ved Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet Nasjonale og regionale årsrapporter Risikofaktorer

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Region vest Årsrapport UAG 2013 ULYKKESANALYSEGRUPPEN (UAG) REGION VEST. Foto: Statens vegvesen

Region vest Årsrapport UAG 2013 ULYKKESANALYSEGRUPPEN (UAG) REGION VEST. Foto: Statens vegvesen Region vest 2014 Årsrapport UAG 2013 ULYKKESANALYSEGRUPPEN (UAG) REGION VEST Foto: Statens vegvesen Foto:Kjell A. Olsen 2 1. Forord I 2013 omkom 46 personer i 37 ulykker i Region vest (Rogaland, Hordaland,

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune Vedlegg til planprogram Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune 2008-2017 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innhenting og behandling av data 3 3. Ulykkessituasjon i Trondheim Kommune 4 3.1. Oppsummering

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Nasjonal strategi for motorsykkel og moped

Nasjonal strategi for motorsykkel og moped Fagtema 2: Farligst på vegen? Trafikksikkerhet for MC og moped Nasjonal strategi for motorsykkel og moped 2018-2021 Espen Andersson og Yngvild Munch-Olsen Vegdirektoratet Hva viser ulykkesstatistikken?

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

Tabell 1: Dødsulykker, drepte, trafikkarbeid og befolkning per region, 2005 og 2006

Tabell 1: Dødsulykker, drepte, trafikkarbeid og befolkning per region, 2005 og 2006 Sammendrag Nullvisjonen forutsetter et spesielt fokus på de alvorligste ulykkene, derfor har Statens vegvesen satt i gang dybdeanalyser av alle dødsulykker i Norge. På denne måten håper man å oppnå mer

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011 Statens vegvesens rapporter Nr. 141 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet August 2012 Statens vegvesens rapporter

Detaljer

Vegtrafikkulykker i Østfold

Vegtrafikkulykker i Østfold Vegtrafikkulykker i Østfold 1-3. KVARTAL Vesterås Thea Merete STATENS VEGVESEN STATENS VEGVESEN REGION ØST, POSTBOKS 11, 265 LILLEHAMMER FORORD Denne rapporten er laget på bestilling fra Statens vegvesen

Detaljer

Statens vegvesens visjon:

Statens vegvesens visjon: Statens vegvesens visjon: På veg for eit betre samfunn" Vi vil ta ansvar og vise tillit vere opne og kundevenlege vere romslege og skape arbeidsglede Forsidebilde: Bjørn Wiik, UG Sør-Trøndelag TMT - RAPPORT

Detaljer

Geirr Tangstad-Holdal daglig leder

Geirr Tangstad-Holdal daglig leder Geirr Tangstad-Holdal daglig leder Kommunevegdager Lillehammer 30. mai 2018 Porsgrunn Dagblad 30. mai 2018 ORENINGEN Geirr Tangstad-Holdal Daglig leder MEDLEMMER TRAFIKKSIKKERHETSFORENINGEN Geirr Tangstad-Holdal

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAGrapporter)

Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAGrapporter) Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAGrapporter) Hvorfor vi lager UAG-rapportene, hva de inneholder og hva som er rolledelingen mellom politi og Statens vegvesen. Ulykkesarbeidet i Statens vegvesen Nullvisjonen

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

UAG. Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011. Magnus Larsson

UAG. Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011. Magnus Larsson UAG Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars 2011 Magnus Larsson Dybdeanalyse av dødsulykkene i region øst 2011 Statens vegvesen gjør dybdeanalyser av dødsulykker vegtrafikken av tre hovedgrunner: Basert

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2014 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 302 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989

Detaljer

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug

Report number 06/2009. Project manager Richard Muskaug TS - RAPPORT Tittel Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2005-2008 Med særlig fokus på 2008 Forfattere Ivar Haldorsen, Marianne Stølan Rostoft, Eireen Therese Moen Avdeling/kontor Veg- og trafikkavdelingen

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 21.08.2017 i vegtrafikken 2. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 432 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Kontorsted: Bilen. Trafikksikkerhet som HMS

Kontorsted: Bilen. Trafikksikkerhet som HMS Kontorsted: Bilen Trafikksikkerhet som HMS Fart Oppmerksomhet Sikring av last 1 Trafikksikkerhet som HMS Magne Tommy Brobakken Politiet Trygg Trafikk Statens vegvesen 2 Trafikksikkerhet som HMS Stikkord

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2018

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2019 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2018 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 256 SVV Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2015 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 396 Statens vegvesen, Region

Detaljer

SIKKER SIKK ARBEIDSPL ARBEIDSP A L SS

SIKKER SIKK ARBEIDSPL ARBEIDSP A L SS SIKKER ARBEIDSPLASS Trafikksikkerhet som en naturlig del av bedriftens HMS-plan For næringslivet kan risiko i trafikken medføre personskader, langtidsfravær og tap av dyktige medarbeidere. obs! Alle bedrifter

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2015

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2015 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet August 2016 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2015 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 636 Statens vegvesens rapporter

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2010

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2010 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2010 V D r a p p o r t Vegdirektoratet Nr. 51 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet November 2011 VD rapport VD report

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2017

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2018 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 669 Erik Sparby, SVV Statens vegvesens rapporter NPRA reports

Detaljer

Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken

Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken Region midt Strategi-, veg- og transportavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen Juli 2013 Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken Region midt 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 320 Statens vegvesen

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt Dødsulykker 2005-2015 Svein Ringen jr. sjefingeniør Ulykkesarbeidet i Statens vegvesen Dybdeanalyser av alle dødsulykker på vegene i Norge siden 2005 (over 2000 ulykker)

Detaljer

RUSP USP VIRKET KJØRING

RUSP USP VIRKET KJØRING RUSPÅVIRKET KJØRING fakta om ruskjøring Daglig utføres ca. 140.000 kjøreturer i ruspåvirket tilstand her i landet. 30.000 av disse gjelder alkohol, resten er fordelt mellom illegale eller reseptbelagte

Detaljer

Sammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data

Sammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data Sammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data TØI rapport 1569/2017 Forfatter: Alena Høye Oslo 2017 109 sider Basert på materiale til Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG)

Detaljer

Noe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel

Noe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel Noe forkortet versjon av Lars-Inge Haslie (VD) sin presentasjon på MC-messen 2017 Temaanalyse av dødsulykker på motorsykkel 2005-2014 Formål og data Kunnskap Formål Fakta Fange endringer over tid Årsaker

Detaljer

Forord. I 2009 har UAG bestått av følgende personer; Vibeke Schau leder Svein Harald Søndenaa Svein Voldseth Helge Hågan Arild Røkaas

Forord. I 2009 har UAG bestått av følgende personer; Vibeke Schau leder Svein Harald Søndenaa Svein Voldseth Helge Hågan Arild Røkaas Forord I 2005 startet Statens vegvesen et landsomfattende arbeid som innebærer å analysere samtlige dødsulykker i vegtrafikken. Dette arbeidet gjennomføres i regionale ulykkesanalysegrupper (UAG), og i

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Forslag til sluttbehandling

Forslag til sluttbehandling SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023

Detaljer

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Fra Nasjonale planer og mål til kommunale tiltak Drepte i trafikken i Norge 1947-2016 Handlingsplan for TS 2002-2005:

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker

Dybdeanalyser av dødsulykker Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Mai 2017 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 640 Ingolf Berge Statens vegvesens

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Fart o F g risiko ri

Fart o F g risiko ri Fart og risiko Dersom du øker farten fra 60 til 70 på en vei med fartsgrense 60 vil dette doble risikoen for Dersom du øker farten fra 70 til 82 på en vei med fartsgrense 70 vil dette doble risikoen for

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune 12.04.2018 Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Skal

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011 Region midt Statens vegvesens rapporter Nr. 147 Region midt Strategi-, veg- og transportavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen 2012-09-03 Statens vegvesens

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas Frivillig organisasjon Distriktskontor i hvert fylke 27 stillinger ved hovedkontoret

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 12.06.2014 Sigurd Løtveit, Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Status for etappemål og tilstandsmål

Status for etappemål og tilstandsmål Status for etappemål og tilstandsmål v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 12. 06. 2018 Resultatkonferansen 2018 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980

Detaljer

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata Ulykkesanalyse Fv 7 Karmsundgata -Fra Opelkrysset til Gard Svein Ringen jr. Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen, Veg- og transportavdelinga Region vest Mai 1 (vedlegg mars 1) 1. Innledning I forbindelse

Detaljer

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009

Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 TØI-rapport 1117/2010 Forfattere: Michael W. J. Sørensen, Tor-Olav Nævestad og Torkel Bjørnskau Oslo 2010, 106 sider Sammendrag: Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005-2009 Analyse av resultater fra dybdestudier

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding med 10 (12) års planhorisont, som viser Regjeringens mål og strategier for transportpolitikken. Omfatter veg,

Detaljer

Beskrivelse av prosjekt for å oppfylle tiltak 33 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Beskrivelse av prosjekt for å oppfylle tiltak 33 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Beskrivelse av prosjekt for å oppfylle tiltak 33 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Innledning Når vi sammenligner antall vegtrafikkulykker som inkluderer eldre i forhold til

Detaljer

UAG i Statens vegvesen

UAG i Statens vegvesen UAG i Statens vegvesen Ulykkesdata i Norden Seminar, Reykjavik 7. og 8.sept Eivind Kvambe Dybdestudier i Norge Litt historikk vedr etablering Utdanning og kompetanse Kurs opplæring av personell Deltagere

Detaljer

Dybdeanalyse av dødsulykker

Dybdeanalyse av dødsulykker Region midt Veg- og transportavdelingen Trafikksikkerhet, miljø og forvaltningsseksjonen 02.09.2015 Dybdeanalyse av dødsulykker i vegtrafikken Region midt 2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 418 Statens

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Aktuelle saker Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling for funksjonskontrakter Fartskampanjen Forvaltningsreformen og

Detaljer

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Informasjon og tips Presentasjonen inneholder noe fakta om ulykkesstatistikk og årsaker, og aktiviteter innenfor

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006 2015

Nasjonal transportplan 2006 2015 Nasjonal transportplan 2006 2015 Hovedgrep for å bedre sikkerheten i vegsystemet fram til 2015 - grunnlag for videre arbeid med trafikksikkerhetsstrategien i NTP 2006-2015 Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Agenda Ulykker og utfordringer i Norge Ulykker og utfordringer i Danmark Ulykker og utfordringer

Detaljer

Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden

Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden 2014-2017 v/guro Ranes, Vegdirektoratet 1 12. 06. 2018 Dokumenter for oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Detaljer