Innspill til Jordbruksforhandlingene 2012

Transkript

1 Innspill til Jrdbruksfrhandlingene 2012 Rmedal g Vallset Bndelag Stange Bndelag Løten Bndelag Vang Bndelag Generelle betraktninger - Jrdvern Nydyrkning må pririteres. Dyrket må få bedre beskyttelse i pressede mråder, fte er dette både den eldste dyrkede g beste matjrda vi har Tar det ffentlige 1 daa, skal det nydyrkes 3 daa Arkelgiske påvisninger g kstnader til kulturminner bør uten untak dekkes av det ffentlige - Tilskudd til grøfting det er et strt behv fr grøfting g det er det raskeste virkemidlet fr å få pp avlingsmengden - det må «friske» penger til. Man kan bruke friske midler en kmpensasjn fra samfunnet fr beslaglegging av dyrket mark til veg, jernbarne etc. En del av frpaktningsavgift burde øremerkes vedlikehld av grøfter g grøfting. Investeringsprgram fr grøfting, 10 år a 140 mill kr Regneeksempel Dersm en regner 100 kg krn pr mål i økning ved å gjennmføre grøfting så vil en ved hvetedyrking ha en merinntekt på 240 kr pr mål Det kster ca kr pr daa å grøfte gj.snittlig rente 199 kr kr pr år i avskrivning Det er ikke lønnsmt å grøfte slik kstnads g inntektsnivået er i dag - en bør gi tilskudd minimum tilsvarende årlige kstnader med nrmal avskrivning ved å grøfte

2 Regneeksempel i frhld til mulig avlings-økning sm følge av økt grøfteaktivitet. Mulig avlings- økning sm følge av grøfting: 15 % Gj. snittlig nrsk krnavling: tnn 15 % økning vil teretisk kunne gi tnn - Økte priser til prdusent sm gir økte priser til knsument Frbrukere har vist fte at de fretrekker nrske prdukter versus utenlandske. Sm prdusenter av kvalitetsvarer bør vi kunne tørre å ta ut ne mer pris på våre varer Styrke markedsføringen av prduktene - Selvfrsyning g beredskapslagring Tilskudd til beredskap av såkrn økes fra 3,1 til 6,6 mill kr Tilskudd til frøavl økes til 8,5 mill kr (+ ca 1 mill kr) Selvfrsyningsgraden bør minimum hldes på dagens nivå, helst økes Nrskprdusert kraftfr skal medregnes i selvfrsyningsgraden - Tilskudd bør dreies mt kvalitet g kvantitet Vi mener dette er viktig fr å utvikle det aktive jrdbruket - Fndsmuligheter, avsetninger Det skal gis mulighet fr å sette av midler med skattefrdel i gde år med tanke på framtidige investeringer Dette vil gjelde fr eksempel ved gjødsellagringsdirektivet Om en i tillegg nevner at det må være rm i kalkyler innenfr investeringer i husdyrprduksjn til å se en frnuftig buffer fr risik frbundet med stre investeringer - Avløsertilskudd Dette bør økes i alle husdyrprduksjner Økt lønn til avløser gir bedre status til yrket g lettere rekruttering Fritid til gardbruker

3 Krn De siste 10 årene har en hatt en reduksjn i krnprduksjn en reduksjn er ikke ønskelig ut i fra en filsfi m at nrsk husdyrprduksjn i størst mulig grad bør være basert på nrske fôrråvarer. - viktig med utprøving av srter sm gir tilfredstillende frseddel etter ytelse. Det er ønskelig med mer frkrn spesifikt fôrhvete Det er dette vi nrmalt kunne brukt mer av g da frtrinnsvis til fjørfe g svin. Med større svingninger i verdensmarkedspris g tidvis knapphet på varer så gir en høyere grad av selvfrsyning større rbusthet g en større frutsigbarhet i kstnadsnivå. Rangering av tiltak 1. Pris g pris fr kvalitet Målprisøkning 20 øre pr kg Matkrntilskuddet økes fra 10 til 23,2 øre pr kg (tilbake til før jrdbruksppgjøret 2011) Krn - Mellmfrakt Kraftfôr Stedsfrakt Det er gså ønskelig med økt pris på ljevekster 2. Tilskudd til grøfting 3. Arealtilskudd 4. Nydyrking 5. Rådgiving g srtsvalg 6. Imprtvern

4 Styrket imprtvern fr krn Økt tllsats fr matmjøl Økt midler til frsking g utvikling i frhld til hygienisk kvalitet Hygienisk kvalitet er en utfrdring med de klimatiske frhldende vi har hatt i dyrkningssesng de seinere år økt fkus på tiltak i frhld til denne prblematikken er ønskelig. Endring i krnpris. Matkrn bør styrkes g det bør innføres egen målpris fr fôrhvete hveteprisen bør pp alle prisøkninger må kmpenseres med økt prisnedskriving. Økt frakttilskudd Kraftfôrpris Differensiering av arealtilskudd En bør fjerne differensiering på arealtilskudd ved grense på 800 mål. Mjølk g Strfekjøtt Strfèkjøtt - Skal prduksjnen øke må det øknmiske utbyttet bli bedre - Innvasjn Nrge må gi bedre vilkår til nybygg fr strfeprduksjn - Heve den øvre grensen fr tilskudd, ikke stppe på 50 kuer - Satse mer på enkeltfretak - Må unngå å slakte kalv, kalvene må fres fram til slaktekser eller få kalv i livkvigene slik at de prduserer en kalv til før slakting - I dag er det fr dårlige øknmi i å fre fram kser, dette må bedres slik at det gså blir drivbart/inntektsgivende i sne 1 - Få prduksjn igjen i ledige fjøs der det har blitt startet samdrifter e l - Landskapspleie / kulturlandskapet i Nrge er viktig fr bsetning, turisme sv. Bedring av tilskudd fr å ha strfe på beite er derfr viktig fr at dette skal hldes i hevd (kstnader til gjerding, ettersyn i beiteperiden, redusert tilvekst i frhld til innefring, vedlikehld av beite sv) - På Østlandet er det økning i knflikt med rvdyr sm gjør at det blir redusert prduksjn på både strfe g sau - Hedmarken må få tilbake mer av prduksjnen av mjølk g strfekjøtt - Øke tilskuddet på kg kjøtt prdusert slik at det blir prduksjnsavhengig, ikke bare pr dyr m det prduserer eller ikke - Det er stre grasarealer i Nrge sm frtsatt bør brukes til å prdusere strfekjøtt - Legge til rette fr bedre øknmi på ikke-kraftfrkrevende prduksjner - Underskuddet på strfekjøtt i Nrge nå, tilsier at vi kan ha flere ammeku Mjølkeprduksjn - Må legge til rette fr nyetableringer i mjølkeprduksjnen - At gså de med 400 tnn i mjølkekvte skal kunne prdusere de 2 eller 3 % sm kmmer ppå kvten når det er rm fr økt prduksjn - Bekymret fr mjølkeprduksjnen på Østlandet, hvrfr - Må få bedre øknmiske rammer, pp 50 øre literen på mjølk. Men det er ingen hjelp i å øke målpris når den ikke kan hentes i marked uten å tape markedsandeler. - Styrke utdannelsen på mjølkeprduksjn, både i videregående skle g med etterutdanning

5 - Svende mjølkekvter må aktiveres eller selges - Tidsbegrensing på utleie av mjølkekvter, de sm leier kvte må få kjøpe etter f. eks. 5 år - Uendret kvtetak - Behld 50/50 frdeling ved salg - Uendret pris til staten - Strukturprfil k, men bør endres til flatt dyretilskudd fra 18 dyr g ppver. - Ingen nye ekstra tilskudd til samdrifter. - Uendret maks 5 medlemmer i samdrifter, g salg av kvte fra ikke aktiv deltaker g brtleier etter 5 år. 17 km er en frnuftig avstandsgrense. - Behld satsen ver 800 daa sm i dag. Tllvernet må ppretthldes Økt målpris Gris Kraftfrprisen bør ikke økes fr å redusere imprten av råvarer i kraftfret. Andelen av nrske råvarer søkes ppretthldt Ved økte kraftfrpriser så frutsettes det at gir økt kjøttpris ut i markedet. Prisfrhldet mellm krnslagene bør være uendret. Dagens knsesjnsgrenser behldes. Skal ikkke økes. Fjørfe Tilskuddssatser fr høns må økes. Dyrtilskudd må gis pp til full knsesjn Økt pris på egg Frakttilskudd Det er imidlertid en frutsetning at friske budsjettmidler kmmer på brdet g at disse gså kmmer fjørfesektre til del!! Øke målprisen med 2 3 kr. pr. kg Økt arealtilskudd på gras Sau Viktige å stimulere små g mellmstre prdusenter slik at miljøet ppretthldes Rvdyr mstillingsmidler gså på vestsida av Glmma Grønt

6 Det er skrevet egen høringsuttalelse fra Hedmark Landbruksrådgivning, fagseksjn fr ptet g grønnsaker hvr våre medlemmer var invitert på møte. Se vedlegg. I tillegg bemerkes følgende fra vårt møte: Minstemål ptet reduseres fra 42 mm til 38 mm, grunnet at denne srteringen brukes i større grad Målpris på ptet pp 20 øre Tllvern må differensieres på prduktnivå, gjelder en del bearbeidede varianter Ser med bekymring på økt bruk av tapikia g lignende Fraktilskudd på grønnsaker g ptet må brukes fr å unngå at disse prduksjnene blir redusert på indre Østland Birøkt Det er skrevet egen høringsuttalelse fra Hedmark Birøkterlag sm er sendt Hemark Bndelag. Hvedpunktene ble gjennmgått på vårt møte Se vedlegg.